Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Våroffensiven og Vestfronten (første verdenskrig)

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Våroffensiven og Vestfronten (første verdenskrig)

Våroffensiven vs. Vestfronten (første verdenskrig)

Våroffensiven betegner den offensiven som tyskerne under første verdenskrig til ententens store overraskelse innledet på Vestfronten våren 1918. Vestfronten var det sentrale stridsområde under første verdenskrig, kampen pågikk mellom 1914 og 1918 og bestod for det meste av en skyttergravskrig, der ingen av partene vant fram.

Likheter mellom Våroffensiven og Vestfronten (første verdenskrig)

Våroffensiven og Vestfronten (første verdenskrig) har 17 ting til felles (i Unionpedia): Amiens, Arras, Artilleri, Østfronten (første verdenskrig), Det andre slaget ved Marne, Douglas Haig, Erich Ludendorff, Første verdenskrig, Ferdinand Foch, Flandern, Frankrike, Freden i Brest-Litovsk, Hundredagersoffensiven, Philippe Pétain, Skyttergravskrig, Slaget ved Somme, Stridsvogn.

Amiens

Amiens er en by og kommune i departementet Somme i Picardie i regionen Hauts-de-France nord i Frankrike.

Amiens og Våroffensiven · Amiens og Vestfronten (første verdenskrig) · Se mer »

Arras

Arras (nederlandsk Atrecht) er en by og kommune nord i Frankrike.

Arras og Våroffensiven · Arras og Vestfronten (første verdenskrig) · Se mer »

Artilleri

thumb Artilleri er opprinnelig maskineri for å kaste prosjektiler, slik som beleiringsmaskiner og kanoner.

Artilleri og Våroffensiven · Artilleri og Vestfronten (første verdenskrig) · Se mer »

Østfronten (første verdenskrig)

Østfronten var en krigsskueplass i første verdenskrig i Sentral- og hovedsakelig Øst-Europa.

Østfronten (første verdenskrig) og Våroffensiven · Østfronten (første verdenskrig) og Vestfronten (første verdenskrig) · Se mer »

Det andre slaget ved Marne

Det andre slaget ved Marne, også kalt slaget ved Reims (15. juli-5. august) 1918 var den siste større tyske offensiven på vestfronten.

Det andre slaget ved Marne og Våroffensiven · Det andre slaget ved Marne og Vestfronten (første verdenskrig) · Se mer »

Douglas Haig

Douglas Haig, 1.

Douglas Haig og Våroffensiven · Douglas Haig og Vestfronten (første verdenskrig) · Se mer »

Erich Ludendorff

Erich Friedrich Wilhelm Ludendorff (født 9. april 1865 i Kruszewnia ved Posen i Tyskland – i dag Swarzędz i Polen, død 20. desember 1937 i München i Bayern) var en tysk general og nasjonalistisk politiker tilknyttet Völkisch-bevegelsen. Han hadde en sentral rolle under første verdenskrig.

Erich Ludendorff og Våroffensiven · Erich Ludendorff og Vestfronten (første verdenskrig) · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Første verdenskrig og Våroffensiven · Første verdenskrig og Vestfronten (første verdenskrig) · Se mer »

Ferdinand Foch

Ferdinand Foch (født 2. oktober 1851 i Tarbes, død 20. mars 1929 i Paris) var en fransk offiser.

Ferdinand Foch og Våroffensiven · Ferdinand Foch og Vestfronten (første verdenskrig) · Se mer »

Flandern

Flandern, på nederlandsk Vlaanderen og fransk Flandre, er en region i Belgia.

Flandern og Våroffensiven · Flandern og Vestfronten (første verdenskrig) · Se mer »

Frankrike

Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Frankrike og Våroffensiven · Frankrike og Vestfronten (første verdenskrig) · Se mer »

Freden i Brest-Litovsk

Kartskisse over områder dominert av sentralmaktene etter fredsavtalen i Brest-Litovsk, den røde linjen angir frontlinjen ved sentralmaktenes offensiv etter forhandlingsbruddet i februar Freden i Brest-Litovsk var en fredsavtale mellom sentralmaktene og Den russiske føderative sovjetrepublikk.

Freden i Brest-Litovsk og Våroffensiven · Freden i Brest-Litovsk og Vestfronten (første verdenskrig) · Se mer »

Hundredagersoffensiven

Hundredagersoffensiven var navnet på en serie offensiver de allierte gjennomførte mot slutten av første verdenskrig mot sentralmaktene på vestfronten.

Hundredagersoffensiven og Våroffensiven · Hundredagersoffensiven og Vestfronten (første verdenskrig) · Se mer »

Philippe Pétain

Henri Philippe Benoni Omer Joseph Pétain (født 24. april 1856 i Cauchy-à-la-Tour, død 23. juli 1951 på Île d'Yeu) var en fransk offiser og politiker.

Philippe Pétain og Våroffensiven · Philippe Pétain og Vestfronten (første verdenskrig) · Se mer »

Skyttergravskrig

Skyttergravskrig er en form for krigføring hvor begge parter er plassert i statiske befestninger.

Skyttergravskrig og Våroffensiven · Skyttergravskrig og Vestfronten (første verdenskrig) · Se mer »

Slaget ved Somme

Slaget ved Somme betegner en britisk-fransk offensiv under første verdenskrig med sikte på å bryte gjennom de tyske frontlinjene på Vestfronten langs en 40 km lang front nord og sør for elven Somme i Nord-Frankrike. Målet var i utgangspunktet å lette presset på Det russiske keiserdømmet og avlaste de franske styrkene ved Verdun, men slaget utviklet seg til å bli et av de blodigste i historien. Slaget varte fra 1. juli 1916 til 18. november 1916. Britisk infanteri under framrykning ved Morval.

Slaget ved Somme og Våroffensiven · Slaget ved Somme og Vestfronten (første verdenskrig) · Se mer »

Stridsvogn

M1A1 Abrams stridsvogn En finsk bt-42. En stridsvogn eller panservogn, noen ganger omtalt som tanks, er et beltedrevet militært kampkjøretøy utstyrt med kanon for å bekjempe pansrede kjøretøy.

Stridsvogn og Våroffensiven · Stridsvogn og Vestfronten (første verdenskrig) · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Våroffensiven og Vestfronten (første verdenskrig)

Våroffensiven har 30 relasjoner, mens Vestfronten (første verdenskrig) har 151. Som de har til felles 17, er den Jaccard indeksen 9.39% = 17 / (30 + 151).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Våroffensiven og Vestfronten (første verdenskrig). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »