Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Nedlasting
Raskere tilgang enn browser!
 

USA og USAs president

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom USA og USAs president

USA vs. USAs president

USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene. USAs president er et embete i Amerikas forente stater.

Likheter mellom USA og USAs president

USA og USAs president har 45 ting til felles (i Unionpedia): Abraham Lincoln, Andre verdenskrig, Bill Clinton, De tretten kolonier, Den amerikanske borgerkrigen, Den amerikanske uavhengighetskrigen, Den kalde krigen, Den store depresjonen, Det demokratiske parti (USA), Det republikanske parti (USA), Dwight D. Eisenhower, Første verdenskrig, Folkeforbundet, Franklin D. Roosevelt, George W. Bush, George Washington, Gerald Ford, Herbert Hoover, Jimmy Carter, Joe Biden, John F. Kennedy, Konføderasjonsartiklene, Kongressen (USA), Liste over USAs presidenter, Lyndon B. Johnson, Maryland, New Deal, Philadelphia, Representantenes hus (USA), Republikk, ..., Richard Nixon, Ronald Reagan, Storbritannia, Supermakt, USAs grunnlov, USAs høyesterett, USAs senat, USAs visepresident, Utøvende makt, Valgmannskollegiet i USA, Veto, Vietnamkrigen, Virginia, Watergate-skandalen, Woodrow Wilson. Utvid indeks (15 mer) »

Abraham Lincoln

Symbolsk trehytte, rekonstruert ved Lincolns fødested Abraham Lincoln (født 12. februar 1809, død 15. april 1865) var en amerikansk republikansk politiker.

Abraham Lincoln og USA · Abraham Lincoln og USAs president · Se mer »

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Andre verdenskrig og USA · Andre verdenskrig og USAs president · Se mer »

Bill Clinton

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1996. Blå stater stemte for Bill Clinton, røde for Bob Dole. Clinton seiret med 379 valgmannsstemmer, mot 159 for Dole. USAs daværende president Jimmy Carter hilser på den unge, nyvalgte guvernøren for Arkansas Bill Clinton i 1978 Bill Clinton som USAs president fotografert på 1990-tallet sammen med Al Gores hustru Tipper Gore, visepresident Al Gore og sin egen hustru Hillary Clinton (til høyre) Hillary og Bill Clinton. Bill Clinton forsøkte å forsone Israels statsminister Yitzhak Rabin og PLOs leder Yasir Arafat tidlig på 1990-tallet Clinton og Norges statsminister Kjell Magne Bondevik 1. november 1999 Bill Clinton 2004 William «Bill» Jefferson Clinton (født William Jefferson Blythe III 19. august 1946 i Hope, Arkansas) er en amerikansk politiker som fra 1993 til 2001 var USAs 42.

Bill Clinton og USA · Bill Clinton og USAs president · Se mer »

De tretten kolonier

De tretten kolonier var en gruppe britiske kolonier på østkysten av Nord-Amerika.

De tretten kolonier og USA · De tretten kolonier og USAs president · Se mer »

Den amerikanske borgerkrigen

Den amerikanske borgerkrigen var en borgerkrig i USA som pågikk i perioden 1861–1865.

Den amerikanske borgerkrigen og USA · Den amerikanske borgerkrigen og USAs president · Se mer »

Den amerikanske uavhengighetskrigen

Den amerikanske uavhengighetskrigen (1775–1783), også kjent som den amerikanske revolusjonskrigen og den amerikanske frigjøringskrigen, var en krig mellom Storbritannia og revolusjonære innen tretten britiske kolonier som erklærte sin uavhengighet som Amerikas forente stater i 1776.

Den amerikanske uavhengighetskrigen og USA · Den amerikanske uavhengighetskrigen og USAs president · Se mer »

Den kalde krigen

antikommunistiske geriljabevegelser med blå flekker. Berlinmuren, bygget av kommunistregimet i DDR, ble et av de mest kjente symbolene på «Jernteppet», grensen mellom øst og vest under den kalde krigen. Alle som beveget seg i murens sikkerhetssone på østlig side risikerte å bli skutt. Den kalde krigen var den politiske og militære rivaliseringen som utviklet seg etter den andre verdenskrig mellom Østblokken (ledet av Sovjetunionen og bestående av sovjetvennlige regimer) og Vestblokken (dominert av USA og bestående av vesteuropeiske land og disse landenes allierte).

