Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Tysklands historie (1918–1933) og Tysklands historie (1933–1945)
Tysklands historie (1918–1933) og Tysklands historie (1933–1945) har 41 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Berlin, De tidligere tyske østområder, Den røde armé, Det tyske keiserrike, Deutsche Demokratische Partei, Deutsches Reich, Deutschlandlied, Dresden, Første verdenskrig, Folkeforbundet, Franz von Papen, Fristaden Danzig, Gleichschaltung, Hamburg, Kansler, Kommunisme, Kommunistische Partei Deutschlands, Kurt von Schleicher, Machtergreifung, München, Mellomkrigstiden, Nasjonalsosialisme, Nederland, NSDAP, Paul von Hindenburg, Reichsmark, Reichspräsident, Reichswehr, Republikk, ..., Rhinland, Riksrådet (Tyskland), Sturmabteilung, Totalitarisme, Tysk, Tyskland, Tysklands flagg, Tysklands kanslere, Tysklands riksvåpen, Versaillestraktaten, 30. januar. Utvid indeks (11 mer) »
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Tysklands historie (1918–1933) · Adolf Hitler og Tysklands historie (1933–1945) ·
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Berlin og Tysklands historie (1918–1933) · Berlin og Tysklands historie (1933–1945) ·
De tidligere tyske østområder
Tyske territoriale tap 1919–1945 De tidligere tyske østområder (tysk: Ehemalige deutsche Ostgebiete) er en betegnelse på de deler av Tyskland som lå øst for elvene Oder og Neisse, og som ble mistet etter første og andre verdenskrig.
De tidligere tyske østområder og Tysklands historie (1918–1933) · De tidligere tyske østområder og Tysklands historie (1933–1945) ·
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Den røde armé og Tysklands historie (1918–1933) · Den røde armé og Tysklands historie (1933–1945) ·
Det tyske keiserrike
Det tyske keiserrike (tysk: Deutsches Kaiserreich, offisielt Deutsches Reich), også kalt Det tyske rike, Det annet rike, eller det keiserlige Tyskland, er en historisk tysk stat.
Det tyske keiserrike og Tysklands historie (1918–1933) · Det tyske keiserrike og Tysklands historie (1933–1945) ·
Deutsche Demokratische Partei
date.
Deutsche Demokratische Partei og Tysklands historie (1918–1933) · Deutsche Demokratische Partei og Tysklands historie (1933–1945) ·
Deutsches Reich
Deutsches Reich (norsk: Det tyske rike) var den offisielle betegnelse på Tyskland fra 1871 til 1945, både under Det tyske keiserrike (1871–1918), Weimarrepublikken (1918–1933) og under det nasjonalsosialistiske diktaturet fra 1933 til 1945, ofte kalt Det tredje rike.
Deutsches Reich og Tysklands historie (1918–1933) · Deutsches Reich og Tysklands historie (1933–1945) ·
Deutschlandlied
Instrumentalinnspilling av melodien «Das Lied der Deutschen», også kalt «Deutschlandlied», har vært Tysklands nasjonalsang siden 1922.
Deutschlandlied og Tysklands historie (1918–1933) · Deutschlandlied og Tysklands historie (1933–1945) ·
Dresden
Dresden (sorbisk: Drježdźany; avledet av gammelsorbisk Drežďany (sump- eller flodskogbeboer)) er hovedstaden i den tyske delstaten Sachsen.
Dresden og Tysklands historie (1918–1933) · Dresden og Tysklands historie (1933–1945) ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Tysklands historie (1918–1933) · Første verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Folkeforbundet
USAs president Woodrow Wilson blir regnet som Folkeforbundets opphavsmann Palais des Nations i Genève var Folkeforbundets hovedkontor Høykommissær for flyktninger Fridtjof Nansen ble tildelt Nobels fredspris for sitt humanitære hjelpearbeid med krigsfanger, flyktninger og sultende i Russland. Folkeforbundet, også kjent som Nasjonenes Forbund, var en internasjonal organisasjon som ble grunnlagt 10.
Folkeforbundet og Tysklands historie (1918–1933) · Folkeforbundet og Tysklands historie (1933–1945) ·
Franz von Papen
Franz von Papen (født 29. oktober 1879 i Werl i provinsen Westfalen i kongeriket Preussen, død 2. mai 1969 i Obersasbach, Baden, fullt navn Franz Joseph Hermann Michael Maria von Papen) var en tysk offiser, diplomat og politiker for Det katolske sentrumspartiet, og senere partiløs konservativ.
Franz von Papen og Tysklands historie (1918–1933) · Franz von Papen og Tysklands historie (1933–1945) ·
Fristaden Danzig
En 20 Danzig gulden-seddel Topografisk kart over Fristaden Danzig Fristaden Danzig (tysk Freie Stadt Danzig, polsk Wolne Miasto Gdańsk) var to ganger navnet på byen Gdańsk (da kjent under navnet Danzig), som på grunn av sin strategiske betydning ble erklært som fristad.
Fristaden Danzig og Tysklands historie (1918–1933) · Fristaden Danzig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Gleichschaltung
Deutsches Bundesarchiv Gleichschaltung, tysk for «likeretting», «ensretting» eller «koordinering», var de de tyske nazistenes betegnelse for ideen om totalitær kontroll over alle sider ved det tyske samfunnet og for prosessen med å gjennomføre dette.
Gleichschaltung og Tysklands historie (1918–1933) · Gleichschaltung og Tysklands historie (1933–1945) ·
Hamburg
Hamburg omkring 1900 Wolfgang Meinhart Magnus Manske Speicherstadt Dammtor stasjon rådhuset og St. Michaelis, sett fra Aussenalster. St. Nikolaikirche på bildet er som hovedkirke erstattet av St. Nikolaikirken i Hamburg-Harvestehude. Wolfgang Meinhart Hamburg 1800 Hamburg, offisielt Freie und Hansestadt Hamburg (dansk: Hamborg) er Tysklands nest største by og samtidig en av landets delstater.
Hamburg og Tysklands historie (1918–1933) · Hamburg og Tysklands historie (1933–1945) ·
Kansler
Kansler (latin cancellarius, tysk Kanzler, engelsk Chancellor) er en offisiell tittel brukt av de fleste stater hvis sivilisasjon direkte eller indirekte har oppstått under innflytelse fra Romerriket.
Kansler og Tysklands historie (1918–1933) · Kansler og Tysklands historie (1933–1945) ·
Kommunisme
Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.
Kommunisme og Tysklands historie (1918–1933) · Kommunisme og Tysklands historie (1933–1945) ·
Kommunistische Partei Deutschlands
Kommunistische Partei Deutschlands (Tysklands kommunistiske parti) var et politisk parti i Tyskland som eksisterte fra 1918 frem til det ble forbudt i 1933.
Kommunistische Partei Deutschlands og Tysklands historie (1918–1933) · Kommunistische Partei Deutschlands og Tysklands historie (1933–1945) ·
Kurt von Schleicher
alt.
Kurt von Schleicher og Tysklands historie (1918–1933) · Kurt von Schleicher og Tysklands historie (1933–1945) ·
Machtergreifung
Bundesarchiv Bundesarchiv Die Machtergreifung («makttakingen, maktbeslaget»), også mer korrekt kalt Machtübernahme («maktovertakelse») eller Machtübergabe («maktoverlevering»), er en tysk betegnelse for den politiske prosessen i Tyskland i de første månedene av 1933 som endte med nasjonalsosialistenes fulle politiske kontroll over landet.
Machtergreifung og Tysklands historie (1918–1933) · Machtergreifung og Tysklands historie (1933–1945) ·
München
München (uttales «mun-kjen», bairisk: Minga) er hovedstaden i den tyske delstaten Bayern.
München og Tysklands historie (1918–1933) · München og Tysklands historie (1933–1945) ·
Mellomkrigstiden
Europa med land og grenser, mellom 1929 og 1938 Mellomkrigstiden er i den vestlige verden forstått som perioden mellom slutten av første verdenskrig i 1918 og begynnelsen av andre verdenskrig i 1939, mer spesifikt mellom den 11. november 1918 (våpenstillstanden i Compiègneskogen) og 1. september 1939 (det tyske Polen-felttoget).
Mellomkrigstiden og Tysklands historie (1918–1933) · Mellomkrigstiden og Tysklands historie (1933–1945) ·
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Nasjonalsosialisme og Tysklands historie (1918–1933) · Nasjonalsosialisme og Tysklands historie (1933–1945) ·
Nederland
Nederland er et land i Vest-Europa, i tillegg til tre øyer i Karibia som ofte blir beskrevet som Karibisk Nederland.
Nederland og Tysklands historie (1918–1933) · Nederland og Tysklands historie (1933–1945) ·
NSDAP
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.
NSDAP og Tysklands historie (1918–1933) · NSDAP og Tysklands historie (1933–1945) ·
Paul von Hindenburg
Paul Ludwig Hans Anton von Beneckendorff und von Hindenburg (født 2. oktober 1847 i Posen, død 2. august 1934 på godset Neudeck i Østpreussen) var en tysk generalfeltmarskalk og politiker.
Paul von Hindenburg og Tysklands historie (1918–1933) · Paul von Hindenburg og Tysklands historie (1933–1945) ·
Reichsmark
Den tyske Reichsmark (norsk: riksmark), symbol RM, var Tysklands valuta fra 1924 til 20. juni 1948.
Reichsmark og Tysklands historie (1918–1933) · Reichsmark og Tysklands historie (1933–1945) ·
Reichspräsident
Rikspresidentpalasset på Wilhelmstraße i Berlin. Reichspräsident (norsk: rikspresident) var tittelen på statsoverhodet i Tyskland (Deutsches Reich) fra 1919 til 1945.
Reichspräsident og Tysklands historie (1918–1933) · Reichspräsident og Tysklands historie (1933–1945) ·
Reichswehr
Reichswehrs flagg. Bayrischer Reichswehrkalender 1920. Reichswehr feltøvelse i 1930. Reichswehr (norsk: Riksvernet) var det tyske forsvaret fra 1919 til 1935 (fra 1919 til 1921 under navnet Vorläufige Reichswehr).
Reichswehr og Tysklands historie (1918–1933) · Reichswehr og Tysklands historie (1933–1945) ·
Republikk
Allegori for republikken, maleri av Honoré Daumier, 1848. Republikk er en statsform for regjering hvor makten er gitt til valgte individer for en begrenset periode og som representerer velgerne, Merriam-Webster.
Republikk og Tysklands historie (1918–1933) · Republikk og Tysklands historie (1933–1945) ·
Rhinland
Kart over Rhinland fra 1923 med administrasjons- og okkupasjonsområdene etter Versaillestraktaten Rhinland er en historisk region i det vestre Tyskland.
Rhinland og Tysklands historie (1918–1933) · Rhinland og Tysklands historie (1933–1945) ·
Riksrådet (Tyskland)
Riksrådet (tysk: Reichsrat) var den ene av to lovgivende forsamlinger i Tyskland under Weimarforfatningen.
Riksrådet (Tyskland) og Tysklands historie (1918–1933) · Riksrådet (Tyskland) og Tysklands historie (1933–1945) ·
Sturmabteilung
Sturmabteilung, forkortet SA (i flertall Sturmabteilungen, tysk for «stormavdeling»), var det tyske, nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet NSDAPs paramilitære underorganisasjon for partiets uniformerte «gatetropper».
Sturmabteilung og Tysklands historie (1918–1933) · Sturmabteilung og Tysklands historie (1933–1945) ·
Totalitarisme
Velkjent bilde av to totalitære ledere, Benito Mussolini og Adolf Hitler Representanter for to totalitære regimer møtes, Josef Stalin og Joachim von Ribbentrop, under undertegnelsen av Molotov-Ribbentrop-pakten, Kreml, 23. august 1939 Totalitarisme (eller totalitært styre) er et politisk system hvor staten ikke anerkjenner noen grenser for sin myndighet og forsøker å regulere alle aspekter av det offentlige og private liv hvor det er mulig.
Totalitarisme og Tysklands historie (1918–1933) · Totalitarisme og Tysklands historie (1933–1945) ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Tysk og Tysklands historie (1918–1933) · Tysk og Tysklands historie (1933–1945) ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Tyskland og Tysklands historie (1918–1933) · Tyskland og Tysklands historie (1933–1945) ·
Tysklands flagg
Forbundsrepublikken Tysklands flagg Riksdagsbygningen i Berlin med «Enhetsflagget». Dette flagget symboliserer Tysklands gjenforening og er heist dag og natt. Tysklands flagg er en vannrett delt trikolor i fargene svart over rødt over gult.
Tysklands flagg og Tysklands historie (1918–1933) · Tysklands flagg og Tysklands historie (1933–1945) ·
Tysklands kanslere
Olaf Scholz har vært Tysklands kansler siden 8. desember 2021. Forbundskansleren, ofte bare kalt kansleren, (tysk: Bundeskanzler (der Bundesrepublik Deutschland), kort Kanzler), er leder for Tysklands regjering og landets viktigste politiker.
Tysklands historie (1918–1933) og Tysklands kanslere · Tysklands historie (1933–1945) og Tysklands kanslere ·
Tysklands riksvåpen
Tysklands våpen. Våpen for føderale organer. Tysklands riksvåpen er i gull skjold en svart flakt ørn.
Tysklands historie (1918–1933) og Tysklands riksvåpen · Tysklands historie (1933–1945) og Tysklands riksvåpen ·
Versaillestraktaten
Undertegningen av Versaillestraktaten i Paris Versaillestraktaten var én av fem generelle avtaler som avsluttet den første verdenskrigen.
Tysklands historie (1918–1933) og Versaillestraktaten · Tysklands historie (1933–1945) og Versaillestraktaten ·
30. januar
30.
30. januar og Tysklands historie (1918–1933) · 30. januar og Tysklands historie (1933–1945) ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Tysklands historie (1918–1933) og Tysklands historie (1933–1945)
- Det de har til felles Tysklands historie (1918–1933) og Tysklands historie (1933–1945)
- Likheter mellom Tysklands historie (1918–1933) og Tysklands historie (1933–1945)
Sammenligning mellom Tysklands historie (1918–1933) og Tysklands historie (1933–1945)
Tysklands historie (1918–1933) har 179 relasjoner, mens Tysklands historie (1933–1945) har 314. Som de har til felles 41, er den Jaccard indeksen 8.32% = 41 / (179 + 314).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Tysklands historie (1918–1933) og Tysklands historie (1933–1945). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
