Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Tyrkia og Tysklands historie (1933–1945)
Tyrkia og Tysklands historie (1933–1945) har 12 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Bulgaria, De allierte (andre verdenskrig), Enhetsstat, Europa, Første verdenskrig, Hellas, Jøder, Republikk, Statskupp, Unntakstilstand, USA.
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Tyrkia · Andre verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Bulgaria
Bulgaria, offisielt Republikken Bulgaria, er en parlamentarisk republikk i det sørøstlige Europa.
Bulgaria og Tyrkia · Bulgaria og Tysklands historie (1933–1945) ·
De allierte (andre verdenskrig)
Teherankonferansen i 1943 Mørk grønn er allierte land før angrepet på Pearl Harbor, lys grønn er allierte land etter Pearl Harbor, blå er aksemaktene og land de okkuperte og franske kolonier De allierte er en betegnelse for alle de landene som kjempet mot aksemaktene under den andre verdenskrig.
De allierte (andre verdenskrig) og Tyrkia · De allierte (andre verdenskrig) og Tysklands historie (1933–1945) ·
Enhetsstat
Kart som viser alle enhetsstatene i verden. En enhetsstat (også kalt unitær stat) er en stat som er sentralstyrt, i motsetning til en føderasjon eller forbundsstat hvor makten er delegert fra delstater gjennom konstitusjonen.
Enhetsstat og Tyrkia · Enhetsstat og Tysklands historie (1933–1945) ·
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Europa og Tyrkia · Europa og Tysklands historie (1933–1945) ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Tyrkia · Første verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Hellas og Tyrkia · Hellas og Tysklands historie (1933–1945) ·
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Jøder og Tyrkia · Jøder og Tysklands historie (1933–1945) ·
Republikk
Allegori for republikken, maleri av Honoré Daumier, 1848. Republikk er en statsform for regjering hvor makten er gitt til valgte individer for en begrenset periode og som representerer velgerne, Merriam-Webster.
Republikk og Tyrkia · Republikk og Tysklands historie (1933–1945) ·
Statskupp
Et statskupp (fra fransk coup d'état) er en rask, forfatningsstridig maktovertakelse av en stat, vanligvis utført av en liten gruppe personer som kun erstatter de øverste politiske lederne.
Statskupp og Tyrkia · Statskupp og Tysklands historie (1933–1945) ·
Unntakstilstand
Dekret fra tyske militære myndigheter vedrørende portforbud på Jersey 1941. Alle Kanaløyene ble okkupert av Hitler-Tyskland under andre verdenskrig fra 30. juni 1940 til 1945. Unntakstilstand er en ekstraordinær krisetilstand der statsorganene blir tildelt særlige fullmakter for å kunne avverge truende eller inntrådte farer.
Tyrkia og Unntakstilstand · Tysklands historie (1933–1945) og Unntakstilstand ·
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Tyrkia og Tysklands historie (1933–1945)
- Det de har til felles Tyrkia og Tysklands historie (1933–1945)
- Likheter mellom Tyrkia og Tysklands historie (1933–1945)
Sammenligning mellom Tyrkia og Tysklands historie (1933–1945)
Tyrkia har 191 relasjoner, mens Tysklands historie (1933–1945) har 314. Som de har til felles 12, er den Jaccard indeksen 2.38% = 12 / (191 + 314).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Tyrkia og Tysklands historie (1933–1945). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
