Raskere tilgang enn browser!
70 relasjoner: Alfred Landé, Arnold Sommerfeld, Atom, Atomkjerne, Atomradius, Atomteori, Balmer-serie, Bohr-Sommerfeld-kvantisering, Bohrradius, Bohrs atommodell, Compton-effekt, Danmark, Dispersjon (optikk), Drude-modell, Edelgass, Einsteins strålingskoeffisienter, Elektrisk felt, Elektrodynamikk, Elektromagnetisk felt, Elektronkonfigurasjon, Elektronskall, Emisjon (fysikk), Enhetssystem, Entropi, Finstruktur, Finstrukturkonstant, Franck-Hertz-eksperimentet, Friedrich Paschen, Fysisk konstant, Gregor Wentzel, Gustav Kirchhoff, H-alfa, Hydrogenatom, Johann Balmer, Johannes Rydberg, Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft, Karakteristisk røntgenstråling, Keplers lover, Kirchhoffs strålingslov, Klassisk elektronradius, Kristian Birkeland, Kvant, Kvantemekanikk, Landés g-faktor, Louis de Broglie, Magisk tall, Magnetisk moment, Matrisemekanikk, Modernisme, Moseleys lov, ..., Niels Bohr, Oskar Klein, Paul Ehrenfest, Plancks strålingslov, Røntgenstråling, Rutherford-spredning, Rutherfords atommodell, Rydberg-konstanten, Rydbergatom, Rydbergs formel, Samuel Abraham Goudsmit, Standardmodellen, Statisk elektrisitet, Stern-Gerlach-eksperimentet, Thomsons rosinbollemodell, Transistor, Vitenskapelig modellering, Vitenskapsåret 1913, WKB-approksimasjon, Zeeman-effekt. Utvid indeks (20 mer) »
Alfred Landé
Alfred Landé (født 13. desember 1888 i Elberfeld i Rheinland, død 30. oktober 1976 i Columbus, Ohio) var en tysk-amerikansk fysiker.
Ny!!: Bohrs atommodell og Alfred Landé · Se mer »
Arnold Sommerfeld
Arnold Sommerfeld i 1935 Arnold Johannes Wilhelm Sommerfeld (født 5. desember 1868 i Königsberg i Preussen, død 26. april 1951 i München) var en tysk teoretisk fysiker og pioner i utviklingen av atom- og kvantefysikken.
Ny!!: Bohrs atommodell og Arnold Sommerfeld · Se mer »
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Ny!!: Bohrs atommodell og Atom · Se mer »
Atomkjerne
En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.
Ny!!: Bohrs atommodell og Atomkjerne · Se mer »
Atomradius
heliumatom, som viser elektronsannsynlighetstettheten som gråtoner. Atomradiusen til et kjemisk element er et mål på størrelsen på dets atom, vanligvis gjennomsnittlig eller typisk avstand fra sentrum av kjernen til det ytterste isolerte elektronet.
Ny!!: Bohrs atommodell og Atomradius · Se mer »
Atomteori
Atomteori er innenfor kjemi og fysikk en teori om stoffets eller materiens vesen, og som hevder at materie består av atskilte enheter som kalles atomer i motsetningen til den foreldete oppfatningen at materie kunne bli delt i enhver vilkårlig minste enhet.
Ny!!: Bohrs atommodell og Atomteori · Se mer »
Balmer-serie
nm. Balmer-serien består av spektrallinjer i det synlige emisjonsspekter fra hydrogen.
Ny!!: Bohrs atommodell og Balmer-serie · Se mer »
Bohr-Sommerfeld-kvantisering
Typiske baner for elektronet i hydrogenatomet beregnet ved Bohr-Sommerfeld-kvantisering og angitt ved kvantetallene (''n,k''). Bohr-Sommerfeld-kvantisering er navnet på den første metoden som ble brukt i atomfysikken for å forklare egenskapene til atomene.
Ny!!: Bohrs atommodell og Bohr-Sommerfeld-kvantisering · Se mer »
Bohrradius
Bohr-radiusen (a0) er en fysisk konstant, lik den mest sannsynlige avstanden mellom kjernen og elektronet i et hydrogenatom i grunntilstand (ikke-relativistisk og med et uendelig tungt proton).
Ny!!: Bohrs atommodell og Bohrradius · Se mer »
Bohrs atommodell
Et H-atom som Niels Bohr tenkte seg. Bohrs atommodell (eller den atomære skallmodellen) ble foreslått av den danske fysiker Niels Bohr i 1913.
Ny!!: Bohrs atommodell og Bohrs atommodell · Se mer »
Compton-effekt
Compton-effekten er innen fysikken en betegnelse på det fenomen at ved spredning av røntgenstråling eller gammastråling på løst bundne elektroner i et materiale, så har den spredte strålingen en lengre bølgelengde enn bølgelengden til den innkommende strålingen.
Ny!!: Bohrs atommodell og Compton-effekt · Se mer »
Danmark
Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.
Ny!!: Bohrs atommodell og Danmark · Se mer »
Dispersjon (optikk)
prisme splittes det opp i forskjellige farger, hver med sin frekvens. Dispersjon betegner i optikken at fasehastigheten til lyset i et materiale avhenger av dets frekvens.
Ny!!: Bohrs atommodell og Dispersjon (optikk) · Se mer »
Drude-modell
konduktivitet i et metall. Bevegelige elektroner (blå) farer omkring mellom faste krystallioner (røde). Drude-modell ble tidligere benyttet til å forklare hvordan metaller kan lede elektrisk strøm og varme ved bruk av klassisk fysikk.
Ny!!: Bohrs atommodell og Drude-modell · Se mer »
Edelgass
En edelgass er et grunnstoff hvor alle elektronskallene er fylt opp, noe som gjør gassen inert.
Ny!!: Bohrs atommodell og Edelgass · Se mer »
Einsteins strålingskoeffisienter
Emisjon og absorpsjon med to energinivå ''Em '' og ''En''. Einsteins strålingskoeffisienter er størrelser som beskriver sannsynligheten for at et atom eller molekyl skal absorbere eller emittere elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Bohrs atommodell og Einsteins strålingskoeffisienter · Se mer »
Elektrisk felt
Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.
Ny!!: Bohrs atommodell og Elektrisk felt · Se mer »
Elektrodynamikk
Lorentz-kraften på en ladet partikkel i et konstant magnetfelt får den til å bevege seg i en heliks. Elektrodynamikk er den del av fysikken som omhandler krefter mellom elektrisk ladete partikler og deres bevegelse som skyldes elektrisk og magnetiske felt.
Ny!!: Bohrs atommodell og Elektrodynamikk · Se mer »
Elektromagnetisk felt
Øyeblikksbilde av elektriske '''E''' og magnetiske '''B''' feltlinjer rundt en dipolantenne. Et elektromagnetisk felt oppstår i alle situasjoner hvor det finnes elektrisk ladning.
Ny!!: Bohrs atommodell og Elektromagnetisk felt · Se mer »
Elektronkonfigurasjon
Atomære og molekylære elektronorbitaler I atomfysikk og kvantekjemi refererer elektronkonfigurasjon til hvordan elektronene er gruppert i et atom, molekyl, eller en annen fysisk struktur.
Ny!!: Bohrs atommodell og Elektronkonfigurasjon · Se mer »
Elektronskall
det periodiske systemet for grunnstoffene. Elektronskall betegner i kjemi eller atomfysikk organiseringen av elektroner i et atom utenfor atomkjernen.
Ny!!: Bohrs atommodell og Elektronskall · Se mer »
Emisjon (fysikk)
Emisjon beskriver hvordan et elektron faller fra et høyt energinivå til det normale energinivået for et aktuelt atom.
Ny!!: Bohrs atommodell og Emisjon (fysikk) · Se mer »
Enhetssystem
En babyflaske med metriske, engelske og amerikanske volumenheter. Enhetssystem består av en samling av standariserte måleenheter som kan benyttes til å måle fysiske størrelse.
Ny!!: Bohrs atommodell og Enhetssystem · Se mer »
Entropi
Når is smelter i et glass vann i et varmt rom, øker entropien. Dette eksemplet ble for første gang benyttet av Clausius i 1862. Entropi ble definert av den tyske fysiker Rudolf Clausius i 1864 for å beskrive kvantitativt hvordan varme kan omgjøres til nyttig arbeid.
Ny!!: Bohrs atommodell og Entropi · Se mer »
Finstruktur
Ly''α'' - linjen i hydrogenatomet på grunn av relativistiske effekter. Finstruktur i atomfysikken er en oppsplitting av en spektrallinje fra et atom i to eller flere komponenter.
Ny!!: Bohrs atommodell og Finstruktur · Se mer »
Finstrukturkonstant
Gaussiske målsystemet. Finstrukturkonstanten, vanligvis betegnet ved den greske bokstaven alfa, er en dimensjonsløs fysisk konstant som angir størrelsen til elektromagnetiske vekselvirkninger mellom elementærpartikler. Med god nøyaktighet er dens numeriske verdi α.
Ny!!: Bohrs atommodell og Finstrukturkonstant · Se mer »
Franck-Hertz-eksperimentet
Franck og Hertz viste at den elektriske strømmen raskt avtok hver gang gitterspenningen økte med 4.9 V. Franck-Hertz-eksperimentet ble utført i 1914 av de tyske fysikere James Franck og Gustav Hertz som arbeidet ved Universitetet i Berlin.
Ny!!: Bohrs atommodell og Franck-Hertz-eksperimentet · Se mer »
Friedrich Paschen
Friedrich Louis Carl Heinrich Paschen (født 22. januar 1865 i Schwerin, død 25. februar 1947 i Potsdam) var en tysk fysiker.
Ny!!: Bohrs atommodell og Friedrich Paschen · Se mer »
Fysisk konstant
I naturvitenskapen er en fysisk konstant en størrelse hvis numeriske verdi ikke endres.
Ny!!: Bohrs atommodell og Fysisk konstant · Se mer »
Gregor Wentzel
Gregor Wentzel (født 17. februar 1898 i Düsseldorf, død 12. august 1978 i Ascona) var en tysk fysiker.
Ny!!: Bohrs atommodell og Gregor Wentzel · Se mer »
Gustav Kirchhoff
Gustav Robert Kirchhoff (født 12. mars 1824 i Königsberg, død 17. oktober 1887 i Berlin) var en tysk fysiker.
Ny!!: Bohrs atommodell og Gustav Kirchhoff · Se mer »
H-alfa
I fysikk og astronomi er H-alfa eller Hα en spesiell emisjonslinje for hydrogen.
Ny!!: Bohrs atommodell og H-alfa · Se mer »
Hydrogenatom
Hydrogenatomet består av et positivt ladet proton og et elektron med negativ ladning. Kvantemekanikken sier at elektronet har en viss sannsynlighet for å finnes i alle punkt utenfor protonet. Hydrogenatomet (H-atomet) er det enkleste av alle atomer i det periodiske systemet hvor det har første plass.
Ny!!: Bohrs atommodell og Hydrogenatom · Se mer »
Johann Balmer
Johann Balmer (født 1. mai 1825 i Lausen, død 12. mars 1898 i Basel) var en sveitsisk matematiker og fysiker.
Ny!!: Bohrs atommodell og Johann Balmer · Se mer »
Johannes Rydberg
Johannes (Janne) Robert Rydberg (født 8. november 1854 i Halmstad, død 28. desember 1919 i Lund) var en svensk fysiker.
Ny!!: Bohrs atommodell og Johannes Rydberg · Se mer »
Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft
Freie Universität i Dahlem utenfor Berlin. Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft zur Förderung der Wissenschaften (KWG) var en tysk vitenskapelig institusjon etablert i 1911.
Ny!!: Bohrs atommodell og Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft · Se mer »
Karakteristisk røntgenstråling
Karakteristisk røntgenstråling skyldes overganger mellom de innerste elektronskallene. Karakteristisk røntgenstråling er et linjespektrum av røntgenstråling som skyldes overganger mellom de innerste elektronskallene i tunge atom.
Ny!!: Bohrs atommodell og Karakteristisk røntgenstråling · Se mer »
Keplers lover
Kepler fant at hver planet går i en ellipsebane med Solen i ellipsens ene brennpunkt. Keplers lover for planetenes bevegelser er Johannes Keplers viktigste bidrag til astronomi og astrofysikk.
Ny!!: Bohrs atommodell og Keplers lover · Se mer »
Kirchhoffs strålingslov
Kirchhoffs lov var et resultat av hans etablering av spektralanalysen. Mens hvitt lys gir et kontinuerlig spektrum som vist øverst, vil en oppvarmet gass gi diskrete, lysende spektrallinjer som vist i midten. Når hvitt lys går gjennom den samme, kalde gassen fremkommer mørke absorpsjonslinjer med de samme bølgelengdene som emisjonslinjene i midten. Kirchhoffs strålingslov sier at et stoffs evne til å sende ut elektromagnetisk stråling av en viss bølgelengde og retning er like stor som dets evne til å absorbere stråling med samme bølgelengde og retning.
Ny!!: Bohrs atommodell og Kirchhoffs strålingslov · Se mer »
Klassisk elektronradius
Klassisk elektronradius er en lengde som en gang var ment å angi størrelsen av et elektron.
Ny!!: Bohrs atommodell og Klassisk elektronradius · Se mer »
Kristian Birkeland
Olaf Kristian Bernhard Birkeland (født 13. desember 1867 i Christiania (dagens Oslo), død 15. juni 1917 i Tokyo i Japan) var en norsk professor i fysikk ved Det Kongelige Fredriks Universitet i Oslo.
Ny!!: Bohrs atommodell og Kristian Birkeland · Se mer »
Kvant
I fysikken er et kvant (fra latin av quantus) den minste enheten av energi som finnes.
Ny!!: Bohrs atommodell og Kvant · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Bohrs atommodell og Kvantemekanikk · Se mer »
Landés g-faktor
Forskjellige energinivå i et atom til venstre splittes opp i et ytre magnetfelt til høyre. Størrelsen av denne Zeeman-effekten er gitt ved Landés g-faktor. Landés g-faktor er en numerisk størrelse som benyttes i atomfysikk til å angi størrelsen av det magnetiske momentet til et atom i forhold til dets kvantemekaniske spinn.
Ny!!: Bohrs atommodell og Landés g-faktor · Se mer »
Louis de Broglie
Louis de Broglie (født 15. august 1892 i Dieppe i Frankrike, død 19. mars 1987) var en fransk fysiker som ga fundamentale bidrag til moderne kvanteteori.
Ny!!: Bohrs atommodell og Louis de Broglie · Se mer »
Magisk tall
Et magisk tall i kjernefysikk er betegnelsen på et antall nukleoner (protoner eller nøytroner) som gir en fordeling med fulle skall i atomkjernen.
Ny!!: Bohrs atommodell og Magisk tall · Se mer »
Magnetisk moment
En sirkelformet strøm ''I'' som omslutter et arael ''a'' har et magnetisk moment ''m.
Ny!!: Bohrs atommodell og Magnetisk moment · Se mer »
Matrisemekanikk
Werner Heisenberg i et foto fra 1927. Matrisemekanikk betegner den første versjon av moderne kvantemekanikk som ble utarbeidet av Werner Heisenberg sommeren 1925.
