Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Urgermansk og Urindoeuropeisk
Urgermansk og Urindoeuropeisk har 33 ting til felles (i Unionpedia): Ablativ, Akkusativ, Aorist, Aspekt (grammatikk), Asterisk, Avlyd, Dativ, Dualis, Genitiv, Grammatisk modus, Grammatisk tall, Grimms lov, Imperativ, Indikativ, Indoeuropeiske språk, Instrumentalis, Kasus, Konjunktiv, Laryngalteorien, Lokativ, Lydforskyvning, Nominativ, Optativ, Perfektum, Plosiver, Presens, Preteritum, Preteritum perfektum, Substantiv, Velarer, ..., Verb, Verners lov, Vokativ. Utvid indeks (3 mer) »
Ablativ
Ablativ (av latin ab latus – båret fra) er en kasus som blir brukt til å merke visse adverbiale setningsledd.
Ablativ og Urgermansk · Ablativ og Urindoeuropeisk ·
Akkusativ
Akkusativ er en grammatisk kasus.
Akkusativ og Urgermansk · Akkusativ og Urindoeuropeisk ·
Aorist
Aorist (gresk ἀόριστος (aoristos), «udefinert/ubegrenset») er i språkvitenskapen, særlig i gresk og gammelindisk grammatikk, hva som defineres som grammatisk tid eller et aspekt i enkelte indoeuropeiske språk.
Aorist og Urgermansk · Aorist og Urindoeuropeisk ·
Aspekt (grammatikk)
Aspekt eller aksjonsart betegner i grammatikken måten en verbalhandling forløper på, for eksempel om den er varig (durativ), umiddelbar (momentan), begynnende (inkoativ), eller gjentagende (iterativ).
Aspekt (grammatikk) og Urgermansk · Aspekt (grammatikk) og Urindoeuropeisk ·
Asterisk
En asterisk (*, Unicode U-066D) er et typografisk symbol.
Asterisk og Urgermansk · Asterisk og Urindoeuropeisk ·
Avlyd
Stian Tranung, 2014 Avlyd er en type vokalskifte som forekommer i større eller mindre grad i alle indoeuropeiske språk.
Avlyd og Urgermansk · Avlyd og Urindoeuropeisk ·
Dativ
Dativ (fra latin dare, på norsk «å gi») er i språkvitenskapen en morfologisk kasus.
Dativ og Urgermansk · Dativ og Urindoeuropeisk ·
Dualis
Dualis er et grammatisk tall og representerer totall.
Dualis og Urgermansk · Dualis og Urindoeuropeisk ·
Genitiv
Genitiv (fra latin casus genetivus, på norsk: bøyningen som angir opprinnelse) er en kasus som betegner et forhold, først og fremst et eiendomsforhold, mellom et substantiv i genitiv og et annet substantiv.
Genitiv og Urgermansk · Genitiv og Urindoeuropeisk ·
Grammatisk modus
Modus (latin modus, flertall modi) beskriver innenfor lingvistikken et verbs forhold til virkeligheten og intensjoner.
Grammatisk modus og Urgermansk · Grammatisk modus og Urindoeuropeisk ·
Grammatisk tall
Grammatisk tall, eller numerus, er en grammatisk kategori som uttrykker tallet på et substantivs eller et pronomens referanser.
Grammatisk tall og Urgermansk · Grammatisk tall og Urindoeuropeisk ·
Grimms lov
Grimms lov (også kjent som den germanske lydforskyvningen) var den første ikke-trivielle, systematiske lydforskyvningen som noensinne ble oppdaget.
Grimms lov og Urgermansk · Grimms lov og Urindoeuropeisk ·
Imperativ
Imperativ er i grammatikken en av verbets modi.
Imperativ og Urgermansk · Imperativ og Urindoeuropeisk ·
Indikativ
Indikativ (latin indicatīvus, av indicāre, «påpeke») er en modus av verbet, som brukes for å beskrive en virkelig handling.
Indikativ og Urgermansk · Indikativ og Urindoeuropeisk ·
Indoeuropeiske språk
1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.
Indoeuropeiske språk og Urgermansk · Indoeuropeiske språk og Urindoeuropeisk ·
Instrumentalis
Instrumentalis er en grammatisk kasus.
Instrumentalis og Urgermansk · Instrumentalis og Urindoeuropeisk ·
Kasus
Kasus (av latin casus, som betyr: «tilfelle») er en grammatisk kategori som reflekterer den grammatiske funksjonen et substantiv, adjektiv eller pronomen har i en setning, for eksempel om de er subjekt eller direkte objekt.
Kasus og Urgermansk · Kasus og Urindoeuropeisk ·
Konjunktiv
Konjunktiv (latin coniunctīvus, av coniungere, «sammenbinde»; også kalt subjunktiv) er i mange språk et eget modus av verbet.
Konjunktiv og Urgermansk · Konjunktiv og Urindoeuropeisk ·
Laryngalteorien
Laryngalteorien er en teori for det urindoeuropeiske språket.
Laryngalteorien og Urgermansk · Laryngalteorien og Urindoeuropeisk ·
Lokativ
Lokativ (også kalt den sjuende kasus) er en grammatikalsk kasus som indikerer lokalisasjon.
Lokativ og Urgermansk · Lokativ og Urindoeuropeisk ·
Lydforskyvning
Med lydforskyvning menes bestemte systematiske endringer av flere konsonanter og/eller vokaler som kan forekomme i et språk.
Lydforskyvning og Urgermansk · Lydforskyvning og Urindoeuropeisk ·
Nominativ
Nominativ er en grammatisk kasus.
Nominativ og Urgermansk · Nominativ og Urindoeuropeisk ·
Optativ
Optativ (latin optativus, av optare, «ønske») er en grammatisk modus som markerer et ønske; ønskeform.
Optativ og Urgermansk · Optativ og Urindoeuropeisk ·
Perfektum
Perfektum (fra latin (tempus) perfectum, «fullendt eller tilbakelagt (tid)»), også kalt presens perfektum, er en grammatisk tid og bøyingsform for verb.
Perfektum og Urgermansk · Perfektum og Urindoeuropeisk ·
Plosiver
Skjematisk tegning av hvordan lukkelyden t̼ og d̼ blir laget ved at tunga stenger luftvegen med leppene. Plosiv (fra engelsk (ex)plosive) eller lukkelyd er i språkvitenskapen en betegnelse for en språklyd laget ved at luftveien gjennom strupehodet, svelget eller munnhulen blir helt blokkert.
Plosiver og Urgermansk · Plosiver og Urindoeuropeisk ·
Presens
Presens er en grammatisk tid som på norsk vanligvis brukes til å uttrykke at handlingen skjer i nåtid, eller noe som er en generell sannhet.
Presens og Urgermansk · Presens og Urindoeuropeisk ·
Preteritum
Preteritum er en grammatisk tid.
Preteritum og Urgermansk · Preteritum og Urindoeuropeisk ·
Preteritum perfektum
Preteritum perfektum, tidligere kalt pluskvamperfektum (av latin plūs quam perfectum, «mer enn fullført»), er en tidsform av et verb som er vanlig i mange språk, deriblant norsk.
Preteritum perfektum og Urgermansk · Preteritum perfektum og Urindoeuropeisk ·
Substantiv
Substantiv er en morfosyntaktisk ordklasse som kan defineres ved hjelp av en del karakteristiske grammatiske kjennetegn.
Substantiv og Urgermansk · Substantiv og Urindoeuropeisk ·
Velarer
En velar konsonant uttales ved at tungeryggen trykkes mot den myke ganen.
Urgermansk og Velarer · Urindoeuropeisk og Velarer ·
Verb
Verb er en ordklasse som defineres ut fra morfologiske og syntaktiske egenskaper.
Urgermansk og Verb · Urindoeuropeisk og Verb ·
Verners lov
Verners lov, formulert av Karl Verner i 1875, beskriver en historisk lydforskyvning i urgermansk språk: Når de ustemte konsonantene *f, *þ, *s og *χ umiddlerbart fulgte en trykksvak stavelse i samme ord, ble de til de tilsvarende stemte konsonantene *b, *d, *z og *g.
Urgermansk og Verners lov · Urindoeuropeisk og Verners lov ·
Vokativ
Vokativ (latin (casus) vocativus, avledet av vocare: "kalle, rope på") er en "kasus for person som en tiltaler, tiltalekasus".
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Urgermansk og Urindoeuropeisk
- Det de har til felles Urgermansk og Urindoeuropeisk
- Likheter mellom Urgermansk og Urindoeuropeisk
Sammenligning mellom Urgermansk og Urindoeuropeisk
Urgermansk har 141 relasjoner, mens Urindoeuropeisk har 101. Som de har til felles 33, er den Jaccard indeksen 13.64% = 33 / (141 + 101).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Urgermansk og Urindoeuropeisk. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
