Den romerske republikk

Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.

Ab Urbe Condita (bok)

Ab urbe condita (Fra byens grunnleggelse; bokstavelig «fra den grunnlagte byen») er et stort verk om Romas historie fra grunnleggelsen, som er satt til 753 f.Kr. (se Ab urbe condita), til augusteisk tid.

Ny!!: Den romerske republikk og Ab Urbe Condita (bok) · Se mer »

Achaea

Den romerske provins Achaea i år 120 e.Kr. Mynter som feiret provinsen Achaea under keiser Hadrian. Achaea eller Achaia, gresk translitterasjon som Akhaïa (gresk: Αχαΐα) var en provins i Romerriket, bestående av halvøya Peloponnes, den østlige delen av Sentral-Hellas, og deler av Thessalia.

Ny!!: Den romerske republikk og Achaea · Se mer »

Ager Romanus

En tysk romantisk malers utblikk over landskap i ''agro romano'', med utblikk mot Monte Soracte. Ager Romanus, latin for «den romerske åker», italiensk: Agro romano, var byen Romas omland, de store områdene av sletter, hauger og høyder som kranset seg om antikkens Roma.

Ny!!: Den romerske republikk og Ager Romanus · Se mer »

Aitolia

Thermos i Aitolia. Kart over oldtidens Aitolia Aitolia (gresk: Αἰτωλία, latin: Aetolia) er et fjellandskap i Hellas.

Ny!!: Den romerske republikk og Aitolia · Se mer »

Alanya

Alanya, tidligere Alaiye, er en by og et distrikt i Antalya-provinsen i Middelhavsregionen i Tyrkia.

Ny!!: Den romerske republikk og Alanya · Se mer »

Alba Longa

Castel Gandolfo på en lang solrik, fjellrygg med utsyn over Albanosjøen, kanskje det mest sannsynlige stedet for Alba Longa. Alba Longa (tidvis skrevet Albalonga i italienske kilder) var en oldtidsby i Latium i det sentrale Italia, i overkant 20 km sørøst for Roma i Albanerfjellene.

Ny!!: Den romerske republikk og Alba Longa · Se mer »

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.

Ny!!: Den romerske republikk og Aleksander den store · Se mer »

Andre makedonerkrig

Den andre makedonerkrig (200 f.Kr.-196 f.Kr.) ble utkjempet mellom Makedonia, ledet av Filip V og den romerske republikk, alliert med Pergamon og Rhodos.

Ny!!: Den romerske republikk og Andre makedonerkrig · Se mer »

Andre punerkrig

Den andre punerkrigen ble utkjempet mellom Kartago og Roma fra 218 til 201 f.Kr. Den var den andre av tre betydelige kriger mellom den tidligere fønikiske kolonien Kartago og den romerske republikk som da fremdeles var begrenset til Den italienske halvøya.

Ny!!: Den romerske republikk og Andre punerkrig · Se mer »

Andre slavekrig

Den andre slavekrigen var et mislykket slaveopprør mot romerne på øya Sicilia.

Ny!!: Den romerske republikk og Andre slavekrig · Se mer »

Antigonos I Monofthalmos

Antigonos I Monofthalmos (gresk: Ἀντίγονος ὁ Μονόφθαλμος, «Antigonos den enøyde», 382 f.Kr. – 301 f.Kr.), sønn av Filip fra Elimeia, var en makedonsk adelsmann, hærfører og satrap under Aleksander den store.

Ny!!: Den romerske republikk og Antigonos I Monofthalmos · Se mer »

Antiokos III den store

Antiokos III den store (gresk: Ἀντίoχoς Μέγας; født ca. 241, død 187 f.Kr.) var konge av det hellenistiske Selevkideriket, og styrte fra 223 f.Kr. til 187 f.Kr. Han var den sjette herskeren av et rike som omfattet dagens Syria og store deler av Anatolia, mot slutten av 200-tallet f.Kr. Han kom på tronen som attenårig i 223 f.Kr., etter at hans bror Selevkos III Keraunos ble myrdet av egne folk i hæren. Antiokos første krigføring mot det ptolemeiske kongedømme i Egypt var i begynnelsen ikke vellykket, men i de påfølgende årene fikk han flere militære seire. Hans tradisjonelle tilnavn som «den store» reflekterte et epitet han kortvarig benyttet. Han tok også tittelen «Basileos Megas» (gresk for «store konge») og sjah, den tradisjonelle tittelen for de persiske kongene. Sammenlignet med flere svake konger i Selevkideriket var ikke tittelen som «den store» helt ufortjent. Han erklærte seg som «forkjemper for gresk frihet mot romersk herredømme», og erklærte krig mot den romerske republikk på det greske fastlandet høsten 192 f.Kr.,Wilson. Nigel Guy (2006): Encyclopedia of Ancient Greece. Routledge. ISBN 978-0-415-97334-2. s. 58. Sitat: «Seleucid king Antiochus III the Great was the sixth king (223-187 BC)... Antiochus landed on the mainland of Greece posing as a champion of Greek freedom against the Romans (192 BC).».

Ny!!: Den romerske republikk og Antiokos III den store · Se mer »

Antiokos IV Epifanes

Antiokos IV Epifanes (gresk: Ἀντίοχος Ἐπιφανής «Den vise Gud»; født ca. 215 f.Kr., død 164 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket i tiden 175–164 f.Kr..

Ny!!: Den romerske republikk og Antiokos IV Epifanes · Se mer »

Antonius og Kleopatra

Tittelbladet av ''Antonius og Kleopatra'' fra Første folio av Shakespeares stykker, utgitt i 1623 Antonius og Kleopatra (engelsk tittel: Antony and Cleopatra) er en tragedie av William Shakespeare.

Ny!!: Den romerske republikk og Antonius og Kleopatra · Se mer »

Appius Claudius Pulcher

Appius Claudius Pulcher var romersk konsul i 212 f.Kr. Han deltok i den andre punerkrig og var guvernør i Sicilia i 214.

Ny!!: Den romerske republikk og Appius Claudius Pulcher · Se mer »

Ardea

Kirken dedikert sankt Peter. Area har flere ruiner fra oldtiden og middelalderen. Ardea er en oldtidsby og en kommune i storbyområdet Roma hovedstad innenfor regionen Lazio i Italia.

Ny!!: Den romerske republikk og Ardea · Se mer »

Armenias historie

Armenias utstrekning gjennom tidene Armenias historie dekker et større område enn dagens Armenia.

Ny!!: Den romerske republikk og Armenias historie · Se mer »

Arminius

miniatyr Arminius, også kjent som Armin eller (uhistorisk) som Hermann, (født 18/17 f.Kr., død 21 e.Kr.), var en germansk høvding for cheruskerne som beseiret en romersk hær i slaget ved Teutoburgerskogen.

Ny!!: Den romerske republikk og Arminius · Se mer »

Arthur Keaveney

Arthur Peter Keaveney (født 8. juli 1951 i Galway i Irland, død 23. juni 2020) var en irsk historiker.

Ny!!: Den romerske republikk og Arthur Keaveney · Se mer »

Arvernerne

Et kart over Gallia på 100-tallet f.Kr., og viser beliggenheten til den galliske stammen arvernerne. Arvernermynt som avbilder en kriger. 400- til 100-tallet f.Kr. Arvernerne (latin: Arverni) var en gallisk folkegruppe eller stamme.

Ny!!: Den romerske republikk og Arvernerne · Se mer »

As (mynt)

As eller assarius (latin, flertall: assēs eller assari, gresk: ἀσσάριον (assarion)) var en bronse- og senere også kobber-mynt som var i bruk i Romerriket.

Ny!!: Den romerske republikk og As (mynt) · Se mer »

Attaliddynastiet

Lysimakhos' tetradrakme i sølv. Attaliddynastiet var et hellenistisk dynasti som hersket over byen Pergamon etter at Lysimakhos døde, en av Aleksander den stores generaler.

Ny!!: Den romerske republikk og Attaliddynastiet · Se mer »

Augustus

Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.

Ny!!: Den romerske republikk og Augustus · Se mer »

Augustus’ forum

Augustus' forum med restene av Mars Ultors tempel. Plan over Augustus' forum. Augustus' forum er utlagt nord for Forum Romanum, i rett vinkel mot Caesars forum.

Ny!!: Den romerske republikk og Augustus’ forum · Se mer »

Aventinerhøyden

Aventinerhøyden (latin Mons Aventinus) er en av Romas sju høyder, beliggende sørvest for Palatinerhøyden ved Tiberen.

Ny!!: Den romerske republikk og Aventinerhøyden · Se mer »

Axia (gens)

Axia, også stavet Axsia, var en plebeiersk romersk familie som eksisterte i tiden under republikken.

Ny!!: Den romerske republikk og Axia (gens) · Se mer »

Ølets historie

Gambrinus – ølets konge Ølets historie strekker seg minst tilbake til det 5. årtusen f.Kr., noe som gjør øl til en av de eldste drikkene mennesker har laget.

Ny!!: Den romerske republikk og Ølets historie · Se mer »

Året med de fire keiserne

Året med de fire keiserne, er betegnelsen på perioden mellom juni i 68 og desember 69 i Romerrikets historie.

Ny!!: Den romerske republikk og Året med de fire keiserne · Se mer »

Badeby

Mölle ble på 1890-tallet en av Sveriges første badebyer Margate i Kent var den første badeby i England, etablert på 1750-tallet Badeby (engelsk: seaside resorts) er en by, som regel ved kysten, som er kjent for sine bademuligheter og derfor tiltrekker seg badeturister om sommeren, eller som har et kurbad.

Ny!!: Den romerske republikk og Badeby · Se mer »

Baebia (gens)

Baebia var en plebeiersk romersk slekt.

Ny!!: Den romerske republikk og Baebia (gens) · Se mer »

Baktria

Greske byer i Baktria, deriblant hovedbyen Bactres, der i dag heter Balkh og nå er en mindre landsby ca. 25 km vest for Mazari Sharif, Afghanistans fjerde største by Den antatte utstrekningen av det gresk-baktriske kongedømme. Baktria (Baktriana) var det antikke greske navnet på landet mellom fjellrekken Hindu Kush (Caucasus Indicus) og Amu-Darja (Oxus) med hovedstaden Baktra (nå Balkh) i Afghanistan.

Ny!!: Den romerske republikk og Baktria · Se mer »

Balventia (gens)

Balventia var en romersk familie som eksisterte i tiden under republikken.

Ny!!: Den romerske republikk og Balventia (gens) · Se mer »

Bantia (gens)

Bantia var en romersk familie som eksisterte i tiden under republikken.

Ny!!: Den romerske republikk og Bantia (gens) · Se mer »

Belgia

Belgia, offisielt Kongeriket Belgia, er et land i Vest-Europa.

Ny!!: Den romerske republikk og Belgia · Se mer »

Betucia (gens)

Betucia var en romerske familie i tiden under republikken.

Ny!!: Den romerske republikk og Betucia (gens) · Se mer »

Bitynia

Bitynia (gresk: Βιθυνία) var en region i oldtiden, et kongedømme og romersk provins i nordvestlige Anatolia, tilgrensende til Marmarahavet, trakiske Bosporos og Euxine (Svartehavet).

Ny!!: Den romerske republikk og Bitynia · Se mer »

Boiorix

Vandrinene til kimbrerne og teutonerne. Boiorix (død 101 f. Kr. ved Vercellae) var en konge av den germanske stammen kimbrerne.

Ny!!: Den romerske republikk og Boiorix · Se mer »

Brijuni

Kart over Brijuniøyene Brijuni (italiensk: Brioni) er en liten øygruppe i Adriaterhavet.

Ny!!: Den romerske republikk og Brijuni · Se mer »

Bruttia (gens)

Bruttia var en romersk familie som eksisterte i republikken og inn i keisertiden.

Ny!!: Den romerske republikk og Bruttia (gens) · Se mer »

Bucculeia (gens)

Bucculeia var en romersk familie som eksisterte i tiden under republikken.

Ny!!: Den romerske republikk og Bucculeia (gens) · Se mer »

Burriena (gens)

Burriena var en romersk familie som eksisterte i tiden under republikken.

Ny!!: Den romerske republikk og Burriena (gens) · Se mer »

Caecia (gens)

Caesia var en romersk familie som eksisterte under republikken.

Ny!!: Den romerske republikk og Caecia (gens) · Se mer »

Cannae

Cannae (moderne Canne della Battaglia) er en landsby i kommunen Barletta i regionen Puglia sørøst i Italia.

Ny!!: Den romerske republikk og Cannae · Se mer »

Capitol

Capitol i Austin, Texas. Capitol er en betegnelse som gjerne brukes om bygningene som huser Kongressen og delstatsforsamlingene i USA, og de tilsvarende bygningene i en del søramerikanske land.

Ny!!: Den romerske republikk og Capitol · Se mer »

Castor og Pollux-templet

thumb Castor og Pollux-templet (oppført 484 f.kr.) ligger på Forum Romanum i Roma bygd til ære for Dioskurene, to greske tvillinger som romerne kalte Castor og Pollux.

Ny!!: Den romerske republikk og Castor og Pollux-templet · Se mer »

Catalonias historie

romersk akvedukt i Tarragona De katalanske Pyreneene ''La Seu Vella''-katedralen i Lleida Catalonias historie strekker seg tilbake til steinalderen da området ble befolket i perioden paleolitikum.

Ny!!: Den romerske republikk og Catalonias historie · Se mer »

Catilina

''Cicero fordømmer Catilina'' av Cesare Maccari. Lucius Sergius Catilina (født 108, død 62 f.Kr.) var en romersk politiker i det første århundre f.Kr. Catilina var av gammel patriserslekt og tilhørte således Romas adel.

Ny!!: Den romerske republikk og Catilina · Se mer »

Cato den eldre

Marcus Porcius Cato (latin: M·PORCIVS·M·F·CATO; født 234 f.Kr., død 149 f.Kr.) var en romersk statsmann, ofte kalt «Censoren», Sapiens, Priscus eller «den eldre» for å adskille ham fra «den yngre», som var hans oldebarn.

Ny!!: Den romerske republikk og Cato den eldre · Se mer »

Cato den yngre

Marcus Porcius Cato Uticencis (født 95 f.Kr., død 46 f.Kr.), kjent som Cato den yngre for å skille ham fra hans oldefar Cato den eldre, var en politiker og senator mot slutten av den romerske republikk, og en tilhenger av stoisk filosofi.

Ny!!: Den romerske republikk og Cato den yngre · Se mer »

Cæsarion

Cæsarion (gresk: Καισαρίων; «lille Cæsar»), fulle navn og titler var Ptolemaios XV Filopator Filometor Cæsar (gresk: Πτολεμαῖος ΙΕʹ Φιλοπάτωρ Φιλομήτωρ Καῖσαρ; født 23. juni 47, død august 30 f.Kr.) var formelt den siste konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt fra 2.

Ny!!: Den romerske republikk og Cæsarion · Se mer »

Cæsars borgerkrig

Cæsars borgerkrig (49–45 f.Kr.), også kalt for Den store romerske borgerkrigen, var en av de siste konfliktene i den romerske republikk før etableringen av det romerske prinsipatet (keiserdømmet).

Ny!!: Den romerske republikk og Cæsars borgerkrig · Se mer »

Claudia (gens)

Claudius/Claudia er nomen til en av de eldste slektene under Romerriket, hvis medlemmer for århundrer var ledere i republikken og keiserriket.

Ny!!: Den romerske republikk og Claudia (gens) · Se mer »

Comitia tributa

Comitia tributa, tribusforsamlingen, var en underavdeling av folkeforsamlingen i den romerske republikk, der man valgte de laverestilte embetene og folketribunene.

Ny!!: Den romerske republikk og Comitia tributa · Se mer »

Comitium

Det tidligere '''comitium''' med Septimius Severus-buen og kirken Sant'Adriano in tribus foris (Curia Iulia). Kobberstikk av Étienne du Pérac (1575). Comitium (italiensk: Comizio) var opprinnelig et offentlig møtested under åpen himmel i antikkens Roma.

Ny!!: Den romerske republikk og Comitium · Se mer »

Concordia

Concordia er i henhold til romersk mytologi en gudinne for enighet og samhold i ekteskapet og i samfunnet.

Ny!!: Den romerske republikk og Concordia · Se mer »

Coriolanus

John Philip Kemble som Coriolanus (1798) Coriolanus er en tragedie av William Shakespeare, trolig skrevet mellom 1605 og 1608.

Ny!!: Den romerske republikk og Coriolanus · Se mer »

Cornelius

Cornelius (hokj. Cornelia, flert. Cornelii) var nomen til den patrisiske slekten Cornelia, en av de ledende slektene i republikkens Roma.

