Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Sozialdemokratische Partei Deutschlands og Våpenstillstanden i Compiègneskogen

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Sozialdemokratische Partei Deutschlands og Våpenstillstanden i Compiègneskogen

Sozialdemokratische Partei Deutschlands vs. Våpenstillstanden i Compiègneskogen

August Bebel Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) er et tysk sosialdemokratisk parti, stiftet i 1875 og med historiske røtter tilbake til 1863. Den tyske delegasjonen fremfor Ferdinand Foch, 11. november 1918. Bak bordet, fra høyre: Franskmennene general Maxime Weygand og marskalk Ferdinand Foch (stående), de britiske marineoffiserene Rosslyn Wemyss, George Hope og Jack Marriott.Foran står tyskerne: Statssekretær Matthias Erzberger, generalmajor Detlof von Winterfeldt, Alfred von Oberndorff fra Auswärtiges Amt og ''Kapitän zur See'' Ernst Vanselow. Våpenstillstanden i Compiègneskogen var en våpenstillstand som ble inngått den 11. november 1918 mellom ententen og Det tyske rike.

Likheter mellom Sozialdemokratische Partei Deutschlands og Våpenstillstanden i Compiègneskogen

Sozialdemokratische Partei Deutschlands og Våpenstillstanden i Compiègneskogen har 3 ting til felles (i Unionpedia): Første verdenskrig, Friedrich Ebert, Kommunisme.

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Første verdenskrig og Sozialdemokratische Partei Deutschlands · Første verdenskrig og Våpenstillstanden i Compiègneskogen · Se mer »

Friedrich Ebert

Friedrich Ebert (født 4. februar 1871 i Heidelberg, død 28. februar 1925 i Berlin) var en tysk politiker (SPD) og statsmann som spilte en ledende rolle i de siste år av keiserdømmet, overgangen til republikk og de første årene av Weimarrepublikken.

Friedrich Ebert og Sozialdemokratische Partei Deutschlands · Friedrich Ebert og Våpenstillstanden i Compiègneskogen · Se mer »

Kommunisme

Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.

Kommunisme og Sozialdemokratische Partei Deutschlands · Kommunisme og Våpenstillstanden i Compiègneskogen · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Sozialdemokratische Partei Deutschlands og Våpenstillstanden i Compiègneskogen

Sozialdemokratische Partei Deutschlands har 100 relasjoner, mens Våpenstillstanden i Compiègneskogen har 65. Som de har til felles 3, er den Jaccard indeksen 1.82% = 3 / (100 + 65).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Sozialdemokratische Partei Deutschlands og Våpenstillstanden i Compiègneskogen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »