Likheter mellom Tysklands historie (1933–1945) og Łódź
Tysklands historie (1933–1945) og Łódź har 22 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Berlin, Den røde armé, Dresden, Europa, Første verdenskrig, Finland, Frankrike, Generalguvernementet, Holocaust, Invasjonen av Polen, Jøder, Kommunisme, Leipzig, Mellomkrigstiden, Nasjonalsosialisme, Paris, Reichsgau Wartheland, Spania, Tyskland, Warszawa, 1930-årene.
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) · Andre verdenskrig og Łódź ·
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Berlin og Tysklands historie (1933–1945) · Berlin og Łódź ·
Den røde armé
Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.
Den røde armé og Tysklands historie (1933–1945) · Den røde armé og Łódź ·
Dresden
Dresden (sorbisk: Drježdźany; avledet av gammelsorbisk Drežďany (sump- eller flodskogbeboer)) er hovedstaden i den tyske delstaten Sachsen.
Dresden og Tysklands historie (1933–1945) · Dresden og Łódź ·
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Europa og Tysklands historie (1933–1945) · Europa og Łódź ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) · Første verdenskrig og Łódź ·
Finland
Finland, offisielt Republikken Finland, er et land i Norden.
Finland og Tysklands historie (1933–1945) · Finland og Łódź ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Frankrike og Tysklands historie (1933–1945) · Frankrike og Łódź ·
Generalguvernementet
Øst-Europa etter utbruddet av andre verdenskrig og fjerde deling av Polen 1939. Generalguvernementet (tysk: Generalgouvernement für die besetzten polnischen Gebiete, Generalguvernementet for de okkuperte polske områder) var betegnelsen brukt om myndighetene i de områdene av Polen som var okkupert av Tyskland under andre verdenskrig, men ikke direkte innlemmet i det tyske riket.
Generalguvernementet og Tysklands historie (1933–1945) · Generalguvernementet og Łódź ·
Holocaust
Holocaust (gresk for fullstendig brent, brukt om brennoffer), også kjent som ha-shoah (hebraisk, tilintetgjørelse) (jiddisk, halokaust, eller mer korrekt, khurbn) og porajmos eller samudaripen på romani, var det statsledede folkemord av jøder, i Europa og Nord-Afrika som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1941 til 1945.
Holocaust og Tysklands historie (1933–1945) · Holocaust og Łódź ·
Invasjonen av Polen
Invasjonen av Polen var den Det nasjonalsosialistiske Tysklands og Sovjetunionens invasjonen av Polen i 1939, startskuddet til andre verdenskrig i Europa.
Invasjonen av Polen og Tysklands historie (1933–1945) · Invasjonen av Polen og Łódź ·
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Jøder og Tysklands historie (1933–1945) · Jøder og Łódź ·
Kommunisme
Kommunisme er en revolusjonær sosialistisk ideologi, basert på teoriene til Karl Marx og Friedrich Engels.
Kommunisme og Tysklands historie (1933–1945) · Kommunisme og Łódź ·
Leipzig
Leipzig skyline Johanna-parken Leipzig er en by i delstaten Sachsen øst i Tyskland med over en halv million innbyggere.
Leipzig og Tysklands historie (1933–1945) · Leipzig og Łódź ·
Mellomkrigstiden
Europa med land og grenser, mellom 1929 og 1938 Mellomkrigstiden er i den vestlige verden forstått som perioden mellom slutten av første verdenskrig i 1918 og begynnelsen av andre verdenskrig i 1939, mer spesifikt mellom den 11. november 1918 (våpenstillstanden i Compiègneskogen) og 1. september 1939 (det tyske Polen-felttoget).
Mellomkrigstiden og Tysklands historie (1933–1945) · Mellomkrigstiden og Łódź ·
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Nasjonalsosialisme og Tysklands historie (1933–1945) · Nasjonalsosialisme og Łódź ·
Paris
Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet.
Paris og Tysklands historie (1933–1945) · Paris og Łódź ·
Reichsgau Wartheland
Reichsgau rundt 1941 Bundesarchiv, Bild 137-058154 / Spahn, Boris Reichsgau Wartheland (opprinnelig Reichsgau Posen, noen ganger referert til kun som Warthegau) var navnet den tyske regjering gav til den vestlige og største av de delene av Polen som ble innlemmet i det tyske riket etter okkupasjonen av Polen under andre verdenskrig i 1939.
Reichsgau Wartheland og Tysklands historie (1933–1945) · Reichsgau Wartheland og Łódź ·
Spania
Spania, offisielt Kongeriket Spania, er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa.
Spania og Tysklands historie (1933–1945) · Spania og Łódź ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Tyskland og Tysklands historie (1933–1945) · Tyskland og Łódź ·
Warszawa
Warszawa (historisk norsk Varsjava og Warschau) er hovedstad og største by i Polen.
Tysklands historie (1933–1945) og Warszawa · Warszawa og Łódź ·
1930-årene
-- 1930 -- 1931 -- 1932 -- 1933 -- 1934 -- 1935 -- 1936 -- 1937 -- 1938 -- 1939 ---- Tiårsoversikt Kategori:1930-årene.
1930-årene og Tysklands historie (1933–1945) · 1930-årene og Łódź ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Tysklands historie (1933–1945) og Łódź
- Det de har til felles Tysklands historie (1933–1945) og Łódź
- Likheter mellom Tysklands historie (1933–1945) og Łódź
Sammenligning mellom Tysklands historie (1933–1945) og Łódź
Tysklands historie (1933–1945) har 314 relasjoner, mens Łódź har 433. Som de har til felles 22, er den Jaccard indeksen 2.95% = 22 / (314 + 433).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Tysklands historie (1933–1945) og Łódź. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: