Likheter mellom Stahlhelm og Wehrmacht
Stahlhelm og Wehrmacht har 18 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Andre verdenskrig, Øst-Tyskland, Decal, Det tredje rikes riksvåpen, Deutsches Heer, Første verdenskrig, Hakekors, Jernkorset, Løytnant, Luftwaffe (Wehrmacht), Nationale Volksarmee, Schutzstaffel, Skyttergrav, Tysk, Tysklands gjenforening, Tysklands historie (1933–1945), Vest-Tyskland.
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Stahlhelm · Adolf Hitler og Wehrmacht ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Stahlhelm · Andre verdenskrig og Wehrmacht ·
Øst-Tyskland
Den tyske demokratiske republikk (DDR), ofte omtalt som Øst-Tyskland, var en stat i Sentral-Europa som eksisterte fra 7. oktober 1949 til 3. oktober 1990.
Øst-Tyskland og Stahlhelm · Øst-Tyskland og Wehrmacht ·
Decal
den tyske ørnen med hakekors Decal, også kalt klistremerke, transfers eller overføringsbilde, er et stykke plastfolie, tøy eller papir med et påtrykt mønster, tekst eller bilde, for eksempel en logo som kan overføres til en annen overflate ved kontakt.
Decal og Stahlhelm · Decal og Wehrmacht ·
Det tredje rikes riksvåpen
Det tredje rikes riksvåpen var riksvåpen for det nasjonalsosialistiske Tyskland før og under andre verdenskrig, det vil si i Deutsches Reich fra 1933 til 1938 og i Großdeutsches Reich fra 1938 til 1945.
Det tredje rikes riksvåpen og Stahlhelm · Det tredje rikes riksvåpen og Wehrmacht ·
Deutsches Heer
Deutsches Heer (den tyske hæren) er hæren i Tyskland, det vil si den delen av det tyske forsvaret, i dag Bundeswehr, som kjemper til lands.
Deutsches Heer og Stahlhelm · Deutsches Heer og Wehrmacht ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Stahlhelm · Første verdenskrig og Wehrmacht ·
Hakekors
det tyske nazistpartiet og Hitler-Tyskland før og under andre verdenskrig. I Vesten har tegnet siden blitt et ideologisk hatsymbol for nasjonalsosialisme, nynazisme og høyreekstrem antisemittisme. Hakekors (etter tysk Hakenkreuz) er et likearmet kors der korsarmene er bøyd i krokformede haker som vender i samme retning.
Hakekors og Stahlhelm · Hakekors og Wehrmacht ·
Jernkorset
Jernkorset som symbol for det tyske forsvaret Bundeswehr i dag Jernkorset (Eisernes Kreuz) er dels et symbol og dels en tysk militær utmerkelse.
Jernkorset og Stahlhelm · Jernkorset og Wehrmacht ·
Løytnant
Distinksjon (krave) for løytnant i British Army 1856–1880 Løytnant (fra fransk lieutenant, «stedfortreder», den høyeste etter sjefen, tidligere skrevet lieutenant, leutnant og løitnant på norsk) er den nest laveste graden for offiserer i det norske forsvaret.
Løytnant og Stahlhelm · Løytnant og Wehrmacht ·
Luftwaffe (Wehrmacht)
Junkers Ju 87 Stukaer (stupbombere) fra Luftwaffe over Russland, 22. desember 1943. På denne tiden trengte tyskerne stadig mer av Luftwaffes ressurser til å forsvare hjemlandet mot vestmaktenes bombefly, så færre fly ble tilgjengelige på østfronten. Luftwaffe var Nazi-Tysklands flyvåpen, opprettet den 26. februar 1935 i strid med Versaillestraktaten fra 1919.
Luftwaffe (Wehrmacht) og Stahlhelm · Luftwaffe (Wehrmacht) og Wehrmacht ·
Nationale Volksarmee
Soldater fra Vaktregiment «Friedrich Engels» marsjerer under vaktskifte ved Neue Wache på Unter den Linden i Berlin. Den nasjonale folkearmeen (tysk: Nationale Volksarmee, NVA) var fra 1956 til 1990 de militære styrker i DDR.
Nationale Volksarmee og Stahlhelm · Nationale Volksarmee og Wehrmacht ·
Schutzstaffel
Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1972-061-38 / CC-BY-SA 3.0 Schutzstaffel (tysk for «beskyttelsesavdeling» eller livvakt), forkortet SS (i blant skrevet med doble sieg-runer 14px), oppsto som en paramilitær organisasjon knyttet til det tyske nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet NSDAP som livvakt for lederen Adolf Hitler i 1920-årene.
Schutzstaffel og Stahlhelm · Schutzstaffel og Wehrmacht ·
Skyttergrav
En britisk skyttergrav ved Ovillers-La Boisselle i juli 1916 under slaget ved Somme. En skyttergrav er en type militær fortifikasjon som i sin enkleste form består av en mannshøy grøft.
Skyttergrav og Stahlhelm · Skyttergrav og Wehrmacht ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Stahlhelm og Tysk · Tysk og Wehrmacht ·
Tysklands gjenforening
Saarland en autonom republikk, som likevel var del av Frankrikes økonomiske system. Fra 1957 var Saarland en delstat i Tyskland. Tysklands gjenforening innebar at Den tyske demokratiske republikk (DDR, også kalt Øst-Tyskland) ble gjenforent med Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland med Vest-Berlin).
Stahlhelm og Tysklands gjenforening · Tysklands gjenforening og Wehrmacht ·
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Stahlhelm og Tysklands historie (1933–1945) · Tysklands historie (1933–1945) og Wehrmacht ·
Vest-Tyskland
Vest-Tyskland var en uformell betegnelse som ble brukt om Forbundsrepublikken Tyskland under den kalde krigen fra 1949 til 1990.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Stahlhelm og Wehrmacht
- Det de har til felles Stahlhelm og Wehrmacht
- Likheter mellom Stahlhelm og Wehrmacht
Sammenligning mellom Stahlhelm og Wehrmacht
Stahlhelm har 57 relasjoner, mens Wehrmacht har 72. Som de har til felles 18, er den Jaccard indeksen 13.95% = 18 / (57 + 72).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Stahlhelm og Wehrmacht. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: