Raskere tilgang enn browser!
235 relasjoner: Abigail Adams, Alaska, Alaska-kjøpet, Alaskas historie, Aleksandr Sjtsjerbakov, Algoritme for å bestemme ukedag, Anatolios av Konstantinopel, April, Aprilsnarr, Astronomi, Astronomiens historie, Athanasius Dabbas, August, Augustus, Østens kirke, Befana, Bonifatius II, Brigid av Kildare, Bulgaria, Burghead, Bybrannen i London 1666, Callisto (måne), Carlo Crivelli (maler), Christophorus Clavius, Columbusdagen, Danmarks historie (1660–1814), Den ærerike revolusjon, Den første Balkankrigen, Den gregorianske kalenderen, Den kretiske stat, Den ortodokse kirke i Jerusalem, Den romerske kalender, Den russiske revolusjon, Desember, Det hvite skip, Det lange parlamentet, Dionysius Exiguus, Edward Gibbon, Egyptisk kalender, Englands forente storlosje, Epainetos, Epakt, Esekiel, Etiopia, Etiopisk kalender, Europa (måne), Evfimios av Suzdal, Første juledag, Første verdenskrig, Februar, ..., Februarrevolusjonen, Fehrbellin, Foula, Friedrich Martens, Frimureri, Ganymedes (måne), Georg Friedrich Händel, Georg Philipp Telemann, Gideon, Gregor XIII, Greske kalendre, Gyldentall, Halleys komet, Hanguldagen, Hans Baldung, Hijra, Hipacy Pociej, Holocen kalender, Humayun, Idus martiae, Io (måne), Ivan Kupala, Jens Olsens verdensur, Jesu omskjæring, Jesus Kristus, Johann Sebastian Bach, Jomfru Marias grav, Jomfru Marias opptagelse i himmelen, Jul, Juli, Juliansk år, Julidagene 1917, Julius Cæsar, Juni, Kaleb av Aksum, Kalender, Kalenderår, Kalenderreform, Karolinernes dødsmarsj, Kleopatra, Komet, Konstantin den store, Kronologi, Krumkake, Lemurer (gjenferd), Lev Trotskij, Liste over kalendere, Lord Mayor’s Show, Luciadagen, Ludwik Lejzer Zamenhof, Lussi, Lussinatt, Mai, Maria av Egypt, Mariabrannen i Stockholm 1759, Martyrologium Romanum, Mayakalender, Måned, Meton fra Athen, Mikhajlovskij-slottet, Musikkåret 1601, Normalår, Normalår som begynner på fredag, Normalår som begynner på lørdag, Normalår som begynner på mandag, Normalår som begynner på onsdag, Normalår som begynner på søndag, Normalår som begynner på tirsdag, Normalår som begynner på torsdag, November, Novembermanifestet, Nyttår, Oktober, Oktoberrevolusjonen, Olav den hellige, Ole Christensen Rømer, Opus Majus, Påske, Påskeformelen, Peter I av Russland, Peter von Hahn, Peter-Paulus-festningen, Philosophiæ naturalis principia mathematica, Pinse, Pontifikalkollegiet, Quintilis, Rasmus Sørnes, Roma, Russland, Samuel Huntington, Sankt Sava, Søndagsbokstav, September, Severnaja Semlja (øygruppe), Shimun XXIII, Sjolom-Alejkhem, Skapelse (teologi), Skuddag, Skuddår, Slaget på Stiklestad, Slaget ved Boyne, Slaget ved Fehrbellin, Slaget ved Gerontas, Slaget ved Marathon, Slaget ved North Foreland, Slaget ved Stamford Bridge, Slaget ved Svensksund (1790), Slaget ved Tsushima, Sol Invictus, Solkalender, Solsyklus, Solverv, Spyridon Louis, Stari most, Stjernespill, Storbritannias finansminister, Svensk kalender, Taddeus av Petrozavodsk, Tallinns julemarked, The London Gazette, Theofilos av Alexandria, Tid, Tidlig moderne tid, Tsjerkasy, Tunguska-eksplosjonen, Tynwald-dagen, Ukedager, Ukenummer, Valamo nye kloster, Vasilij Bljukher, Vimalaprabhā, Vindenes tårn (Vatikanet), Vitenskapsåret 1235, Vitenskapsåret 1578, Vitenskapsåret 1582, Vitenskapsåret 1724, Vitenskapsåret 1983, Wassily von Kwetzinsky, Willem Cornelisz. van Muyden, 1. januar, 1002, 1003, 1004, 1005, 1006, 1007, 1008, 1009, 1010, 12. mars, 1600, 1676, 1700, 1700 i Norge, 1753, 18. februar, 1884, 1891, 1898, 1917, 1918, 2023, 2023 i Russland, 24. februar, 3. desember, 30. februar, 300, 313, 46 f.Kr., 532, 696, 697, 698, 699, 7. januar, 700, 701, 702, 703, 704, 705, 801, 805, 891, 903. Utvid indeks (185 mer) »
Abigail Adams
Abigail Adams (født Abigail Smith 22. november 1744 i Weymouth i Provinsen Massachusetts Bay, død 28. oktober 1818 i Quincy i Massachusetts) var kona til John Adams, USAs første visepresident og andre president.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Abigail Adams · Se mer »
Alaska
Den russisk-ortodokse St. Michael's Cathedral i Sitka, 1887 Generalmajor Jefferson C. Davis var den første kommandant over Alaska Bilde fra Denali Highway, viser landskap med kvitgran. Mount Sanford, Wrangell Mountains Alaska er USAs største delstat i areal og ligger i det nordvestlige Nord-Amerika, adskilt fra resten av USA.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Alaska · Se mer »
Alaska-kjøpet
Alaska-kjøpet (engelsk: Alaska Purchase) er navnet på en transaksjon mellom USA og Det Russiske Keiserdømmet.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Alaska-kjøpet · Se mer »
Alaskas historie
Kart over Alaska. Alaska ble først bebodd av mennesker som kom over Beringstredet.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Alaskas historie · Se mer »
Aleksandr Sjtsjerbakov
Aleksandr Sergejevitsj Sjtsjerbakov (født 10. oktober (jul. 27. september) 1901 i Ruza, Guvernementet Moskva, Det russiske imperiet, død 10. mai 1945 i Moskva, Sovjetunionen) var en sovjetisk politiker og statsmann.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Aleksandr Sjtsjerbakov · Se mer »
Algoritme for å bestemme ukedag
For å regne ut på hvilken ukedag en bestemt dato falt i fortid eller vil falle i fremtiden, kan man bruke ulike algoritmer.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Algoritme for å bestemme ukedag · Se mer »
Anatolios av Konstantinopel
Den hellige Anatolios av Konstantinopel.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Anatolios av Konstantinopel · Se mer »
April
April er årets fjerde måned etter den gregorianske kalenderen.
Ny!!: Den julianske kalenderen og April · Se mer »
Aprilsnarr
Aprilsnarr fra Trondheim byarkiv Aprilsnarr er den godtroende som blir lurt 1. april, som er en dag da det skal være lov å narre hverandre.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Aprilsnarr · Se mer »
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Ny!!: Den julianske kalenderen og Astronomi · Se mer »
Astronomiens historie
Astronomisk tabell fra det engelske oppslagsverket ''Cyclopaedia'', utgitt i 1728. Astronomi er verdens eldste naturvitenskap, med en historie som strekker seg til antikken og opphav i religiøse tradisjoner fra forhistorisk tid.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Astronomiens historie · Se mer »
Athanasius Dabbas
Paul Procopius Athanasius III Dabbas (eller Pavlos Prokopios Athanasios Dabbas: gresk: Παύλος Προκόπιος Αθανάσιος Δάββας; Πατριάρχης Αθανάσιος Γ; født i 1647 i Damaskus i Det osmanske rike, død 5. august 1724 i Aleppo) var den siste greske patriark av Antiokia før splittelsen i 1724, da melkittene delte seg i den melkittisk-katolske kirke og den gresk-ortodokse kirke av Antiokia.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Athanasius Dabbas · Se mer »
August
August er årets åttende måned etter den julianske og den gregorianske kalenderen.
Ny!!: Den julianske kalenderen og August · Se mer »
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Augustus · Se mer »
Østens kirke
Østens kirke eller den assyriske kirke er et kristent autokefalt kirkesamfunn som bare anerkjenner de to første økumeniske konsilene (Nikea i 325 og Konstantinopel i 381).
Ny!!: Den julianske kalenderen og Østens kirke · Se mer »
Befana
2019 La Befana (en forvanskning av latin epifania (.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Befana · Se mer »
Bonifatius II
Bonifatius II (antagelig født i Roma, død 17. oktober 532 i Roma) var pave fra 17.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Bonifatius II · Se mer »
Brigid av Kildare
Brigid av Kildare eller Brigid av Irland (Brigida, Brigit, Bridget, Bridgit, Bríd eller Bride, irsk Naomh Bhríde) (ca. 451 – 525) var en irsk kristen nonne, abbedisse, og grunnlegger av flere nonneklostre og ble til slutt æret som helgen.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Brigid av Kildare · Se mer »
Bulgaria
Bulgaria, offisielt Republikken Bulgaria, er en parlamentarisk republikk i det sørøstlige Europa.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Bulgaria · Se mer »
Burghead
Skilt som ønsker besøkende velkommen. Burghead er en liten by i Moray i Skottland.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Burghead · Se mer »
Bybrannen i London 1666
Detalj av den store brannen i London av en ukjent maler som viser brannen slik den fortonte seg om tirsdag 4. september 1666 fra en båt i nærheten av kaiene Tower Wharf. Tower of London er til høyre og London Bridge til venstre, og den gamle St. Pauls katedral i det fjerne omgitt av de høyeste flammene. Bybrannen i London 1666 (på engelsk kjent som The Great Fire of London) var en enorm bybrann som raste i London fra 2. til 5. september 1666.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Bybrannen i London 1666 · Se mer »
Callisto (måne)
Callisto, eller Jupiter IV, er en av Jupiters måner.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Callisto (måne) · Se mer »
Carlo Crivelli (maler)
«Madonnaen og Barnet med donator» (1470). National Gallery of Art, Washington. Carlo Crivelli (født omkring 1430 i Venezia, død 1495 i Camerino) var en italiensk maler.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Carlo Crivelli (maler) · Se mer »
Christophorus Clavius
Christophorus Clavius (født 25. mars 1538 i Bamberg i Tyskland, død 6. februar 1612 i Roma) var matematiker, astronom og jesuittpater på 1500-tallet.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Christophorus Clavius · Se mer »
Columbusdagen
Maleri av Columbus’ ankomst til Amerika av Dióscoro Puebla (1862). Columbusdagen er en høytid som feires i USA og andre land i Amerika til minne om Christofer Columbus’ ankomst til Amerika.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Columbusdagen · Se mer »
Danmarks historie (1660–1814)
Sven Rosborn Danmarks historie (1660–1814) er historien om et samfunn som tar steget fra et adelsstyrt jordbrukssamfunn til et eneveldig, men mer moderne handelssamfunn på det nye borgerskapets premisser.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Danmarks historie (1660–1814) · Se mer »
Den ærerike revolusjon
Prinsen av Orange går i land ved Torbay, gravering av William Miller etter J M W Turner Den ærerike revolusjon (engelsk The Glorious Revolution) refererer til avsettelsen av den katolske kong Jakob II av England og innsettelsen av protestantene Vilhelm III og Maria II i 1688.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Den ærerike revolusjon · Se mer »
Den første Balkankrigen
Den første balkankrig ble utkjempet mellom Det osmanske rike og en koalisjon med Serbia, Montenegro, Hellas og Bulgaria.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Den første Balkankrigen · Se mer »
Den gregorianske kalenderen
Pave Gregor(ius) XIII.Malt av: Lavinia Fontana(24. august 1552 – 11. august 1614). Den gregorianske kalenderen er internasjonalt den mest brukte kalenderen.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Den gregorianske kalenderen · Se mer »
Den kretiske stat
Den kretiske stat (gresk: Κρητική Πολιτεία, Kritiki Politia, osmantyrkisk: كريد دولتى, Girit Devleti) var en selvstendig stat som ble etablert i 1898 på øya Kreta etter intervensjon fra stormaktene Storbritannia, Frankrike, Italia, Østerrike-Ungarn, og Russland.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Den kretiske stat · Se mer »
Den ortodokse kirke i Jerusalem
Den ortodokse kirke i Jerusalem eller det gresk-ortodokse patriarkat av Jerusalem er et av de fire oldkirkelige patriarkatene i den ortodokse kirke.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Den ortodokse kirke i Jerusalem · Se mer »
Den romerske kalender
''Fasti Praenestini''. Den romerske kalender har endret form flere ganger siden Romas grunnleggelse og Romerrikets sammenbrudd.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Den romerske kalender · Se mer »
Den russiske revolusjon
Den russiske revolusjonen (russisk Русская революция) var en serie med politiske omveltninger som førte til at regimet ledet av den russiske tsar falt i 1917 og bolsjevik-partiet ledet av Lenin tok makten.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Den russiske revolusjon · Se mer »
Desember
Desember er den tolvte og siste måneden i året i den gregorianske og julianske kalenderen.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Desember · Se mer »
Det hvite skip
''Det hvite skipet'' går på grunn og synker, illustrasjon fra 1100-tallet. Det hvite skip (engelsk White Ship, fransk Blanche-Nef) var et stort og moderne skip på begynnelsen av 1100-tallet.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Det hvite skip · Se mer »
Det lange parlamentet
Møte i det lange parlamentet. Oliver Cromwell oppløser det lange parlamentet. Den lange parlamentet ble opprettet den 3. november 1640, som en følge av biskopenes krig.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Det lange parlamentet · Se mer »
Dionysius Exiguus
Dionysius Exiguus, eller Denys le Petit (født ca. 470 i Dobruja, død ca. 544 i Roma) var en skytisk-romersk munk fra Skytia Minor, som omtrent tilsvarer det moderne Dobruja i Romania.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Dionysius Exiguus · Se mer »
Edward Gibbon
Edward Gibbon (født, død 16. januar 1794) var en engelsk historiker og parlamentsmedlem.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Edward Gibbon · Se mer »
Egyptisk kalender
Den egyptiske kalenderen hadde et år som var 365 dager langt og hadde tolv måneder som hver var 30 dager.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Egyptisk kalender · Se mer »
Englands forente storlosje
Hovedkvarteret til Englands forente storlosje Englands forente storlosje (engelsk: United Grand Lodge of England) er det øverste regjerende organ for de fleste retninger innenfor frimureriet i England og Wales, og i enkelte andre land som hovedsakelig enten har vært en del av det britiske imperiet eller er medlem av Samveldet av nasjoner.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Englands forente storlosje · Se mer »
Epainetos
Romerriket ca. 117 e.Kr. med provinsen Asia framhevet. Epainetos er en helgen og var en av Jesu sytti disipler.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Epainetos · Se mer »
Epakt
En epakt viser antall døgn som er forløpt siden siste nymåne på en bestemt dato, også kalt månens alder.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Epakt · Se mer »
Esekiel
Esekiel er en sentral person i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamentet).
Ny!!: Den julianske kalenderen og Esekiel · Se mer »
Etiopia
Etiopia (amharisk: ኢትዮጵያ, ʾĪtyōṗṗyā), offisielt Den føderale demokratiske republikk(en) Etiopia (amharisk: ye-Ītyōṗṗyā Fēdēralāwī Dīmōkrāsīyāwī Rīpeblīk), er en føderal republikk på Afrikas horn, nordøst i Afrika.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Etiopia · Se mer »
Etiopisk kalender
Den etiopiske kalender (amharisk የኢትዮጵያ ዘመን አቆጣጠር) er den viktigste av kalendrene som brukes i Etiopia.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Etiopisk kalender · Se mer »
Europa (måne)
Europa, eller Jupiter II, er en av Jupiters måner.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Europa (måne) · Se mer »
Evfimios av Suzdal
Ikon av Kristus med knelende Sergij Radonezjskij og Evfimios Evfimios (født 1316, død 1. april 1404) var en munk og klosterforstander fra Suzdal og er i dag en helgen i den russisk-ortodokse kirken.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Evfimios av Suzdal · Se mer »
Første juledag
Fødselsscene fremstilt av Giotto i Scrovegnikapellet i Padova Jesu fødsel malt av Fra Angelico, San Marco museet i Firenze Første juledag, eller juledagen (i liturgisk sammenheng Natalis Christi), er den 25. desember, dagen da man i vestlig kristendom markerer Jesu Kristi fødsel.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Første juledag · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Første verdenskrig · Se mer »
Februar
«Februar», maleri av Leandro Bassano Februar er årets andre måned, og har 28 dager (29 i et skuddår).
Ny!!: Den julianske kalenderen og Februar · Se mer »
Februarrevolusjonen
Februarrevolusjonen kan sikte til flere ting.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Februarrevolusjonen · Se mer »
Fehrbellin
Victoria, den romerske seiersgudinnen ved Hakenberg i Fehrbellin, utført av Christian Daniel Rauch Fehrbellin er en kommune i landkretsen Ostprignitz-Ruppin i Brandenburg i Tyskland, 60 km nordvest for Berlin og 12 km sør for Neuruppin.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Fehrbellin · Se mer »
Foula
Foula (norrønt: Fugløy; skotsk: Foula/Foola) er en øy i den skotske øygruppen Shetland.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Foula · Se mer »
Friedrich Martens
Friedrich Martens på russisk frimerke fra 2014 Friedrich Fromhold Martens (født 27. august (JD 15. august) 1845, død 20. juni (JD 7. juni) 1909) eller kjent som Friedrich Fromhold von Martens, foruten også som Fyodor Fyodorovich Martens (Фёдор Фёдорович Мартенс) på russisk og på fransk som Frédéric Frommhold (de) Martens.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Friedrich Martens · Se mer »
Frimureri
Passer og vinkelhake symboliserer frimureriets tradisjonelle arbeid. «G» står for geometri. miniatyr Frimureri er den virksomhet som foregår i de sammenslutninger som kalles frimurerlosjer, det vil si lokale sammenslutninger som bygger på esoteriske læresystemer der medlemmene innvies gjennom ritualer.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Frimureri · Se mer »
Ganymedes (måne)
Ganymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Ganymedes (måne) · Se mer »
Georg Friedrich Händel
Halle, 2005 Deutsches Bundesarchiv Georg Friedrich Händel (ifølge kirkeboken Georg Friederich Händel, anglisert George Frideric Handel), født i Halle an der Saale, hertugdømmet Magdeburg, død 14. april 1759 i London, England, var en tysk-britisk komponist berømt for sine operaer, oratorier og concerti grossi.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Georg Friedrich Händel · Se mer »
Georg Philipp Telemann
Georg Philipp Telemann (født i Magdeburg, død 25. juni 1767 i Hamburg) var en tysk barokkomponist som gjennom sine komposisjoner og sitt musikksyn formidlet nye impulser og satte et sterkt preg på musikkverdenen i første halvdel av 1700-tallet.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Georg Philipp Telemann · Se mer »
Gideon
Gideon og hans 300 menn blåser i hornene sine, illustrasjon i bibelkort. Gideon og hans menn blåser i hornene sine, illustrasjon ved Gustave Doré Gideon (hebraisk: – Giḏʿôn, «Ødelegger», «Mektig kriger» eller «(Den som) feller (trær)»; gresk: – Gedeṓn) var en av dommerne til hebreerne.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Gideon · Se mer »
Gregor XIII
Gregor XIII, egentlig Ugo Boncompagni (født 1. januar 1502 i Bologna i Kirkestaten, død 10. april 1585 i Roma) var pave fra 14. mai 1572 til sin død.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Gregor XIII · Se mer »
Greske kalendre
Ulike kalendere i Antikkens Hellas begynte i de fleste bystatene mellom høsten og vinteren, bortsett fra den athenske, som begynte om sommeren.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Greske kalendre · Se mer »
Gyldentall
Gyldentall eller gyllentall (latin aureus numerus) er et årsnummer i den 19-årige månesyklusen, bestemmende for påskens plassering.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Gyldentall · Se mer »
Halleys komet
Halleys komet, offisiell betegnelse 1P/Halley, er den mest kjente av de kortperiodiske kometene og er synlig fra jorden hvert 75–76.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Halleys komet · Se mer »
Hanguldagen
Hanguldagen (eller det koreanske alfabetets dag) er en dag der en både i Sør-Korea og i Nord-Korea markerer det koreanske skriftsystemet hangul som ble oppfunnet og innført av kong Sejong den store.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Hanguldagen · Se mer »
Hans Baldung
Hans Baldung, kalt Grien eller Grün (f. ca. 1484 i Schwäbisch Gmünd, d. 1545 i Strasbourg) var en tysk maler, kobberstikker og tresnittstegner i renessansen.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Hans Baldung · Se mer »
Hijra
Hijra er en arabisk betegnelse for profeten Muhammeds utvandring fra Mekka til Medina i år 622 i den julianske kalenderen, og danner utgangspunktet for den islamske tidsregning.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Hijra · Se mer »
Hipacy Pociej
Hypatios Pociej (belarusisk: Іпацій Пацей; ukrainsk: Іпатій Потій; latin: Hypatius Pociey; polsk: Hipacy Pociej, opprinnelig Adam Tyszkowicz; født 12. april 1541 i Różanka i storhertugdømmet Litauen; død 18. juli 1613 i Volodymyr i Det polsk-litauiske samvelde) var kastellan av Brest (1588 –1593), ortodoks og unert ukrainsk gresk-katolsk biskop av Volodymyr (1593–1599) og unert metropolitt av Kiev (1600–1613).
Ny!!: Den julianske kalenderen og Hipacy Pociej · Se mer »
Holocen kalender
Holocen-kalenderen, også kjent som holocen æra eller menneskelige æra (HE), er en tidsregning som legger til nøyaktig 10 000 år til den dominerende (AD/BC eller CE/FVT) nummereringen.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Holocen kalender · Se mer »
Humayun
Humayun eller Nasir ud-din Muhammad Humayun (født 6. mars 1508, død 22. februar 1556 i henhold til julianske kalender) var en stormogul som hersket i dagens Afghanistan, Pakistan og deler av India fra 1530–1539 og på nytt i 1555–1556.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Humayun · Se mer »
Idus martiae
''Mort de César'' (Cæsars død), maleri av Vincenzo Camuccini, 1798 Idus Martiae (klassisk latin: Idus Martiae, senlatin: Idus Martii) var den 15.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Idus martiae · Se mer »
Io (måne)
Io eller Jupiter I, er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene som kretser rundt planeten Jupiter.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Io (måne) · Se mer »
Ivan Kupala
''Ivan Kupala-natta'' av den polsk-russiske maleren Henryk Siemiradzki (1843–1902). nypaganistisk markering av Kupala-kvelden i 2009 Ivan Kupala (på russisk Иван-Купала, belarusisk Купалле, ukrainsk Івана Купала og polsk Noc Kupały) er den tradisjonelle midtsommerfesten, feiringa av sommersolverv eller sankthans, i Russland, Belarus, Polen og Ukraina.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Ivan Kupala · Se mer »
Jens Olsens verdensur
Forsiden av Jens Olsens verdensur Baksiden av Jens Olsens verdensur Jens Olsens verdensur er et avansert astronomisk ur i Københavns Rådhus.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Jens Olsens verdensur · Se mer »
Jesu omskjæring
Omskjæringen av Jesus. Maleri av Cosmè Tura fra 1474. Omskjæringen av Jesus feires i den ortodokse kirken den 1. januar eller den 14. januar, som tilsvarer den 1.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Jesu omskjæring · Se mer »
Jesus Kristus
Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Jesus Kristus · Se mer »
Johann Sebastian Bach
Johann Sebastian Bach (1685–1750) var en tysk komponist, kantor, orgel- og cembalovirtuos fra barokken.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Johann Sebastian Bach · Se mer »
Jomfru Marias grav
Inngangen til kirken Jomfru Marias grav i Kidrondalen ved Jerusalem betraktes etter oldkirkelig tradisjon som graven til Maria, Jesu mor.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Jomfru Marias grav · Se mer »
Jomfru Marias opptagelse i himmelen
maleri av Tizian (1516–1518) Jomfru Marias opptagelse i himmelen, latin Assumptio Mariae (in coelis), også kalt jomfru Marias himmelfart.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Jomfru Marias opptagelse i himmelen · Se mer »
Jul
Jesu Kristi fødsel. Bildet viser Albrecht Dürers maleri «Jesu fødsel» fra 1503. Julenissen har blitt det fremste folkereligiøse og ikke-religiøse symbolet på – og personifikasjonen av – vestlig julefeiring. Tegningen er fra 1800-tallet og viser en gammeldags ''Father Christmas'' med granbar eller kristtorn i håret, julemat og et barn i armene, ridende på en julebukk i et vinterlandskap. Jul er i dag en årlig høytid til minne om Jesu fødsel, en av de største høytidene innen kristendommen.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Jul · Se mer »
Juli
Vinter i Argentina, 9. juli 2007. Juli er årets sjuende måned etter den julianske og gregorianske kalenderen.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Juli · Se mer »
Juliansk år
Ett juliansk år (symbol a) er en tidsenhet definert som nøyaktig 365,25 døgn á sekunder (ett juliansk døgn).
Ny!!: Den julianske kalenderen og Juliansk år · Se mer »
Julidagene 1917
4. juli 1917, St. Petersburg, Nevskij prospekt: Regjeringsstyrker skyter mot demonstranter med maskingevær Julidagene 1917 var de hendelser som fant sted i Petrograd (St. Petersburg) i Russland 3.-7.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Julidagene 1917 · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Julius Cæsar · Se mer »
Juni
'' I juni måned'' (1899). Maleri av L.A. Ring. Juni er årets sjette måned etter den julianske og den gregorianske kalenderen.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Juni · Se mer »
Kaleb av Aksum
Kaleb (død ca 540 e.Kr.) er kanskje den best dokumenterte om enn ikke den best kjente kongen av kongeriket Aksum.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Kaleb av Aksum · Se mer »
Kalender
En kalender er et hjelpemiddel for å holde orden på tiden gjennom et solår/serie av solår eller måneår.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Kalender · Se mer »
Kalenderår
Et kalenderår er tidsperioden fra og med 1. januar til og med 31. desember i den gregorianske (og den julianske) kalenderen.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Kalenderår · Se mer »
Kalenderreform
Maleri av William Hogarth fra 1755. I det nedre høyre hjørnet finnes en plakat med teksten ''Gi oss våre elleve dager'', en protest mot den gregorianske kalenderen. Kalenderreform er et mål om å endre en kalender, et gjeldende system for å holde orden på tiden i stort eller smått, til det bedre.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Kalenderreform · Se mer »
Karolinernes dødsmarsj
Armfeldts felttog i Trøndelag 1718–19. Datoene på kartet er julianske, så man må legge til 11 dager for å få datoene i den gregorianske kalender som brukes i artikkelen. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Karolinernes dødsmarsj · Se mer »
Kleopatra
Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus. Til denne dag har Kleopatra forblitt en populær figur i vestlig kultur. Hennes arv har overlevd i tallrike kunstverker og i mange dramatiseringer av hennes historie i litteraturen, film og andre media, inkludert William Shakespeares Antonius og Kleopatra (1606-1607), Jules Massenets opera Cléopâtre (1914), og Hollywood-filmen Cleopatra (1963), der hun spilles av Elizabeth Taylor. I de fleste beskrivelser er Kleopatra framstilt som en stor skjønnhet og hennes følgende erobringer av verdens mektigste menn er sett på som bevis på hennes estetiske og seksuelle tiltrekning.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Kleopatra · Se mer »
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Komet · Se mer »
Konstantin den store
Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Konstantin den store · Se mer »
Kronologi
Joseph Scaligers ''De emendatione temporum'' (1583) begynte den moderne vitenskapen om kronologi.Richards, E.G. (1998): https://archive.org/details/mappingtimecalen00rich ''Mapping Time: The Calendar and History'', Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-286205-7; s. 12–13. Kronologi (fra latin chronologia, fra gammelgresk χρόνος khrόnos, «tid» og λόγος logos, «fornuft» eller «lære») vil si tidsrekkefølge.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Kronologi · Se mer »
Krumkake
Kjetil Ree Krumkake er tradisjonell norsk julemat, som dessert gjerne servert med multer eller multekrem.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Krumkake · Se mer »
Lemurer (gjenferd)
Lemurer, på latin lemures (i entall lemur) eller larvæ (i entall larva, «skall eller maske»), var i romersk mytologi de dødes ånder eller sjeler som hjemsøkte sine levende slektninger i form av fiendtlige gjenferd.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Lemurer (gjenferd) · Se mer »
Lev Trotskij
Lev Davidovitsj Trotskij (russisk: Лев Давидович Троцкий, etternavnet blir også transkribert som Trotski, Trostskii eller Trotsky og fornavnet som Leo; født, død 21. august, 1940), født som Lev Davidovitsj Bronstein (Лев Давидович Бронштейн), var en revolusjonær bolsjevik og en marxistisk intellektuell.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Lev Trotskij · Se mer »
Liste over kalendere
berberiske datoer for den gregorianske datoen torsdag 14. januar 1999.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Liste over kalendere · Se mer »
Lord Mayor’s Show
David Iliff Lord Mayor David Wootton og en del av hans følge kommer fra Royal Courts of Justice, ved slutten av halvtiden under Lord Mayor's Show i 2011. Lord Mayor's Show er en årlige hendelsene i London.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Lord Mayor’s Show · Se mer »
Luciadagen
Claudia Gründer Luciadagen eller lussimesse (latin festum Lucie virginis) er en minnedag i Den katolske kirkes og i Den ortodokse kirkes liturgiske kalendre for den sicilianske martyren den hellige Lucia.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Luciadagen · Se mer »
Ludwik Lejzer Zamenhof
Ludwik Lejzer Zamenhof (Ludwik Łazarz Zamenhof) (født 15. desember 1859 i Białystok i Polen, datidens Russland, død 14. april 1917 i Warszawa) er skaperen av språket esperanto og var i tillegg kjent under pseudonymet «Doktoro Esperanto».
Ny!!: Den julianske kalenderen og Ludwik Lejzer Zamenhof · Se mer »
Lussi
Lussi (på svensk også Lusse) er navn både på lussi langnatt og den kvinnelige, demonliknende vetten som er knyttet til denne natta i norsk og svensk folketro.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Lussi · Se mer »
Lussinatt
Lussinatt, også kalt lussi langnatt, løssilangnatta, lucienatt, lucianatta, midtvinternatta, luciakvelden og annet, er ifølge nordisk folketradisjon natta mellom 12.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Lussinatt · Se mer »
Mai
Mai er årets femte måned etter den julianske og gregorianske kalenderen.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Mai · Se mer »
Maria av Egypt
Sankt Maria av Egypt (født ca. 344, død ca. 421) er feiret som en skytshelgen av botferdige kvinner, hovedsakelig i den ortodokse kirke, orientalske ortodokse kirker, og orientalske katolske kirker, foruten også den romersk-katolske kirke og den anglikanske kirke.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Maria av Egypt · Se mer »
Mariabrannen i Stockholm 1759
Mariabrannen i Stockholm 1759 (svensk Mariabranden) var byens største bybrann etter 1686.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Mariabrannen i Stockholm 1759 · Se mer »
Martyrologium Romanum
Martyrologium Romanum (.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Martyrologium Romanum · Se mer »
Mayakalender
Tre kolonner med glyfer fra år 2 e.Kr. Venstre kolonne viser langtidsdato, dato for 8.5.16.9.9, eller 156 e.Kr. De to høyre kolonnene er glyfer fra Epi-Olmek-skriptet, ''La Mojarra Stele 1''. Kart over mayaområder. Mayakalendere er et system av bestemte kalendere og almanakker som ble benyttet av mayasivilisasjonen i de mesoamerikanske precolumbianske kulturer, og av mayasamfunn i Mexico, Guatemala, Belize, El Salvador og vestlige Honduras.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Mayakalender · Se mer »
Måned
Månen har gitt navn og omtrentlig lengde til tidsenheten måned. En måned, et måneverv eller en kalendermåned er en enhet for tid, brukt i en kalender, som er omtrent like langvarig som den naturlige perioden relatert til bevegelsen til månen.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Måned · Se mer »
Meton fra Athen
Fordeling av dager og måneder i 19-årig Meton-syklus. Meton var en gresk astronom som arbeidet i Athen i den 5.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Meton fra Athen · Se mer »
Mikhajlovskij-slottet
Mikhajlovskij-slottet (Sørfasaden) Mikhajlovskij-slottet (Vestfasaden) Mikhajlovskij-slottet (Nordfasaden) Mikhajlovskij-slottet (Mikhájlovskij zámok), også kalt Ingeniør-slottet (Inzjenernyj zamok), er en tidligere kongelig residens i det historiske sentrum av St. Petersburg i Russland.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Mikhajlovskij-slottet · Se mer »
Musikkåret 1601
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Musikkåret 1601 · Se mer »
Normalår
Et normalår er et kalenderår som ikke er skuddår.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Normalår · Se mer »
Normalår som begynner på fredag
Et normalår som begynner på fredag er alle år som ikke er skuddår (dvs. år med 365 dager) som begynner fredag 1.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Normalår som begynner på fredag · Se mer »
Normalår som begynner på lørdag
Et normalår som begynner på lørdag er alle år som ikke er skuddår (dvs. år med 365 dager) som begynner lørdag 1.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Normalår som begynner på lørdag · Se mer »
Normalår som begynner på mandag
Et normalår som begynner på mandag er alle år som ikke er skuddår (dvs. et år med 365 dager) som begynner mandag 1.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Normalår som begynner på mandag · Se mer »
Normalår som begynner på onsdag
Et normalår som begynner på onsdag er alle år som ikke er skuddår (dvs. et år med 365 dager) som begynner onsdag 1.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Normalår som begynner på onsdag · Se mer »
Normalår som begynner på søndag
Et normalår som begynner på søndag er alle år som ikke er skuddår (dvs. et år med 365 dager) som begynner søndag 1.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Normalår som begynner på søndag · Se mer »
Normalår som begynner på tirsdag
Et normalår som begynner på tirsdag er alle år som ikke er skuddår (dvs. et år med 365 dager) som begynner tirsdag 1.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Normalår som begynner på tirsdag · Se mer »
Normalår som begynner på torsdag
Et normalår som begynner på torsdag er alle år som ikke er skuddår (dvs. år med 365 dager) som begynner torsdag 1.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Normalår som begynner på torsdag · Se mer »
November
November er årets ellevte måned etter den julianske og den gregorianske kalenderen.
Ny!!: Den julianske kalenderen og November · Se mer »
Novembermanifestet
Første siden av manifestet i Finlands forfattning Novembermanifestet eller Hans Kejserliga Majestäts Nådiga Manifest, angående åtgärder för den lagliga ordningens återställande i landet (FFS 49/1905) ble utstedt 4. november (22. oktober ifølge russisk kalender) 1905, da den russiske keiseren Nikolaj II etter storstreiken tilbakekalte februarmanifestet, som innførte flere russifiseringstiltak og blant annet overførte lovstiftingen fra den finske lantdagen direkte til den russiske keiseren.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Novembermanifestet · Se mer »
Nyttår
Nyttår betegner feiringen av starten på et nytt år og er en gammel tradisjon.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Nyttår · Se mer »
Oktober
Oktober er årets tiende måned etter den julianske og den gregorianske kalenderen.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Oktober · Se mer »
Oktoberrevolusjonen
Under Oktoberrevolusjonen i 1917 grep Vladimir Lenins bolsjevikparti makten i Russland. Oktoberrevolusjonen (russisk:, Oktjábrskaja revoljútsija) var bolsjevikenes maktovertagelse i Russland i november 1917.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Oktoberrevolusjonen · Se mer »
Olav den hellige
Olav II Haraldsson, også kalt Olav den hellige, Hellig-Olav, Sankt Olav og Olav Digre (norrønt: Óláfr Haraldsson, Óláfr hinn helgi), født ca.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Olav den hellige · Se mer »
Ole Christensen Rømer
Ole Christensen Rømer (født i Århus, død 19. september 1710 i København) var en dansk matematiker og astronom.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Ole Christensen Rømer · Se mer »
Opus Majus
Opus Majus (latin for «Det store verk») er det viktigste verket Roger Bacon utarbeidet.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Opus Majus · Se mer »
Påske
Jesu død og oppstandelse, med oppshystandelsesshyfesten som selve høyde­punktet. Bildet viser den korsfestede Jesus og er malt av Diego Velázquez (1599–1660). Påsken er den mest sentrale av de kristne høytidene i kirkeåret, både for den romersk-katolske, den ortodokse og de protestantiske kirkene.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Påske · Se mer »
Påskeformelen
Påskeformelen er metoden som brukes for å beregne tidspunktet for påskehøytiden i et gitt år.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Påskeformelen · Se mer »
Peter I av Russland
Peter den store, Pjotr Aleksejevitsj Velikij eller Pjotr Aleksejevitsj Romanov (født, døde), tsar av Russland, ble født i Moskva som sønnesønn av Mikhail Romanov, tsar fra 1613.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Peter I av Russland · Se mer »
Peter von Hahn
Peter von Hahn (russisk: Pjotr Aleksejevitsj Gan, Пётр Алексеевич Ган, født 1798, død 1873 i Stavropol) var en russisk offiser av tysk, adelig herkomst.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Peter von Hahn · Se mer »
Peter-Paulus-festningen
Peter-Paulus-festningen (russisk:Петропа́вловская кре́пость) regnes for St. Petersburgs fødested.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Peter-Paulus-festningen · Se mer »
Philosophiæ naturalis principia mathematica
Newtons vugge på et eksemplar av hans ''Philosophiae naturalis principia mathematica''. Philosophiae naturalis principia mathematica (latin: «matematiske prinsipper for naturlig filosofi», ofte forkortet til Principia eller Principia Mathematica) er et verk i tre bind av Isaac Newton som ble utgitt 5. juli 1687.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Philosophiæ naturalis principia mathematica · Se mer »
Pinse
Illuminert manuskript som viser hvordan Den hellige ånd kom til disiplene i pinsen. Den hellige ånd er fremstilt som ''ildstreker'' ned til apostlenes hoder. Pinse er en kristen høytid som feires 49 dager (syvende søndag) etter at Jesus Kristus stod opp fra de døde på påskedagen.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Pinse · Se mer »
Pontifikalkollegiet
Pontifikalkollegiet (latin: Collegium Pontificum) var en gammel romersk institusjon hvor den viktigste oppgaven var å sørge for opprettholdelsen av pax deorum («gudenes fred»), det vil si å sørge for at menneskenes forhold til gudene var tilfredsstillende.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Pontifikalkollegiet · Se mer »
Quintilis
Panalet for juli måned på en romersk mosaikk med månedene. Fra Tunisia, første halvdel av 200-tallet e.Kr. Quintilis eller 'Quinctilis, var i den romerske kalender årets femte («quintus») måned (quintilis er latin for femte), den måneden som fulgte Junius (juni) og før Sextilis (august) ble senere oppkalt etter Julius Cæsar (juli), som reformerte den romerske kalenderen og innførte den julianske kalenderen i år 46 f.Kr.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Quintilis · Se mer »
Rasmus Sørnes
Rasmus Jonassen Sørnes (født 22. mars 1893 i Sola, død 15. februar 1967 i Moss) var en norsk oppfinner, klokkemaker og radiotekniker.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Rasmus Sørnes · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Roma · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Russland · Se mer »
Samuel Huntington
Samuel Huntington (født 16. juli 1731 (J.k: 5. juli 1731) i Windham i Connecticut-kolonien, død 5. januar 1796 i Norwich i Connecticut) var en jurist, statesmann og Patriot under den amerikanske revolusjon fra Connecticut.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Samuel Huntington · Se mer »
Sankt Sava
Sankt Sava (serbisk: Свети Сава, født 1169, død 14. januar 1236) var en serbisk fyrste og ortodoks munk, og den første erkebiskop i den serbisk-ortodokse kirke.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Sankt Sava · Se mer »
Søndagsbokstav
En søndagsbokstav (latin littera dominicalis) er én av de syv latinske bokstavene A, B, C, D, E, F, G. Den angir dagsbokstaven for søndagene i et år.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Søndagsbokstav · Se mer »
September
September er årets niende måned etter den julianske og den gregorianske kalenderen.
Ny!!: Den julianske kalenderen og September · Se mer »
Severnaja Semlja (øygruppe)
thumb Severnaja Semlja (russisk: Северная Земля – Sévernaja Zemljá, «Nordlandet»), er en øygruppe på 37.000 km2 i det russisk arktis.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Severnaja Semlja (øygruppe) · Se mer »
Shimun XXIII
Shimun XXIII (XXI) Eshuyow (Simon Jesaja; født 28. februar 1908 i Qudshanis i dagens Tyrkia, død 6. november 1975 i San Jose i USA) var katolikos-patriarken av Østens kirke og den 119.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Shimun XXIII · Se mer »
Sjolom-Alejkhem
Sjolom-Alejkhem eller Sholem Aleichem (jiddisch שלום־עליכם, russisk Шолом-Алейхем, egentlig Шолом Нохумович Рабинович, Sjolom Nokhumovitsj Rabinovitsj eller Solomon Rabinowitz) (født 18. februarjul./ 2. mars 1859greg. i Perejaslav ved Kiev, død 13. mai 1916 i New York) var en jiddischspråklig russisk forfatter av jødisk familie.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Sjolom-Alejkhem · Se mer »
Skapelse (teologi)
Skapelse er den oppfatningen innen mange religioner og filosofiske lærer og systemer som anser at en enkelt gud eller flere guddommer er ansvarlig for universets tilblivelse.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Skapelse (teologi) · Se mer »
Skuddag
En skuddag, skottdag eller skuddårsdag er en dag som skytes inn i et kalenderår for å bringe det i overensstemmelse med det tropiske året.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Skuddag · Se mer »
Skuddår
fri. Et skuddår, eller skotår, er et år som har ett døgn mer enn et normalår: 29. februar.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Skuddår · Se mer »
Slaget på Stiklestad
Slaget på Stiklestad den 29. juli 1030 er et av de mest berømte slagene i Norges historie.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Slaget på Stiklestad · Se mer »
Slaget ved Boyne
Slaget ved Boyne (irsk: Cath na Bóinne) ble utkjempet i 1690 mellom to rivaliserende tronpretendenter til den britiske tronen: den katolske kong Jakob og den protestantiske kong Vilhelm (som avsatte Jakob i 1688 under den ærerike revolusjon).
Ny!!: Den julianske kalenderen og Slaget ved Boyne · Se mer »
Slaget ved Fehrbellin
Slaget ved Fehrbellin var et mindre slag mellom Sverige og kurfyrstedømmet Brandenburg-Preussen.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Slaget ved Fehrbellin · Se mer »
Slaget ved Gerontas
Slaget ved Gerontas (gresk: Ναυμαχία τουΓέροντα) var et sjøslag utkjempet nær øyen Leros i det sørøstre Egeerhavet.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Slaget ved Gerontas · Se mer »
Slaget ved Marathon
Slaget ved Marathon (490 f.Kr.) var kulminasjonen av kong Dareios I av Persias første alvorlige forsøk på å erobre de gjenstående greske bystatene.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Slaget ved Marathon · Se mer »
Slaget ved North Foreland
Slaget ved North Foreland (engelsk: St. James’ Day Battle; nederlandsk: Tweedaagse Zeeslag) var et sjøslag under den andre anglo-nederlandske krig (1665–1667) som sto mellom Orford Ness og North Foreland utenfor den engelske østkysten.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Slaget ved North Foreland · Se mer »
Slaget ved Stamford Bridge
Slaget ved Stamford Bridge fant sted ved landsbyen Stamford Bridge, East Riding of Yorkshire i England den 25. september 1066.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Slaget ved Stamford Bridge · Se mer »
Slaget ved Svensksund (1790)
Det andre slaget ved Svensksund i 1790 (finsk: Ruotsinsalmi, russisk: Rochensalm) var et marineslag som ble utkjempet i Finskebukten i Østersjøen, ikke langt fra dagens Kotka, mellom 9.-10. juli 1790 under Den russisk-svenske krig (1788–1790) hvor den svenske Skärgårdsflottan beseiret den russiske flåten.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Slaget ved Svensksund (1790) · Se mer »
Slaget ved Tsushima
Slaget ved Tsushima (japansk: 対馬海戦; Tsushima-kaisen; russisk: Цусимское сражение; Tsusimskoje srazjenije), vanligvis kjent som sjøslaget i Japanhavet (日本海海戦, Nihonkai-kaisen) i Japan, var det siste og avgjørende sjøslaget under den russisk-japanske krig i 1904 og 1905.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Slaget ved Tsushima · Se mer »
Sol Invictus
Mynt med keiser Probus' bilde, fra ca. 280, med ''Sol Invictus'' ridende på en quadriga, ned påskrift SOLI INVICTO, «til den ubeseirede sol». Keiseren (til venstre) bære en strålende solkronen, og likeså gjør guden (til høyre). Sol Invictus («den ubeseirede sol»), eller, Deus Sol Invictus («Guden den ubeseirede sol») var solguden i den senromerske statsreligion.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Sol Invictus · Se mer »
Solkalender
En solkalender er en kalender hvis dato indikerer årstiden eller solas tilsynelatende posisjon i forhold til stjernene.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Solkalender · Se mer »
Solsyklus
Må ikke forveksles med Solflekksyklusen.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Solsyklus · Se mer »
Solverv
Diagram over jordens årstider sett fra nord. Lengst til venstre: sommersolverv på den nordlige halvkule. Foran til høyre: vintersolverv på den nordlige halvkule. thumb Jordens stilling ved sommersolverv på nordlige halvkule Jordens stilling ved vintersolverv på den nordlige halvkule Solverv er de to tidspunktene på året når sola har størst deklinasjon, nordlig i juni og sørlig i desember.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Solverv · Se mer »
Spyridon Louis
Spyridon «Spyros» Louis (gresk Σπυρίδων (Σπύρος) Λούης – Spyrídon (Spýros) Loúis, født 12. januar 1873, død 26. mars 1940) var en gresk friidrettsutøver.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Spyridon Louis · Se mer »
Stari most
Lokalbefolkningen går over Stari most for første gang etter gjenåpningen i juli 2004 Stari most («Den gamle bro») er en bro fra 1500-tallet i Mostar i Bosnia-Hercegovina som krysser elven Neretva og forbinder byens to deler.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Stari most · Se mer »
Stjernespill
Pradomuseet. Stjernespill eller stjernesang er en folkelig dramatisering av fødselsunderet, knyttet til fortellingen om de hellige tre konger eller de tre stjernetyderne (magerne), som fulgte etter Betlehemsstjernen inntil de til sist endte opp i stallen hvor Jesus var født.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Stjernespill · Se mer »
Storbritannias finansminister
Det britiske finansdepartementet (HM Treasury) holder til i Whitehall. Storbritannias finansminister (engelsk: Chancellor of the Exchequer) er ministeren som har ansvaret for den britiske statens økonomi.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Storbritannias finansminister · Se mer »
Svensk kalender
Den svenske kalenderen var i bruk i Sverige fra 1. mars 1700 til 30. februar 1712.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Svensk kalender · Se mer »
Taddeus av Petrozavodsk
Taddeus av Petrozavodsk (russisk: Фаддей Петрозаводский, fødselsår ukjent, død 21. august 1726) - ortodoksi.net - eparhia.karelia.ru er en russisk-ortodoks helgen.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Taddeus av Petrozavodsk · Se mer »
Tallinns julemarked
Tallinns julmarknad, på estisk kjent som Tallinna Jõuluturg, er et årlig julemarked som holdes i Tallinn i Estland.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Tallinns julemarked · Se mer »
The London Gazette
Faksimile av ''The London Gazette'' fra 3.–10. september 1666 med rapport om brannen i London The London Gazette er et av den britiske regjeringens offisielle lysningsblader, og det viktigste blant disse i Storbritannia.