Ny!!: Bohrs atommodell og Matrisemekanikk · Se mer »
Modernisme
Modernisme betegner en mengde kulturelle bevegelser med opphav i de store endringene som fant sted i vesten mot slutten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet.
Ny!!: Bohrs atommodell og Modernisme · Se mer »
Moseleys lov
Moseleys bilder av Kα- og Kβ-linjer for element i 4. periode som funksjon av bølgelengde. Scandium Sc etter kalsium Ca var ikke tilgjengelig. Plate XXIII H.G.J. Moseley, https://archive.org/details/londonedinburg6261913lond/page/1024/mode/2up?view.
Ny!!: Bohrs atommodell og Moseleys lov · Se mer »
Niels Bohr
Niels Henrik David Bohr (født 7. oktober 1885, død 18. november 1962) var en dansk fysiker som har bidratt avgjørende til forståelsen av atomfysikken, utviklingen av kvantemekanikken og kjernefysikken.
Ny!!: Bohrs atommodell og Niels Bohr · Se mer »
Oskar Klein
Oskar Benjamin Klein (født 15. september 1894 i Mörby, død 5. februar 1977 i Stockholm) var en svensk fysiker.
Ny!!: Bohrs atommodell og Oskar Klein · Se mer »
Paul Ehrenfest
Paul Ehrenfest (født 18. januar 1880, død 25. september 1933) var en østerriksk-nederlandsk teoretisk fysiker som ga avgjørende bidrag til statistisk mekanikk og teorien om faseoverganger samt Ehrenfests teorem i kvantemekanikken.
Ny!!: Bohrs atommodell og Paul Ehrenfest · Se mer »
Plancks strålingslov
Energispekteret til et svart legeme ved ulike temperaturer. Plancks strålingslov ble funnet av den tyske fysiker Max Planck i slutten av året 1900.
Ny!!: Bohrs atommodell og Plancks strålingslov · Se mer »
Røntgenstråling
Røntgens eget røntgenbilde av sin kones hånd med ring fra desember 1895. Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling med typiske bølgelengder mellom 10 nm og 0,01 nm som er kortere enn for ultrafiolett lys.
Ny!!: Bohrs atommodell og Røntgenstråling · Se mer »
Rutherford-spredning
Marsdens ''gullfolieeksperiment'' i 1913. Rutherford-spredning betegner det eksperimentet som Ernest Rutherford ledet i 1911 og førte til oppdagelsen av atomkjernen.
Ny!!: Bohrs atommodell og Rutherford-spredning · Se mer »
Rutherfords atommodell
Skjematisk bilde av Rutherfords atommodell med en liten kjerne (rød) i sentrum av atomet med elektroner (grønne) kretsene omkring. Rutherfords atommodell ble foreslått av Ernest Rutherford i 1911 basert på eksperiment som hans medarbeidere Hans Geiger og Ernest Marsden hadde utført.
Ny!!: Bohrs atommodell og Rutherfords atommodell · Se mer »
Rydberg-konstanten
Rydberg-konstanten er en fysisk konstant som blir brukt i atomfysikken for å angi størrelsen av bølgelengder for spektrallinjer.
Ny!!: Bohrs atommodell og Rydberg-konstanten · Se mer »
Rydbergatom
Et Rydbergatom er et atom der et elektron ligger i en kvantetilstand med lav bindingsenergi, kjennetegnet av et høyt prinsipalkvantetall n. Rydbergtilstandene i atomet vil i snitt ligge langt fra atomkjernen, og elektronet som befinner seg i en slik tilstand vil derfor oppleve at elektronene lenger inne skjermer for kjernetiltrekningen.
Ny!!: Bohrs atommodell og Rydbergatom · Se mer »
Rydbergs formel
Rydbergs formel gir frekvensene for strålingen som kommer fra et atom som har bare et elektron i en ytre bane, når dette gjør et kvantesprang.
Ny!!: Bohrs atommodell og Rydbergs formel · Se mer »
Samuel Abraham Goudsmit
George Uhlenbeck, Hendrik Kramers og Samuel Goudsmit omkring 1928 i Ann Arbor. Samuel Abraham Goudsmit (født 11. juli 1902 i Haag i Nederland, død 4. desember 1978 i Reno i Nevada i USA) var en nederlandsk-amerikansk fysiker.
Ny!!: Bohrs atommodell og Samuel Abraham Goudsmit · Se mer »
Standardmodellen
Standardmodellens partikler og vekselvirkninger, referanseplakat Standardmodellen er en teori innen partikkelfysikken som beskriver elementærpartiklene og de tre naturkreftene fargekraft, svak kjernekraft og elektromagnetisme.
Ny!!: Bohrs atommodell og Standardmodellen · Se mer »
Statisk elektrisitet
En leketøysballong blir negativt elektrisk ladet når den gnis mot f.eks. hår. Når en slik elektrisk ladet ballong kommer nær en elektrisk nøytral gjenstand, for eksempel en vegg, vil de elektriske ladningene i veggen flytte seg omtrent slik figuren viser, slik at ballongen og veggen tiltrekkes av hverandre. Statisk elektrisitet betyr stillestående elektrisitet og fagfeltet som behandler dette kalles elektrostatikk.
Ny!!: Bohrs atommodell og Statisk elektrisitet · Se mer »
Stern-Gerlach-eksperimentet
Skisse av eksperimentet. Strålen med atomer blir skapt i en ovn til høyre og registrert til venstre i figuren. Stern-Gerlach-eksperimentet er av grunnleggende betydning i kvantemekanikken og viste for første gang kvantisering av spinn.
Ny!!: Bohrs atommodell og Stern-Gerlach-eksperimentet · Se mer »
Thomsons rosinbollemodell
I rosinbollemodellen består et atom av negative elektroner (grønne) i en positiv bakgrunn (rød). Thomsons rosinbollemodell for atomets oppbygning ble foreslått av den engelske fysiker J.J. Thomson etter at han hadde oppdaget elektronet i 1897.
Ny!!: Bohrs atommodell og Thomsons rosinbollemodell · Se mer »
Transistor
En transistor er en elektronisk komponent som brukes sammen med andre elektroniske komponenter til å forsterke eller generere signaler, eller som en bryter for å slå på og av signaler eller energitransport.
Ny!!: Bohrs atommodell og Transistor · Se mer »
Vitenskapelig modellering
Eksempler på vitenskapelig modellering Vitenskapelig modellering er en vitenskapelig aktivitet hvis formål er å gjøre en spesiell del eller egenskap av verden lett å forstå, definere, kvantifisere, visualisere eller simulere ved å referere til eksisterende og vanligvis anerkjent kunnskap.
Ny!!: Bohrs atommodell og Vitenskapelig modellering · Se mer »
Vitenskapsåret 1913
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Bohrs atommodell og Vitenskapsåret 1913 · Se mer »
WKB-approksimasjon
WKB-approksimasjon forklarer kvantetunnelering av partikkel med energi ''E '' gjennom en potensialbarriere ''V''(''x''). De klassiske vendepunktene er her ''x''1 og ''x''2. WKB-approksimasjonen gir en tilnærmet løsning av Schrödinger-ligningen for en partikkel som beveger seg i et potensial i en dimensjon.
Ny!!: Bohrs atommodell og WKB-approksimasjon · Se mer »
Zeeman-effekt
D-linjen er splittet i 6 + 4 nye spektrallinjer i et ytre magnetfelt. Zeeman-effekten består i en oppsplitting av spektrallinjene fra et atom når det plasseres i et magnetfelt.
Ny!!: Bohrs atommodell og Zeeman-effekt · Se mer »
Omdirigeringer her:
Atommodel (Bohr), Bohr-modellen, Skallmodellen.
