Raskere tilgang enn browser!
176 relasjoner: Andre verdenskrig, Øst-Preussen, Østerrike, Østersjøen, Baden, Baltere, Baltikum, Baltiske språk, Bayern, Berlin, Brandenburg, Brandenburg-Preussen, Bremen, Broderi, Bund der Vertriebenen, Danmark, De allierte (andre verdenskrig), De facto, De jure, De tidligere tyske østområder, Demokrati, Den østerrikske arvefølgekrig, Den fransk-tyske krig, Den katolske kirke, Den polske korridor, Den prøyssiske armé, Den sorte ørns orden, Den tyske orden, Det allierte kontrollrådet, Det kongelige Preussen, Det nordeuropeiske lavlandet, Det nordtyske forbund, Det tysk-romerske rike, Det tyske keiserrike, Ermland, Første verdenskrig, Føydalisme, Folkerepublikken Polen, Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig, Frankfurtparlamentet, Frankrike, Franz von Papen, Fredrik I av Preussen, Fredrik II av Preussen, Fredrik Vilhelm av Brandenburg, Fredrik Vilhelm III av Preussen, Fristaten Preussen, Gammelprøysserne, Gammelprøyssisk, Gau, ..., Gdańsk, Germanisering, Hamburg, Hannover (stat), Hansaforbundet, Høymiddelalderen, Høyreekstremisme, Hermann Göring, Hertugdømmet Preussen, Hessen, Hohenzollern, Hvete, Industri, Irredentisme, Jernkorset, Kaliningrad, Königsberg, Klaipėda, Kongedømmet Polen (1385–1569), Kongeriket Preussen, Kongress-Polen, Konservatisme, Konstitusjon, Korsfarer, Kostrzyn nad Odrą, Kull, Latin, Latvia, Lübeck, Len, Liberalisme, Liste over konger av Preussen, Liste over Preussens ministerpresidenter, Litauen, Livland, Magdeburg, Masovia, Mecklenburg, Militærorden, Napoléon Bonaparte, Napoleonskrigene, Nasjonalsosialisme, Niedersachsen, Nordrhein-Westfalen, Novemberrevolusjonen, Oder–Neisse-linjen, Otto Braun, Otto von Bismarck, Polen, Polens historie, Pommern, Preußisches Herrenhaus, Protestantisme, Provinsen Brandenburg, Provinsen Hannover, Provinsen Hessen-Nassau, Provinsen Hohenzollern, Provinsen Pommern, Provinsen Rhinland, Provinsen Sachsen, Provinsen Schlesien, Provinsen Schleswig-Holstein, Provinsen Westfalen, Region, Revansjismen, Revolusjonen i Tyskland i 1848, Rheinland-Pfalz, Rhinen, Rhinland, Riga, Ruhr, Ruhrområdet, Saarland, Sachsen, Sachsen-Anhalt, Schlesien, Schleswig-Holstein, Slaget ved Jena-Auerstedt, Sosialdemokrati, Sovjetunionen, Stormakt, Syvårskrigen, Szczecin, Thüringen, To pluss fire-avtalen, Transilvania, Tsjekkisk Schlesien, Tysk, Tyskland, Tysklands historie, Tysklands historie (1918–1933), Tysklands historie (1933–1945), Tysklands kanslere, Versaillestraktaten, Vestpreussen, Vilhelm I av Tyskland, Vilhelm II av Tyskland, Warszawa, Württemberg, Westfalen, Wienerkongressen, Wisła, 13. århundre, 1308, 1356, 1525, 1618, 1701, 1763, 1772, 1792, 1795, 1815, 1848, 1862, 1864, 1866, 1870, 1888, 1890, 1918, 1919, 1932, 1933, 1934, 1945. Utvid indeks (126 mer) »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Preussen og Andre verdenskrig · Se mer »
Øst-Preussen
Kart over Østpreussen Øst-Preussen (Ostpreußen), sydøst ved Østersjøen, var en provins i kongeriket Preussen, og identisk med det tidligere hertugdømmet Preussen.
Ny!!: Preussen og Øst-Preussen · Se mer »
Østerrike
Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.
Ny!!: Preussen og Østerrike · Se mer »
Østersjøen
Østersjøen er et innhav mellom Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Russland, Polen, Tyskland og Danmark.
Ny!!: Preussen og Østersjøen · Se mer »
Baden
holdt av to griffer Baden 1806–1945 Baden er et område i den sydvestlige delen av det nåværende Tyskland, og utgjør grovt sett den vestlige delen av den nåværende delstaten Baden-Württemberg.
Ny!!: Preussen og Baden · Se mer »
Baltere
Baltere, i dag utgjør de 5,8 millioner, fordelt med 1,8 millioner i Latvia og 3 millioner i Litauen. Baltere eller baltiske folk (litauisk: baltai, ẑemaitisk: baltā; latvisk: balti; lettgallisk: bolti) er et folk som snakker et av de baltiske språk, som er en gren av de indoeuropeiske språk.
Ny!!: Preussen og Baltere · Se mer »
Baltikum
Baltikums plassering i Europa, fra nord er det Estland, Latvia og lengst sør Litauen Baltiske språk (Latvia, Litauen) Baltikum (muligens av baltisk baltai (baltere) «de hvite») er en fellesbetegnelse for en region og utgjøres av de tre nasjonene Estland (cirka 1,3 millioner innbyggere), Latvia (cirka 1,9 millioner innbyggere) og Litauen (cirka 2,8 millioner innbyggere).
Ny!!: Preussen og Baltikum · Se mer »
Baltiske språk
Baltiske språkene er de eldste fremdeles levende indoeuropeiske språk og tales av ca.
Ny!!: Preussen og Baltiske språk · Se mer »
Bayern
Fristaten Bayern (latin Bavaria) er den sørøstligste av de tyske delstatene.
Ny!!: Preussen og Bayern · Se mer »
Berlin
Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater.
Ny!!: Preussen og Berlin · Se mer »
Brandenburg
Brandenburg (nedersorbisk: Bramborska, nedertysk: Bramborg/Brannenborg) er en delstat i det nordøstlige Tyskland.
Ny!!: Preussen og Brandenburg · Se mer »
Brandenburg-Preussen
Brandenburg-Preussen var en personalunion mellom markgrevskapet Brandenburg og hertugdømmet Preussen.
Ny!!: Preussen og Brandenburg-Preussen · Se mer »
Bremen
Adrian Pingstone Bremen (Freie Hansestadt Bremen) er en bystat i det nordlige Tyskland, lokalisert langs elven Weser.
Ny!!: Preussen og Bremen · Se mer »
Broderi
Vest-Telemark Museum Thorguds Brodert navneduk fra slutten av 1800-tallet. Broderi er et håndverk, en tekstilteknikk, der man med tråd eller garn syr på tekstil eller annet mykt materiale ved hjelp av en synål.
Ny!!: Preussen og Broderi · Se mer »
Bund der Vertriebenen
Bund der Vertriebenen (forbundet av fordrevne, BdV) er en tysk organisasjon som representerer rundt 15 millioner mennesker som ble fordrevet fra sine hjem i Øst-Tyskland og andre deler av Sentral- og Øst-Europa av Stalin og regimene i bl.a. Polen og Tsjekkoslovakia etter annen verdenskrig.
Ny!!: Preussen og Bund der Vertriebenen · Se mer »
Danmark
Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.
Ny!!: Preussen og Danmark · Se mer »
De allierte (andre verdenskrig)
Teherankonferansen i 1943 Mørk grønn er allierte land før angrepet på Pearl Harbor, lys grønn er allierte land etter Pearl Harbor, blå er aksemaktene og land de okkuperte og franske kolonier De allierte er en betegnelse for alle de landene som kjempet mot aksemaktene under den andre verdenskrig.
Ny!!: Preussen og De allierte (andre verdenskrig) · Se mer »
De facto
De facto er et latinsk uttrykk som betyr «faktisk», «i virkeligheten» eller «i praksis».
Ny!!: Preussen og De facto · Se mer »
De jure
De jure (opprinnelig bokstavert de iure) er et fast uttrykk som kommer fra latin i betydningen «av rett/ifølge loven».
Ny!!: Preussen og De jure · Se mer »
De tidligere tyske østområder
Tyske territoriale tap 1919–1945 De tidligere tyske østområder (tysk: Ehemalige deutsche Ostgebiete) er en betegnelse på de deler av Tyskland som lå øst for elvene Oder og Neisse, og som ble mistet etter første og andre verdenskrig.
Ny!!: Preussen og De tidligere tyske østområder · Se mer »
Demokrati
Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.
Ny!!: Preussen og Demokrati · Se mer »
Den østerrikske arvefølgekrig
Den østerrikske arvefølgekrig (1740–1748) brøt ut etter Maria Theresias tronbestigelse, da flere tyske og europeiske fyrster ikke anerkjente hennes fars pragmatiske sanksjon som gjorde Maria Theresia til tronfølger i huset Habsburg da den saliske loven ikke godkjente kvinnelige tronfølgere.
Ny!!: Preussen og Den østerrikske arvefølgekrig · Se mer »
Den fransk-tyske krig
Den fransk-tyske krig, også kalt den fransk-prøyssiske krig (tysk: Deutsch-Französischer Krieg; fransk: Guerre franco-allemande) og i Frankrike kjent som 1870-krigen, ble utkjempet mellom Frankrike og Det nordtyske forbund under Preussens ledelse, sammen med de sørtyske statene Baden, Bayern, og Württemberg, samt Storhertugdømmet Hessen mellom 19. juli 1870 og 10. mai 1871.
Ny!!: Preussen og Den fransk-tyske krig · Se mer »
Den katolske kirke
Den katolske kirke, også kalt Den romersk-katolske kirke, er verdens største kristne kirke.
Ny!!: Preussen og Den katolske kirke · Se mer »
Den polske korridor
Kart over Polen og omgivelser 1938 Den polske korridor var tilnavnet brukt om det smale polske landområdet som strakk seg opp til Østersjøen og skilte fristaten Danzig og Østpreussen fra Det tyske rike i mellomkrigstiden.
Ny!!: Preussen og Den polske korridor · Se mer »
Den prøyssiske armé
Den kongelige prøyssiske armé (tysk: Königlich Preußische Armee) var kongeriket Preussens hær.
Ny!!: Preussen og Den prøyssiske armé · Se mer »
Den sorte ørns orden
Den sorte ørns orden (tysk: Der Hohe Orden vom Schwarzen Adler) var Preussens høyeste ridderorden.
Ny!!: Preussen og Den sorte ørns orden · Se mer »
Den tyske orden
Ordenens våpenskjold Den tyske orden (latin: Ordo Fratrum Hospitalis Sanctæ Mariæ Teutonicorum in Jerusalem, kortform Ordo Teutonicus, på tysk kjent som Deutscher Orden, Deutschritterorden, Deutschherrenorden eller Kreuzritterorden) ble stiftet som en hospitalsorden i 1190 for å ta seg av pilegrimer og sårede i Det hellige land i korsfarertiden.
Ny!!: Preussen og Den tyske orden · Se mer »
Det allierte kontrollrådet
Bygningen til Berlins kammerrett (''Kammergericht''), som i årene 1945-1949 var hovedkvarter for Det allierte kontrollrådet (utsikt fra Kleistpark). Utdrag fra amerikansk filmavis fra 1945 om kontrollrådet Det allierte kontrollrådet (på engelsk The Allied Control Council eller Allied Control Authority, kjent på tysk som Allierter Kontrollrat) var det sentrale organ i den allierte okkupasjonen av Tyskland etter andre verdenskrig.
Ny!!: Preussen og Det allierte kontrollrådet · Se mer »
Det kongelige Preussen
Kart over de territorielle forholdene ved Østersjøen etter 1466 Det kongelige Preussen (tysk Königlich-Preußen, polsk Prusy Królewskie) var en provins bestående av områdene som tidligere hadde hørt under Den tyske orden, som fra 1466 etter den andre freden i Thorn var forbundet med den polske krone (Kasimir IV og Elisabeth av Habsburg) i personalunion.
Ny!!: Preussen og Det kongelige Preussen · Se mer »
Det nordeuropeiske lavlandet
Topografi i Europa Det nordeuropeiske lavlandet Det nordeuropeiske lavlandet (tysk: Norddeutsches Tiefland; polsk: Nizina Środkowoeuropejska; nederlandsk: Noord-Europese Laagvlakte) er et geomorfologisk område i Europa.
Ny!!: Preussen og Det nordeuropeiske lavlandet · Se mer »
Det nordtyske forbund
Det nordtyske forbund (Norddeutscher Bund) var en union av stater som eksisterte 1867–1871 mellom oppløsningen av Det tyske forbund og den tyske riksgrunnleggelse.
Ny!!: Preussen og Det nordtyske forbund · Se mer »
Det tysk-romerske rike
Det tysk-romerske rike (formelt Det hellige romerske rike, senere Det hellige romerske rike av den tyske nasjon; latin Sacrum Imperium Romanum Nationis Germanicae, tysk Heiliges Römisches Reich, ofte forkortet HRR), var riket og statsdannelsen som oppsto som en følge av at det karolingiske Øst-Frankerriket ble dannet gjennom traktaten i Verdun i 843.
Ny!!: Preussen og Det tysk-romerske rike · Se mer »
Det tyske keiserrike
Det tyske keiserrike (tysk: Deutsches Kaiserreich, offisielt Deutsches Reich), også kalt Det tyske rike, Det annet rike, eller det keiserlige Tyskland, er en historisk tysk stat.
Ny!!: Preussen og Det tyske keiserrike · Se mer »
Ermland
Øst-Preussen og Ermland i 1648 Bispedømmekart fra 1755 Ermland (sjeldnere Ermeland, polsk og gammelprøyssisk Warmia) er en historisk region mellom Pommern og Masuria i den nordøstlige delen av Polen.
Ny!!: Preussen og Ermland · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Preussen og Første verdenskrig · Se mer »
Føydalisme
Med føydalisme siktes det til et sett med gjensidige bånd mellom de forskjellige nivåer av adelen i europeisk middelalder.
Ny!!: Preussen og Føydalisme · Se mer »
Folkerepublikken Polen
Folkerepublikken Polen (Polska Rzeczpospolita Ludowa, PRL) eksisterte fra 1952 til 1990, og var en sovjetisk satellittstat styrt av det polske kommunistpartiet, Polska Zjednoczona Partia Robotnicza.
Ny!!: Preussen og Folkerepublikken Polen · Se mer »
Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig
Sudetendeutsche Stiftung Etniske tyskere og tysktalende i Sentral-Europa før 1945, med landegrenser fra 1. januar 1936. Dagens tysktalende områder i Sentral-Europa til sammenligning Bundesarchiv, Bild 146-1985-021-09 Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig fant sted i sluttfasen av, og etter, andre verdenskrig.
Ny!!: Preussen og Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig · Se mer »
Frankfurtparlamentet
«Germania» i bakgrunnen Frankfurtparlamentet (tysk Frankfurter Nationalversammlung) er navnet på parlamentet som var samlet i Tyskland i forbindelse med revolusjonene i 1848.
Ny!!: Preussen og Frankfurtparlamentet · Se mer »
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Ny!!: Preussen og Frankrike · Se mer »
Franz von Papen
Franz von Papen (født 29. oktober 1879 i Werl i provinsen Westfalen i kongeriket Preussen, død 2. mai 1969 i Obersasbach, Baden, fullt navn Franz Joseph Hermann Michael Maria von Papen) var en tysk offiser, diplomat og politiker for Det katolske sentrumspartiet, og senere partiløs konservativ.
Ny!!: Preussen og Franz von Papen · Se mer »
Fredrik I av Preussen
Fredrik (født 11. juli 1657 i Königsberg, død 25. februar 1713 i Berlin) var fra 1688 som Fredrik III kurfyrste av Brandenburg og hertug av Preussen, og fra 1701 konge av Preussen som Fredrik I.
Ny!!: Preussen og Fredrik I av Preussen · Se mer »
Fredrik II av Preussen
Fredrik II, ty. Friedrich II., kalt Fredrik den store, ty.
Ny!!: Preussen og Fredrik II av Preussen · Se mer »
Fredrik Vilhelm av Brandenburg
Fredrik Vilhelm (tysk: Friedrich Wilhelm) (født i Cölln ved Spree (idag Berlin), død i Potsdam) var kurfyrste av Brandenburg og hertug av Preussen, og blir også kalt den store kurfyrsten.
Ny!!: Preussen og Fredrik Vilhelm av Brandenburg · Se mer »
Fredrik Vilhelm III av Preussen
Fredrik Vilhelm III (tysk Friedrich Wilhelm, født 3. august 1770 i Potsdam, død 7. juni 1840 i Berlin) var konge av Preussen fra 1797 til 1840.
Ny!!: Preussen og Fredrik Vilhelm III av Preussen · Se mer »
Fristaten Preussen
Fristaten Preussen (tysk: Freistaat Preußen) var en tysk stat i Weimarrepublikken (1918–1933), en periode i mellomkrigstiden da Tyskland hadde en skjør demokratisk forfatning, og i likhet med i dag var organisert som en forbundsstat.
Ny!!: Preussen og Fristaten Preussen · Se mer »
Gammelprøysserne
Gammelprøyssiske stammer i sammenheng med andre baltiske stammer, ca. 1200 e.Kr. De østlige balterne er vis i brune farger mens de vestlige balterne er vist i grønne farger. Grensene er ikke absolutte, men antagelse. Gammelprøysserne, eller baltiske prøyssere, var en historisk baltisk folkegruppe som levde i de historiske områdene Østpreussen og Vestpreussen, mellom elven Weichsel/Wisła og Memelland.
Ny!!: Preussen og Gammelprøysserne · Se mer »
Gammelprøyssisk
Gammelprøyssisk, også kalt prøyssisk, er et utdødt vestbaltisk språk innenfor den baltiske språkgruppe.
Ny!!: Preussen og Gammelprøyssisk · Se mer »
Gau
Gau (flertall Gaue) eller Gäu er en tysk betegnelse som i tidlig middelalder ble brukt om et område, region eller landskap.
Ny!!: Preussen og Gau · Se mer »
Gdańsk
Gdańsk (også kjent under sitt tyske navn Danzig; kasjubisk Gduńsk) er Polens sjette største by.
Ny!!: Preussen og Gdańsk · Se mer »
Germanisering
Germanisering eller fortysking, refererer til spredningen av det tyske språk, folk eller den tyske kultur, eller til en politikk som fører til dette.
Ny!!: Preussen og Germanisering · Se mer »
Hamburg
Hamburg omkring 1900 Wolfgang Meinhart Magnus Manske Speicherstadt Dammtor stasjon rådhuset og St. Michaelis, sett fra Aussenalster. St. Nikolaikirche på bildet er som hovedkirke erstattet av St. Nikolaikirken i Hamburg-Harvestehude. Wolfgang Meinhart Hamburg 1800 Hamburg, offisielt Freie und Hansestadt Hamburg (dansk: Hamborg) er Tysklands nest største by og samtidig en av landets delstater.
Ny!!: Preussen og Hamburg · Se mer »
Hannover (stat)
Kongeriket Hannover Hannover er en historisk stat i dagens Niedersachsen i Tyskland.
Ny!!: Preussen og Hannover (stat) · Se mer »
Hansaforbundet
Hansaens viktige handelsruter Hamburg, Baumwall omkring 1500 Hansaforbundet var et handelslaug som arbeidet for beskyttelser av handelsprivilegier, og som i en periode dominerte handelen i det nordlige Europa.
Ny!!: Preussen og Hansaforbundet · Se mer »
Høymiddelalderen
Katedralen Notre-Dame de Paris var et betydelig arkitektonisk bidrag fra middelalderen. Høymiddelalderen i europeisk historie var en periode som varte fra ca.
Ny!!: Preussen og Høymiddelalderen · Se mer »
Høyreekstremisme
Høyreekstremisme er et samlebegrep for flere former for politisk ekstremisme som anses å befinne seg på ytterkanten av høyresiden på den politiske venstre-høyre-aksen.
Ny!!: Preussen og Høyreekstremisme · Se mer »
Hermann Göring
Hermann Wilhelm Göring (født 12. januar 1893 i Rosenheim i Tyskland, død 15. oktober 1946 i Nürnberg) var en tysk nazist, SA-general og militær leder under andre verdenskrig.
Ny!!: Preussen og Hermann Göring · Se mer »
Hertugdømmet Preussen
Hertugdømmet Preussen var et sekulært hertugdømme som ble opprettet den 10.
Ny!!: Preussen og Hertugdømmet Preussen · Se mer »
Hessen
Hessen er en delstat i Tyskland.
Ny!!: Preussen og Hessen · Se mer »
Hohenzollern
Skjoldet i slektsvåpenet til Hohenzollern (stamvåpenet), er kvadrert av sølv og svart. Denne tegningen er moderne, men våpenet stammer fra middelalderen. Hohenzollern (''Burg Hohenzollern'') på toppen av Berg Hohenzollern, 855 moh. og 50 kilometer sør for Stuttgart, regnes som hjemstedet til fyrstehuset Hohenzollern som kom til makten i middelalderen og regjerte i Preussen og Brandenburg fram til slutten av første verdenskrig. Hohenzollern er en tysk fyrsteslekt, som opprinnelig stammer fra Schwaben.
Ny!!: Preussen og Hohenzollern · Se mer »
Hvete
Hvete er verdens mest utbredde kulturplante, fra Trøndelag til Sørøya på New Zealand, og i Kina fra havnivå til over 4000 m i Tibet.
Ny!!: Preussen og Hvete · Se mer »
Industri
Område med mye industrivirksomhet Industri (latin: industria, flid) er en form for økonomisk virksomhet som er kjennetegnet av at.
Ny!!: Preussen og Industri · Se mer »
Irredentisme
Kart fra 1930-årene over de regionene som fascistene mente skulle utgjøre Italia. Grønt: Nice, Ticino og Dalmatia; rødt: Malta; fiolett: Korsika. Senere ble også Savoie og Korfu krevet Irredentisme er et politisk og idehistorisk fenomen som innebærer et sterkt ønske om å gjenerobre eller gjenopprette et lands eller en nasjons forhenværende territorier eller besittelser.
Ny!!: Preussen og Irredentisme · Se mer »
Jernkorset
Jernkorset som symbol for det tyske forsvaret Bundeswehr i dag Jernkorset (Eisernes Kreuz) er dels et symbol og dels en tysk militær utmerkelse.
Ny!!: Preussen og Jernkorset · Se mer »
Kaliningrad
Kaliningradkatedralen fra 1300-tallet, tidligere Köningsbergerdomen. Kaliningrad (litauisk: Karaliaučius; tysk: Königsberg; polsk: Królewiec; russisk (siden 1946): Калининград, på folkemunne kalt Кениг – Kenig) er administrasjonssenter i Kaliningrad oblast i Russland.
Ny!!: Preussen og Kaliningrad · Se mer »
Königsberg
Königsberg var en havneby ved Østersjøen og hovedstaden i den gamle tyske provinsen Øst-Preussen, det tidligere hertugdømmet Preussen.
Ny!!: Preussen og Königsberg · Se mer »
Klaipėda
Klaipėda (tysk Memel eller Memelburg, samogitisk Klaipieda) er Litauens eneste havneby, den ligger ved Østersjøen ved munningen av Nemunas-elven.
Ny!!: Preussen og Klaipėda · Se mer »
Kongedømmet Polen (1385–1569)
Kongedømmet Polen (polsk: Królestwo Polskie, latin: Regnum Poloniae) var en polsk stat som ble skapt i 1385 gjennom Krevounionen, hvor Polen og Storhertugdømmet Litauen fikk felles monark i personalunionen Polen-Litauen.
Ny!!: Preussen og Kongedømmet Polen (1385–1569) · Se mer »
Kongeriket Preussen
Kongeriket Preussen var en statsdannelse som ble opprettet den 18.
Ny!!: Preussen og Kongeriket Preussen · Se mer »
Kongress-Polen
Kongress-Polen (polsk Kongresówka) eller Kongedømmet Polen (polsk Królestwo Polskie, russisk Царство Польское) var en russisk satellittstat (og deretter en del av Russland) og omfattet sentrale og østlige deler av Polen (bortsett fra Białystok-regionen), som kom under Det russiske keiserdømmet etter Wienerkongressen 1815.
Ny!!: Preussen og Kongress-Polen · Se mer »
Konservatisme
The Oak Tree Konservatisme (fra latin conservare, «å bevare») er en tenkemåte innen vestlig idétradisjon som bygger på «respekten for tradisjon, for den visdom og kyndighet som ligger i nedarvet tro og tenkemåte, sed og skikk, lover og institusjoner».
Ny!!: Preussen og Konservatisme · Se mer »
Konstitusjon
En konstitusjon eller forfatning er et sett med regler som definerer grunnleggende prinsipper for en organisasjon.
Ny!!: Preussen og Konstitusjon · Se mer »
Korsfarer
Korsfarere var frivillige og kristne soldater som «tok opp korset», det vil si at de tok hellig ed på å kjempe i korstogene i Det hellige land.
Ny!!: Preussen og Korsfarer · Se mer »
Kostrzyn nad Odrą
Kostrzyn nad Odrą(tysk: Küstrin) er en by i det vestlige Polen, ved elvene Oder og Warta, på grensen til Tyskland.
Ny!!: Preussen og Kostrzyn nad Odrą · Se mer »
Kull
Kullbiter Kull eller kol er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter, stort sett dannet av planterester.
Ny!!: Preussen og Kull · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Preussen og Latin · Se mer »
Latvia
Latvia, offisielt Republikken Latvia, foreldet norsk Lettland, er et land i Nord-Europa og er en av de tre baltiske statene.
Ny!!: Preussen og Latvia · Se mer »
Lübeck
Lübeck på 1600-tallet. Hansestadt Lübeck (dansk: Lybæk) er en nordtysk havneby i delstaten Schleswig-Holstein, cirka 65 kilometer nordøst for Hamburg.
Ny!!: Preussen og Lübeck · Se mer »
Len
Len (latinsk feudum, derav føydalsamfunnet, av norrønt lén, fra middelnedertysk lēn, «lån»; samme ord som lån; i denne betydningen jf. tilsvarende svenske län) er en råderett som gis over land og inntekter av dette fra Kongen til en vasall mot visse forpliktelser.
Ny!!: Preussen og Len · Se mer »
Liberalisme
Liberalisme (latin: liber; «fri») er en politisk ideologi med opprinnelse i opplysningstiden.
Ny!!: Preussen og Liberalisme · Se mer »
Liste over konger av Preussen
Det følgende er en liste over konger av Preussen av huset Hohenzollern 1701-1918: Fram til 1772 ble kongene offisielt titulert som konge i Preussen («König in Preußen»), senere som konge av Preussen («König von Preußen»).
Ny!!: Preussen og Liste over konger av Preussen · Se mer »
Liste over Preussens ministerpresidenter
Dette er en oversikt over Preussens ministerpresidenter fra embetet ble innstiftet i 1848 og fram til den siste måtte avgå i 1945.
Ny!!: Preussen og Liste over Preussens ministerpresidenter · Se mer »
Litauen
Republikken Litauen er et land som regnes til Nord-Europa.
Ny!!: Preussen og Litauen · Se mer »
Livland
Historisk kart over Livland,fra 1500-tallet Livland er et historisk landskap i Baltikum.
Ny!!: Preussen og Livland · Se mer »
Magdeburg
Magdeburg er hovedstad i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt.
Ny!!: Preussen og Magdeburg · Se mer »
Masovia
Masovia i det moderne Polen. Masovia (polsk: Mazowsze) er en historisk og geografisk region i sentrale og nordøstlige del av Polen i elven Wisłas sentrale løp.
Ny!!: Preussen og Masovia · Se mer »
Mecklenburg
Fyrsteslekten Mecklenburg kom til makten i 1132 og har ført et slektsvåpen som viser et svart oksehode med rød ring i nesen på gull bunn. Våpenet har med tiden også blitt landskapet Mecklensburgs symbol. verk.
Ny!!: Preussen og Mecklenburg · Se mer »
Militærorden
Den tyske ordens segl fra 1300-tallet En militærorden betegner en rekke kristne riddersamfunn som ble opprettet fra middelalderen av, med formål å korsfare – utvide eller forsvare troen (opprinnelig katolisisme, og senere delvis protestantisme), enten i Det hellige land eller mot islam (som for eksempel under Reconquista), eller mot hedenskap i Europa (hovedsakelig i Baltikum).
Ny!!: Preussen og Militærorden · Se mer »
Napoléon Bonaparte
Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard. Napoléon Bonaparte (1769–1821) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.
Ny!!: Preussen og Napoléon Bonaparte · Se mer »
Napoleonskrigene
Napoleonskrigene (1803–1815) er betegnelsen på en serie store globale konflikter i kjølvannet av den franske revolusjon som satte det franske imperiet og dets allierte, ledet av Napoléon Bonaparte, opp mot en varierende rekke europeiske stater dannet i forskjellige koalisjoner.
Ny!!: Preussen og Napoleonskrigene · Se mer »
Nasjonalsosialisme
Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse.
Ny!!: Preussen og Nasjonalsosialisme · Se mer »
Niedersachsen
Niedersachsen (Nedre Sachsen, Nedersachsen) er en delstat i det nordvestlige Tyskland.
Ny!!: Preussen og Niedersachsen · Se mer »
Nordrhein-Westfalen
Nordrhein-Westfalen er Tysklands mest folkerike delstat med 18 millioner innbyggere og et areal på 34 080 km².
Ny!!: Preussen og Nordrhein-Westfalen · Se mer »
Novemberrevolusjonen
Novemberrevolusjonen fra 1918 til 1919 i Tyskland foregikk i sluttfasen av første verdenskrig.
Ny!!: Preussen og Novemberrevolusjonen · Se mer »
Oder–Neisse-linjen
Kart over den tysk-polske grensen etter 1945, avståtte tyske områder er markert med gult; grønt for dagens Tyskland Oder–Neisse-linjen (tysk: Oder-Neiße-Linie, polsk: Granica na Odrze i Nysie Łużyckiej) var grensen mellom Den tyske demokratiske republikk og Polen fra 1950 og har siden 1990 vært grensen mellom det samlede Tyskland og Polen.
Ny!!: Preussen og Oder–Neisse-linjen · Se mer »
Otto Braun
Otto Braun (født 28. januar 1872 i Königsberg i Preussen, død 14. desember 1955 i Locarno i Sveits) var en tysk politiker (SPD), som var ministerpresident i Preussen,en posisjon han hadde nesten sammenhengende fra 1920 til 1932.
Ny!!: Preussen og Otto Braun · Se mer »
Otto von Bismarck
Otto Eduard Leopold von Bismarck (født 1. april 1815 i Schönhausen, død 30. juli 1898 i Friedrichsruh) var en tysk politiker som var kansler fra 1871 til 1890.
Ny!!: Preussen og Otto von Bismarck · Se mer »
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Ny!!: Preussen og Polen · Se mer »
Polens historie
Blant de mer kjente polakker i nyere tid er Karol Wojtyła (1920-2005), pave Johannes Paul II siden 1978. Paven var et viktig samlingspunkt for polakkene i kampen mot kommunistregimet. Polens historie er en fortelling om et land i stadige forandringer.
Ny!!: Preussen og Polens historie · Se mer »
Pommern
Pommerns våpen Pommern (kasjubisk Pòmòrze, Pòmòrskô, polsk Pomorze) er et historisk område ved utløpet av Oder langs Østersjøen.
Ny!!: Preussen og Pommern · Se mer »
Preußisches Herrenhaus
Preußisches Herrenhaus i 1904 Preussisches Herrenhaus (norsk: De prøyssiske herrers (i betydningen herskeres) hus) var fra 1855 navnet på førstekammeret i tokammersystemet til den prøyssiske landdagen.
Ny!!: Preussen og Preußisches Herrenhaus · Se mer »
Protestantisme
Protestantisme er en samlebetegnelse på den form for kristendom som vokste fram ved reformasjonen.
Ny!!: Preussen og Protestantisme · Se mer »
Provinsen Brandenburg
Provinsen Brandenburg (tysk: Provinz Brandenburg) var en provins som eksisterte fra 1815 til 1918 innenfor kongeriket Preussen, og deretter fra 1918 til 1946 innenfor Fristaten Preussen og Weimarrepublikken.
Ny!!: Preussen og Provinsen Brandenburg · Se mer »
Provinsen Hannover
Provinsen Hannover var en provins som eksisterte i Kongedømmet Preussen fra 1868 til 1918 og deretter i Fristaten Preussen fra 1918 til 1946.
Ny!!: Preussen og Provinsen Hannover · Se mer »
Provinsen Hessen-Nassau
Provinsen Hessen-Nassau (tysk: Provinz Hessen-Nassau) var en provins i Kongedømmet Preussen fra 1868 til 1918, og deretter i Fristaten Preussen fram til 1946.
Ny!!: Preussen og Provinsen Hessen-Nassau · Se mer »
Provinsen Hohenzollern
Hohenzollern (fullt tysk navn: Hohenzollernsche Lande) var en provins innen kongeriket Preussen, og senere Fristaten Preussen.
Ny!!: Preussen og Provinsen Hohenzollern · Se mer »
Provinsen Pommern
Provinsen Pommern (tysk: Provinz Pommern) var en provins i kongedømmet Preussen, og deretter Fristaten Preussen, som eksisterte fra 1815 til 1945.
Ny!!: Preussen og Provinsen Pommern · Se mer »
Provinsen Rhinland
Provinsen Rhinland (tysk: Provinz Rheinland), også kjent som Rhinprovinsen (Rheinprovinz) og Rhinpreussen (Rheinpreußen), var en provins som eksisterte fra 1822 til 1918 innenfor Kongedømmet Preussen og deretter fra 1918 til 1946 innenfor Fristaten Preussen og Weimarrepublikken.
Ny!!: Preussen og Provinsen Rhinland · Se mer »
Provinsen Sachsen
Provinsen Sachsen var en provins i kongedømmet Preussen og Fristaten Preussen som eksisterte fra 1816 til 1945.
Ny!!: Preussen og Provinsen Sachsen · Se mer »
Provinsen Schlesien
Provinsen Schlesien (tysk: Provinz Schlesien, polsk: Prowincja Śląsk, Schlesisk: Prowincyjo Ślůnsko) var en provins som eksisterte i Kongedømmet Preussen, og senere Fristaten Preussen, fra 1815 til 1919.
Ny!!: Preussen og Provinsen Schlesien · Se mer »
Provinsen Schleswig-Holstein
Provinsen Schleswig-Holstein (tysk: Provinz Schleswig-Holstein) var en provins som eksisterte fra 1815 til 1918 innenfor kongeriket Preussen, og deretter fra 1918 til 1946 innenfor Fristaten Preussen og Weimarrepublikken.
Ny!!: Preussen og Provinsen Schleswig-Holstein · Se mer »
Provinsen Westfalen
Provinsen Westfalen (tysk: Provinz Westfalen) var en provins som eksisterte fra 1815 til 1918 innenfor kongeriket Preussen, og deretter fra 1918 til 1946 innenfor Fristaten Preussen, Weimarrepublikken og det tredje rike.
Ny!!: Preussen og Provinsen Westfalen · Se mer »
Region
En region (av latin regio, himmelretning, strøk) brukes oftest om et større geografisk områder, ofte bestemt av ulik fysisk geografi eller menneskeskapte forskjeller (samfunnsgeografi).
Ny!!: Preussen og Region · Se mer »
Revansjismen
Revansjisme (fra revanche, «hevn») er et uttrykk som stammer fra en utbredt holdning i fransk politikk i tidsrommet 1871–1914, som handlet om å revansjere tapet i den fransk-tyske krig og å vinne tilbake områdene Alsace og Lorraine.
Ny!!: Preussen og Revansjismen · Se mer »
Revolusjonen i Tyskland i 1848
«Germania»'' av Philipp Veit Den tyske revolusjonen i 1848 kom som en ettervirkning av den franske februarrevolusjonen som hadde funnet sted 22. februar 1848.
Ny!!: Preussen og Revolusjonen i Tyskland i 1848 · Se mer »
Rheinland-Pfalz
Rheinland-Pfalz er en tysk delstat med ca.
Ny!!: Preussen og Rheinland-Pfalz · Se mer »
Rhinen
Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa.
Ny!!: Preussen og Rhinen · Se mer »
Rhinland
Kart over Rhinland fra 1923 med administrasjons- og okkupasjonsområdene etter Versaillestraktaten Rhinland er en historisk region i det vestre Tyskland.
Ny!!: Preussen og Rhinland · Se mer »
Riga
Riga (latvisk: Rīga; russisk: Рига; estisk: Riia; polsk, litauisk: Ryga) er hovedstad og største by i Latvia.
Ny!!: Preussen og Riga · Se mer »
Ruhr
Ruhr er ei elv i delstaten Nordrhein-Westfalen i Tyskland.
Ny!!: Preussen og Ruhr · Se mer »
Ruhrområdet
Ruhrområdet i Tyskland Ruhrområdet, eller bare Ruhr, (tysk Ruhrgebiet, Ruhrpott eller Kohlenpott) er en flerkjernebyregion (konurbasjon) i delstaten Nordrhein-Westfalen i Tyskland, og består av flere store, tidligere industribyer mellom elvene Ruhr i sør, Rhinen i vest og Lippe i nord.
Ny!!: Preussen og Ruhrområdet · Se mer »
Saarland
Saarland er en tysk delstat med et areal på 2 570 km² og har litt over en million innbyggere.
Ny!!: Preussen og Saarland · Se mer »
Sachsen
Fristaten Sachsen (tysk: Freistaat Sachsen, sorbisk: Swobodny Stata Sakska), forkortet Sachsen eller Saksen, er en delstat i det østlige Tyskland.
Ny!!: Preussen og Sachsen · Se mer »
Sachsen-Anhalt
Sachsen-Anhalt (nedertysk: Sassen-Anhalt), offisielt Land Sachsen-Anhalt, er en delstat i Tyskland.
Ny!!: Preussen og Sachsen-Anhalt · Se mer »
Schlesien
Schlesien (schlesisk: Ślůnsk, latin: Silesia, polsk: Śląsk, tsjekkisk: Slezsko, ungarsk: Szilézia) er en historisk region i det østlige Sentral-Europa, beliggende ved elven Oders øvre og mellomste løp.
Ny!!: Preussen og Schlesien · Se mer »
Schleswig-Holstein
Schleswig-Holstein er den nordligste tyske delstaten.
Ny!!: Preussen og Schleswig-Holstein · Se mer »
Slaget ved Jena-Auerstedt
Slaget ved Jena-Auerstedt (tysk: Die Doppelschlacht von Jena und Auerstedt; fransk: Les Batailles d'Iéna et d'Auerstaedt; tidligere stavet Auerstädt) var egentlig to parallelle feltslag utkjempet på platået vest for Saale-elva i dagens Tyskland, mellom styrkene til keiser Napoléon I av Frankrike og Fredrik Vilhelm III av Preussen.
Ny!!: Preussen og Slaget ved Jena-Auerstedt · Se mer »
Sosialdemokrati
Knyttneven og rosen er siden 1969 brukt som symbol av mange sosialdemokratiske partier. Sosialdemokrati er en politisk ideologi på venstresiden i politikken.
Ny!!: Preussen og Sosialdemokrati · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Preussen og Sovjetunionen · Se mer »
Stormakt
Stormakter er anerkjent av internasjonale organisasjoner som FNs sikkerhetsråd. Stormakt er en betegnelse på et land som har mulighet til å øve innflytelse over andre land i sterk grad.
Ny!!: Preussen og Stormakt · Se mer »
Syvårskrigen
Syvårskrigen eller sjuårskrigen ble utkjempet i perioden 1756–1763 mellom Storbritannia, Preussen og Hannover på den ene siden og Frankrike, Østerrike, Russland, Sverige og Sachsen på den andre.
Ny!!: Preussen og Syvårskrigen · Se mer »
Szczecin
Szczecin ((tysk og norsk:: Szczecin by i Polen (tidligere Stettin som by i Tyskland) Stettin, kasjubisk: Sztetëno, latin: Stettinum) er den syvende største byen i Polen, og er hovedstaden i det vestpommerske voivodskap. Szczecin ligger på begge sider av elven Oder, og på en rekke store øyer mellom den vestlige og østlige gren av elven, sør for Szczecin-lagunen og Pommernbukten. Den er en av de eldste og største byer i Polen. Avstanden i en rett linje mellom byene Szczecin - Oslo er 764 km og til Warszawa 448 km.
Ny!!: Preussen og Szczecin · Se mer »
Thüringen
Landkretsene i Thüringen Thüringen, offisielt Freistaat Thüringen (Fristaten Thüringen), er en av Tysklands seksten delstater.
Ny!!: Preussen og Thüringen · Se mer »
To pluss fire-avtalen
Fra to pluss fire-forhandlingene i Tysklands utenriksdepartement. Tysklands utenriksminister Hans-Dietrich Genscher nr 4 fra venstre. To pluss fire-avtalen (engelsk: Two Plus Four Agreement; tysk: Zwei-plus-Vier-Vertrag, offisielt: Treaty on the Final Settlement With Respect to Germany; tysk: Vertrag über die abschließende Regelung in Bezug auf Deutschland, norsk meningsoversettelse: Traktat om den avsluttende regulering vedrørende Tyskland) ble inngått i 1990.
Ny!!: Preussen og To pluss fire-avtalen · Se mer »
Transilvania
Landskap i Transilvania. Kart over Romania, hvor '''Transilvania''' er markert med de to gule fargene. Den lysegule fargen viser det egentlige Transilvania, mens den mørkere gule også inkluderer områdene Banat, Crișana og Maramureș. Transilvania er et historisk landskap i det nåværende Romania.
Ny!!: Preussen og Transilvania · Se mer »
Tsjekkisk Schlesien
Tsjekkisk Schlesien, Mährisk Schlesien og før 1918 Østerriksk Schlesien (České Slezsko), er en av Tsjekkias tre historiske regioner.
Ny!!: Preussen og Tsjekkisk Schlesien · Se mer »
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Ny!!: Preussen og Tysk · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Preussen og Tyskland · Se mer »
Tysklands historie
Tysklands historie er en komplisert og omfattende historie, helt fra germanerne til dagens Tyskland.
Ny!!: Preussen og Tysklands historie · Se mer »
Tysklands historie (1918–1933)
Weimarrepublikken (tysk: Weimarer Republik, IPA) er en uformell betegnelse på Tyskland i tiden fra 1918 frem til 1933.
Ny!!: Preussen og Tysklands historie (1918–1933) · Se mer »
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Ny!!: Preussen og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »
Tysklands kanslere
Olaf Scholz har vært Tysklands kansler siden 8. desember 2021. Forbundskansleren, ofte bare kalt kansleren, (tysk: Bundeskanzler (der Bundesrepublik Deutschland), kort Kanzler), er leder for Tysklands regjering og landets viktigste politiker.
Ny!!: Preussen og Tysklands kanslere · Se mer »
Versaillestraktaten
Undertegningen av Versaillestraktaten i Paris Versaillestraktaten var én av fem generelle avtaler som avsluttet den første verdenskrigen.
Ny!!: Preussen og Versaillestraktaten · Se mer »
Vestpreussen
Vestpreussen (markert med rødt), innen kongeriket Preussen, som igjen var en del av det tyske keiserriket (1871) Vestpreussen er et historisk landskap som ligger i dagens Polen.
Ny!!: Preussen og Vestpreussen · Se mer »
Vilhelm I av Tyskland
Vilhelm I Fredrik Ludvig, også kalt Vilhelm den store, (tysk: Wilhelm I Friedrich Ludwig) (født 22. mars 1797 i Berlin, død 9. mars 1888 Berlin) var konge av Preussen fra 1861 og den første tyske keiser fra 1871 til sin død i 1888.
Ny!!: Preussen og Vilhelm I av Tyskland · Se mer »
Vilhelm II av Tyskland
Fredrik Vilhelm Victor Albert av Preussen (tysk: Friedrich Wilhelm Viktor Albert von Preußen) (født 27. januar 1859 i Berlin, død 4. juni 1941 i Doorn, Nederland) var konge av Preussen og keiser av Tyskland i 30 år i perioden 1888 til han måtte abdisere i 1918 etter nederlaget i første verdenskrig.
Ny!!: Preussen og Vilhelm II av Tyskland · Se mer »
Warszawa
Warszawa (historisk norsk Varsjava og Warschau) er hovedstad og største by i Polen.
Ny!!: Preussen og Warszawa · Se mer »
Württemberg
Kongeriket Württemberg 1815-1918 Württemberg er et område og en tidligere stat i Schwaben i Syd-Tyskland.
Ny!!: Preussen og Württemberg · Se mer »
Westfalen
tyske grenser: ''Grønn'': Kongeriket Westfalen (1807–1813) ''Rød'': Den prøyssiske provinsen Westfalen (1815–1946) ''Mørk grå'': Nordrhein-Westfalen (1946–) Westfalen er en historisk region i Tyskland, sentrert rundt byene Dortmund, Münster, Bielefeld og Osnabrück.
Ny!!: Preussen og Westfalen · Se mer »
Wienerkongressen
Representantene til Wienkongressen i 1814-1815 Wienerkongressen fant sted i Wien i Østerrike fra oktober 1814 til juni 1815 for å regulere og restaurere (gjenopprette) Europas politiske forhold etter Napoleonskrigene.
Ny!!: Preussen og Wienerkongressen · Se mer »
Wisła
Wisła i Toruń Wisła, (tysk: Weichsel) er en 1 022 kilometer lang elv i Polen.
Ny!!: Preussen og Wisła · Se mer »
13. århundre
Europa i 13. århundre.
Ny!!: Preussen og 13. århundre · Se mer »
1308
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Preussen og 1308 · Se mer »
1356
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Preussen og 1356 · Se mer »
1525
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Preussen og 1525 · Se mer »
1618
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Preussen og 1618 · Se mer »
1701
1701 (MDCCI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Preussen og 1701 · Se mer »
1763
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Preussen og 1763 · Se mer »
1772
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Preussen og 1772 · Se mer »
1792
1792 (MDCCXCII) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en søndag.
Ny!!: Preussen og 1792 · Se mer »
1795
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Preussen og 1795 · Se mer »
1815
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Preussen og 1815 · Se mer »
1848
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Preussen og 1848 · Se mer »
1862
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Preussen og 1862 · Se mer »
1864
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Preussen og 1864 · Se mer »
1866
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Preussen og 1866 · Se mer »
1870
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Preussen og 1870 · Se mer »
1888
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Preussen og 1888 · Se mer »
1890
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Preussen og 1890 · Se mer »
1918
1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Preussen og 1918 · Se mer »
1919
1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Preussen og 1919 · Se mer »
1932
1932 (MCMXXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Preussen og 1932 · Se mer »
1933
1933 (MCMXXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Preussen og 1933 · Se mer »
1934
1934 (MCMXXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Preussen og 1934 · Se mer »
1945
1945 (MCMXLV) i den gregorianske kalenderen var et år som begynte på en mandag og var uten en skuddag.
Ny!!: Preussen og 1945 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Preussisk, Preußen, Prøyssen, Prøyssisk.
