Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Tyskland og Tysklands historie (1918–1933)
Tyskland og Tysklands historie (1918–1933) har 41 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Bayern, Berlin, Bremen, De tidligere tyske østområder, Delstat, Den store depresjonen, Deutschlandlied, Dolkestøtlegenden, Dresden, Føderasjon, Første verdenskrig, Hamburg, Hessen, Karlsruhe, Kiel, Kommunistische Partei Deutschlands, Lübeck, München, Nasjonalsosialisme, Nederland, NSDAP, Parlamentarisk republikk, Paul von Hindenburg, Polen, Rhinland, Ruhr, Saarbrücken, Saarland, Sachsen, ..., Schwerin, Sozialdemokratische Partei Deutschlands, Stuttgart, Thüringen, Tysk, Tysklands flagg, Tysklands historie (1933–1945), Tysklands kanslere, Versaillestraktaten, Vilhelm II av Tyskland, Weimar. Utvid indeks (11 mer) »
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Tyskland · Adolf Hitler og Tysklands historie (1918–1933) ·
Bayern
Fristaten Bayern (latin Bavaria) er den sørøstligste av de tyske delstatene.
Bayern og Tyskland · Bayern og Tysklands historie (1918–1933) ·
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Berlin og Tyskland · Berlin og Tysklands historie (1918–1933) ·
Bremen
Adrian Pingstone Bremen (Freie Hansestadt Bremen) er en bystat i det nordlige Tyskland, lokalisert langs elven Weser.
Bremen og Tyskland · Bremen og Tysklands historie (1918–1933) ·
De tidligere tyske østområder
Tyske territoriale tap 1919–1945 De tidligere tyske østområder (tysk: Ehemalige deutsche Ostgebiete) er en betegnelse på de deler av Tyskland som lå øst for elvene Oder og Neisse, og som ble mistet etter første og andre verdenskrig.
De tidligere tyske østområder og Tyskland · De tidligere tyske østområder og Tysklands historie (1918–1933) ·
Delstat
Delstat er en enkeltstat innenfor en forbundsstat som i USA eller en semi-autonom stat som tilhører en føderasjon.
Delstat og Tyskland · Delstat og Tysklands historie (1918–1933) ·
Den store depresjonen
Dorothea Langes ''Migrant Mother'' viser fattige landarbeidere i California, på bildet er Florence Owens Thompson, en 32 år gammel syvbarnsmor Den store depresjonen, også kalt den store verdenskrisen eller på norsk «de harde trettiåra», var en verdensomfattende økonomisk nedgangsperiode i første del av 1930-årene.
Den store depresjonen og Tyskland · Den store depresjonen og Tysklands historie (1918–1933) ·
Deutschlandlied
Instrumentalinnspilling av melodien «Das Lied der Deutschen», også kalt «Deutschlandlied», har vært Tysklands nasjonalsang siden 1922.
Deutschlandlied og Tyskland · Deutschlandlied og Tysklands historie (1918–1933) ·
Dolkestøtlegenden
Dolkestøtlegenden (tysk: Dolchstoßlegende) eller dolkestøtsteorien var en konspirasjonsteori om at Tyskland led nederlag i første verdenskrig fordi keiserrikets væpnede styrker ble «dolket i ryggen» av forrædere i eget land, av sosialister, kapitalister, jøder og andre.
Dolkestøtlegenden og Tyskland · Dolkestøtlegenden og Tysklands historie (1918–1933) ·
Dresden
Dresden (sorbisk: Drježdźany; avledet av gammelsorbisk Drežďany (sump- eller flodskogbeboer)) er hovedstaden i den tyske delstaten Sachsen.
Dresden og Tyskland · Dresden og Tysklands historie (1918–1933) ·
Føderasjon
Kartskisse over føderale stater (i grønt) og enhetsstater (i blått) En føderasjon (også kalt en føderalstat eller en forbundsstat) er en stat bestående av delvis autonome, men ikke fullstendig suverene, delstater med separate regjeringer og til dels egen lovgivning.
Føderasjon og Tyskland · Føderasjon og Tysklands historie (1918–1933) ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Tyskland · Første verdenskrig og Tysklands historie (1918–1933) ·
Hamburg
Hamburg omkring 1900 Wolfgang Meinhart Magnus Manske Speicherstadt Dammtor stasjon rådhuset og St. Michaelis, sett fra Aussenalster. St. Nikolaikirche på bildet er som hovedkirke erstattet av St. Nikolaikirken i Hamburg-Harvestehude. Wolfgang Meinhart Hamburg 1800 Hamburg, offisielt Freie und Hansestadt Hamburg (dansk: Hamborg) er Tysklands nest største by og samtidig en av landets delstater.
Hamburg og Tyskland · Hamburg og Tysklands historie (1918–1933) ·
Hessen
Hessen er en delstat i Tyskland.
Hessen og Tyskland · Hessen og Tysklands historie (1918–1933) ·
Karlsruhe
Karlsruhe er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, i det sydvestlige Tyskland.
Karlsruhe og Tyskland · Karlsruhe og Tysklands historie (1918–1933) ·
Kiel
Kiel (uttales "k-il") er en havneby nord i Tyskland med 246 306 innbyggere (2016).
Kiel og Tyskland · Kiel og Tysklands historie (1918–1933) ·
Kommunistische Partei Deutschlands
Kommunistische Partei Deutschlands (Tysklands kommunistiske parti) var et politisk parti i Tyskland som eksisterte fra 1918 frem til det ble forbudt i 1933.
Kommunistische Partei Deutschlands og Tyskland · Kommunistische Partei Deutschlands og Tysklands historie (1918–1933) ·
Lübeck
Lübeck på 1600-tallet. Hansestadt Lübeck (dansk: Lybæk) er en nordtysk havneby i delstaten Schleswig-Holstein, cirka 65 kilometer nordøst for Hamburg.
Lübeck og Tyskland · Lübeck og Tysklands historie (1918–1933) ·
München
München (uttales «mun-kjen», bairisk: Minga) er hovedstaden i den tyske delstaten Bayern.
München og Tyskland · München og Tysklands historie (1918–1933) ·
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Nasjonalsosialisme og Tyskland · Nasjonalsosialisme og Tysklands historie (1918–1933) ·
Nederland
Nederland er et land i Vest-Europa, i tillegg til tre øyer i Karibia som ofte blir beskrevet som Karibisk Nederland.
Nederland og Tyskland · Nederland og Tysklands historie (1918–1933) ·
NSDAP
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.
NSDAP og Tyskland · NSDAP og Tysklands historie (1918–1933) ·
Parlamentarisk republikk
En parlamentarisk republikk er en republikk, som er bygget opp rundt parlamentarisme.
Parlamentarisk republikk og Tyskland · Parlamentarisk republikk og Tysklands historie (1918–1933) ·
Paul von Hindenburg
Paul Ludwig Hans Anton von Beneckendorff und von Hindenburg (født 2. oktober 1847 i Posen, død 2. august 1934 på godset Neudeck i Østpreussen) var en tysk generalfeltmarskalk og politiker.
Paul von Hindenburg og Tyskland · Paul von Hindenburg og Tysklands historie (1918–1933) ·
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Polen og Tyskland · Polen og Tysklands historie (1918–1933) ·
Rhinland
Kart over Rhinland fra 1923 med administrasjons- og okkupasjonsområdene etter Versaillestraktaten Rhinland er en historisk region i det vestre Tyskland.
Rhinland og Tyskland · Rhinland og Tysklands historie (1918–1933) ·
Ruhr
Ruhr er ei elv i delstaten Nordrhein-Westfalen i Tyskland.
Ruhr og Tyskland · Ruhr og Tysklands historie (1918–1933) ·
Saarbrücken
Saarbrücken er hovedstaden i den tyske delstaten Saarland.
Saarbrücken og Tyskland · Saarbrücken og Tysklands historie (1918–1933) ·
Saarland
Saarland er en tysk delstat med et areal på 2 570 km² og har litt over en million innbyggere.
Saarland og Tyskland · Saarland og Tysklands historie (1918–1933) ·
Sachsen
Fristaten Sachsen (tysk: Freistaat Sachsen, sorbisk: Swobodny Stata Sakska), forkortet Sachsen eller Saksen, er en delstat i det østlige Tyskland.
Sachsen og Tyskland · Sachsen og Tysklands historie (1918–1933) ·
Schwerin
Schwerin (tysk uttale: eller) er hovedstaden i den tyske delstaten Mecklenburg-Vorpommern og ligger ved sørvestbredden av Schweriner See.
Schwerin og Tyskland · Schwerin og Tysklands historie (1918–1933) ·
Sozialdemokratische Partei Deutschlands
August Bebel Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) er et tysk sosialdemokratisk parti, stiftet i 1875 og med historiske røtter tilbake til 1863.
Sozialdemokratische Partei Deutschlands og Tyskland · Sozialdemokratische Partei Deutschlands og Tysklands historie (1918–1933) ·
Stuttgart
Stuttgart er hovedstad i den tyske delstaten Baden-Württemberg i det sydvestlige Tyskland.
Stuttgart og Tyskland · Stuttgart og Tysklands historie (1918–1933) ·
Thüringen
Landkretsene i Thüringen Thüringen, offisielt Freistaat Thüringen (Fristaten Thüringen), er en av Tysklands seksten delstater.
Thüringen og Tyskland · Thüringen og Tysklands historie (1918–1933) ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Tysk og Tyskland · Tysk og Tysklands historie (1918–1933) ·
Tysklands flagg
Forbundsrepublikken Tysklands flagg Riksdagsbygningen i Berlin med «Enhetsflagget». Dette flagget symboliserer Tysklands gjenforening og er heist dag og natt. Tysklands flagg er en vannrett delt trikolor i fargene svart over rødt over gult.
Tyskland og Tysklands flagg · Tysklands flagg og Tysklands historie (1918–1933) ·
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Tyskland og Tysklands historie (1933–1945) · Tysklands historie (1918–1933) og Tysklands historie (1933–1945) ·
Tysklands kanslere
Olaf Scholz har vært Tysklands kansler siden 8. desember 2021. Forbundskansleren, ofte bare kalt kansleren, (tysk: Bundeskanzler (der Bundesrepublik Deutschland), kort Kanzler), er leder for Tysklands regjering og landets viktigste politiker.
Tyskland og Tysklands kanslere · Tysklands historie (1918–1933) og Tysklands kanslere ·
Versaillestraktaten
Undertegningen av Versaillestraktaten i Paris Versaillestraktaten var én av fem generelle avtaler som avsluttet den første verdenskrigen.
Tyskland og Versaillestraktaten · Tysklands historie (1918–1933) og Versaillestraktaten ·
Vilhelm II av Tyskland
Fredrik Vilhelm Victor Albert av Preussen (tysk: Friedrich Wilhelm Viktor Albert von Preußen) (født 27. januar 1859 i Berlin, død 4. juni 1941 i Doorn, Nederland) var konge av Preussen og keiser av Tyskland i 30 år i perioden 1888 til han måtte abdisere i 1918 etter nederlaget i første verdenskrig.
Tyskland og Vilhelm II av Tyskland · Tysklands historie (1918–1933) og Vilhelm II av Tyskland ·
Weimar
Weimar er en by i den tyske delstaten Thüringen med 64 000 innbyggere.
Tyskland og Weimar · Tysklands historie (1918–1933) og Weimar ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Tyskland og Tysklands historie (1918–1933)
- Det de har til felles Tyskland og Tysklands historie (1918–1933)
- Likheter mellom Tyskland og Tysklands historie (1918–1933)
Sammenligning mellom Tyskland og Tysklands historie (1918–1933)
Tyskland har 592 relasjoner, mens Tysklands historie (1918–1933) har 179. Som de har til felles 41, er den Jaccard indeksen 5.32% = 41 / (592 + 179).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Tyskland og Tysklands historie (1918–1933). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