Ny!!: Den julianske kalenderen og The London Gazette · Se mer »
Theofilos av Alexandria
Theofilos (født 345 i Memfis i Egypt, død 15. oktober 412 og gravlagt i Alexandria) var biskop i Alexandria fra 385 til 412.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Theofilos av Alexandria · Se mer »
Tid
Klokker angir tiden i form av tidspunkt slik at man kan beregne tidsforløp. Tid er et abstrakt begrep hovedsakelig benyttet som en betegnelse for hendelsers konstante bevegelse fra fremtid til nåtid til fortid.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Tid · Se mer »
Tidlig moderne tid
Tidlig moderne tid er en periode i Europas historie, mellom slutten av middelalderen og begynnelsen av det lange nittende århundre, fra rundt 1450 til 1789.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Tidlig moderne tid · Se mer »
Tsjerkasy
Tsjerkasy (også skrevet Tsjerkassy, ukrainsk: Черкаси; polsk: Czerkasy, russisk: Черкассы,Tsjerkassy) er en by med ca.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Tsjerkasy · Se mer »
Tunguska-eksplosjonen
Tunguska-eksplosjonens omtrentlige beliggenhet i Sibir. Leonid Kulik, russisk vitenskapsmann som først undersøkte Tunguska-eksplosjonen Tunguska-eksplosjonen var en voldsom eksplosjon som fant sted nær elva Steinete Tunguska i guvernementet Jenisejsk, det nåværende Krasnojarsk kraj, i Russland, om morgenen den 30.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Tunguska-eksplosjonen · Se mer »
Tynwald-dagen
Tynwald Hill før prosesjonene på Tynwald-dagen. Tynwald-dagen (mansk: Laa Tinvaal) er nasjonaldag på Man, og faller vanligvis på den 5. juli.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Tynwald-dagen · Se mer »
Ukedager
Uken har syv ukedager.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Ukedager · Se mer »
Ukenummer
Ukenummer eller ukesnummer kan vise til flere ulike kalendariske inndelinger av året i nummererte arbeidsuker.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Ukenummer · Se mer »
Valamo nye kloster
Klosterbygningen om vinteren Nye Valamo kloster (finsk: Uusi Valamon luostari, Valamon Kristuksen kirkastumisen luostari) er et ortodoks munkekloster i Heineväsi i Finland.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Valamo nye kloster · Se mer »
Vasilij Bljukher
Vasilij Konstantinovitsj Bljukher (Blücher) (også stavet, Blukher, Bliukher etc, Russisk: Василий Константинович Блюхер, født 19. novemberjul / 1. desember 1889greg; død 9. november 1938) var en sovjetisk marskalk.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Vasilij Bljukher · Se mer »
Vimalaprabhā
24. mars 2008 Vimalaprabhā (sanskrit; devanāgarī: विमलप्रभा) er et sanskritord som betyr «renhetens utstråling».
Ny!!: Den julianske kalenderen og Vimalaprabhā · Se mer »
Vindenes tårn (Vatikanet)
''Sala della Meridiana'': fresken ''Jesus stiller stormen'', av Niccolò Circignani. Vindenes tårn er i midten av fotografiet. Vindenes tårn (italiensk: Torre dei Venti, også Torre Gregoriana) er en viktig del av det tidligere Vatikanets stjerneobservatorium i Vatikanbyen.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Vindenes tårn (Vatikanet) · Se mer »
Vitenskapsåret 1235
Vitenskapsåret 1235 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1235.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Vitenskapsåret 1235 · Se mer »
Vitenskapsåret 1578
Vitenskapsåret 1578 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1578.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Vitenskapsåret 1578 · Se mer »
Vitenskapsåret 1582
Vitenskapsåret 1582 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1582.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Vitenskapsåret 1582 · Se mer »
Vitenskapsåret 1724
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Vitenskapsåret 1724 · Se mer »
Vitenskapsåret 1983
Vitenskapsåret 1983 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1983.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Vitenskapsåret 1983 · Se mer »
Wassily von Kwetzinsky
Wassily von Kwetzinsky-Stetzenkow (russisk: Василий Михайлович Квецинский; norsk transkripsjon Vasilij Mikhailovitsj Kvetsinskij; født 7. september 1898 i Nikolsk (nå Ussurijsk) i Russland, død 17. november 1970 i Oslo) var en russisk offiser, skribent, forfatter, komponist, musikklærer, musikkritiker, oversetter og samfunnsforsker, som var bosatt i Norge fra 1920.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Wassily von Kwetzinsky · Se mer »
Willem Cornelisz. van Muyden
Spitsbergen Willem Cornelisz.
Ny!!: Den julianske kalenderen og Willem Cornelisz. van Muyden · Se mer »
1. januar
1.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 1. januar · Se mer »
1002
1002 (MII) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 1002 · Se mer »
1003
1003 (MIII) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 1003 · Se mer »
1004
1004 (MIV) i den julianske kalender var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 1004 · Se mer »
1005
1005 (MV) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 1005 · Se mer »
1006
1006 (MVI) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 1006 · Se mer »
1007
1007 (MVII) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 1007 · Se mer »
1008
1008 (MVIII) i den julianske kalender var et skuddår som begynte på en torsdag.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 1008 · Se mer »
1009
1009 (MIX) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 1009 · Se mer »
1010
1010 (MX) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 1010 · Se mer »
12. mars
12.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 12. mars · Se mer »
1600
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 1600 · Se mer »
1676
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 1676 · Se mer »
1700
1700 (MDCC) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 1700 · Se mer »
1700 i Norge
Begivenheter i året 1700 i Norge.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 1700 i Norge · Se mer »
1753
1753 (MDCCLIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 1753 · Se mer »
18. februar
18.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 18. februar · Se mer »
1884
1884 (MDCCCLXXXIV) var et skuddår som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og et skuddår som begynte på en torsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 1884 · Se mer »
1891
1891 var ikke et skuddår og startet på en torsdag i den gregorianske kalenderen.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 1891 · Se mer »
1898
1898 (MDCCCXCVIII) var et år uten skuddag som begynte på en lørdag i den gregorianske kalender og på en mandag i den julianske kalender.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 1898 · Se mer »
1917
1917 (MCMXVII) var et år uten skuddag som begynte på en mandag i den gregorianske kalender og på en tirsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 1917 · Se mer »
1918
1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 1918 · Se mer »
2023
Den kinesiske ballongen over Billings i Montana, 1. februar 2023. 2023 (MMXXIII) i den gregorianske kalenderen er et normalår som begynner på en søndag.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 2023 · Se mer »
2023 i Russland
President Putin i januar 2023. Begivenheter i året 2023 i Russland.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 2023 i Russland · Se mer »
24. februar
24.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 24. februar · Se mer »
3. desember
3.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 3. desember · Se mer »
30. februar
Svensk kalenderside for februar 1712 30.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 30. februar · Se mer »
300
Året 300 var et skuddår som startet på en mandag i den julianske kalenderen.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 300 · Se mer »
313
Året 313 var ikke et skuddår og startet på en torsdag i den julianske kalenderen.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 313 · Se mer »
46 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 46 f.Kr. · Se mer »
532
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 532 · Se mer »
696
696 (DCXCVI) i den julianske kalender var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 696 · Se mer »
697
697 (DCXCVII) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 697 · Se mer »
698
698 (DCXCVIII) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 698 · Se mer »
699
699 (DCXCIX) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 699 · Se mer »
7. januar
7.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 7. januar · Se mer »
700
700 (DCC) i den julianske kalender var et skuddår som begynte med en torsdag.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 700 · Se mer »
701
701 DCCI i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 701 · Se mer »
702
702 (DCCII) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 702 · Se mer »
703
703 DCCIII i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 703 · Se mer »
704
704 DCCIV i den julianske kalender var et skuddår som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 704 · Se mer »
705
705 DCCV i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 705 · Se mer »
801
801 (DCCCI) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 801 · Se mer »
805
805 (DCCCV) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 805 · Se mer »
891
891 (DCCCXCI) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 891 · Se mer »
903
903 (CMIII) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Den julianske kalenderen og 903 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Den julianske dagkalenderen, Den julianske kalender, Juliansk kalender, Julianske kalender, Julianske kalenderen.
