Innholdsfortegnelse
111 relasjoner: Adrien Maurice de Noailles, André-Hercule de Fleury, Antoing, August III av Polen, Augustin Ehrensvärd, «Norske Løve» (1735), Østerrikes historie, Østerriksk Schlesien, Belgias historie, Breda (Nederland), Canaletto, Charles Louis Auguste Fouquet de Belle-Isle, Chojnów, Claude Louis de Saint-Germain, Danmarks historie (1660–1814), De karnatiske krigene, De schlesiske kriger, Den andre fredstraktaten i Aachen, Den andre hundreårskrigen, Den andre schlesiske krig, Den diplomatiske revolusjonen, Den første schlesiske krig, Den pragmatiske sanksjon, Den russisk-svenske krig (1741–1743), Det andre slaget ved Kapp Finisterre i 1747, Det første slaget ved Kapp Finisterre i 1747, Det tysk-romerske rike, Dingolfing, Edward Boscawen, Edward Braddock, Edward Hawke, Elisabeth av Russland, Emmanuel Armand de Vignerot du Plessis, Erkehertugdømmet Østerrike, Europas historie 1789–1914, Festningen Louisbourg, Filip V av Spania, François de Franquetot de Coigny, Freden i Füssen, Fredrik II av Preussen, Fregatt, Georg Christian von Lobkowitz, Georg II av Storbritannia, George Germain, HMS «Centurion» (1732), Horatio Gates, Hubertusburg-traktaten, Invalidenfriedhof, James Wolfe, Jean-Baptiste Desmarets, ... Utvid indeks (61 mer) »
Adrien Maurice de Noailles
Adrien Maurice de Noailles (29. september 1678 – 24. juni 1766) var en fransk aristokrat og soldat.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Adrien Maurice de Noailles
André-Hercule de Fleury
André-Hercule de Fleury (født 22. juni 1653 i Lodéve i Frankrike, død 29. januar 1743 i Issy nær Paris) var en av Den katolske kirkes kardinaler og en statsmann under kong Ludvig XV.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og André-Hercule de Fleury
Antoing
Antoing er en by og kommune i provinsen Hainaut i Belgia.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Antoing
August III av Polen
Fredrik August II (født 17. oktober 1696 i Dresden, død 5. oktober 1763 samme sted) var kurfyrste av Sachsen (tysk Friedrich August II) og som August III (polsk August III Sas) storfyrste av Litauen og konge av Polen.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og August III av Polen
Augustin Ehrensvärd
Augustin Ehrensvärd (født 25. september 1710, død 4. oktober 1772) var en svensk greve, feltmarskalk, kunstner og kjent for å ha opprettet skärgårdsflottan og Sveaborg festning ved Helsingfors.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Augustin Ehrensvärd
«Norske Løve» (1735)
«Norske Løve» var et tremastet krigsskip som ble sjøsatt i Nyholmen 9. februar 1735.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og «Norske Løve» (1735)
Østerrikes historie
Hertugdømmet Bayern på 900-tallet omfatta også dagens Østerrike. Første gangen Østerrike blei nevnt i de historiske kildene var i 996 og blei da skrevet som ''Ostarrîchi''. Østerrikes historie er prega av å ligge i skjæringspunktet mellom det østlige og vestlige Europa.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Østerrikes historie
Østerriksk Schlesien
Østerriksk Schlesien innen Østerrike-Ungarn Området i 1746 Området år 1900 Østerriksk Schlesien var den sørøstligste delen av Schlesien, som forble hos huset Habsburg etter at Preussen i 1742 hadde erobret Ober- og Niederschlesien.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Østerriksk Schlesien
Belgias historie
Wappers forestilte seg den (oljemaleri, 1835). Belgias historie starter med funn av tidlige førmennesker fra 400 000 f.Kr., mens den skriftlige historien strekker seg fra folkevandringstiden til dagens moderne, tospråklige Belgia.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Belgias historie
Breda (Nederland)
Breda er en kommune og by i Nederland i provinsen Noord-Brabant sør i landet.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Breda (Nederland)
Canaletto
«London: The Thames and the City of London from Richmond House», malt i 1747 Giovanni Antonio Canal (født 28. oktober 1697 i Venezia i republikken Venezia, død 19. april 1768 samme sted),Filippo Pedrocco (1995) Canaletto «Giunti».
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Canaletto
Charles Louis Auguste Fouquet de Belle-Isle
Charles Louis Auguste Fouquet de Belle-Isle (født 22. september 1684 i Villefranche-de-Rouergue i Frankrike, død 26. januar 1761 i Versailles) var en fransk general og statsmann.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Charles Louis Auguste Fouquet de Belle-Isle
Chojnów
Chojnów (tysk: Haynau) er en liten by i distriktet Legnica i voivodskapet Województwo i sørvestlige Polen.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Chojnów
Claude Louis de Saint-Germain
Claude Louis de Saint-Germain (født 15. april 1707, død 15. januar 1778) var en fransk offiser.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Claude Louis de Saint-Germain
Danmarks historie (1660–1814)
Sven Rosborn Danmarks historie (1660–1814) er historien om et samfunn som tar steget fra et adelsstyrt jordbrukssamfunn til et eneveldig, men mer moderne handelssamfunn på det nye borgerskapets premisser.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Danmarks historie (1660–1814)
De karnatiske krigene
De karnatiske krigene var en rekke militære konflikter på 1700-tallet mellom Storbritannia, Frankrike og Marathariket om kontroll over en kyststripe øst i India fra Nellore (nord for Madras) og sørover til Tamilakam. På 1700-tallet ble området underlagt Hyderabad i Mogulriket.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og De karnatiske krigene
De schlesiske kriger
De schlesiske kriger var tre kriger i årene fra 1740 til 1763.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og De schlesiske kriger
Den andre fredstraktaten i Aachen
Aachens plassering i dagens Tyskland Den andre fredstraktaten i Aachen (fransk og historisk engelsk freden i Aix-la-Chapelle) i 1748 avsluttet den østerrikske arvefølgekrig.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Den andre fredstraktaten i Aachen
Den andre hundreårskrigen
Napoleon. Det blir regnet som det siste slaget i den andre hundreårkrigen. Den andre hundreårkrigen er navnet som enkelte historikere benytter om en rekke kriger og militære konflikter mellom Kongedømmet England (senere Storbritannia) og Frankrike fra om lag 1689 til 1815.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Den andre hundreårskrigen
Den andre schlesiske krig
Den andre schlesiske krig (1744–1745) var dels del av den østerrikske arvefølgekrig, dels en krig mellom Preussen og Østerrike om overherredømmet i Schlesien.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Den andre schlesiske krig
Den diplomatiske revolusjonen
Alliansene som ble opprettet etter den diplomatiske revolusjonen. Den diplomatiske revolusjonen av 1756 er et uttrykk som blir benyttet om endringene av de langvarige diplomatiske alliansene som varte frem til den østerrikske arvefølgekrigen, og som så ble omgjort i syvårskrigen.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Den diplomatiske revolusjonen
Den første schlesiske krig
Keiser Karl VI muliggjorde datteren Maria Theresias arvefølge Maria Theresia var stridens kjerne Fredrik den store ønsket å få Schlesien under Preussen Den første schlesiske krig (1740–1742) var del av den østerrikske arvefølgekrig 1740–1748.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Den første schlesiske krig
Den pragmatiske sanksjon
Karl VI i 1713. Den pragmatiske sanksjon (tysk Pragmatische Sanktion) var en lov som keiser Karl VI vedtok den 19. april 1713 og som bestemte udeleligheten av de habsburgske arvelandene.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Den pragmatiske sanksjon
Den russisk-svenske krig (1741–1743)
Den russisk-svenske krigen i 1741-1743 (svensk hattarnas ryska krig) brøt ut i 1741 da Sverige under hattpartiet og fransk diplomatisk påvirkning erklærte krig mot Russland.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Den russisk-svenske krig (1741–1743)
Det andre slaget ved Kapp Finisterre i 1747
Det andre slaget ved Finisterre var et sjøslag som fant sted 25.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Det andre slaget ved Kapp Finisterre i 1747
Det første slaget ved Kapp Finisterre i 1747
Det første slaget ved Kapp Finisterre ble utkjempet 14.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Det første slaget ved Kapp Finisterre i 1747
Det tysk-romerske rike
Det tysk-romerske rike (formelt Det hellige romerske rike, senere Det hellige romerske rike av den tyske nasjon; latin Sacrum Imperium Romanum Nationis Germanicae, tysk Heiliges Römisches Reich, ofte forkortet HRR), var riket og statsdannelsen som oppsto som en følge av at det karolingiske Øst-Frankerriket ble dannet gjennom traktaten i Verdun i 843.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Det tysk-romerske rike
Dingolfing
Utsikt over Dingolfing fra "Schwedenschanze" Dingolfing er en by i Regierungsbezirk Niederbayern i den tyske delstaten Bayern, og forvaltningssenter for landkretsen Dingolfing-Landau.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Dingolfing
Edward Boscawen
Edward Boscawen (født 19. august 1711 i Tregothnan ved Falmouth i Cornwall i England, død 10. januar 1761 i Hatchlands Park i Surrey) var en britisk admiral og politiker.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Edward Boscawen
Edward Braddock
Edward Braddock (født januar 1695 i Perthshire i Skottland, død 13. juli 1755 ved Monongahelaelven i det som nå er Pennsylvania) var en britisk general og øverstkommanderende for de tretten koloniene i Nord-Amerika under hendelsene ved begynnelsen av den franske og indianske krig (1754–1763).
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Edward Braddock
Edward Hawke
Edward Hawke (født 21. februar 1705 i London, død 17. oktober 1781 i Sunbury-on-Thames) var en britisk offiser i Royal Navy.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Edward Hawke
Elisabeth av Russland
Jelizaveta Petrovna (russisk:Елизаве́та (Елисаве́т) Петро́вна, født i Kolomenskoje nær Moskva i Russland, død i St. Petersburg), også kjent som Jelisavet og Elizabeth, var russisk keiserinne fra 1741 til 1762.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Elisabeth av Russland
Emmanuel Armand de Vignerot du Plessis
Emmanuel Armand de Vignerot du Plessis de Richelieu, hertug av Aiguillon (født den 31. juli 1720 i Paris, død der den 1. september 1782 samme sted) var en fransk offiser og statsmann.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Emmanuel Armand de Vignerot du Plessis
Erkehertugdømmet Østerrike
Erkehertugdømmet Østerrike (tysk: Erzherzogtum Österreich) var et viktig riksfyrstedømmer i Det tysk-romerske rike, samt Habsburgmonarkiets kjerne.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Erkehertugdømmet Østerrike
Europas historie 1789–1914
Europas historie 1789–1914 var en periode preget av nasjonalisme, fremvoksende nye ideologier, imperialisme, militarisme og politiske omveltninger.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Europas historie 1789–1914
Festningen Louisbourg
Den rekonstruerte festningsbyen. Festningen Louisbourg (fransk Forteresse de Louisbourg, engelsk Fortress of Louisbourg) er en delvis rekonstruert fransk festningsby fra 1700-tallet, beliggende ved Louisbourg på Nova Scotia; festningen regnes som et nasjonalhistorisk sted i Canada.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Festningen Louisbourg
Filip V av Spania
Filip V (født 19. desember 1683 i Versailles i Frankrike, død 9. juli 1746 i Madrid) var konge av Spania fra 1700 til 1746 med et kort avbrudd fra januar til september 1724.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Filip V av Spania
François de Franquetot de Coigny
Franquetot de Coignyar (født 16. mars 1670, død 18. desember 1759) var en fransk marskalk, og fra 1747 hertug av Coigny.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og François de Franquetot de Coigny
Freden i Füssen
Freden i Füssen eller Füssen-traktaten (tysk: Frieden von Füssen) var en fredsavtale som ble signert i Füssen i Bayern mellom Kurfyrstedømmet Bayern og Habsburgske Østerrike.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Freden i Füssen
Fredrik II av Preussen
Fredrik II, ty. Friedrich II., kalt Fredrik den store, ty.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Fredrik II av Preussen
Fregatt
Journalist Todd Stevens (1997) En fregatt er et mellomstort krigsskip.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Fregatt
Georg Christian von Lobkowitz
Johann Georg Christian, Fürst von Lobkowitz (født 10. august 1686, død 4. oktober 1755 i Wien) var en østerriksk generalfeldmarschall.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Georg Christian von Lobkowitz
Georg II av Storbritannia
Georg II Augustus (født på Schloss Herrenhausen, Hannover, død 25. oktober 1760) var konge av Kongeriket Storbritannia og Irland, hertug av Braunschweig-Lüneburg (Hannover) og tysk kurfyrste fra 22. juni 1727 til sin død.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Georg II av Storbritannia
George Germain
George Germain, 1.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og George Germain
HMS «Centurion» (1732)
«Centurion» tar «Nuestra Señoren de ls Cabagonda». Maleri av Samuel Scott. HMS «Centurion» var et linjeskip i Royal Navy med 60 kanoner, bygget ved Portsmouth Dockyard og sjøsatt 6.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og HMS «Centurion» (1732)
Horatio Gates
Horatio Lloyd Gates (født 26. juli 1727, død 10. april 1806) var en amerikansk general under den amerikanske uavhengighetskrigen.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Horatio Gates
Hubertusburg-traktaten
Friedrich II drar etter Hubertusburg-freden inn i Berlin den 30. mars 1763, og feires av sine undersåtter (radering, Johann Lorenz Rugendas). Hubertusburg-traktaten (tysk Frieden von Hubertusburg) var en fredsavtale som ble undertegnet 15.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Hubertusburg-traktaten
Invalidenfriedhof
En barokk sarkofaggrav Berlinmuren og sikkerhetssonen (''Todesstreifen''-«Dødssonen») gjennom gravlunden. Samlet tok dette en tredel av den tidligere gravlunden Invalidenfriedhof er en gravlund i Berlin-bydelen Mitte anlagt i 1748.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Invalidenfriedhof
