Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Venus og Venus’ atmosfære
Venus og Venus’ atmosfære har 47 ting til felles (i Unionpedia): Akatsuki, Astronomisk spektroskopi, Dissosiasjon (kjemi), Dopplereffekt, Drivhuseffekt, Hav, Hydrogen, Infrarød stråling, Ionosfæren, JAXA, Jorden, Karbondioksid, Konveksjon, Lyn, Magellan (romsonde), Magnetfelt, Magnetosfære, Mantelen, Mariner 2, Mars (planet), Merkur, Mikhail Lomonosov, New Frontiers-programmet, Nitrogen, Pioneer Venus-prosjektet, Planet, Plasma (fysikk), Polarvirvel, Retrograd og prograd bevegelse, Romskip, ..., Siderisk tid, Solen, Solsystemet, Solvind, Superkritisk væske, Svoveldioksid, Svovelsyre, Ultrafiolett stråling, Universalgeni, Vega-programmet, Venera 4, Venera-programmet, Venus, Venus Express, Venus In-Situ Explorer, Venuspassasje, Vulkan. Utvid indeks (17 mer) »
Akatsuki
Akatsuki, tidligere kjent som PLANET-C og Venus Climate Orbiter (VCO), er en japansk romsonde som har som formål å utforske planeten Venus.
Akatsuki og Venus · Akatsuki og Venus’ atmosfære ·
Astronomisk spektroskopi
Astronomisk spektroskopi er den teknikken for spektroskopi som brukes innen astronomi.
Astronomisk spektroskopi og Venus · Astronomisk spektroskopi og Venus’ atmosfære ·
Dissosiasjon (kjemi)
Dissosiasjon i kjemi og biokjemi er en generell prosess hvor molekyler, ioner eller radikaler separerer eller splittes opp til mindre molekyler, ioner eller radikaler.
Dissosiasjon (kjemi) og Venus · Dissosiasjon (kjemi) og Venus’ atmosfære ·
Dopplereffekt
Et objekt beveger seg fra høyre til venstre mens det sender ut bølger. Bølgelengden blir kortere til venstre og lengre til høyre. Dopplereffekten er den tilsynelatende endringen i frekvens eller bølgelengde av en bølge som registreres av en observatør som beveger seg relativt til bølgens kilde.
Dopplereffekt og Venus · Dopplereffekt og Venus’ atmosfære ·
Drivhuseffekt
Enkelt diagram som viser mekanismene for drivhuseffekten. Solstråling varmer opp jordoverflaten, noe som fører til at jordoverflaten sender ut varmestråling som atmosfæren delvis absorberer. Atmosfæren sender noe av denne strålingen tilbake til jorden. Selve drivhuseffekten er strålingen tilbake til jorden (atmosfærisk tilbakestråling) markert med den oransje pilen nedover. Illustrasjon: Finn Bjørklid Drivhuseffekt er oppvarming av atmosfæren og jordoverflaten som følge av at noen av atmosfærens gasser absorberer en del av den infrarøde varmestrålingen fra jordoverflaten.
Drivhuseffekt og Venus · Drivhuseffekt og Venus’ atmosfære ·
Hav
Hav er det sammenhengende vannområdet som skiller kontinentene eller noen del av dette område.
Hav og Venus · Hav og Venus’ atmosfære ·
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Hydrogen og Venus · Hydrogen og Venus’ atmosfære ·
Infrarød stråling
Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.
Infrarød stråling og Venus · Infrarød stråling og Venus’ atmosfære ·
Ionosfæren
Forholdet mellom atmosfæren og ionosfæren Ionosfæren er den øverste delen av jordatmosfæren og skiller seg fra atmosfæren under ved at den blir ionisert av solstråling.
Ionosfæren og Venus · Ionosfæren og Venus’ atmosfære ·
JAXA
JAXA (av det engelske navnet Japan Aerospace Exploration Agency som brukes internasjonalt, på japansk 宇宙航空研究開発機構) er Japans nasjonale romforskningsorganisasjon.
JAXA og Venus · JAXA og Venus’ atmosfære ·
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jorden og Venus · Jorden og Venus’ atmosfære ·
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Karbondioksid og Venus · Karbondioksid og Venus’ atmosfære ·
Konveksjon
mantel. Rødlige farger er varme områder og blålige farger er kalde områder. Konveksjon er strømmer som transporterer energi, for eksempel varme, i væsker og gasser.
Konveksjon og Venus · Konveksjon og Venus’ atmosfære ·
Lyn
Lyn som treffer Eiffeltårnet (1902-06-03 21:20) Et lyn er en stor elektrisk utladning mellom sky og jord eller sky og hav, eller mellom sky og sky.
Lyn og Venus · Lyn og Venus’ atmosfære ·
Magellan (romsonde)
Magellan Magellan var en romsonde som ble skutt opp av NASA med romferden STS-30 den 4. mai 1989.
Magellan (romsonde) og Venus · Magellan (romsonde) og Venus’ atmosfære ·
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Magnetfelt og Venus · Magnetfelt og Venus’ atmosfære ·
Magnetosfære
Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).
Magnetosfære og Venus · Magnetosfære og Venus’ atmosfære ·
Mantelen
Illustrasjon av jordens lag, med mantelen angitt i lyst og mørkt oransje. Mantelen, som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne.
Mantelen og Venus · Mantelen og Venus’ atmosfære ·
Mariner 2
Mariner 2 var den andre romsonden i det amerikanske Mariner-programmet.
Mariner 2 og Venus · Mariner 2 og Venus’ atmosfære ·
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Mars (planet) og Venus · Mars (planet) og Venus’ atmosfære ·
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Merkur og Venus · Merkur og Venus’ atmosfære ·
Mikhail Lomonosov
Mikhail Vasiljevitsj Lomonosov (russisk: Михаил Васильевич Ломоносов, født i Misjaninskaja, nå Lomonosovo, ved Kholmogory i Arkhangelsk oblast), død i St. Petersburg) var en russisk polyhistor, naturviter og forfatter som bidro sterkt til utviklingen av litteratur, pedagogikk og naturvitenskap. En av hans oppdagelser var Venus' atmosfære. Hans kunnskapsfelt innbefattet blant annet kjemi, fysikk, mineralogi, historie, kunst, filologi og optiske instrumenter. Lomonosov var også poet, og skapte grunnlaget for det moderne russiske litterære språket.
Mikhail Lomonosov og Venus · Mikhail Lomonosov og Venus’ atmosfære ·
New Frontiers-programmet
New Frontiers-programmet er en rekke sterkt fokuserte romforskningsprosjekt fra NASA der kostnaden ikke får overstige 700 millioner USD.
New Frontiers-programmet og Venus · New Frontiers-programmet og Venus’ atmosfære ·
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Nitrogen og Venus · Nitrogen og Venus’ atmosfære ·
Pioneer Venus-prosjektet
Pioneer Venus Orbiter Pioneer Venus Project var et av NASAs konstruerte romsondeprosjekt.
Pioneer Venus-prosjektet og Venus · Pioneer Venus-prosjektet og Venus’ atmosfære ·
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Planet og Venus · Planet og Venus’ atmosfære ·
Plasma (fysikk)
Mircea Madau Plasma er regnet som den fjerde aggregattilstand og er oftest en gassaktig substans.
Plasma (fysikk) og Venus · Plasma (fysikk) og Venus’ atmosfære ·
Polarvirvel
Polarvirvelen eller Polarhvirvelen er en vedvarende, storskala syklon man finner nær polene i den midtre og øvre troposfæren og i stratosfæren.
Polarvirvel og Venus · Polarvirvel og Venus’ atmosfære ·
Retrograd og prograd bevegelse
Retrograd bevegelse er et uttrykk som brukes i astronomien og betyr at en planet, måne, asteroide eller en komet roterer motsatt vei av det som er vanlig rotasjonsretning i et solsystem.
Retrograd og prograd bevegelse og Venus · Retrograd og prograd bevegelse og Venus’ atmosfære ·
Romskip
McDonnell Douglas DC-X Et romskip eller romfartøy er et fartøy, en beholder eller en innretning som er beregnet på å bevege seg i verdensrommet.
Romskip og Venus · Romskip og Venus’ atmosfære ·
Siderisk tid
Siderisk tid eller stjernetid er et mål for jordens posisjon i rotasjonen om sin egen akse, eller tid målt ved hjelp av den tilsynelatende daglige bevegelsen av vårjevnsdøgnspunktet, som er meget nær, men ikke helt likt, stjernenes bevegelse.
Siderisk tid og Venus · Siderisk tid og Venus’ atmosfære ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Solen og Venus · Solen og Venus’ atmosfære ·
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Solsystemet og Venus · Solsystemet og Venus’ atmosfære ·
Solvind
Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.
Solvind og Venus · Solvind og Venus’ atmosfære ·
Superkritisk væske
Fasediagram for karbondioksid. En superkritisk væske er et stoff som befinner seg under så høyt trykk og temperatur at fasegrensen mellom væske og gass har forsvunnet.
Superkritisk væske og Venus · Superkritisk væske og Venus’ atmosfære ·
Svoveldioksid
TheBrockenInaGlory (2008) Svoveldioksid er en fargeløs gass som dannes ved at svovel brenner.
Svoveldioksid og Venus · Svoveldioksid og Venus’ atmosfære ·
Svovelsyre
Svovelsyre er en sterk syre med kjemisk formel H2SO4.
Svovelsyre og Venus · Svovelsyre og Venus’ atmosfære ·
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Ultrafiolett stråling og Venus · Ultrafiolett stråling og Venus’ atmosfære ·
Universalgeni
Maleren, billedhoggeren, arkitekten, oppfinneren og vitenskapsmann Leonardo da Vinci (1452–1519) blir ansett som kroneksempelet på et mangesidig universalgeni (en polyhistor) såvel som et «renessansemenneske». Universalgeni (fra latin genius universalis), universalist (Homo universalis), generalist, polyhistor (gresk for «megetviter»), polymath («meget lærd») eller allviter er en lærd person med usedvanlig brede kunnskaper innen de forskjelligste områder innen vitenskapene og ofte også kunstene.
Universalgeni og Venus · Universalgeni og Venus’ atmosfære ·
Vega-programmet
Vega-programmet var et sovjetisk romprosjekt med formål å utføre undersøkelser av Venus, men det ble også brukt til å undersøke Halleys komet.
Vega-programmet og Venus · Vega-programmet og Venus’ atmosfære ·
Venera 4
Venera 4 (russisk, Венера betyr Venus; produsentenes betegnelse: 1V (V-67)) var en sonde i det sovjetiske Venera-programmet for utforskningen av Venus.
Venera 4 og Venus · Venera 4 og Venus’ atmosfære ·
Venera-programmet
Venera (russisk: Венера, som betyr Venus på russisk) var navnet på en serie romsonder utviklet av Sovjetunionen mellom 1961 og 1984 med formål å utforske og samle data fra planeten Venus.
Venera-programmet og Venus · Venera-programmet og Venus’ atmosfære ·
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Venus og Venus · Venus og Venus’ atmosfære ·
Venus Express
Tegning av Venus Express i bane rundt Venus Venus Express (VEX) er den første romsonden til Venus fra Den europeiske romfartsorganisasjonen.
Venus og Venus Express · Venus Express og Venus’ atmosfære ·
Venus In-Situ Explorer
Konsept for Venus In-Situ Explorer. Venus In-Situ Explorer (VISE) er en planlagt romsonde for å studere Venus' sammensetning og å samle jordprøver.
Venus og Venus In-Situ Explorer · Venus In-Situ Explorer og Venus’ atmosfære ·
Venuspassasje
Venuspassasjen i 2012 fotografert fra Minneapolis. nl En venuspassasje oppstår når planeten Venus passerer mellom solen og jorden slik at Venus fra jorden fremstår som en liten svart flekk som beveger seg over solskiven.
Venus og Venuspassasje · Venus’ atmosfære og Venuspassasje ·
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Venus og Venus’ atmosfære
- Det de har til felles Venus og Venus’ atmosfære
- Likheter mellom Venus og Venus’ atmosfære
Sammenligning mellom Venus og Venus’ atmosfære
Venus har 306 relasjoner, mens Venus’ atmosfære har 146. Som de har til felles 47, er den Jaccard indeksen 10.40% = 47 / (306 + 146).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Venus og Venus’ atmosfære. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