Den kalde krigen og USA · Den kalde krigen og USAs president · Se mer »

Den store depresjonen

Dorothea Langes ''Migrant Mother'' viser fattige landarbeidere i California, på bildet er Florence Owens Thompson, en 32 år gammel syvbarnsmor Den store depresjonen, også kalt den store verdenskrisen eller på norsk «de harde trettiåra», var en verdensomfattende økonomisk nedgangsperiode i første del av 1930-årene.

Den store depresjonen og USA · Den store depresjonen og USAs president · Se mer »

Det demokratiske parti (USA)

Det demokratiske parti (engelsk: Democratic Party) er et amerikansk politisk parti, og ett av landets to dominerende politiske partier sammen med Det republikanske parti.

Det demokratiske parti (USA) og USA · Det demokratiske parti (USA) og USAs president · Se mer »

Det republikanske parti (USA)

Det republikanske parti (engelsk: Republican Party) er et amerikansk politisk parti, og ett av landets to dominerende politiske partier sammen med Det demokratiske parti.

Det republikanske parti (USA) og USA · Det republikanske parti (USA) og USAs president · Se mer »

Dwight D. Eisenhower

Adlai Stevenson, og røde for Dwight D. Eisenhower. Eisenhower seiret med 442 valgmannsstemmer, mot 89 for Stevenson og 0 til den progressive kandidaten Vincent Hallinan. Adlai Stevenson, og røde for Dwight D. Eisenhower. Eisenhower seiret med 457 valgmannsstemmer, mot 73 for Stevenson og 1 valgmannsstemme i Louisiana til den uavhengige kandidaten Walter B. Jones. Dwight David «Ike» Eisenhower (født 14. oktober 1890 i Denison i Texas i USA, død 28. mars 1969 i Washington, D.C.) var en yrkesoffiser og politiker i USA for Det republikanske parti.

Dwight D. Eisenhower og USA · Dwight D. Eisenhower og USAs president · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Første verdenskrig og USA · Første verdenskrig og USAs president · Se mer »

Folkeforbundet

USAs president Woodrow Wilson blir regnet som Folkeforbundets opphavsmann Palais des Nations i Genève var Folkeforbundets hovedkontor Høykommissær for flyktninger Fridtjof Nansen ble tildelt Nobels fredspris for sitt humanitære hjelpearbeid med krigsfanger, flyktninger og sultende i Russland. Folkeforbundet, også kjent som Nasjonenes Forbund, var en internasjonal organisasjon som ble grunnlagt 10.

Folkeforbundet og USA · Folkeforbundet og USAs president · Se mer »

Franklin D. Roosevelt

Franklin Delano Roosevelt (1882–1945), ofte bare kalt Franklin D. Roosevelt eller simpelthen FDR, var USAs 32. president.

Franklin D. Roosevelt og USA · Franklin D. Roosevelt og USAs president · Se mer »

George W. Bush

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 2000. Blå stater stemte på Al Gore, røde på George W Bush, som seiret med 271 valgmannsstemmer, mot 266 for Gore. Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 2004. Blå stater stemte på John Kerry, røde på George W Bush, som seiret med 286 valgmannsstemmer, mot 251 for Kerry. George Walker Bush (født 6. juli 1946 i New Haven) er en amerikansk politiker og forretningsmann.

George W. Bush og USA · George W. Bush og USAs president · Se mer »

George Washington

George Washington (født i Bridges Creek i Westmoreland County, død 14. desember 1799 i Mount Vernon i Virginia) var en plantasjeeier, militær leder og USAs første president.

George Washington og USA · George Washington og USAs president · Se mer »

Gerald Ford

Gerald Rudolph Ford jr. (1913–2006) var en amerikansk republikansk politiker.

Gerald Ford og USA · Gerald Ford og USAs president · Se mer »

Herbert Hoover

Alfred E. Smith, og røde for republikaneren Herbert Hoover, som seiret med 444 valgmannsstemmer, mot 87 for Smith. Herbert Clark Hoover (født 10. august 1874 i West Branch i Iowa, død 20. oktober 1964 i New York, New York) var en amerikansk politiker som representerte Republikanerne.

Herbert Hoover og USA · Herbert Hoover og USAs president · Se mer »

Jimmy Carter

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1976. Blå stater stemte for Jimmy Carter, røde for Gerald Ford. Carter seiret med 297 valgmannsstemmer, mot 240 for Ford. James «Jimmy» Earl Carter jr. (født 1. oktober 1924 i Plains i Georgia i USA) er en amerikansk politiker som var USAs 39.

Jimmy Carter og USA · Jimmy Carter og USAs president · Se mer »

Joe Biden

Joseph Robinette Biden jr. (uttales; født 1942) er en amerikansk politiker som har vært USAs 46. president siden 20.

Joe Biden og USA · Joe Biden og USAs president · Se mer »

John F. Kennedy

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1960. Blå stater stemte for John F. Kennedy, hvite stater for demokraten Harry F. Byrd, og røde for Richard M. Nixon. Kennedy seiret med 303 valgmannsstemmer, mot 219 for Nixon og 15 for Byrd. John Fitzgerald Kennedy (født 29. mai 1917 i Brookline i Massachusetts, død 22. november 1963 i Dallas i Texas), også omtalt med initialene JFK, var en amerikansk demokratisk politiker.

John F. Kennedy og USA · John F. Kennedy og USAs president · Se mer »

Konføderasjonsartiklene

Konføderasjonsartiklene (engelsk: the Articles of Confederation) var USAs første grunnlov.

Konføderasjonsartiklene og USA · Konføderasjonsartiklene og USAs president · Se mer »

Kongressen (USA)

De forente staters Kongress (engelsk United States Congress) er USAs lovgivende nasjonalforsamling for de føderale styresmaktene og er et tokammersystem bestående av underhuset Representantenes hus og overhuset Senatet.

Kongressen (USA) og USA · Kongressen (USA) og USAs president · Se mer »

Liste over USAs presidenter

200px Liste over USAs presidenter er en liste over presidentene i USA siden 30.

Liste over USAs presidenter og USA · Liste over USAs presidenter og USAs president · Se mer »

Lyndon B. Johnson

Lyndon Baines Johnson, også kalt LBJ, (født 27. august 1908 i Stonewall i Texas i USA, død 22. januar 1973 samme sted) var en amerikansk politiker og representerte det demokratiske partiet.

Lyndon B. Johnson og USA · Lyndon B. Johnson og USAs president · Se mer »

Maryland

Maryland er en delstat i USA.

Maryland og USA · Maryland og USAs president · Se mer »

New Deal

Bonneville-demningen ble bygd 1933–1937 under New Deal-programmet. Elias Goldensky New Deal er navnet på president Franklin Delano Roosevelts reformprogram i USA.

New Deal og USA · New Deal og USAs president · Se mer »

Philadelphia

Philadelphia er en amerikansk by i delstaten Pennsylvania og dekker hele fylket Philadelphia County.

Philadelphia og USA · Philadelphia og USAs president · Se mer »

Representantenes hus (USA)

Representantenes hus i USA er ett av to kamre i den føderale lovgivende forsamling, Kongressen (det andre er Senatet).

Representantenes hus (USA) og USA · Representantenes hus (USA) og USAs president · Se mer »

Republikk

Allegori for republikken, maleri av Honoré Daumier, 1848. Republikk er en statsform for regjering hvor makten er gitt til valgte individer for en begrenset periode og som representerer velgerne, Merriam-Webster.

Republikk og USA · Republikk og USAs president · Se mer »

Richard Nixon

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1968. Røde stater stemte for Hubert Humphrey, grå for den uavhengige George Wallace, og blå for Richard Nixon, som seiret med 301 valgmannsstemmer, mot 191 for Humphrey og 46 for Wallace. Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1972. Blå stater stemte for George McGovern, røde for Richard Nixon, som seiret med 550 valgmannsstemmer, mot 17 for McGovern (Massachusetts) og 1 for libertarieren Joseph Hospers. Richard Milhous Nixon (født 9. januar 1913 i Yorba Linda i California, død 22. april 1994 i Park Ridge i New Jersey) var en amerikansk republikansk politiker.

Richard Nixon og USA · Richard Nixon og USAs president · Se mer »

Ronald Reagan

presidentvalget i USA i 1980. Blå stater stemte for Jimmy Carter, røde for Ronald Reagan, som seiret med 489 valgmannsstemmer, mot 49 for Carter. presidentvalget i USA i 1984. Blå stater stemte for Walter Mondale, røde for Ronald Reagan, som seiret med 525 valgmannsstemmer, mot 13 for Mondale. Ronald Wilson Reagan (1911–2004) var en amerikansk politiker.

Ronald Reagan og USA · Ronald Reagan og USAs president · Se mer »

Storbritannia

Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.

Storbritannia og USA · Storbritannia og USAs president · Se mer »

Supermakt

Kartskisse over verden i 1945. Ifølge professor William T.R. Fox, var det da tre supermakter: USA (blå), Sovjetunionen (rød), og Det britiske imperiet Supermakt er et begrep som først ble brukt om USA, Sovjetunionen og Storbritannia.

Supermakt og USA · Supermakt og USAs president · Se mer »

USAs grunnlov

USAs grunnlov er den overordnede lov (konstitusjon) i Amerikas forente stater.

USA og USAs grunnlov · USAs grunnlov og USAs president · Se mer »

USAs høyesterett

Kjetil Ree De forente staters høyesterett (Supreme Court of the United States) er den øverste føderale domstolen i USA; den har endelig myndighet til å tolke og avgjøre spørsmål om føderale lover, inkludert USAs grunnlov.

USA og USAs høyesterett · USAs høyesterett og USAs president · Se mer »

USAs senat

Senatet er det venstre kammeret i kongressbygningen, United States Capitol. USAs senat (engelsk: United States Senate) er det ene av to kamre i USAs føderale lovgivende forsamling, Kongressen.

USA og USAs senat · USAs president og USAs senat · Se mer »

USAs visepresident

USAs visepresident er et folkevalgt embete i den amerikanske føderale regjeringen.

USA og USAs visepresident · USAs president og USAs visepresident · Se mer »

Utøvende makt

Utøvende makt (regjeringen) er makt til å iverksette, håndheve, tolke og opprettholde lover og lovlige beslutninger på statens vegne.

USA og Utøvende makt · USAs president og Utøvende makt · Se mer »

Valgmannskollegiet i USA

2020. Hver delstat har rett til minst tre valgmenn. Valgsertifikat utstedt av valgmennene i Maryland, som viser at de gir sine stemmer til Barack Obama og Joe Biden som henholdsvis president og visepresident. Valgmannskollegiet i USA (engelsk: United States Electoral College) er det valgkollegium som i henhold til USAs grunnlov dannes hvert fjerde år for å velge USAs president og visepresident.

USA og Valgmannskollegiet i USA · USAs president og Valgmannskollegiet i USA · Se mer »

Veto

Veto kommer fra Latin og betyr «jeg forbyr» og er en spesiell form for stemme som har utsettende eller blokkerende effekt for en beslutning innenfor en gitt ramme.

USA og Veto · USAs president og Veto · Se mer »

Vietnamkrigen

Vietnamkrigen (fra siste halvdel av 1950-tallet–1975), også kalt andre indokinesiske krig, startet da FNL-geriljaen som var støttet av Nord-Vietnam, gikk til opprør mot det sørvietnamesiske styret for å forene Vietnam under kommunistisk ledelse.

USA og Vietnamkrigen · USAs president og Vietnamkrigen · Se mer »

Virginia

Virginia er en delstat i USA.

USA og Virginia · USAs president og Virginia · Se mer »

Watergate-skandalen

Det demokratiske partiet hadde sitt hovedkvarter i 7. etasje. Innbruddene og avlyttingen ble monitorert fra motsatt side av gaten, i rom 723 i den 9 etasjer høye ''Howard Johnson Motor Lodge'' som man ser nede til venstre. Oppe til høyre ser man Kennedy Center som en lav hvit bygning. Watergate-skandalen, eller kun Watergate, var en betydelig politisk skandale i USA som involverte administrasjonen til president Richard Nixon fra 1972 til 1974 og førte til at Nixon gikk av som president for å unngå riksrett.

USA og Watergate-skandalen · USAs president og Watergate-skandalen · Se mer »

Woodrow Wilson

Thomas Woodrow Wilson (født 28. desember 1856, død 3. februar 1924) var en amerikansk jurist, statsviter og politiker (demokrat) som var USAs president fra 1913 til 1921.

USA og Woodrow Wilson · USAs president og Woodrow Wilson · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom USA og USAs president

USA har 738 relasjoner, mens USAs president har 94. Som de har til felles 45, er den Jaccard indeksen 5.41% = 45 / (738 + 94).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom USA og USAs president. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »