Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Ølkjellerkuppet og Tysklands historie (1933–1945)
Ølkjellerkuppet og Tysklands historie (1933–1945) har 13 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Berlin, Blodfanen, Ernst Röhm, Første verdenskrig, Hermann Göring, Machtergreifung, München, NSDAP, Reichswehr, Statskupp, Store norske leksikon, Sturmabteilung.
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Ølkjellerkuppet og Adolf Hitler · Adolf Hitler og Tysklands historie (1933–1945) ·
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Ølkjellerkuppet og Berlin · Berlin og Tysklands historie (1933–1945) ·
Blodfanen
Blodfanen (etter tysk die Blutfahne) i den tyske nasjonalsosialismen var et bestemt eksemplar av et hakekorsflagg som nazistartiet NSDAP benyttet ved seremonielle anledninger.
Ølkjellerkuppet og Blodfanen · Blodfanen og Tysklands historie (1933–1945) ·
Ernst Röhm
Deutsches Bundesarchiv Deutsches Bundesarchiv Deutsches Bundesarchiv Deutsches Bundesarchiv Deutsches Bundesarchiv Ernst Julius Röhm (født 28. november 1887 i München, henrettet 1. juli 1934 i Stadelheim-fengselet samme sted) var en tysk offiser, SA-general og nasjonalsosialistisk politiker.
Ølkjellerkuppet og Ernst Röhm · Ernst Röhm og Tysklands historie (1933–1945) ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ølkjellerkuppet og Første verdenskrig · Første verdenskrig og Tysklands historie (1933–1945) ·
Hermann Göring
Hermann Wilhelm Göring (født 12. januar 1893 i Rosenheim i Tyskland, død 15. oktober 1946 i Nürnberg) var en tysk nazist, SA-general og militær leder under andre verdenskrig.
Ølkjellerkuppet og Hermann Göring · Hermann Göring og Tysklands historie (1933–1945) ·
Machtergreifung
Bundesarchiv Bundesarchiv Die Machtergreifung («makttakingen, maktbeslaget»), også mer korrekt kalt Machtübernahme («maktovertakelse») eller Machtübergabe («maktoverlevering»), er en tysk betegnelse for den politiske prosessen i Tyskland i de første månedene av 1933 som endte med nasjonalsosialistenes fulle politiske kontroll over landet.
Ølkjellerkuppet og Machtergreifung · Machtergreifung og Tysklands historie (1933–1945) ·
München
München (uttales «mun-kjen», bairisk: Minga) er hovedstaden i den tyske delstaten Bayern.
Ølkjellerkuppet og München · München og Tysklands historie (1933–1945) ·
NSDAP
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.
Ølkjellerkuppet og NSDAP · NSDAP og Tysklands historie (1933–1945) ·
Reichswehr
Reichswehrs flagg. Bayrischer Reichswehrkalender 1920. Reichswehr feltøvelse i 1930. Reichswehr (norsk: Riksvernet) var det tyske forsvaret fra 1919 til 1935 (fra 1919 til 1921 under navnet Vorläufige Reichswehr).
Ølkjellerkuppet og Reichswehr · Reichswehr og Tysklands historie (1933–1945) ·
Statskupp
Et statskupp (fra fransk coup d'état) er en rask, forfatningsstridig maktovertakelse av en stat, vanligvis utført av en liten gruppe personer som kun erstatter de øverste politiske lederne.
Ølkjellerkuppet og Statskupp · Statskupp og Tysklands historie (1933–1945) ·
Store norske leksikon
Store norske leksikon (forkortet SNL) er et nettbasert leksikon som utgis av Foreningen Store norske leksikon.
Ølkjellerkuppet og Store norske leksikon · Store norske leksikon og Tysklands historie (1933–1945) ·
Sturmabteilung
Sturmabteilung, forkortet SA (i flertall Sturmabteilungen, tysk for «stormavdeling»), var det tyske, nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet NSDAPs paramilitære underorganisasjon for partiets uniformerte «gatetropper».
Ølkjellerkuppet og Sturmabteilung · Sturmabteilung og Tysklands historie (1933–1945) ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Ølkjellerkuppet og Tysklands historie (1933–1945)
- Det de har til felles Ølkjellerkuppet og Tysklands historie (1933–1945)
- Likheter mellom Ølkjellerkuppet og Tysklands historie (1933–1945)
Sammenligning mellom Ølkjellerkuppet og Tysklands historie (1933–1945)
Ølkjellerkuppet har 35 relasjoner, mens Tysklands historie (1933–1945) har 314. Som de har til felles 13, er den Jaccard indeksen 3.72% = 13 / (35 + 314).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Ølkjellerkuppet og Tysklands historie (1933–1945). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