Ny!!: Den romerske republikk og Cornelius · Se mer »

Creta et Cyrenaica

Romerriket i 116 e.Kr. med provinsen Cyrenaica eller Creta et Cyrene uthevet. Creta et Cyrenaica var en romersk provins som ble opprettet i år 20 f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og Creta et Cyrenaica · Se mer »

Curia Hostilia

Curia Hostilia i nærheten av Comitium på Forum Romanum var i republikkens tid det foretrukne samlingssted for det romerske senat.

Ny!!: Den romerske republikk og Curia Hostilia · Se mer »

Cursus honorum

Cursus honorum (latin: «posisjonenes løp») betegner den normale sekvens for politiske embeter i antikkens Roma, både under republikken og i keisertiden.

Ny!!: Den romerske republikk og Cursus honorum · Se mer »

Dalmatia

Den romerske provinsen Dalmatia, år 120 e.Kr. Dalmatia er et landskap i det sørvestre Kroatia.

Ny!!: Den romerske republikk og Dalmatia · Se mer »

De pontinske øyer

De pontinske øyer De pontinske øyer er en øygruppe i Tyrrenhavet utenfor vestkysten av Italia.

Ny!!: Den romerske republikk og De pontinske øyer · Se mer »

De romersk-persiske kriger

Ydmykelsen av keiser Valerianus av persiske Sjafur. Penn og tusj, Hans Holbein den yngre, ca. 1521.Se http://www.wikiart.org/en/hans-holbein-the-younger/the-humiliation-of-the-emperor-valerian-by-the-persian-king-sapor-1521 «The Humiliation of the Emperor Valerian by the Persian King Sapor», ''WikiArt'' De romersk-persiske krigene var en serie med konflikter mellom den gresk-romerske verden og to påfølgende persiske riker: det partiske rike og Sasanideriket.

Ny!!: Den romerske republikk og De romersk-persiske kriger · Se mer »

De syriske kriger

Greske kolonier De syriske kriger var en rekke av seks kriger som ble utkjempet mellom Selevkideriket og det ptolemeiske kongedømme i Egypt, begge etterfølgerstater til Aleksander den stores rike, i løpet av 200- og 100-tallet f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og De syriske kriger · Se mer »

De tolv tavlers lov

De tolv tavlers lov i utgave fra 1744 De tolv tavlers lov (latin Lex Duodecim Tabularum) er den romerske republikks sagnomspunne forfatning og dermed også grunnlaget for romerretten.

Ny!!: Den romerske republikk og De tolv tavlers lov · Se mer »

Den iberiske halvøy

Ebro/Ebre. Den iberiske halvøya i Europa. Den iberiske halvøy eller Pyrenéhalvøya er en halvøy i det sørvestlige Europa.

Ny!!: Den romerske republikk og Den iberiske halvøy · Se mer »

Den romerske republikk (1798)

Kart over Italia i 1799, den romerske republikk vist med mørk farge Den romerske republikk ble opprettet den 7. mars 1798, da franske troppestyrker rykket inn i Roma i det som var igjen av Kirkestaten og proklamerte republikk.

Ny!!: Den romerske republikk og Den romerske republikk (1798) · Se mer »

Den romerske republikkens siste krig

Den romerske republikkens siste krig, også betegnet som Antonius' borgerkrig, eller krigen mellom Antonius og Octavius, var den siste av de romerske borgerkrigene under republikken, utkjempet av Kleopatra, dronning av Egypt, støttet av Marcus Antonius, og mot Octavius i Roma.

Ny!!: Den romerske republikk og Den romerske republikkens siste krig · Se mer »

Den tarpeiske klippe

Den tarpeiske klippe, 2015. Den tarpeiske klippe (latin: Rupes Tarpeia eller Saxum Tarpeium; italiensk: Rupe Tarpea) er en bratt klippe i den sørlige enden av Kapitolhøyden med utsyn over Forum Romanum i Roma.

Ny!!: Den romerske republikk og Den tarpeiske klippe · Se mer »

Denarius

Første rekke: ca. 157 f.Kr. Romerske republikk; etter år 31 Romerriket; ca. 73 Vespasian, ca. 161 Marcus Aurelius, ca. 194 Septimius Severus; Anden rekke: ca. 199 Caracalla, ca. 200 Julia Domna, ca. 219 Elagabalus, ca. 236 Maximinus Thrax. Denaren (denarius. plur. denarii) fungerte som hovedsølvmynt i Romerriket.

Ny!!: Den romerske republikk og Denarius · Se mer »

Det akhaiske forbund

Det akhaiske forbund var en konføderasjon av greske bystater i Akhaia, et territorium på den nordlige kysten av Peloponnes.

Ny!!: Den romerske republikk og Det akhaiske forbund · Se mer »

Det andre triumvirat

Det andre triumvirat er en betegnelse som historikere har gitt til den offisielle politiske alliansen mellom Gaius Julius Cæsar Octavianus (senere «Cæsar Augustus»), Marcus Aemilius Lepidus og Marcus Antonius, dannet den 27. november 43 f.Kr..

Ny!!: Den romerske republikk og Det andre triumvirat · Se mer »

Det første triumvirat

Det første triumvirat var en politisk allianse i 60 f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og Det første triumvirat · Se mer »

Det hasmoneiske dynasti

Den hasmoneiske kongedømme på sitt største Det hasmoneiske dynasti (hebraisk: חשמונאים‎, Hashmonayim) var det herskende dynasti eller slekt i kongedømmet Judea og de omliggende regioner i løpet av den klassiske antikken.

Ny!!: Den romerske republikk og Det hasmoneiske dynasti · Se mer »

Det latinske forbund

Det latinske forbund (latin: Foedus Latinum) var et forbund av omtrent tretti landsbyer og stammer i området Latium, nær Oldtidens Roma.

Ny!!: Den romerske republikk og Det latinske forbund · Se mer »

Det romerske keiserriket

Det romerske keiserriket (latin: Imperium Romanum, gresk: Βασιλεία Ῥωμαίων) var et av de største og viktigste av alle oldtidsriker.

Ny!!: Den romerske republikk og Det romerske keiserriket · Se mer »

Det romerske kongedømme

Det romerske kongedømmet (latin Regnum Romanum) var det monarkiske styret av byen Roma og dets territorier.

Ny!!: Den romerske republikk og Det romerske kongedømme · Se mer »

Det romerske senatet

Senatet (fra latin egentlig «forsamling av de eldste», av senex, «gammel») var Romerrikets rådsforsamling, det høyeste rådet til staten i antikkens Roma, bokstavelig «de eldres råd eller forsamling».

Ny!!: Den romerske republikk og Det romerske senatet · Se mer »

Diadokene

Aleksander den store Diadokene er en samlebetegnelse for de hærførerne og statsmennene som etterfulgte Aleksander den store i begynnelsen av den hellenistiske perioden i antikken.

Ny!!: Den romerske republikk og Diadokene · Se mer »

Diadokenes krig

Byste av Ptolemaios I Soter, den ene av de to fremste diadokene. Byste av Selevkos I Nikator, den andre av de to fremste av diadokene. Diadokenes krig, eller krigene til Aleksander den stores etterfølgere (gresk: Πόλεμος των Διαδόχων, Polemos ton Diadochon), var en rekke konflikter som ble utkjempet av Aleksander den stores hærførere («diadokene») over herredømmet av hans enorme rike etter hans død.

Ny!!: Den romerske republikk og Diadokenes krig · Se mer »

Dido av Kartago

Dido var, i henhold til antikkens greske og romerske kilder, grunnleggeren og den første dronning av Kartago (i dagens Tunisia).

Ny!!: Den romerske republikk og Dido av Kartago · Se mer »

Diktator (romersk)

Diktator (latin: «en som dikterer» (gir ordre); formen er en frekventativ av dicere, «å si» med et nomen agentis (et ord som er avledet av et annet som betegner en handling), det vil si «en som sier/befaler gjentatte ganger». I den romerske republikk var det en ekstraordinær magistratstilling. Andre magistrater ble underordnet vedkommende og retten til plebeiernes tribuner til å nedlegge veto mot hans beslutninger var meget begrenset. Diktatoren ble offisielt betegnet som Magister Populi, «herren over folket», Praetor Maximus, «den suverene pretor», og Magister Peditum, «herren over infanteriet». Diktatoren ble utnevnt i krisetider i stilling som gav ham absolutt makt i republikken, makt lik keiseren fikk i Romerriket. Forskjellen lå i at diktatoren kun hadde regjeringstid (imperium) i seks måneder. Diktatoren var unntaket av kollegialitetet (hver magistrat hadde en eller flere likestilte kollegaer med lik makt), som var en av grunnstenene i den romerske republikken. Det kunne aldri være mer enn én diktator utnevnt, og diktatoren kunne ikke bli stilt til rettslig ansvar for sine handlinger. Imidlertid, for å forhindre diktaturet fra å true selve staten ble det også pålagt klare begrensninger på diktatorens makt: en diktator kunne bare handle innenfor hans påtenkte sfære av autoritet, og han var forpliktet til å oppgi sin posisjon straks hans utnevnte oppgave hadde blitt oppnådd, eller at maktposisjonen uansett ble avsluttet innen seks måneder. Diktatorer ble jevnlig utnevnt fra republikkens eldste perioder og fram til andre punerkrig. Posisjonen gikk da inn i bero uten innehaver for mer enn et århundre fram til det ble gjenopptatt i en betydelig endret form, først ved Sulla og deretter av Julius Cæsar. Posisjonen som diktator ble formelt avskaffet ved Cæsars død og ikke gjenopptatt under det romerske keiserriket.

Ny!!: Den romerske republikk og Diktator (romersk) · Se mer »

Diktatur

Oversikt over ulike styreformer i verden i dag. '''Oransje''' - Parlamentarisk republikk. '''Grønn''' - Presidentrepublikk, helt eller delvis basert på et parlamentarisk system. '''Gul''' - Presidentrepublikk med delt utøvende makt. '''Blå''' - Presidentrepublikk med utøvende makt hos statssjefen og lovgivning i kongressform. '''Rød''' - Parlamentarisk konstitusjonelt monarki, der monarken ikke bruker utøvende makt. '''Magenta''' - Konstitusjonelt monarki, der monarken bruker utøvende makt ved siden av et svakt parlament. '''Lilla''' - Absolutt monarki. '''Brun''' - Republikk med ettpartisystem. '''Olivengrønn''' - Militærdiktatur. Flere av republikkene som kaller seg flerpartistater kan av observatører anses for å være et diktatur, der makten er autoritær hos ett parti. Kartet gjenspeiler bare informasjon fra landenes konstitusjoner, og er «de juris» snarere enn «de facto». Diktatur er en styremåte der makten ligger hos én enkelt person eller hos en liten gruppe personer.

Ny!!: Den romerske republikk og Diktatur · Se mer »

Dio Cassius

Roma i republikansk tid. Dio Cassius Cocceianus (gresk Δίων ὁ Κάσσιος), også kalt Cassius Dio eller Dion Kassios, (født ca. 165, død etter 229) var en romersk historieskriver og embetsmann.

Ny!!: Den romerske republikk og Dio Cassius · Se mer »

Diokletian

Gaius Aurelius Valerius Diocletianus (født 22. desember 236, død 3. desember 311), født Diocles, var romersk keiser som Diokletian fra november 284 til 1. mai 305.

Ny!!: Den romerske republikk og Diokletian · Se mer »

Doge

Portrett av dogen Giovanni Mocenigo, maleri av Gentile Bellini (1480). Han bærer ''Corno Ducale'', hatten til dogen som symbolisrte hans posisjon. Doge (flertall dogi eller doges) var den venetianske tittelen til statsoverhodene i en rekke italienske republikker i middelalderen og renessansen, hvorav de mest kjent er republikkene Venezia, Amalfi og Genova.

Ny!!: Den romerske republikk og Doge · Se mer »

Dolabellabuen

Dolabellabuen eller Dolabellas og Silanus' bue (latin: Arcus Dolabellae et Silani) er en antikk romersk bue på høyden Caelius i distriktet Celio i Roma.

Ny!!: Den romerske republikk og Dolabellabuen · Se mer »

Domitian

Titus Flavius Domitianus (født 24. oktober 51, død 18. september 96), eller bare Domitian, var romersk keiser fra 81 til 96.

Ny!!: Den romerske republikk og Domitian · Se mer »

Drama

Albert Greiner som Ødipus i 1896. Herbert Beerbohm Tree som Hamlet i 1892 Drama, kortversjon av dramatikk (.

Ny!!: Den romerske republikk og Drama · Se mer »

Dux

Dux er latin for «leder» (fra verbet ducere, «å lede», flertall: duces), og er en referanse til alle som ledet tropper i antikkens Roma, og senere ble tittelen opphavet til franske duc, engelske duke, som tilsvarer norske hertug (som har annen etymologi), og venetianske doge.

Ny!!: Den romerske republikk og Dux · Se mer »

Edikt

Fragment av keiser Diokletians edikt om maksimalpriser fra 301 Edikt (fra latin edicere, «kunngjøre») betegner i eldre eller utenlandske forhold i betydningen offentlig kunngjøring eller påbud.

Ny!!: Den romerske republikk og Edikt · Se mer »

Edil

Edilene (latin: Ædilis, fra ædes, «tempel, helligdom»), Livius.org var en posisjon i den romerske republikk.

Ny!!: Den romerske republikk og Edil · Se mer »

Efebos

''Agrigento Efebe'', en gresk skulptur fra 400-tallet i tidlig klassisk stil, i dag ved museet i Agrigento, Sicilia. Blondt kouroshode fra Akropolis, ca ca 480 f.Kr., i dag ved museet i Athen. Efebos eller Efebe (gresk ἔφηβος, sammensatt av epi-, «individ», + hebe, «ungdomsalder», «mandighet»), flertall efeboi, germanisert som efebe / ephebe, eller arkaisert som efebos (flertall ephebi), er et gresk begrep for en halvvoksen aldersgruppe (tenåring), eller en sosial status reservert for denne alderen i antikken.

Ny!!: Den romerske republikk og Efebos · Se mer »

Epulones

Vesta strekker ut en ''patera'', emblemet til ''Epulones'' Epulones var et av de fire store religiøse kollegiene av det antikke Roma.

Ny!!: Den romerske republikk og Epulones · Se mer »

Esquilinhøyden

Esquilinhøyden (italiensk: Monte Esquilino) er en av Romas syv høyder.

Ny!!: Den romerske republikk og Esquilinhøyden · Se mer »

Etruria

Området som var dekket av den etruskiske sivilisasjon. Etruria var en etruskisk region i antikken i sentrale Italia, et område som i dag er Toscana, Latium og Umbria.

Ny!!: Den romerske republikk og Etruria · Se mer »

Etruskere

Etruskerne var et kulturfolk i antikkens Italia og Korsika fra 700-tallet f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og Etruskere · Se mer »

Etruskisk arkitektur

Bueport, Den etruskiske løve, Pisa. Etruskisk arkitektur er den form for bygningskunst som ble skapt av den etruskiske sivilisasjon mellom 800-tallet og 100-tallet f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og Etruskisk arkitektur · Se mer »

Etruskisk kunst

Etruskisk skulptur av ektefeller på sarkofag, ''Sarcofago degli Sposi'', fra Caere ca. 600 f.Kr. Skulptur av bevingete etruskisk hester, ''Museo Nazionale Tarquinese'', Tarquinia, Italia. Et etruskisk ''symposium'', drikkegilde, fra en sarkofag, ca. 510-500 f.Kr. Det arkeologiske museum i Perugia. Detaljer fra fronten av en etruskisk stridsvogn, uvanlig godt bevart eksempel på orientalsk påvirkning av etruskisk kunst på 500-tallet f.Kr., Monteleone de Spoleto Detalj fra vognhjulet av den etruskiske stridsvognen. Etruskisk kunst er den form for figurativ kunst som ble skapt av den etruskiske sivilisasjon i midtre og nordlige Italia mellom 800-tallet og 100-tallet f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og Etruskisk kunst · Se mer »

Etruskisk mytologi

Typhon, et guddommelig monster, fra et etruskisk veggmaleri. Etruskisk mytologi er trosforestillingene hos antikkens etruskere i det sentrale og nordlige Italia.

Ny!!: Den romerske republikk og Etruskisk mytologi · Se mer »

Etruskiske byer

Det område som den etruskiske sivilisasjon dekket. Etruskiske byer blomstret over det meste av Italia i løpet av den italienske jernalderen f.Kr., og markerte det største omfanget av den etruskiske sivilisasjon.

Ny!!: Den romerske republikk og Etruskiske byer · Se mer »

Eupolemus

Eupolemus er en tidlig hellenistisk jødisk historiker.

Ny!!: Den romerske republikk og Eupolemus · Se mer »

Evvia

Evvia (gresk: Εύβοια Évia, gammelgresk: Εὔβοια Eúboia), tidligere Euboia, er den nest største av de greske øyene i areal og befolkning etter Kreta.

Ny!!: Den romerske republikk og Evvia · Se mer »

Fabius

Fabius var nomen av gens(slekt) Fabia i antikkens Roma.

Ny!!: Den romerske republikk og Fabius · Se mer »

Fabius Maximus

Quintus Fabius Maximus Verrucosus (født ca. 275, død 203 f.Kr.), kalt Cunctator (forsinkeren), var en romersk general og statsmann som ble født i Roma rundt 275 f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og Fabius Maximus · Se mer »

Farsalos

Farsalos (gammelgresk: Φάρσαλος; latin Pharsalus, nygresk Φάρσαλα, Farsala) er en by i Thessalia-distriktet i Nord-Hellas.

Ny!!: Den romerske republikk og Farsalos · Se mer »

Fasti

før-juliansk kalender i en rekonstruert tegning. Fasti (latin fas, av fastus) var kalenderen i Romerriket.

Ny!!: Den romerske republikk og Fasti · Se mer »

Første makedonske krig

Den første makedonske krig (215–205 f.Kr.) ble utkjempet av Roma, alliert med aetoliske forbund etter 211 og Attalos I av Pergamon, mot Filip V av Makedonia, samtidig med den andre punerkrig mot Karthago.

Ny!!: Den romerske republikk og Første makedonske krig · Se mer »

Første punerkrig

Den første punerkrigen ble utkjempet mellom Karthago og den romerske republikk fra 264 til 241 f.Kr. Den var den første av tre betydelige kriger mellom de to maktene om herredømmet i Middelhavet.

Ny!!: Den romerske republikk og Første punerkrig · Se mer »

Første slavekrig

Den første slavekrigen (ca. 135 f.Kr.-132 f.Kr.) var en mislykket slavereisning mot romerne på Sicilia.

Ny!!: Den romerske republikk og Første slavekrig · Se mer »

Federal Hall

Federal Hall ble bygget i 1700 som New Yorks rådhus.

Ny!!: Den romerske republikk og Federal Hall · Se mer »

Filip II Filorhomaios

Filip II Filorhomaios (født ukjent - død en gang etter 58 f.Kr.) («glad i romere») eller Barypos («tungfot») var sønnen til selevkidekongen Filip I Filadelfos.

Ny!!: Den romerske republikk og Filip II Filorhomaios · Se mer »

Filip V av Makedonia

Filip V var konge av oldtidens Makedonia fra 221 til 179 f.Kr. Han tilhørte antigoniddynastiet.

Ny!!: Den romerske republikk og Filip V av Makedonia · Se mer »

Filippi

Filippi (gresk:, Filippoi) var en betydelig by i det østlige Makedonia i nordlige Hellas.

Ny!!: Den romerske republikk og Filippi · Se mer »

Flamen

En steinfigur av en flamen som bærer den gjenkjennelige hatten (''apex''), på Louvre. Flamen (flertall: Flamines) var en stilling innen romerske presteembetene i den gamle romerske republikk, som var tilknyttet romersk religion for en bestemt gud.

Ny!!: Den romerske republikk og Flamen · Se mer »

Foederati

Foederati (entall: Foederatus) er en latinsk betegnelse for enhver av flere ikke-romerske folk som antikkens Roma ga fordeler i bytte for militær assistanse.

Ny!!: Den romerske republikk og Foederati · Se mer »

Folkeforsamlingen (Romerriket)

Folkeforsamlingene var den lovgivende og juridiske makten i den romerske republikk.

Ny!!: Den romerske republikk og Folkeforsamlingen (Romerriket) · Se mer »

Folkeslag

''Frihetsgudinnen leder folket'', av Eugène Delacroix Et folkeslag, folkegruppe eller et folk er en gruppe mennesker som vanligvis deler språk, kultur og som oftest genetisk opphav.

Ny!!: Den romerske republikk og Folkeslag · Se mer »

Forbundsfellekrigen

Mynt fra opprørernes stat Italia. Forbundsfellekrigen (latin: bellum sociale, fra socii som betyr «alliert», «forbundsfelle») var en krig mellom den romerske republikk og de allierte forbundsstatene (bystatene) i Italia.

Ny!!: Den romerske republikk og Forbundsfellekrigen · Se mer »

Forum Romanum

Forum Romanum. Forum Romanum (italiensk: Foro Romano; «det romerske forum) er et rektangulært romersk forum som i dag er omgitt av ruiner av flere betydningsfulle administrasjonsbygninger fra antikken i sentrum av dagens Roma.

Ny!!: Den romerske republikk og Forum Romanum · Se mer »

Francesco Petrarca

Francesco Petrarca - Magnus poeta et historicus Francesco Petrarca (20. juli 1304 i Arezzo i Italia, død 19. juli 1374 i Arquà Petrarca ved Padova) var en italiensk lærd, dikter og tidlig humanist, best kjent for verket Canzoniere.

Ny!!: Den romerske republikk og Francesco Petrarca · Se mer »

Frank Adcock

Frank Ezra Adcock (1886–1968) var en britisk klassisk historiker som var professor i oldtidshistorie ved Universitetet i Cambridge mellom 1925 og 1951.

Ny!!: Den romerske republikk og Frank Adcock · Se mer »

Gaius Canuleius

Gaius Canuleius var, ifølge Livius' bok 4, en folketribun i den romerske republikken i år 445 f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og Gaius Canuleius · Se mer »

Gaius Cassius Longinus

Gaius Cassius Longinus på en denarius (42 f.Kr.). Militærmynt i Smyrna. Gaius Cassius Longinus (født før 85 f.Kr., død oktober 42 f.Kr.) var en romersk senator og en av hovedmennene blant Liberatores, mennene som sto bak attentatet mot Julius Cæsar.

Ny!!: Den romerske republikk og Gaius Cassius Longinus · Se mer »

Gaius Claudius Nero

Gaius Claudius Nero var en romersk konsul som kjempet i slaget ved Metaurus (207 f.Kr.). Han var medlem av Claudius-familien.

Ny!!: Den romerske republikk og Gaius Claudius Nero · Se mer »

Gaius Flaminius

Gaius Flaminius Nepos var en konsul og statsmann i den romerske republikk i det 3. århundre f.Kr. Han var den mest populære lederen som utfordret autoriteten til det romerske senatet før Gracchus-brødrene et århundre senere.

Ny!!: Den romerske republikk og Gaius Flaminius · Se mer »

Gaius Terentius Varro

Gaius Terentius Varro var en romersk konsul og kommandant.

Ny!!: Den romerske republikk og Gaius Terentius Varro · Se mer »

Gallere

Gallere var det keltisktalende folket som var bosatt i Gallia i jernalderen og i den romerske perioden (grovt sett fra 400-tallet f.Kr. og fram til 400-tallet e.Kr.). Deres galliske språk utgjorde en hovedform av det fastlandskeltiske språk.

Ny!!: Den romerske republikk og Gallere · Se mer »

Gallerkrigen

Cæsars kampanje i Gallia Gallerkrigen var en serie med trefninger mellom Den romerske republikk og stammer i Gallia i det første århundre f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og Gallerkrigen · Se mer »

Gallia Cisalpina

Gallia Cisalpina (latin: «Gallia på denne siden av Alpene») var en provins i den romerske republikk, i Emilia og Lombardia i dagens nordlige Italia.

Ny!!: Den romerske republikk og Gallia Cisalpina · Se mer »

Gammellatin

Forum-inskripsjonen er en av de eldste kjente latinske inskripsjoner. (Fra et gnidebilde av Domenico Comparetti.) Gammellatin (også kalt for tidlig latin eller arkaisk latin) er navnet på perioden i latinsk språkhistorie som kommer før klassisk latin, det er all latin før 75 f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og Gammellatin · Se mer »

Gebze

''Gebze deznize açılan penceresi''. Gebze (navn i antikken: Libyssa; gammelgresk: Λίβυσσα; eldre navn Gekbuze, Ghviza og Gavize) er en industriby i Kocaeli (provins) i Tyrkia.

Ny!!: Den romerske republikk og Gebze · Se mer »

Gens

Gens (flertall: gentes) i oldtidens Roma var en klan eller gruppe av familier som delte et felles ''nomen'' og som man anså stammet fra en felles forfar.

Ny!!: Den romerske republikk og Gens · Se mer »

George Cecil Renouard

George Cecil Renouard (født 7. september 1780, død 15. februar 1867) var en engelsk filolog, og forsker i klassiske og orientalske studier.

Ny!!: Den romerske republikk og George Cecil Renouard · Se mer »

Germanicus

Germanicus (født 24. mai 15 f.Kr., død 10. oktober 19 e.Kr.) var et medlem av det Julo-claudiske dynasti tidlig i det romerske keiserrikets historie.

Ny!!: Den romerske republikk og Germanicus · Se mer »

Gioacchino Ventura

Gioacchino Ventura di Raulica (født 7. desember 1792 i Palermo, død 2. august 1861 i Versailles) var en italiensk prest og patriot, filosof og forfatter.

Ny!!: Den romerske republikk og Gioacchino Ventura · Se mer »

Giuseppe Mazzini

Giuseppe (Giovanni Maria) Mazzini (født 22. juni 1805 i Genova, død 10. mars 1872 i Pisa) var en italiensk politiker og revolusjonær.

Ny!!: Den romerske republikk og Giuseppe Mazzini · Se mer »

Gladiatrix

Relieff av to kvinnelige gladiatorer fra Halicarnassos Gladiatrix var en kvinnelig gladiator, en bevæpnet kriger som var beskjeftiget i voldelig kamp med mennesker eller dyr for å underholde et publikum på arenaene under den romerske republikken og det romerske rike.

Ny!!: Den romerske republikk og Gladiatrix · Se mer »

Gnaeus (praenomen)

Gnaeus er et latinsk praenomen, eller fornavn, som var vanlig gjennom hele perioden for den romerske republikk, og videre mot tidlig middelalder.

Ny!!: Den romerske republikk og Gnaeus (praenomen) · Se mer »

Gnaeus Cornelius Scipio Calvus

Gnaeus Cornelius Scipio Calvus (død 211 f.Kr.) var en romersk general og statsmann.

Ny!!: Den romerske republikk og Gnaeus Cornelius Scipio Calvus · Se mer »

Gordian I

Gordian I (latin: Marcus Antonius Gordianus Sempronianus Romanus Africanus; født ca. 159, død 12. april 238) var romersk keiser i en måned sammen med sin sønn Gordian II i 238, året med seks keisere.

Ny!!: Den romerske republikk og Gordian I · Se mer »

Gordian II

Gordian II, eller egentlig Gordianus (latin: Marcus Antonius Gordianus Sempronianus Romanus Africanus Augustus; født ca. 192, død 12. april 238) var romersk keiser i en måned sammen med sin far Gordian I i 238, året med de seks keisere.

Ny!!: Den romerske republikk og Gordian II · Se mer »

Gymnasion

Gymnasion (latin ''gymnasium'') ved Pompeii, sett fra toppen av stadionmuren. Et gymnasion (gresk: γυμνάσιον) fungerte i antikkens Hellas som en offentlig idrettsplass og treningssted for atleter, idrettsfolk og deltagere i offentlige idrettstevlinger.

Ny!!: Den romerske republikk og Gymnasion · Se mer »

Hamilcar Barca

Hamilcar Barca eller Hamilkar Barka (født ca. 275, død 228 f.Kr.), eller Barcas (kanaanittisk baraq «lyn»), var en karthagensk general og statsmann, leder av barcid-familien og far til Hannibal.

Ny!!: Den romerske republikk og Hamilcar Barca · Se mer »

Hannibal

Hannibal Barca (kartagisk: ḥnb‘l brq; «Baal er meg nådig», født 247 f.Kr., død 183–182 f.Kr.) var en kartagisk statsmann, politiker og general fra Kartago.

Ny!!: Den romerske republikk og Hannibal · Se mer »

Hanno den store

Hanno den store var en rik kartagensk hærfører, politiker og jordeier i det 3. århundre f.Kr. Hannos velstand var basert på landområder han eide i Nord-Afrika, og under den første punerkrigen ledet han fraksjonen i Karthago som var i mot å fortsette krigen mot Roma.

Ny!!: Den romerske republikk og Hanno den store · Se mer »

Harran (Mesopotamia)

Tradisjonelle bikubehus i Harran Harrans hovedkanal i dag, bygget som en del av GAP-prosjektet. Harran var en betydelig oldtidsby i øvre Mesopotamia som i dag ligger nær den moderne landsbyen Altınbaşak i Tyrkia, 55 km sørøst for Şanlıurfa.

Ny!!: Den romerske republikk og Harran (Mesopotamia) · Se mer »

Hasdrubal (død 221 f.Kr.)

Hasdrubal (.

Ny!!: Den romerske republikk og Hasdrubal (død 221 f.Kr.) · Se mer »

Hasta

Hasta er det latinske ordet for spyd.

Ny!!: Den romerske republikk og Hasta · Se mer »

Heliogabalus

Heliogabalus (latin: Marcus Aurelius Antoninus Augustus; født ca. 203, død 11. mars 222), også kjent som Elagabalus, var romersk keiser fra 218 til 222.

Ny!!: Den romerske republikk og Heliogabalus · Se mer »

Hellas’ historie

Hellas' historie går tilbake til grekernes ankomst i Europa en tid før 1500 f.Kr., selv om det bare har vært en uavhengig gresk stat kalt Hellas siden 1821.

Ny!!: Den romerske republikk og Hellas’ historie · Se mer »

Hellenistisk religion

Serapis, en gresk-egyptisk gud dyrket i det hellenistiske Egypt Hellenistisk religion er alle de religiøse praksisene og trossystemene til de folk som var influert av den antikke greske kulturen i den hellenistiske perioden og av Romerriket (fra rundt 300 f.Kr. til 300 e.Kr.). Det var betydelig kontinuitet i hellenistisk religion: greske guder fortsatte å bli dyrket, og de samme riter og ritualer som tidligere ble praktisert.

Ny!!: Den romerske republikk og Hellenistisk religion · Se mer »

Hellenistisk sivilisasjon

Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og Hellenistisk sivilisasjon · Se mer »

Helvetikere

Et kart over Gallia som viser beliggenheten til helvetierne. Helvetiere (latin Helvetii) var en keltisk stamme eller et stammeforbundFreeman, Philip.

Ny!!: Den romerske republikk og Helvetikere · Se mer »

Hieronymus av Syrakus

Hieronymus var konge av Syrakus i en kort periode under den andre punerkrig etter at hans far, tyrannen Hiero II, døde.

Ny!!: Den romerske republikk og Hieronymus av Syrakus · Se mer »

Hispania

Den iberiske halvøy, dagens Portugal og Spania: erobringen av Hispania fra 220 f.Kr. til 19 f.Kr. og provinsgrensene. De territoriale framgangene og provinsgrensene er ikke nøyaktige, men illustrative. Hispania var det romerske navnet på Den iberiske halvøy det som er de moderne statene Portugal og Spania.

Ny!!: Den romerske republikk og Hispania · Se mer »

Hispania Baetica

Provinsen ''Hispania Baetica'' i år 120 Hispania Baetica var en av tre romerske provinser i Hispania, dagens Iberia.

Ny!!: Den romerske republikk og Hispania Baetica · Se mer »

Hispania Tarraconensis

Provinsen Hispania Tarraconcensis i år 120 Hispania Tarraconensis var en romersk provins i dagens Spania, samt deler av det nordlige Portugal.

Ny!!: Den romerske republikk og Hispania Tarraconensis · Se mer »

Honorius

Flavius Augustus Honorius (latin: Flavius Honorius Augustus; 9. september 384 – 15. august 423) var vestromersk keiser fra 395 til hans død.

Ny!!: Den romerske republikk og Honorius · Se mer »

Horats

Horatius, som Giacomo Di Chirico tenkte seg ham. Quintus Horatius Flaccus (født 65 f.Kr., død 8 f.Kr.), som regel bare kalt Horats, var blant de aller fremste romerske diktere og en betydelig litteraturteoretiker.

Ny!!: Den romerske republikk og Horats · Se mer »

Idus martiae

''Mort de César'' (Cæsars død), maleri av Vincenzo Camuccini, 1798 Idus Martiae (klassisk latin: Idus Martiae, senlatin: Idus Martii) var den 15.

Ny!!: Den romerske republikk og Idus martiae · Se mer »

Illyrerkrigene

Under Illyrerkrigene, mellom 229 f.Kr. og 219 f.Kr., bekjempet romerne illyriske bosetninger ved elven Neretva (dagnes Bosnia-Hercegovina) og nedkjempet piratene som var et faremoment i Adriaterhavet.

Ny!!: Den romerske republikk og Illyrerkrigene · Se mer »

Imperator

Imperator var opprinnelig en latinsk tittel som løselig sett tilsvarte «kommandant» under den romerske republikken.

Ny!!: Den romerske republikk og Imperator · Se mer »

Ingvar Mæhle

Ingvar Brandvik Mæhle (født 28. oktober 1970 i Bergen) er en norsk historiker og sakprosaforfatter, som er spesialist på antikkens historie og særlig den romerske republikk.

Ny!!: Den romerske republikk og Ingvar Mæhle · Se mer »

Interrex

Interrex («mellomkonge») var i Den romerske republikk en patrisier utnevnt av senatet som ene og alene hadde til oppgave å sørge for å få gjennomført konsulatvalgene dersom ingen av de tidligere konsuler kunne gjøre dette.

Ny!!: Den romerske republikk og Interrex · Se mer »

Italias historie

Italia ble forent i 1861, og har siden da hatt stor betydning kulturelt og sosialt både for hele middelhavsområdet og Europa.

Ny!!: Den romerske republikk og Italias historie · Se mer »

Italias samling

Italias samling (på italiensk kjent som Risorgimento, «gjenoppstrømningen», eller Unità d'Italia) betegner den politiske og sosiale prosessen som førte til at de forskjellige statene på den italienske halvøy ble forent til kongedømmet Italia.

Ny!!: Den romerske republikk og Italias samling · Se mer »

Italica

Det romerske amfiteateret i Italica hadde sitteplasser for hele 25 000 tilskuere. Italica (spansk: Itálica) er romersk by som ble opprettet i 206 f.Kr. i Spania av den romerske general Publius Cornelius Scipio Africanus for å kunne bosette romerske soldater som ble såret i slaget ved Ilipa hvor den karthanske hæren ble beseiret i løpet av den andre puniske krig.

Ny!!: Den romerske republikk og Italica · Se mer »

Italienske jøder

Den ortodokse synagogen i Roma. Italienske jøder kan benyttes som begrep i bred mening om alle jøder som lever i eller har røtter i Italia, og i smalere mening om det jødiske samfunnet i oldtiden som benyttet seg av italienske religiøse ritualer, og som var særskilt fra de samfunn som har sin opprinnelsen i middelalderen eller moderne tid som benytter seg av sefardiske eller askenasiske ritualer.

Ny!!: Den romerske republikk og Italienske jøder · Se mer »

Jacques-Louis David

Jacques-Louis David (født 30. august 1748 i Paris i Frankrike, død 29. desember 1825 i Brussel i Belgia) var en høyst innflytelsesrik fransk møbelarkitekt og maler i nyklassisk stil.

Ny!!: Den romerske republikk og Jacques-Louis David · Se mer »

Jernalderen

Jernalderøks fra Gotland. Jernalderen er i arkeologien regnet som den tids- eller utviklingsepoken der bruken av jern er framtredende i produksjonen av våpen og redskap i et samfunn.

Ny!!: Den romerske republikk og Jernalderen · Se mer »

Jerusalem

Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.

Ny!!: Den romerske republikk og Jerusalem · Se mer »

Jonatan Apphus

Område erobret Jonathan from «Promptuarii Iconum Insigniorum» Jonatan Apphus var en leder av det hasmoneiske dynasti i Judea fra 161 til 143 f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og Jonatan Apphus · Se mer »

Jordbrukets historie

Rismarker Den tradisjonelle måten å pløye, en tysk bonde pløyer åkrene med hest. Moderne, mekanisk pløying ved å vende jorda over i Sør-Afrika. Jordbruk (dyrking og husdyrhold) oppsto 10 000 år f.Kr, og har gått gjennom en betydelig utvikling siden de første sivilisasjoner.

Ny!!: Den romerske republikk og Jordbrukets historie · Se mer »

Juba I

Juba I av Numidia (født ca. 85 f.Kr.85, død 46 f.Kr.) var konge av det nordafrikanske riket Numidia i tiden 60–46 f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og Juba I · Se mer »

Judas Makkabeus

Judas makkabeeren fra «Promptuarii Iconum Insigniorum» Judea på Judas makkabeerens tid Judas makkabeeren (eller Judas Maccabeus fra hebraisk, translitterert: Yehudah HaMakabi, «Judas hammeren») var tredje sønn av den jødiske presten Mattatias.

Ny!!: Den romerske republikk og Judas Makkabeus · Se mer »

Jugurtha

Jugurtha (født 160 f.Kr. eller 158 f.Kr., død 104 f.Kr.) var en berbersk konge i Numidia.

Ny!!: Den romerske republikk og Jugurtha · Se mer »

Jugurthakrigen

Jugurthakrigen (112 f.Kr. – 105 f.Kr.) var en konflikt mellom den romerske republikk og Jugurtha, en frafallen konge av den afrikanske klientstaten Numidia.

Ny!!: Den romerske republikk og Jugurthakrigen · Se mer »

Julia (gens)

Gens Julia, gens Iulia, Iulii, eller den julianske slekt, var en framstående tidig romersk patriserslekt som hevdet å komme fra den førromerske byen Alba Longa.

Ny!!: Den romerske republikk og Julia (gens) · Se mer »

Julia Cæsaris

Julia Cæsaris (klassisk latin: IVLIA•CAESARIS; født ca.

Ny!!: Den romerske republikk og Julia Cæsaris · Se mer »

Julius Cæsar

Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.

Ny!!: Den romerske republikk og Julius Cæsar · Se mer »

Julo-claudiske dynasti

Det julo-claudiske dynasti henviser til de fem første keiserne i Romerriket: Augustus, Tiberius, Caligula, Claudius og Nero.

Ny!!: Den romerske republikk og Julo-claudiske dynasti · Se mer »

Kartago

Kartago (også skrevet Karthago, fra punisk/kartagisk: 𐤒𐤓𐤕•𐤇𐤃𐤔𐤕, Qart-ḥadašt, «Nybyen»; latin: Carthāgō, قرطاج, Qarṭāj) var en oldtidsby ved kysten av Nord-Afrika øst for Tunis-sjøen, i dagens Tunisia, etter tradisjonen anlagt av fønikere fra Tyr på 800-tallet f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og Kartago · Se mer »

Kartagos historie

Levninger av søyler ved ruinene av oldtidsbyen Kartago. Flyfoto av Kartago. I henhold til romersk skrifter sørget romerne for å jevne Kartago til jorden og saltet området for å hindre at Kartago skulle oppstå på nytt. Grunnet byens strategiske betydning er saltingen er usannsynlig, også¨ved at det var en kostbar vare i antikken. Kartagos historie er historien til oldtidsbyen Kartago ved kysten av Nord-Afrika, i dagens Tunisia.

Ny!!: Den romerske republikk og Kartagos historie · Se mer »

Kavaleri

Fransk tungt kavaleri, såkalte kyrassérer iført brystpanser og blanke fjærhjelmer, i Paris august 1914 Kavaleri er en våpenart underlagt en armé.

Ny!!: Den romerske republikk og Kavaleri · Se mer »

Kilikia

Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Kilikia Provinsen Kilikia 125 e.Kr. Kilikia (gresk: Κιλικία; tyrkisk: Kilikya; armensk: Կիլիկիա, middelpersisk: klkyʾy; partisk: kylkyʾ) var den sørlige kystregionen av Anatolia (Lilleasia), sør for det sentrale anatoliske platå, i dagens Adana, Osmaniye og Mersin.

Ny!!: Den romerske republikk og Kilikia · Se mer »

Kimbrerkrigen

Kimbrerkrigen (113 – 101 f.Kr.) ble utkjempet mellom den romerske republikk og de migrerende urgermanske stammene kimbrerne og teutonerne.

Ny!!: Den romerske republikk og Kimbrerkrigen · Se mer »

Klassisk latin

Latinsk inskripsjon på en steinplate på Colosseum. Klassisk latin er den formen for latin som ble brukt av antikkens Roma til det som regnes som «klassisk» latinsk litteratur.

Ny!!: Den romerske republikk og Klassisk latin · Se mer »

Kleopatra

Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus. Til denne dag har Kleopatra forblitt en populær figur i vestlig kultur. Hennes arv har overlevd i tallrike kunstverker og i mange dramatiseringer av hennes historie i litteraturen, film og andre media, inkludert William Shakespeares Antonius og Kleopatra (1606-1607), Jules Massenets opera Cléopâtre (1914), og Hollywood-filmen Cleopatra (1963), der hun spilles av Elizabeth Taylor. I de fleste beskrivelser er Kleopatra framstilt som en stor skjønnhet og hennes følgende erobringer av verdens mektigste menn er sett på som bevis på hennes estetiske og seksuelle tiltrekning.

Ny!!: Den romerske republikk og Kleopatra · Se mer »

Kleopatra II av Egypt

Kleopatra II (gresk: Κλεοπάτρα; ca. 185–116 f.Kr.) var en dronning (og kortvarig enehersker) av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og datteren til Ptolemaios V Epifanes og Kleopatra I.

Ny!!: Den romerske republikk og Kleopatra II av Egypt · Se mer »

Kollegialitet (romersk)

Kollegialitet var i den romerske forfatningen prinsippet om at et embete til en hver tid måtte bestå av to personer, kollegaer.

Ny!!: Den romerske republikk og Kollegialitet (romersk) · Se mer »

Kollegium

Kollegium (fra latin collegium) er en samling av personer som i fellesskap styrer eller samarbeider om noe.

Ny!!: Den romerske republikk og Kollegium · Se mer »

Kolonisering i antikken

Middelhavet omtrent 500 f.Kr. Fønikiske byer er markert i gul, greske byer i rød, og andre byer i grå. Antikkens kolonier var bystater opprettet av en moderby (dens metropolis), og ikke et større territorium.

Ny!!: Den romerske republikk og Kolonisering i antikken · Se mer »

Konge av Roma

Konge av Roma (latin: Rex Romae) var øverste myndighet i myteomspunnede romerske kongedømme.

Ny!!: Den romerske republikk og Konge av Roma · Se mer »

Konger av Kyrene

Mynter fra Kyrene, ca. 322-313 f.Kr. Kongene av Kyrene hersket over det greske kongedømmet i Kyrenaika og hovedstaden Kyrene i Nord-Afrika i dagens nordvestlige Libya.

Ny!!: Den romerske republikk og Konger av Kyrene · Se mer »

Kopru su

Kopru su er en elv i Tyrkia som ligger nær Pamfylia og som renner ut i Middelhavet.

Ny!!: Den romerske republikk og Kopru su · Se mer »

Korint

Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland.

Ny!!: Den romerske republikk og Korint · Se mer »

Korsikas historie

Topografisk kart over Korsika. Korsikas historie har vært påvirket av øyas strategiske posisjon i hjertet av den nordvestlige delen av Middelhavet, og dets sjøruter, kun 12 km fra Sardinia, 50 km fra den lille øya Elba utenfor kysten av Italia, 80 km fra kysten av Toscana og 200 km fra den franske havnen Nice, noe som først ble fremmet av den tyske teoretikeren Friedrich Ratzel på 1800-tallet.

Ny!!: Den romerske republikk og Korsikas historie · Se mer »

Kotorbukta

Kotorbukta Kart over Kotorbukta Domkirken St. Tripun i Kotor De to øyene utenfor Perast Kotorbukta (serbisk Бока которска, Boka kotorska; kroatisk Boka Kotorska; italiensk Bocche di Cattaro) er en bukt sørvest i Montenegro i Adriaterhavet.

Ny!!: Den romerske republikk og Kotorbukta · Se mer »

Krigføring i oldtiden

Med krigføring i oldtiden menes krigføring i perioden fra historiens begynnelse frem til slutten på antikken.

Ny!!: Den romerske republikk og Krigføring i oldtiden · Se mer »

Krigsskip i hellenistisk tid

Den berømte statuen Nike fra Samothrake på et podium som representerte forstavnen av et skip, formodentlig en ''trihemiolia''. Fra det fjerde århundret f.Kr ved innledningen på den hellenistisk tid (323 f.Kr - 31 f.Kr) dukket nye typer åredrevne krigsskip opp i det østlige Middelhavet som fortrengte den lette triremen i de dominerende marinene.

Ny!!: Den romerske republikk og Krigsskip i hellenistisk tid · Se mer »

Krim

Kart over Krimhalvøya. Krim, eller Krym (og Крым), er en halvøy i Svartehavet.

Ny!!: Den romerske republikk og Krim · Se mer »

Kurieforsamlingen

Hunnulven som ammer tvillingene Romulus (Romas grunnlegger) og Remus. Kurieforsamlingen (Comitia curiata) var den øverste forsamlingen i Det romerske kongedømme som eksisterte fra Romas grunnleggelse i 753 f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og Kurieforsamlingen · Se mer »

Kvestor

Kvestor (latin: quaestor, etterforsker) var en offentlig embetsmann i antikkens Roma.

Ny!!: Den romerske republikk og Kvestor · Se mer »

Kyrenaika

Romerriket ca. år 120, med provinsen Kyrenaika i rødt. De tradisjonelle distriktene i Libya, Kyrenaika til høyre. Kyrenaika (gresk: Κυρηναϊκή, etter byen Kyrene; arabisk:: برقة‎; Barqah; berbisk: Berqa) er den østlige kystregionen av Libya.

Ny!!: Den romerske republikk og Kyrenaika · Se mer »

Lamia (by)

Lamia (gresk: Λαμία) er en by og kommune i prefekturet Fthiotis i periferien Sentral-Hellas i Hellas.

Ny!!: Den romerske republikk og Lamia (by) · Se mer »

Lars Tolumnius

Lars Tolumnius (Etruskisk: Larth Tulumnes), død 437 f.Kr., var konge i den etruskiske bystaten Veii ca.

Ny!!: Den romerske republikk og Lars Tolumnius · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Ny!!: Den romerske republikk og Latin · Se mer »

Latinerkrigen

Latinerkrigen (340 – 338 f.Kr.) var en konflikt mellom den romerske republikk og dens naboer i Latium.

Ny!!: Den romerske republikk og Latinerkrigen · Se mer »

Legatus

Legatus (legat, som opprinnelig betydde som betyr utsending, sendemann) var i romersk tid en embetstittel for en militær leder, tilsvarende dagens generaloffiser, i den romerske hær.

Ny!!: Den romerske republikk og Legatus · Se mer »

Legio X Fretensis

De romerske legioners standorter i år 125; X Fretensis tilsvarer nr. 27 Legio X Fretensis var legion i den romerske hær som ble oppstilt i 41/40 f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og Legio X Fretensis · Se mer »

Lex Hortensia

Lex Hortensia var en lov som ble vedtatt i antikkens Roma i 287 f.Kr. som gjorde alle resolusjoner som ble vedtatt av plebeiernes bindende for alle borgere av byen.

Ny!!: Den romerske republikk og Lex Hortensia · Se mer »

Liktor

Liktor (fra latin, ligare, «å binde»; rettstjener, livvakt til en høy romersk embetsmann) var en medlem av en spesiell klasse av romerske, offentlige tjenestemenn, som hadde som oppgave å tjene og beskytte magistrater i den romerske republikk og keiserrike som hadde imperium.

Ny!!: Den romerske republikk og Liktor · Se mer »

Liste over konger av Makedonia

Aleksander til hest i slaget ved Issos, detalj fra Sidon-sarkofagen Liste over konger av Makedonia refererer til en rekke av historiske konger og herskere (inkludert regenter) fra oldtidens kongerike Makedonia.

Ny!!: Den romerske republikk og Liste over konger av Makedonia · Se mer »

Liste over romerske keisere

Augustus (Gaius Octavius), den første keiser (i praksis om enn ikke i navnet) av det veldige Romerriket, og avsluttet perioden med den romerske republikk. Romerske keisere styrte og hersket over Romerriket og utøvde makt over rikets borgere og militærapparat.

Ny!!: Den romerske republikk og Liste over romerske keisere · Se mer »

Liste over romerske legioner

Listen over romerske legioner er organisert etter nummereringen av legionene.

Ny!!: Den romerske republikk og Liste over romerske legioner · Se mer »

Litteraturens historie

Gamle bøker med evige verdier. Leirtavle med omtale av syndfloden i Gilgamesj-eposet, skrevet på akkadisk i kileskrift. En framstilling av Homer, som etter tradisjon ble tenkt som blind, maleri av William-Adolphe Bouguereau, 1874. Litteraturens historie vedrører den historiske utvikling til litterære tekster i prosa og poesi; tekster som har til hensikt å underholde, opplyse eller instruere leseren eller lytteren.

Ny!!: Den romerske republikk og Litteraturens historie · Se mer »

Livia (gens)

Livia (flertall Livii) var en innflytelsesrik slekt under Romerriket.

Ny!!: Den romerske republikk og Livia (gens) · Se mer »

Lorica segmentata

Lorica segmentata er en rustning som ble utviklet i Romerriket og besto av en serie bånd eller lameller av jern rundt kroppen og over skulderne, holdt sammen av lærremmer på innsiden.

Ny!!: Den romerske republikk og Lorica segmentata · Se mer »

Lucius Aemilius Paullus (general)

Lucius Aemilius Paullus (død 216 f.Kr.) var en romersk general og konsul, to ganger, i 219 og 216 f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og Lucius Aemilius Paullus (general) · Se mer »

Lucius Cornelius Sulla

Lucius Cornelius Sulla Felix (latin: L•CORNELIVS•L•F•P•N•SVLLA•FELIX) (født ca. 138 f.Kr., død 78 f.Kr.) var en romersk general og diktator, vanligvis kjent som kun Sulla. Hans tilleggsnavn Felix, «den heldige», fikk han senere i livet på grunn av sitt legendariske hell som general. Han hadde æren av å bli valgt til konsul to ganger og han gjenopprettet diktaturet i Roma. Sulla ble belønnet med corona graminea, «gresskronen», den fremste og mest sjeldne militære hedersbevisning i Romerriket, under forbundsfellekrigen (mellom 91 f.Kr. og 88 f.Kr.). Hans liv var jevnlig omtalt i antikke biografiske samlinger av ledende generaler og politikere, opprinnelig i den biografiske kompendium av berømte romerne som ble utgitt av Marcus Terentius Varro. I Plutarks Sammenlignbare liv (gresk: Bíoi parálleloi) er Sulla sammenlignet med den spartanske general og strateg Lysandros. Sullas diktatur kom i en tid hvor striden mellom popularene og optimatene var på sitt høyeste. De førstnevnte, representert av Sullas samtidige og til sist rival, Gaius Marius, utfordret den eksisterende orden ved å kreve ytterligere rettigheter for plebeierne, mens de sistnevnte forsøkte å bevare den eksisterende maktstrukturen som var dominert av aristokratiet og senatet. I en tvist over kommandoen av hæren marsjerte Sulla på ikke-konstitusjonelt vis sin hær inn i Roma og beseiret Marius i kamp. Han tok posisjonen som diktator som ikke hadde vært benyttet siden andre punerkrig et århundre tidligere. Han benyttet sin makt som diktator til å gjennomføre en rekke med reformer i den romerske lovgivningen. Disse hadde til hensikt å styrke senatets forrang, og minske makten til tribunene. Etter å ha søkt valg til å bli konsul for andre gang, trakk han seg tilbake til privat liv og døde kort tid etter. Sullas beslutning om å gripe makten som diktator kom til å destabilisere den romerske maktstrukturen og gjorde det mulig for senere ledere som Julius Cæsar å følge hans presedens i å gripe politisk makt ved vold. Sulla hadde alle negative kjennetegn til en diktator: han sammenkalte forsamlinger hvor han holdt storstilte taler, truet og skremte alle som han hevdet var hans fiender, også hans eget publikum. Han la til nye navn til listen av statens fiender, og de som havnet der var ikke trygge. Selv de som søkte tilflukt i templer ble drept., Roman Empire.

Ny!!: Den romerske republikk og Lucius Cornelius Sulla · Se mer »

Lucius Junius Brutus

Lucius Junius Brutus var grunnleggeren av den romerske republikk og etter tradisjonen en av de første konsulene i 509 f.Kr. Ifølge Livius ble republikken grunnlagt da den siste kongen av Roma, Lucius Tarquinius Superbus, ble jaget fra byen.

Ny!!: Den romerske republikk og Lucius Junius Brutus · Se mer »

Lucius Tarquinius Superbus

Lucius Tarquinius Superbus (død ca. 495 f.Kr) var den legendariske sjuende og siste konge av Roma, styrte fra 535 f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og Lucius Tarquinius Superbus · Se mer »

Lucretia (Britten)

Lucretia (engelsk: The Rape of Lucretia) er en opera i to akter med musikk av Benjamin Britten.

Ny!!: Den romerske republikk og Lucretia (Britten) · Se mer »

Lykia

Kart over dagens provins Muğla, en del av antikkens Lykia Lykia (lykisk: Trm̃mis; gresk: Λυκία) var en geografisk og politisk region i Anatolia i oldtiden og antikken i det som i dag er provinsene Antalya og Muğla på sørkysten av Tyrkia og provinsen Burdur i innlandet.

Ny!!: Den romerske republikk og Lykia · Se mer »

Lysimakhos

Lysimakhos (gresk: Λυσίμαχος, født ca. 360 f.Kr., død 281 f.Kr.) var en makedonsk hærfører og en av arvtakerne (diadokene) av Aleksander den stores veldige rike, senere konge (306 f.Kr.) av Makedonia, Trakia og vestlige Anatolia. Lysimakhos fulgte Aleksander den store på hans erobringer i Asia, men det var først etter den makedonske kongens død at han gradvis steg fram som en maktfaktor i diadokenes kriger mot hverandre.

Ny!!: Den romerske republikk og Lysimakhos · Se mer »

Lystgård

Nina Aldin Thune Frederiksdal (1744-47) ved København er det første danske eksempelet på lystgård av den franske ''Maison de Plaisance''-typen Georg Haas' kobberstikk av Peder Holters lystgård med strandpaviljong på Stubljan ved Christiania fra 1790, etter et maleri av Christian August Lorentzen. Kronstad hovedgård ble ombygget i 1844 er preget av den stramme empiren Lystgårder var bondegårder i byenes omland som ble tatt i bruk til sommeropphold for byenes velstående borgerskap.

Ny!!: Den romerske republikk og Lystgård · Se mer »

Magister equitum

Magister equitum var en embetstittel som ble valgt av, og fjernet med, diktatoren i Den romerske republikk.

Ny!!: Den romerske republikk og Magister equitum · Se mer »

Magistrat (romersk)

Magistrat var romerfolkets representant i antikkens Roma.

Ny!!: Den romerske republikk og Magistrat (romersk) · Se mer »

Mago Barca

Mago Barca (243–203 f.Kr.) var en kartagenske hærfører som spilte en betydelig rolle i den andre punerkrigen mot den romerske republikk.

Ny!!: Den romerske republikk og Mago Barca · Se mer »

Makedonerkrigene

Makedonerkrigene var en serie med fire kriger mellom den romerske republikk, dets allierte, og Oldtidens Makedonia.

Ny!!: Den romerske republikk og Makedonerkrigene · Se mer »

Mamertinerfengselet

På toppen av Mamertinerfengselet er det bygd en kirke, San Giuseppe dei Falegnami «Kirken til de hellige apostler», (Mamertinum) Alter til minne om Peter og Paulus fangenskap i Mamertinerfengselet Mamertinerfengselet (italiensk: Carcere Mamertino), i antikken kjent som Tullianum, var et fengsel (carcer) i Forum Romanum i det gamle Roma.

Ny!!: Den romerske republikk og Mamertinerfengselet · Se mer »

Marcus Aemilius Lepidus

Marcus Aemilius Lepidus (latin: M·AEMILIVS·M·F·Q·N·LEPIDVS) var en romersk politiker i det 1. århundre f.Kr..

Ny!!: Den romerske republikk og Marcus Aemilius Lepidus · Se mer »

Marcus Antonius

Marcus Antonius (latin: M•ANTONIVS•M•F•M•N) (født 14. januar 83 f.Kr., død 1. august 30 f.Kr.) var en romersk politiker og general.

Ny!!: Den romerske republikk og Marcus Antonius · Se mer »

Marcus Antonius Orator

Marcus Antonius (død 87 f.kr.) var en romersk politiker fra antonierslekten og en av de mest anerkjente romerske talere i sin tid.

Ny!!: Den romerske republikk og Marcus Antonius Orator · Se mer »

Marcus Claudius Marcellus

For Augustus' nevø med samme navn, se her ---- Marcus Claudius Marcellus (født ca. 268, død 208 f.Kr.) var en av Romas generaler under den andre punerkrig og erobrer av Syrakus.

Ny!!: Den romerske republikk og Marcus Claudius Marcellus · Se mer »

Marcus Furius Camillus

Marcus Furius Camillus (født ca. 446 f.Kr., død 365 f.Kr.) var en statsmann i den romerske republikk som fem ganger ble valgt til diktator, var censor i 403 f.Kr., og som fikk tilnavnet Romas andre grunnlegger.

Ny!!: Den romerske republikk og Marcus Furius Camillus · Se mer »

Marcus Junius Brutus

Marcus Junius Brutus Marcus Junius Brutus Caepio (født i juni 85 f.Kr., død 23. oktober 42 f.Kr) eller kjent som kun Brutus, var en romersk senator og hærfører mot slutten av den romerske republikken.

Ny!!: Den romerske republikk og Marcus Junius Brutus · Se mer »

Marcus Livius Drusus

Marcus Livius Drusus er navnet til flere politikere i den romerske republikk og i det romerske keiserriket.

Ny!!: Den romerske republikk og Marcus Livius Drusus · Se mer »

Marcus Livius Salinator

Marcus Livius Salinator (født 254, død ca. 204 f.Kr.), medlem av Livius-familien, var en romersk konsul som kjempet både i den illyriske krig og den andre punerkrig.

Ny!!: Den romerske republikk og Marcus Livius Salinator · Se mer »

Marius’ militærreformer

Resultatet av Marius' reformer var en godt trent, stilmessig og forent yrkeshær. Ørnen (''aquila''), som var kjennetegnet til den romerske legionen, og som nazistene under andre verdenskrig adopterte, ble standardisert under Marius. Marius' militærreformer i 107 f.Kr. var en rekke militære reformer av den romerske hæren som ble fremlagt av den romerske statsmannen og generalen Gaius Marius under den romerske republikk.

Ny!!: Den romerske republikk og Marius’ militærreformer · Se mer »

Masinissa

Masinissa (Massinissa, Massena), f. 240 eller 238 f.Kr., d. 148 f.Kr., var den første kongen i det nordafrikanske berberriket Numidia.

Ny!!: Den romerske republikk og Masinissa · Se mer »

Matera

Matera er en by sør i Italia.

Ny!!: Den romerske republikk og Matera · Se mer »

Merkur (gud)

Statue av Merkur laget av Artus Quellinus (1609–1668). Merkur er utstyrt med merkurstav (''caduceus''), rund, bevinget petasos (solhatt) og talaria (vingesko). Skikkelsen er også iført khlamys, en vandringskappe for menn). Merkur er i romersk mytologi guden for handel, reising og inntjening, og tilsvarte i gresk mytologi til Hermes (gudenes budbringer).

Ny!!: Den romerske republikk og Merkur (gud) · Se mer »

Messapisk

Messapisk er et utdødd indoeuropeisk språk som i antikken ble snakket i de sørligste delene av dagens Italia.

Ny!!: Den romerske republikk og Messapisk · Se mer »

Metelli

Caecili Metelli var en av de viktigste og mest velstående familiene i den romerske republikk.

Ny!!: Den romerske republikk og Metelli · Se mer »

Minerva

USAs faktiske nasjonalbibliotek og fagbibliotek for USAs lovgivende forsamling. Minerva er i romersk mytologi en jomfrugudinne for poesi, medisin, visdom, handel, veving, håndverk, magi, og den som oppfant musikken.

Ny!!: Den romerske republikk og Minerva · Se mer »

Modergudinne

'''Venus fra Willendorf''', antatt å ha vært skåret ut mellom 24 000–22 000 f.Kr., fra paleolitikum eller eldre steinalder. Modergudinne, morsgudinne, Moder Jord, er begreper som refererer til enhver form for gudinne som er assosiert eller knyttet til moderskap, fruktbarhet, skapelse eller den gavmilde legemliggjøring eller inkarnasjon av Jorden.

Ny!!: Den romerske republikk og Modergudinne · Se mer »

Nikomedeia

Kart med lokaliseringen av Nikomedeia. Nikomedeia (gresk: Νικομήδεια, Nikomedeia; tyrkisk: İzmit) var en antikk gresk by i Anatolia i hva som i dag er Tyrkia.

Ny!!: Den romerske republikk og Nikomedeia · Se mer »

Nord-Afrika

Nordlige Afrika i grønt FNs inndeling av verden i subregioner Regioner i Den afrikanske union. Her er Angola, Malawi, Mosambik, Zambia og Zimbabwe inkludert i Sørlige Afrika, mens Mauritania er inkludert i Nordlige Afrika og Sudan i Østlige Afrika. Nordlige Afrika er den nordligste subregionen på det afrikanske kontinentet, og separeres fra subsaharisk Afrika ved ørkenen Sahara.

Ny!!: Den romerske republikk og Nord-Afrika · Se mer »

Numidia

Kart over Numidia 220 f.Kr. Numidia (berbisk: Inumiden) var et berberrike i Nord-Afrika i antikken, i tiden 202 f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og Numidia · Se mer »

Oldtidens Libya

Libya ligger i Nord-Afrika ved kysten av Middelhavet. De historiske provinsene i Libya. Oldtidens Libya har en lang historie som strekker seg tilbake like lenge som sivilisasjonen i øst, oldtidens Egypt.

Ny!!: Den romerske republikk og Oldtidens Libya · Se mer »

Oldtidens Makedonia

Inngangen til de kongelige makedonske gravkamre ved Vergina, markert som verdensarv av UNESCO. Oldtidens Makedonia (gresk Μακεδονία, Makedonía) var et kongedømme i oldtiden og antikken, sentrert i nordøstlige delen av den greske halvøya, grenset mot Epirus i vest, Paionia i nord, regionen Trakia i øst og Thessalia i sør.

Ny!!: Den romerske republikk og Oldtidens Makedonia · Se mer »

Om jordbruket

Om jordbruket (latin: De Agri Cultura) er en bok av den romerske statsmannen Cato den eldre, skrevet ca 160 f.Kr. Verket er den eldste kjente prosatekst på latin, og det eneste av Catos verk som er bevart.

Ny!!: Den romerske republikk og Om jordbruket · Se mer »

Optimatene

Optimatene («De gode menn») var en aristokratisk, politisk konservativ fraksjon i den sene romerske republikken.

Ny!!: Den romerske republikk og Optimatene · Se mer »

Oskere

Antatt spredning av språkgrupper i jernalderens Italia i løpet av 500-tallet f.Kr. Oskisk (engelsk: ''oscan'') ligger nord for gresk språkområde. Oskere (latin: osci, også gjengitt som opici, opsci, obsci; gammelgresk: Όπικοί, Όσκοί) var et italisk folk i regionene Campania og Latium adiectum på Appenninerhalvøya i antikk og romersk tid.

Ny!!: Den romerske republikk og Oskere · Se mer »

Palatinerhøyden

Palatinerhøyden (latin: Collis Palatium) er den sentrale av Romas sju høyder og den eldste delen av byen.

Ny!!: Den romerske republikk og Palatinerhøyden · Se mer »

Palermo

Panorama over Palermo. Palermo (uttales, siciliansk: Palermu, latin: Panormus, fra gresk: Πάνορμος, Panormos) er hovedsete for den italienske regionen Sicilia og Storbyområdet Palermo.

Ny!!: Den romerske republikk og Palermo · Se mer »

Paramilitær

Russiske OMON-soldater på Den røde plass i Moskva Egyptiske paramilitært politi i januar måned under den egyptiske revolusjonen i 2011. Paramilitær (halvmilitær) er en betegnelse på sivile som er opplært, trent og organisert på militært vis.

Ny!!: Den romerske republikk og Paramilitær · Se mer »

Parrasios

Tenkt illustrasjon av Parrasios og Zeuxis, Michel Wolgemut, 1493, Nürnberg Parrasios fra Efesos (gresk: Παρράσιος) ble ansett som en av de største malerne i antikkens Hellas på slutten av 400-tallet f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og Parrasios · Se mer »

Pax Romana

'''Pax Romana''' ble innført av Augustus Pax Romana (latin for «romersk fred»), Wasson, Donald L. (8. desember 2015):, Ancient History Encyclopedia også kjent på norsk som romerfreden, var en betegnelse for en periode (27 f.Kr. – 180 e.Kr.) med relativ fred og minimal ekspansjon under Romerriket.

Ny!!: Den romerske republikk og Pax Romana · Se mer »

Pella

Pella (gresk: Πέλλα) er en antikk gresk by lokalisert i dagens prefekturet av samme navn i periferien Sentral-Makedonia.

Ny!!: Den romerske republikk og Pella · Se mer »

Peloponnes

Peloponnes. Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος Peloponnesos, «Pelops' øy») er en stor halvøy og en geografisk region i sørlige Hellas.

Ny!!: Den romerske republikk og Peloponnes · Se mer »

Pergamon

Ruinene av det rekonstruerte tempelet til Trajan i Pergamon Restene av teateret i Pergamon Pergamon (gresk: Πέργαμον eller Πέργαμος), eller Pergamum, var en gresk oldtidsby i landskapet Mysia ved kysten i Anatolia (Lilleasia) i dagens Tyrkia, i dag lokalisert rundt 26 km fra Egeerhavet på en høyde på nordsiden av elven Kaïkos (dagens Bakırçay).

Ny!!: Den romerske republikk og Pergamon · Se mer »

Planet

En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.

Ny!!: Den romerske republikk og Planet · Se mer »

Plebeierforsamlingen

Plebeierforsamlingen (Concilium plebis, «folkets rådsforsamling») utgjorde Romas arbeiderklasse og fungerte på samme måte som comitia tributa, men med det unntak av at de øvre klassene, patrisierne, ikke kunne delta.

Ny!!: Den romerske republikk og Plebeierforsamlingen · Se mer »

Polybios

Polybios (gresk: Πολύβιος, Polýbios; født ca. 200, død ca. 118 f.Kr.) var en gresk historiker fra Arkadia, sønn av lederen for det akhaiske forbund og kjent for sitt verk Historier i 40 bind (bokruller), der bare de fem første er bevart i sin helhet, men resten i såpass store utdrag at en tredjedel av hans verk anses bevart.

Ny!!: Den romerske republikk og Polybios · Se mer »

Pompeius

Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.

Ny!!: Den romerske republikk og Pompeius · Se mer »

Pons Sublicius

Pons Sublicius, i henhold til Luigi Canina, Pons Sublicius er navnet på den tidligste kjente bro i antikkens Roma som ble strukket over elven Tiber i nærheten av Forum Boarium («Krøtter forum») nedstrøms fra Tiberøya og i nærheten av foten til Aventinerhøyden.

Ny!!: Den romerske republikk og Pons Sublicius · Se mer »

Pontifex maximus

Keiser Augustus i embetsdrakten til ''Pontifex Maximus'' Pontifex Maximus (latin, bokstavelig «den største pontifex (brobygger)») var høyestepresten i Pontifikalkollegiet i Romerriket.

Ny!!: Den romerske republikk og Pontifex maximus · Se mer »

Pontifikalkollegiet

Pontifikalkollegiet (latin: Collegium Pontificum) var en gammel romersk institusjon hvor den viktigste oppgaven var å sørge for opprettholdelsen av pax deorum («gudenes fred»), det vil si å sørge for at menneskenes forhold til gudene var tilfredsstillende.

Ny!!: Den romerske republikk og Pontifikalkollegiet · Se mer »

Popularene

Popularene (latin populares, «de folkelige») var en løst sammenknyttet politiske allianse i den sene romerske republikken.

Ny!!: Den romerske republikk og Popularene · Se mer »

Portner

Portner ved Hotel Atlantic En portner, eller portier, (fra middelalder-latin portare, «bærer») er oftest ansatt for å representere større eiendommer og hoteller utad.

Ny!!: Den romerske republikk og Portner · Se mer »

Potheinos

Potheinos (død 48 eller 47 f.Kr.), en evnukk, var regent for farao Ptolemaios XIII av det ptolemeiske kongedømme i oldtidens Egypt.

Ny!!: Den romerske republikk og Potheinos · Se mer »

Pretor

Pretor (latin: Praetor, av praeire, «gå foran») var en tittel gitt i den romerske republikk i antikken til embetsmenn i en av to offisielle posisjoner: som kommandant av en hær (på slagmarken eller, mer ofte, før hæren ble mønstret); eller som en valgt ''magistratus'' (øvrighetsperson), utnevnt til ulike plikter (som varierte ved forskjellige perioder i Romas historie).

Ny!!: Den romerske republikk og Pretor · Se mer »

Pretorianergarden

Pretorianer fra Pergamonmuseum,andre århundre e. Kr. Pretorianergarden (latin: praetoriani) var en spesialstyrke av livvakter brukt av romerske keisere.

Ny!!: Den romerske republikk og Pretorianergarden · Se mer »

Primus pilus

Primus pilus var den høyest rangerte centurionen i en romersk legion.

Ny!!: Den romerske republikk og Primus pilus · Se mer »

Prinsipatet

Prinsipatet (latin: principatus; av latin princeps, flertall: principes; «første», «fornemste», «fyrste», «høvding» «første i rekken», eller «den eminente») var den betegnelse som tidvis ble benyttet på det romerske keiserdømme fra begynnelsen av styret til Augustus i 27 f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og Prinsipatet · Se mer »

Proletarii

Proletarii (entall: proletarius, som adjektiv, «knyttet til avkom»), Online Etymology Dictionary var etter romersk rett borgere som var eiendomsløse og dermed fritatt fra skatt og militærtjeneste, og bidro kun til republikken med å skaffe barn (proles, «avkom»).

Ny!!: Den romerske republikk og Proletarii · Se mer »

Proskynesis

Antatt israelittisk konge (eller hans sendebud) underkaster seg den assyrisk kong Salmanassar III. Proskynesis (gresk προσκύνησις) viser til den tradisjonelle persiske handlingen med å bukke og bøye seg i underdanighet overfor en person av høyere sosial status.

Ny!!: Den romerske republikk og Proskynesis · Se mer »

Prusias I av Bithynia

Prusias I Klorus (født ca. 243, død 182 f.Kr.) var konge av Bithynia.

Ny!!: Den romerske republikk og Prusias I av Bithynia · Se mer »

Ptolemaios Apion

Ptolemaios Apion (gresk: Πτολεμαῖος Ἀπίων; født ca. 150-145 f.Kr. – død 96 f.Kr.) var den siste greske konge i Kyrenaika (del av Libya) og var et medlem av ptolemeerdynastiet.

Ny!!: Den romerske republikk og Ptolemaios Apion · Se mer »

Ptolemaios V Epifanes

Ptolemaios V Epifanes (gresk: Πτολεμαῖος Ἐπιφανής; styrte 204–181 f.Kr.) var sønn av Ptolemaios IV Filopator og Arsinoe III, og var den femte herskeren av det ptolemeiske kongedømme i Egypt.

Ny!!: Den romerske republikk og Ptolemaios V Epifanes · Se mer »

Ptolemaios XII Auletes

Ptolemaios XII Auletes (gresk: Πτολεμαῖος Αὐλητής; født ca. 112 f.Kr. - død 51 f.Kr.) var konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt i to omganger, fra 80 til 58 f.Kr. og fra 55 til 51 f.Kr. Hans fulle navn og formelle titler var Ptolemaios Neos Dionysos Theos Filopator Theos Filadelfos (gresk: Πτολεμαῖος Νέος Διόνυσος Θεός Φιλοπάτωρ Θεός Φιλάδελφος, hvilket betød «Den nye Dionysos, gud elsket av sin far, gud elsket av sin bror»), men han var generelt kjent under sitt epitet Auletes (gresk: Αὐλητής, «fløytisten») eller «Nothos» (gresk: Νόθος, «bastarden»). Førstnevnte refererte til kongens kjærlighet til fløytemusikk, og den andre til det faktum at han var ikke en legitim sønn, men født utenfor ekteskapet. Ptolemaios styrte i den hellenistiske tid. Han er antatt å ha vært en illegitime sønn av Ptolemaios IX Lathyros og en ukjent, kanskje egyptisk kvinne.Dodson, Aidan & Hilton, Dyan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt. Thames & Hudson. ISBN 0-500-05128-3.

Ny!!: Den romerske republikk og Ptolemaios XII Auletes · Se mer »

Publius Cornelius Scipio

Publius Cornelius Scipio (død 211 f.Kr.) var en general og statsmann i den romerske republikk.

Ny!!: Den romerske republikk og Publius Cornelius Scipio · Se mer »

Publius Servilius Vatia Isauricus

Publius Servilius Vatia Isauricus (født 122 f.Kr, død 44 f.Kr.) var en romersk politiker og general, som var romersk konsul i 79 f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og Publius Servilius Vatia Isauricus · Se mer »

Pugio

vagina'' fra den romerske grensebyen Carnuntum, 100-tallet etter vår tdsregning En pugio er en type bredbladet dolk brukt av romerske soldater fra siste århundre av den romerske republikken og under mesteparten av keiserriket.

Ny!!: Den romerske republikk og Pugio · Se mer »

Punerkrigene

Romas besittelser Punerkrigene eller de puniske kriger var en rekke av tre kriger som ble utkjempet mellom Roma og Kartago fra 264 f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og Punerkrigene · Se mer »

Punisk

Punisk, også omtalt som fønisio-punisk eller kartagisk, er et utdødd semittisk språk som tidligere ble talt av punerne ved middelhavskysten av Nord-Afrika og på flere øyer i Middelhavet.

Ny!!: Den romerske republikk og Punisk · Se mer »

Pydna

Lokaliseringen av Pydna. Pydna (gresk: Πύδνα) var en gresk by i oldtidens Makedonia, den viktigste i Pieria.

Ny!!: Den romerske republikk og Pydna · Se mer »

Pyrrhos

Pyrrhos (gresk: Πύρρος; født 319/318 f.Kr., død 272 f.Kr.) var en greskPlutark: Parallel Lives,. strategos (hærfører) og statsmann i hellenistisk tid. Han var konge av den greske stammen molossiere, av et kongehus som hevdet å nedstamme fra Aiakos (fra rundt 297 f.Kr.), og senere ble han konge av Epirus, en region og kongerike på nordvestkysten av antikkens Hellas (styrte i tiden 306–302, 297–272 f.Kr.) og for en tid også kongeriket Makedonia (288–284, 273–272 f.Kr.). Han var en av de sterkeste motstanderne av den kommende statsmakten ved Middelhavet, den tidlige republikken Roma. En del av hans slag mot romerne, selv om han seiret, kostet ham tunge tap, og fra dette har begrepet «pyrrhosseier» oppstått. Etter det andre slaget mot romerne ved Asculum i år 279 f.Kr. er Pyrrhos blitt sitert på å ha sagt: «En slik seier til og jeg er fortapt». Den antikke historikeren Plutark skrev om Pyrrhos i sin bok Parallelle liv (gresk: Βίοι Παράλληλοι).

Ny!!: Den romerske republikk og Pyrrhos · Se mer »

Pyrrhoskrigen

Pyrrhoskrigen var en krig mellom Pyrrhos av Epirus og den romerske republikk i tidsperioden 280 f.Kr. og 275 f.Kr..

Ny!!: Den romerske republikk og Pyrrhoskrigen · Se mer »

Quindecimviri sacris faciundis

Quindecimviri sacris faciundis (også kjent som Sacriskollegiet) var et av de fire store religiøse kollegiene i Romerriket.

Ny!!: Den romerske republikk og Quindecimviri sacris faciundis · Se mer »

Quintus Fulvius Flaccus

Quintus Fulvius Flaccus (død ca 205 f.Kr.), sønn av den første Marcus Fulvius Flaccus, var romersk konsul i 237 f.Kr. da han kjempet mot gallerne i det nordlige Italia.

Ny!!: Den romerske republikk og Quintus Fulvius Flaccus · Se mer »

Quirinalhøyden

Palazzo del Quirinale Quirinalhøyden, (eller Quirinalen fra latin Mons Quirinalis, italiensk Quirinale) er en av Romas syv høyder, beliggende mellom Trajans forum og Diokletians termer.

Ny!!: Den romerske republikk og Quirinalhøyden · Se mer »

Raetia

Raetia innenfor det Det romerske riket omkring 120 e.Kr. Raetia var et landområde i Alpene som ble erobret av romerne under Augustus og gjort til en provins.

Ny!!: Den romerske republikk og Raetia · Se mer »

Ragnar Ullmann

Ragnar Ullmann (født 17. februar 1889 i Seljord, død 9. desember 1969) var en norsk klassisk filolog og lærer.

Ny!!: Den romerske republikk og Ragnar Ullmann · Se mer »

Republikk

Allegori for republikken, maleri av Honoré Daumier, 1848. Republikk er en statsform for regjering hvor makten er gitt til valgte individer for en begrenset periode og som representerer velgerne, Merriam-Webster.

Ny!!: Den romerske republikk og Republikk · Se mer »

Republikken Kypros

Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.

Ny!!: Den romerske republikk og Republikken Kypros · Se mer »

Res publica (andre betydninger)

Res publica kan vise til.

Ny!!: Den romerske republikk og Res publica (andre betydninger) · Se mer »

Roma

Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.

Ny!!: Den romerske republikk og Roma · Se mer »

Rome (TV-serie)

Rome er en britisk-italiensk-amerikansk historisk dramaserie som gikk på HBO, BBC og RAI fra 2005 til 2007.

Ny!!: Den romerske republikk og Rome (TV-serie) · Se mer »

Rome: Total War

Rome: Total War (ofte forkortet til RTW eller Rome) er et strategispill, som lar spilleren utkjempe historiske fiktive kamper i fra mot slutten av Den romerske republikk og begynnelsen av Det romerske keiserriket (270 f.kr. – 14).

Ny!!: Den romerske republikk og Rome: Total War · Se mer »

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.

Ny!!: Den romerske republikk og Romerriket · Se mer »

Romersk Asia

Romerriket ca. 125 e.Kr. med provinsen Asia framhevet. Asia eller Asiana (gresk: Ἀσία eller Ἀσιανή; i bysantinsk tid kalt for Frygia) var en romersk provins i den senrepublikanske tid.

Ny!!: Den romerske republikk og Romersk Asia · Se mer »

Romersk bad

Det romerske bad i den engelske byen Bath, som har fått navn etter badet. Romersk bad, også kjent som terme (latin: Thermae; fra gresk: θερμός, thermos, «varmt»; også balnea, av gresk βαλανεῖον, balaneion) var fasiliteter for bad.

Ny!!: Den romerske republikk og Romersk bad · Se mer »

Romersk borger

Romersk borgerskap i Romerriket var et privilegium gitt til individer som levde innenfor en gitt sone.

Ny!!: Den romerske republikk og Romersk borger · Se mer »

Romersk forum

Pompeiis forum, sett over basilika med en drone. Romersk forum (latin: forum, «offentlig sted utendørs», «åpen plass, torg»;, Bokmålsordboka flertall fora) var et offentlig sted utendørs i en romersk by (municipium eller civitas), reservert opprinnelig for å kjøpe og selge varer, det vil si en markedsplass eller torg.

Ny!!: Den romerske republikk og Romersk forum · Se mer »

Romersk Italia

Romersk Italia (i grønt) slik det var organisert under Augustus. Sognene ''Italia annonaria'' og ''Italia suburbicaria'' (400-tallet). Romersk Italia (latin: Italia) var navnet på den administrative inndelingen av Den italienske halvøya (Appenninerhalvøya) i romersk tid; fra elven Rubicon i nord til Calabria.

Ny!!: Den romerske republikk og Romersk Italia · Se mer »

Romersk konsul

Konsul (latin consul, forkortelse cos.) var den høyeste valgte embetsmann i antikkens Roma under republikken.

Ny!!: Den romerske republikk og Romersk konsul · Se mer »

Romersk kunst

Ektepar fra Pompeii, romersk veggmaleri, ''Paquius Proculus og hans hustru''. Napoli. Portrett av Gnæus Domitius Corbulo, romersk general, i marmor. Roma Romersk kunst omfatter de visuelle kunster som ble skapt i antikkens Roma og i områdene underlagt Romerriket.

Ny!!: Den romerske republikk og Romersk kunst · Se mer »

Romersk legion

En legion var basisenheten i det romerske militærvesenet.

Ny!!: Den romerske republikk og Romersk legion · Se mer »

Romersk legionær

Romersk legionær, 2. århundre. Romersk legionær, slutten av det 3. århundre. En romersk legionær, kalt miles («soldat») eller legionarius på latin, var (vanligvis) en romersk borger under 45 år.

Ny!!: Den romerske republikk og Romersk legionær · Se mer »

Romersk mytologi

Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.

Ny!!: Den romerske republikk og Romersk mytologi · Se mer »

Romersk provins

Romerrikets provinser år 120 Romersk provins (latin provincia) var den største territorielle og administrative enhet i Romerriket utenfor Den italienske halvøy.

Ny!!: Den romerske republikk og Romersk provins · Se mer »

Romersk religion

Mars som viser Romulus og Remus suger melk fra en hunnulv, og gudene representerer romersk topografi som elven Tiberen og Palatinerhøyden Romersk religion ble begynt i den tradisjonelle religion som ble praktisert av befolkningen i byen Roma og Tiberdalen i det sentrale Italia.

Ny!!: Den romerske republikk og Romersk religion · Se mer »

Romersk Syria

Romerriket i 116 e.Kr. med den romersk provinsen Syria uthevet. Romersk Syria ble tidlig en provins under Romerriket, annektert av den romerske republikk i 64 f.Kr. ved Pompeius i den tredje mithridatiske krig som følge av nederlaget til den armenske kong Tigranes.

Ny!!: Den romerske republikk og Romersk Syria · Se mer »

Romersk villa

Modell av en romersk villa av typen ''villa rustica''. Romersk villa var et ruralt herskapshus for de øverste samfunnsklasser i den romerske republikk og i keisertiden.

Ny!!: Den romerske republikk og Romersk villa · Se mer »

Sabinere

Topografisk kart som viser lokaliseringen av sabinerne. Grensen med Latium i sør var elven Aniene; imidlertid er det mulig at sabinernes område strakte seg til innsjøen Regillus noe sør av den i nærheten av oldtidsbyen Gabii (18 km øst for Roma). Sabinere (latin: Sabini; gresk: Σαβῖνοι; italiensk: Sabini) var et italisk folk i oldtiden som tilhørte den umbriske gren.

Ny!!: Den romerske republikk og Sabinere · Se mer »

Salassi

Salassi, eller salasserne var et gammelt keltisk-ligurisk folk som bodde i Aostadalen mellom Mont Blanc og Posletta rundt dagens Torino i Piemonte i Italia.

Ny!!: Den romerske republikk og Salassi · Se mer »

Salus Populi Romani

Ikonet på sin vanlige plass i ''Cappella paolina'' i Maria Maggiore-basilikaen Salus Populi Romani (Det romerske folks beskytterinne; mer ordrett helse, frelse) er en katolsk tittel knyttet til et æret bilde av jomfru Maria i Roma.

Ny!!: Den romerske republikk og Salus Populi Romani · Se mer »

Samnitter

Samnittiske krigere fra en gravfrise i Nola, 300-tallet f.Kr. Samnitter var en italisk stamme i oldtiden som befolket området kjent som Samnium i sørlige og sentrale Italia.

Ny!!: Den romerske republikk og Samnitter · Se mer »

Samnitterkrigene

Samnitterkrigene var tre kriger mellom den tidlige romerske republikk og stammene i Samnium.

Ny!!: Den romerske republikk og Samnitterkrigene · Se mer »

Sankt Konstantins kirke (Capri)

Sankt Konstantins kirke (italiensk: Chiesa di San Costanzo) er en monumental kirke i Capri.

Ny!!: Den romerske republikk og Sankt Konstantins kirke (Capri) · Se mer »

Saturn (gud)

Saturn ble avbildet med tildekket hode og en kornsigd. Veggmaleri fra Pompeii. Rubens, 1636). Saturn (av det latinske ordet Saturnus) er en av de eldste gudene i romersk mytologi.

Ny!!: Den romerske republikk og Saturn (gud) · Se mer »

Saturntempelet

Saturntempelet på Forum Romanum. Saturntempelet befinner seg på Forum Romanum i Roma.

Ny!!: Den romerske republikk og Saturntempelet · Se mer »

Scipio Africanus

Publius Cornelius Scipio Africanus Major (Latin: P·CORNELIVS·P·F·L·N·SCIPIO·AFRICANVS) (født 235 f.Kr., død 183 f.Kr.) var en general i den andre punerkrigen og statsmann i den romerske republikk.

Ny!!: Den romerske republikk og Scipio Africanus · Se mer »

Scutum (skjold)

Scutum (flertall: scuta) er det latinske ordet for skjold, men i nyere tider er begrepet vanligvis assosiert med det rektangulære, halvsylindriske kroppsskjoldet båret av romerske legionærer.

Ny!!: Den romerske republikk og Scutum (skjold) · Se mer »

Secessio plebis

''Secessio plebis'' ved Mons Sacer, gravering av B. Barloccini, 1849. Secessio plebis (latin for «plebeiernes løsrivelse») var en uformell maktutøvelse av plebeierne i den romerske republikk, lik dagens form for streik.

Ny!!: Den romerske republikk og Secessio plebis · Se mer »

Selevkideriket

Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.

Ny!!: Den romerske republikk og Selevkideriket · Se mer »

Seneca den yngre

Lucius Annaeus Seneca (Seneca den yngre) (født ca. 4 f.Kr. i Córdoba i Spania, død 65) var en romersk dramatiker, og i et verk humorist, filosof og politiker, sønn av Seneca den eldre og yngre bror av Junius Gallio som henla jødenes anklager mot apostelen Paulus (Apostelgjerningene 18:12–17).

Ny!!: Den romerske republikk og Seneca den yngre · Se mer »

Sestertius

Sestertier fra en gang etter 211 f.Kr Sestertius var en mynt i antikkens Roma.

Ny!!: Den romerske republikk og Sestertius · Se mer »

Shkodër

Shkodër (Shkodra i bestemt form; latin: Scodra; italiensk: Scutari; serbisk: Skadar) er en by ved Shkodërsjøen i det nordvestre Albania.

Ny!!: Den romerske republikk og Shkodër · Se mer »

Sicilia (romersk provins)

Sicilia var den første provinsen som ble underlagt den romerske republikk, organisert i 241 f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og Sicilia (romersk provins) · Se mer »

Simon Thassi

Simon fra Guillaume Rouillés ''Promptuarii Iconum Insigniorum'' Omåder erobret Simon Thassi (død 135 f.Kr.), også benevnt som Simon eller Simeon Makkabeus, var den andre og siste overlevende sønnen til Mattatja og således medlem av hasmoneiske dynasti, og en av makkabeerne.

Ny!!: Den romerske republikk og Simon Thassi · Se mer »

Siracusa

Siracusa (gresk: Συράκουσαι, Syrakousai; i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project latin: Syracusæ; siciliansk: Sarausa), også skrevet Syrakus, er den historiske hovedstaden på Sicilia, hovedstaden for Siracusa frie kommunale konsortium.

Ny!!: Den romerske republikk og Siracusa · Se mer »

Sjørøveri

Det tradisjonelle piratflagget, på engelsk kalt «Jolly Roger». Det romantiske bildet av en sjørøver. Mange av legendene om piratlivet har oppstått via piratenes kulturelle ikonstatus. Romaner og filmer har gjennom tidene ofte spilt på uhistoriske myter som den ikke dokumenterte straffen «å gå planken». Illustrasjon av Howard Pyle. Piraten Stede Bonnet fra England, hengt for piratvirksomhet i 1718. Sjørøveri er overfall på skip med den hensikt å plyndre dem.

Ny!!: Den romerske republikk og Sjørøveri · Se mer »

Skiros

Skiros, eller Skyros, (gresk: Σκύρος) er sørligste øya i den greske øygruppen Sporadene og ligger nesten midt i Egeerhavet, 37 km nordøst for Euboia.

Ny!!: Den romerske republikk og Skiros · Se mer »

Skjold (beskyttelse)

Skjold er et stykke personlig håndholdt rustning brukt til å beskytte seg mot piler, sverd, spyd etc.

Ny!!: Den romerske republikk og Skjold (beskyttelse) · Se mer »

Slaget ved Actium

Slaget ved Actium var et sjøslag mellom Octavius og Marcus Antonius.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Actium · Se mer »

Slaget ved Adys

Slaget ved Adys ble utkjempet i 256 f.Kr. mellom Karthago og den romerske republikk, ledet av Marcus Atilius Regulus.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Adys · Se mer »

Slaget ved Agrigentum

Slaget ved Agrigentum (Sicilia, 261 f.Kr.) var det første slaget i den første punerkrig og den første storslagne militærkonfrontasjonen mellom Karthago og den romerske republikk.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Agrigentum · Se mer »

Slaget ved Alesia

Slaget ved Alesia eller Beleiringen av Alesia ble utkjempet i september 52 f.Kr. rundt det galliske oppidumet Alesia, et stort bysenter og fort tilhørende mandubi-stammen.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Alesia · Se mer »

Slaget ved Aquae Sextiae

Slaget ved Aquae Sextiae (102 f.Kr.) var et slag mellom den romerske republikk, under ledelse av Gaius Marius, og en allianse av germanske stammer, kimbrerne og teutonerne.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Aquae Sextiae · Se mer »

Slaget ved Arausio

Slaget ved Arausio fant sted den 6. oktober 105 f.Kr., mellom byen Arausio og elven Rhone.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Arausio · Se mer »

Slaget ved Asculum (209 f.Kr.)

Slaget ved Asculum ble utkjempet i 209 f.Kr. mellom Hannibals karthagenske armé og en romersk styrke.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Asculum (209 f.Kr.) · Se mer »

Slaget ved Axona

Slaget ved Axona ble utkjempet i 57 f.Kr. mellom den romerske republikk, anført av Julius Cæsar, og belgerne som ble ledet av kong Galba.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Axona · Se mer »

Slaget ved Øvre Baetis

Slaget ved Øvre Baetis ble utkjempet i 211 f.Kr. mellom en karthagensk styrke ledet av Hasdrubal (Hannibals bror) og en romersk styrke ledet av Publius Cornelius Scipio og hans bror Gnaeus.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Øvre Baetis · Se mer »

Slaget ved Baecula

Slaget ved Baecula var det første, betydelige feltslaget etter at Scipio Africanus tok kommandoen over romerske interesser i Hispania under den andre punerkrigen.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Baecula · Se mer »

Slaget ved Bagbrades

Slaget ved Bagbrades (kjent som slaget ved Campi Magni, store sletter) ble utkjempet i 203 f.Kr. mellom en samlet karthagensk og numidisk styrke og den romerske arméen til Scipio Africanus.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Bagbrades · Se mer »

Slaget ved Cannae

Slaget ved Cannae den 2. august 216 f.Kr. var et viktig slag i den andre punerkrig.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Cannae · Se mer »

Slaget ved Capua

Det første slaget ved Capua ble utkjempet i 212 f.Kr. mellom Hannibal og en romersk armé.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Capua · Se mer »

Slaget ved Capua (211 f.Kr.)

Det andre slaget ved Capua ble utkjempet i 211 f.Kr. da romerne beleiret Capua.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Capua (211 f.Kr.) · Se mer »

Slaget ved Crotona

Slaget ved Crotona ble utkjempet i 204 f.Kr. mellom Hannibals karthagenske armé og en romersk styrke ledet av Sempronius Tuditanus.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Crotona · Se mer »

Slaget ved Drepana

Slaget ved Drepana, eller Drepanum (utenfor dagens Trapini ved kysten av Sicilia) var et sjøslag mellom Karthago og den romerske republikk, utkjempet under den første punerkrig, år 249 f.Kr..

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Drepana · Se mer »

Slaget ved Egadiøyene

Slaget ved Egadiøyene (vestkysten av Sicilia, 10. mars 241 f.Kr.) var det endelige slaget mellom Roma og Karthago under den første punerkrig.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Egadiøyene · Se mer »

Slaget ved Farsalos

Slaget ved Farsalos var et avgjørende slag i Cæsars borgerkrig.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Farsalos · Se mer »

Slaget ved Filippi

Slaget ved Filippi var det siste og avgjørende slaget i krigen under det andre triumvirat.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Filippi · Se mer »

Slaget ved Forum Gallorum

Slaget ved Forum Gallorum ble utkjempet i en landsby i det Nord-Italia, sannsynligvis i nærheten av dagens Castelfranco Emilia, 14.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Forum Gallorum · Se mer »

Slaget ved Gergovia

Slaget ved Gergovia ble utkjempet i 52 f.Kr. ved Gergovia (dagens Gergovie, Frankrike).

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Gergovia · Se mer »

Slaget ved Grumentum

Slaget ved Grumentum ble utkjempet i 207 f.Kr. mellom romerne under Gaius Claudius Nero og Hannibals karthagenske armé.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Grumentum · Se mer »

Slaget ved Herdonia (210 f.Kr.)

Det andre slaget ved Herdonia i den andre punerkrigen ble utkjempet i 210 f.Kr. mellom Hannibals armé og de romerske styrkene til Fulvius Centumalus.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Herdonia (210 f.Kr.) · Se mer »

Slaget ved Herdonia (212 f.Kr.)

Det første slaget ved Herdonia ble utkjempet i 212 f.Kr. under den andre punerkrigen mellom Hannibals karthagenske armé og romerske styrker ledet av praetor Gnaeus Fulvius.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Herdonia (212 f.Kr.) · Se mer »

Slaget ved Ilipa

Slaget ved Ilipa var et slag utkjempet mellom romerske styrker ledet av Scipio Africanus og karthagerne under Hasdrubal Gisgo og Mago Barca i 206 f.Kr. i den andre punerkrigen.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Ilipa · Se mer »

Slaget ved Kapp Ecnomus

Slaget ved Kapp Ecnomus (ved Kapp Ecnomus, dagens Poggia di Sant'Angelo, sør-kysten av Sicilia, 256 f.Kr.) var et sjøslag mellom Karthago og den romerske republikk under den første punerkrig.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Kapp Ecnomus · Se mer »

Slaget ved Karthago (149 f.Kr.)

Slaget ved Karthago, Beleiringen av Karthago, var hovedsammenstøtet mellom Roma og Karthago under den tredje punerkrig.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Karthago (149 f.Kr.) · Se mer »

Slaget ved Lautulae

Slaget ved Lautulae ble utkjempet i 316 f.Kr. mellom Roma, ledet av diktator Quintus Fabius Maximus Rullianus, og Samnium.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Lautulae · Se mer »

Slaget ved Lipariøyene

Slaget ved Lipariøyene var det første sammenstøtet mellom flåtene til Karthago og den romerske republikk, utkjempet som en del av den første punerkrig.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Lipariøyene · Se mer »

Slaget ved Metaurus

Slaget ved Metaurus var et slag i den andre punerkrigen mellom Roma og Karthago utkjempet i 207 f.Kr. nær Metaurus-elven i Italia.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Metaurus · Se mer »

Slaget ved Mons Gaurus

Slaget ved Mons Gaurus (Gaurus-fjellet) var et slag mellom Den romerske republikk og Samnium i 342 f.Kr. Slaget ble vunnet av romerne, som var anført av Marcus Valerius Corvus.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Mons Gaurus · Se mer »

Slaget ved Mylae

Slaget ved Mylae ble utkjempet på havet, utenfor kysten av Mylae (dagens Milazzo) på Sicilia, i 260 f.Kr., og var det første store sjøslaget mellom Karthago og den romerske republikk.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Mylae · Se mer »

Slaget ved Nola (214 f.Kr.)

Det tredje slaget ved Nola ble utkjempet i 214 f.Kr. mellom Hannibals hær og en romersk hær under Marcus Claudius Marcellus.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Nola (214 f.Kr.) · Se mer »

Slaget ved Nola (215 f.Kr.)

Det andre slaget ved Nola ble utkjempet i 215 f.Kr. mellom Hannibals hær og en romersk hær under Marcus Claudius Marcellus.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Nola (215 f.Kr.) · Se mer »

Slaget ved Nola (216 f.Kr.)

Det første slaget ved Nola ble utkjempet i 216 f.Kr. mellom Hannibal og de romerske styrkene, ledet av Marcus Claudius Marcellus.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Nola (216 f.Kr.) · Se mer »

Slaget ved Noreia

Slaget ved Noreia i 112 f.Kr. var det første slaget i kimbrerkrigen.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Noreia · Se mer »

Slaget ved Numistro

Slaget ved Numistro ble utkjempet i 210 f.Kr. mellom Hannibals armé og en romersk armé ledet av konsul Marcus Claudius Marcellus.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Numistro · Se mer »

Slaget ved Panormus

Slaget ved Panormus ble utkjempet i 251 f.Kr. mellom den romerske republikk, ledet av L. Caecilius Metellus, og Karthago, anført av Hasdrubal, under den første punerkrig.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Panormus · Se mer »

Slaget ved Pydna

Slaget ved Pydna under den tredje makedonerkrig stod 22. juni 168 f.Kr. mellom den romerske republikk og Kongeriket Makedonia endte med seier til Roma, og undergangen til det makedonske antigoniddynastiet.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Pydna · Se mer »

Slaget ved Sabis

Slaget ved Sabis, også kjent som slaget ved Sambre, (det er ukjent om slaget virkelig ble utkjempet ved elven Sambre), ble utkjempet i 57 f.Kr. mellom Den romerske republikk og styrker fra flere belgiske stammer i Gallia.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Sabis · Se mer »

Slaget ved Silarus

Slaget ved Silarus ble utkjempet i 212 f.Kr. mellom Hannibals armé og en romersk styrke ledet av pretor Marcus Centenius Penula.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Silarus · Se mer »

Slaget ved Sulci

Slaget ved Sulci var et sjøslag utkjempet i 258 f.Kr. mellom den romerske og karthagenske flåten nær byen Sulci.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Sulci · Se mer »

Slaget ved Ticinus

Slaget ved Ticinus var et slag i den andre punerkrigen utkjempet mellom de karthagenske styrkene til Hannibal og romerne under Publius Cornelius Scipio i november 218 f.Kr. Det var det første slaget mellom kombattantene på italiensk jord.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Ticinus · Se mer »

Slaget ved Trasimene

Slaget ved Trasimene 24. juni 217 f.Kr. (april på den julianske kalenderen) var et romersk nederlag i den andre punerkrigen.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Trasimene · Se mer »

Slaget ved Trebia

Slaget ved Trebia var et betydelig slag i den andre punerkrigen som ble utkjempet mellom de karthagenske styrkene til Hannibal og den romerske republikk i 218 f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Trebia · Se mer »

Slaget ved Tunis

Slaget ved Tunis mellom Den romerske republikk og Karthago skjedde i 255 f.Kr. under den første punerkrig.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Tunis · Se mer »

Slaget ved Tyndaris

Slaget ved Tyndaris var et sjøslag under den første punerkrig, som ble ukjempet ved Tyndaris (dagens Tindari) i 257 f.Kr. Tyndaris var en siciliansk by grunnlagt som gresk koloni i 396 f.Kr., lokalisert høyt over havet med utsikt over Tyrrenhavet i Pattigulfen.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Tyndaris · Se mer »

Slaget ved Vercellae

Slaget ved Vercellae ble utkjempet i 101 f.Kr. ved Vercellae i Gallia (dagens Vercelli), mellom den romerske republikk og de invaderende germanske folkene kimbrerne.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Vercellae · Se mer »

Slaget ved Zama

Slaget ved Zama – det avgjørende slaget i den andre puniske krig – sto den 19. oktober 202 f.Kr. Slaget ble utkjempet ved Zama, i nærheten av Karthago, og sto mellom punerne ledet av Hannibal og deres allierte samt leiesoldater, og romere ledet av Scipio Africanus og romernes numidiske allierte.

Ny!!: Den romerske republikk og Slaget ved Zama · Se mer »

Slavekrigene

Slavekrigene var en serie med slaveopprør som rammet den romerske republikk i senrepublikkperioden.

Ny!!: Den romerske republikk og Slavekrigene · Se mer »

Solnedgangslov

En solnedgangslov er en lov som automatisk oppheves eller trer ut av kraft etter på forhånd bestemt dato dersom det ikke vedtas at den skal fornyes.

Ny!!: Den romerske republikk og Solnedgangslov · Se mer »

Spanias historie

Spanias historie er i særlig grad kjent for tre forhold: At Spania fra 711 til 1492 var en del av den muslimske verden; at landet som sjøfartsnasjon i de følgende århundrene var en europeisk stormakt og verdensomfattende imperiebygger; og at landet inntil 1975 var en fascistisk diktaturstat under general Franco som følge av den spanske borgerkrigen 1936-39.

Ny!!: Den romerske republikk og Spanias historie · Se mer »

Spartacus

Spartacus' fall Spartacus (født ca 111 f.Kr., død sannsynligvis i 71 f.Kr.) var en romersk slave som ledet et stort slaveopprør i den romerske republikk, dagens Italia, mellom 73 f.Kr. og 71 f.Kr..

Ny!!: Den romerske republikk og Spartacus · Se mer »

Spartacus (TV-serie)

Spartacus er en amerikansk fjernsynsserie som hadde premiere den 22.

Ny!!: Den romerske republikk og Spartacus (TV-serie) · Se mer »

Spartacus: Blood and Sand

Spartacus: Blood and Sand er første sesong av TV-serien ''Spartacus'' en amerikansk TV-serie og hadde premiere på amerikansk kabel-TV den 22.

Ny!!: Den romerske republikk og Spartacus: Blood and Sand · Se mer »

Spartacusopprøret

Spartacusopprøret (ofte kalt gladiatorkrigen) står utvilsomt igjen som det desidert største og meste alvorlige slaveopprøret i Romerriket.

Ny!!: Den romerske republikk og Spartacusopprøret · Se mer »

SPQR

'''S'''enatus '''P'''opulus'''q'''ue '''R'''omanus Titusbuen Kumlokk i Roma med SPQR fra byvåpenet SPQR er en forkortelse for Senatus Populusque Romanus («det romerske senat og folk»).

Ny!!: Den romerske republikk og SPQR · Se mer »

Spurius Carvilius Ruga

Spurius Carvilius Ruga (SPVRIVS CARVELIVS RVGA, tidligere RUCA) var en befridd romersk slave til Spurius Carvilius Maximus Ruga.

Ny!!: Den romerske republikk og Spurius Carvilius Ruga · Se mer »

Stand

En fransk fremstilling av stendersamfunnet på 1200-tallet: Prest, ridder, arbeidsmann En fremstilling av stendersamfunnet fra 1400-tallet Den grunnleggende strukturen i stendersamfunnet En stand (i flertall stender) er en samfunnsgruppe i et land.

Ny!!: Den romerske republikk og Stand · Se mer »

Stat

En stat er en politisk enhet med styrende institusjoner og med suverenitet over et bestemt landområde.

Ny!!: Den romerske republikk og Stat · Se mer »

Stenderkampene

Stenderkampene var en politisk kamp mellom plebeierne («borgerne») og patrisierne («adelen») i den tidlige romerske republikk, der plebeierne prøvde å oppnå politisk likeverdig status, noe de til slutt klarte med Lex Hortensia i 287 f.Kr., etter 200 hundre år med konflikter.

Ny!!: Den romerske republikk og Stenderkampene · Se mer »

Strabon

Strabon (gresk: Στράβων, Strábōn; født 64/63 f.Kr., død ca. 24 e.Kr.) var en gresk geograf, filosof og historiker.

Ny!!: Den romerske republikk og Strabon · Se mer »

Suessa Pometia

Suessa Pometia (gresk: Σούεσσα Πωμεντιάνη; også kalt Pometia) var en oldtidsby i Latium som hadde opphørt å eksistere i historisk tid.

Ny!!: Den romerske republikk og Suessa Pometia · Se mer »

Syphax

Syphax var konge av masaesylene i det vestlige Numidia.

Ny!!: Den romerske republikk og Syphax · Se mer »

Tacitus

Publius (eller Gaius) Cornelius Tacitus (født ca. 56, død ca. 120 e.Kr.) var en romersk senator og historiker.

Ny!!: Den romerske republikk og Tacitus · Se mer »

Tamkatt

* Se egen liste Tamkatt (Felis catus) er et lite rovpattedyr i kattefamilien (Felidae) og inngår i tamkattlinjen (Felis).

Ny!!: Den romerske republikk og Tamkatt · Se mer »

Tempe (Hellas)

Tempe (gresk: Témbi) er en dal i det nordlige Thessalia i Hellas som ble kalt Apollons og musenes favorittsted av greske poeter.

Ny!!: Den romerske republikk og Tempe (Hellas) · Se mer »

Teutobod

Teutobod var konge av teutonerne.

Ny!!: Den romerske republikk og Teutobod · Se mer »

Thespiai

Thespiai (gresk: Θεσπιαι, Thespiai) var en antikk gresk by i Boeotia.

Ny!!: Den romerske republikk og Thespiai · Se mer »

Thurioi

Gresk stater-mynt fra 300-tallet f.Kr.; preget ved Thurioi. Thurioi (gresk: Θούριοι, Thurioi, latin: Thurium), for en tid også kalt Copia og Copiæ, var en gresk by i Magna Graecia, lokalisert i Tarantobukta, kort distanse fra Sybaris som i ettertid har overtatt dens betydning.

Ny!!: Den romerske republikk og Thurioi · Se mer »

Tiberius Gracchus

Tiberius Sempronius Gracchus (latin: TI·SEMPRONIVS·TI·F·P·N·GRACCVS) (født 163 f.Kr., død 133 f.Kr.) var en romersk politiker som levde i det andre århundre f.Kr. I løpet av sitt korte liv klarte han å skape turbulens i den romerske republikk ved sine forsøk, som tribun, på å gjennomføre landbruksreformer.

Ny!!: Den romerske republikk og Tiberius Gracchus · Se mer »

Titus Sempronius Longus

Titus Sempronius Longus (født ca. 260 f.Kr.) var en romersk konsul under den andre punerkrigen.

Ny!!: Den romerske republikk og Titus Sempronius Longus · Se mer »

Titus Tatius

''Innblandingen til de sabinske kvinnene'', maleri av Jacques-Louis David, Titus Tatius er framstilt til venstre. Titus Tatius var ifølge romersk tradisjon og legender en mektig konge over det italiske folket sabinerne, som etter sabinerinnerovet erklærte krig mot byen Roma.

Ny!!: Den romerske republikk og Titus Tatius · Se mer »

Tom Holland (forfatter)

Thomas (Tom) Holland (født 5. januar 1968) er en britisk historiker og forfatter.

Ny!!: Den romerske republikk og Tom Holland (forfatter) · Se mer »

Trakere

Den trakiske Sveshtari-graven i Bulgaria Sveshtari-gravens interiør. Trakere eller thrakere (antikk gresk Θράκες, gresk thrakes) var en gruppe indoeuropeiske stammer som snakket et trakisk språk – et knapt dokumentert avdeling av den indoeuropeiske språkfamilien.

Ny!!: Den romerske republikk og Trakere · Se mer »

Tredje punerkrig

Den tredje punerkrigen ble utkjempet mellom Karthago og Roma fra 149 f.Kr. til 146 f.Kr. Det var den tredje av tre betydelige kriger mellom den tidligere fønikiske kolonien Karthago og den romerske republikk.

Ny!!: Den romerske republikk og Tredje punerkrig · Se mer »

Tribe

Tribe (latin: tribus) var en folkeinndeling i oldtidens Roma og den romerske republikk.

Ny!!: Den romerske republikk og Tribe · Se mer »

Triumvirat

Triumvirat (latin: triumvirātus, av tres, «tre» og vir, «mann», det vil si «tremannsråd») betegner et politisk regime dominert av tre mektige menn, hver av dem en triumvir (flertall triumvirs eller triumviri).

Ny!!: Den romerske republikk og Triumvirat · Se mer »

Troas

Troas (gresk: Τρωας) er det historiske navnet på Bigahalvøya i det nordvestlige hjørnet av Tyrkia.

Ny!!: Den romerske republikk og Troas · Se mer »

Tusculum

Tusculum er det klassiske romerske navnet for en betydelig oldtidsby i Albanerfjellene sørøst for den italienske hovedstaden Roma og nord for Anzio i Latium-regionen.

Ny!!: Den romerske republikk og Tusculum · Se mer »

Veii

Grotta Campana. Søyler tatt fra Veii og fraktet til Piazza Colonna, Roma, av pave Gregor XVI. Veii (uttales VAY-ee; latinsk navn Veius og italiensk Veio) var i oldtiden en av de viktigste etruskiske byene, og lå kun 16 km nord-nordvest for Roma i Italia.

Ny!!: Den romerske republikk og Veii · Se mer »

Velites

legionærer bak til høyre Velites er en romersk betegnelse på lette fortropper som sloss i åpen formasjon foran de romerske linjene under republikken.

Ny!!: Den romerske republikk og Velites · Se mer »

Verginia

Romanino, ''Verginias død'' Verginia var den sentrale personen i en – trolig legendarisk beretning, om den tidlige romerske republikk, som ble beskrevet av Livius i Libri Ab urbe condita.

Ny!!: Den romerske republikk og Verginia · Se mer »

Vesten

Vesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene.

Ny!!: Den romerske republikk og Vesten · Se mer »

Vestromerriket

Vestromerriket er betegnelsen på den vestlige delen av Romerriket etter at den ble administrert av et adskilt og uavhengig keiserlige hoff, jevnbyrdig med administreringen av den østlige halvdelen som deretter ble referert til som Østromerriket.

Ny!!: Den romerske republikk og Vestromerriket · Se mer »

Vesuv

I.C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) Kart over området som ble rammet av utbruddet i år 79 Vesuv (italiensk: Monte Vesuvio, latin: Mons Vesuvius) er en stratovulkan i Napolibukten i Italia, rundt 9 km øst for Napoli og en kort avstand fra kysten.

Ny!!: Den romerske republikk og Vesuv · Se mer »

Vicomagistri

Vicomagistri (fra latin) eller vici magister, var en tittel gitt til personer engasjert i et ettårig embete innenfor hvert enkelt nabolag – vicus – i Roma.

Ny!!: Den romerske republikk og Vicomagistri · Se mer »

Vigintisexviri

Vigintisexviri (entall: vigintisexvir) var et kollegium av underordnede magistrater (magistratus minores) i den romerske republikk; navnet betyr bokstavelig «tjueseks menn».

Ny!!: Den romerske republikk og Vigintisexviri · Se mer »

Villa

Villa i New Zealand. Villa (fra italiensk villa via latin villa, «gård (på landet), herregård») er en frittliggende bolig, som oftest med hage.

Ny!!: Den romerske republikk og Villa · Se mer »

Volcae

Kart over Gallia som viser posisjoner til ''Volcae'', volkere, nordvest i Gallia Narbonensis. Volcae eller Volcæ er den latinske gjengivelsen av det keltiske navnet til et stammeforbund av gallere som invaderte Makedonia på 270-tallet f.Kr.

Ny!!: Den romerske republikk og Volcae · Se mer »

Volcanal

Volcanal var en helligdom til guden Vulkan i Forum Romanum i Roma.

Ny!!: Den romerske republikk og Volcanal · Se mer »

Volskere

Volskiske bosetninger vist i rødt. Volskere (latin: Volsci) var en av oldtidens italiske stammer,Iddeng, Jon Wikene & Andersen, Øivind.

Ny!!: Den romerske republikk og Volskere · Se mer »

Xenokrates fra Sikyon

Xenokrates fra Sikyon, aktiv på 280-tallet f.Kr., var en gresk skulptør og forfatter i antikken, og en av de første som vi kjenner til som kan bli karakterisert som en kunsthistoriker.

Ny!!: Den romerske republikk og Xenokrates fra Sikyon · Se mer »

1. århundre f.Kr.

Statdannelser ved midten av 1. århundre f.Kr. 1.

Ny!!: Den romerske republikk og 1. århundre f.Kr. · Se mer »

102 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 102 f.Kr. · Se mer »

112 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 112 f.Kr. · Se mer »

148 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 148 f.Kr. · Se mer »

168 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 168 f.Kr. · Se mer »

2. århundre f.Kr.

Den romerske republikkens utstrekning når omkring hele Middelhavet.

Ny!!: Den romerske republikk og 2. århundre f.Kr. · Se mer »

22. juni

22.

Ny!!: Den romerske republikk og 22. juni · Se mer »

256 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 256 f.Kr. · Se mer »

261 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 261 f.Kr. · Se mer »

264 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 264 f.Kr. · Se mer »

280 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 280 f.Kr. · Se mer »

287 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 287 f.Kr. · Se mer »

298 f.Kr.

Samnitterkrigene.

Ny!!: Den romerske republikk og 298 f.Kr. · Se mer »

3. oktober

Ny!!: Den romerske republikk og 3. oktober · Se mer »

300 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 300 f.Kr. · Se mer »

42 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 42 f.Kr. · Se mer »

445 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 445 f.Kr. · Se mer »

451 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 451 f.Kr. · Se mer »

502 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 502 f.Kr. · Se mer »

508 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 508 f.Kr. · Se mer »

510 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 510 f.Kr. · Se mer »

53 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 53 f.Kr. · Se mer »

92 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Den romerske republikk og 92 f.Kr. · Se mer »

Omdirigeringer her:

Den klassiske republikk, Den romerske republikken, Romerske republikk, Romerske republikken.

Unionpedia er et konsept kart eller semantisk nettverk organisert som et oppslagsverk eller ordbok. Det gir en kort definisjon av hvert konsept og dets forbindelser.

Dette er en gigantisk online mentalt kart som fungerer som grunnlag for konsept diagrammer. Det er gratis å bruke og hver artikkel eller et dokument kan lastes ned. Det er et verktøy, ressurs eller referanse for studier, forskning, utdanning, læring eller undervisning, som kan brukes av lærere, lærere, elever eller studenter; for den akademiske verden: for skole, grunnskole, videregående, videregående skole, midten, høyskole, teknisk grad, høyskole, universitet, student, master- eller doktorgrader ; for papers, rapporter, prosjekter, ideer, dokumentasjon, undersøkelser, sammendrag, eller avhandling. Her er en definisjon, forklaring, beskrivelse, eller betydningen av hver betydelig som du trenger informasjon, og en liste over de tilhørende begreper som en ordliste. Tilgjengelig på Norsk bokmål, Engelsk, Spansk, Portugisisk, Japansk, Kinesisk, Fransk, Tysk, Italiensk, Pusse, Nederlandsk, Russisk, Arabisk, Hindi, Svensk, Ukrainsk, Ungarsk, Katalansk, Tsjekkisk, Hebraisk, Danish, Finnish, Indonesisk, Rumensk, Tyrkisk, Vietnamesisk, Koreansk, Thailandsk, Gresk, Bulgarsk, Kroatisk, Slovakisk, Litauisk, Filippinsk, Latvisk, Estisk og Slovensk. Flere språk snart.

All informasjonen ble hentet fra Wikipedia, og det er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår.

Unionpedia er ikke støttet av eller tilknyttet Wikimedia Foundation.

Google Play, Android og Google Play-logoen er varemerker tilhørende Google Inc.

Personvern