James Wolfe
James Wolfe (født 2. januar 1727 i Westerham, Kent, England, død 13. september 1759 i Québec, Ny-Frankrike) var en offiser (general) i den britisk hæren, kjent for opplæringsreformene sine, men mest kjent for seieren over franskmennene i Canada i Ny-Frankrike og opprettelsen av det britiske styret deretter.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og James Wolfe
Jean-Baptiste Desmarets
Jean-Baptiste François Desmarets (født 3. mai 1682 i Paris, død 7. februar 1762 samme sted), marki av Maillebois, var en fransk marskalk.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Jean-Baptiste Desmarets
Jean-Baptiste Donatien de Vimeur
Jean-Baptiste Donatien de Vimeur, comte de Rochambeau (født 1. juli 1725, død 10. mai 1807) var en fransk aristokrat, soldat og marskalk av Frankrike.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Jean-Baptiste Donatien de Vimeur
Jeffrey Amherst
Jeffrey Amherst, etter portrett av Joshua Reynolds, 1765 Jeffrey Amherst, baron Amherst, (født 29. januar 1717 i Sevenoaks i England, død 3. desember 1797 samme sted) var en britisk feltmarskalk med feltinnsats i Europa og i Nord-Amerika.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Jeffrey Amherst
John Byron
John Byron (født 8. november 1723 i Newstead Abbey i Storbritannia, død 10. april 1786 i London) var en britisk marineoffiser og oppdagelsesreisende og betraktes som oppdageren av Atafu-atollen i Tokelau og noen øyer blant Gilbertøyene i Kiribati i Stillehavet.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og John Byron
John Montagu, 4. jarl av Sandwich
John Montagu, 4.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og John Montagu, 4. jarl av Sandwich
José Carrillo de Albornoz
José Carillo de Albornoz var en spansk adelsmann og militærleder, som erobret De to sisilier, Oran og Mazalquivir.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og José Carrillo de Albornoz
Juan José Navarro
Juan José de Navarro Viana y Búfalo (født 30. november 1687 i Messina, død 5. februar 1772 i Cádiz) var generalkaptein i den spanske marinen og Marqués de la Victoria.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Juan José Navarro
Julien Offray de La Mettrie
Julien Offray de La Mettrie (født 25. desember 1709 i Saint-Malo i Frankrike, død 11. november 1751 i Potsdam) var en fransk lege og filosof.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Julien Offray de La Mettrie
Kaiserdom St. Bartholomäus
Dom Den katolske Kaiserdom St.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Kaiserdom St. Bartholomäus
Kapp Finisterre
Kapp Finisterre Kapp Finisterre (på spansk Cabo Finisterre, direkte oversatt Kapp landende) er en bergfast halvøy i den nordvestlige delen av Galicia i Spania.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Kapp Finisterre
Karl Aleksander av Lorraine
Fyrst Karl Aleksander av Lorraine (født 12. desember 1712 i Lunéville, død 4. juli 1780 i Tervuren) var sønn av Leopold Josef, hertug av Lorraine og Élisabeth Charlotte d'Orléans.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Karl Aleksander av Lorraine
Karl August av Waldeck og Pyrmont
Karl August Friedrich av Waldeck og Pyrmont (født 24. september 1704, død 29. august 1763) var første av Waldeck og Pyrmont og kommandant for de nederlandske styrkene under Den østerrikske arvefølgekrigen.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Karl August av Waldeck og Pyrmont
Kong Georg-krigen
Kong Georg-krigen er navnet på operasjonene som fant sted i Nord-Amerika fra 1740 til 1748 som en del av den østerrikske arvefølgekrigen. Navnet Kong Georg-krigen (King George's War) blir bare benyttet i USA, Storbritannia og Canada.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Kong Georg-krigen
Kongeriket Preussen
Kongeriket Preussen var en statsdannelse som ble opprettet den 18.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Kongeriket Preussen
Krigen om kaptein Jenkins' øre
Krigen om kaptein Jenkins' øre var en konflikt mellom Storbritannia og Spania som varte fra 1739 til 1748.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Krigen om kaptein Jenkins' øre
Kroatias historie
En romantisk skildring av kroningen av kong Tomislav av Kroatia, ved Oton Ivekovic. Kroatias historie berører det geografiske området som med ulike størrelser kalles for Kroatia og den etniske folkegruppen kroater.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Kroatias historie
Leopold Josef von Daun
Leopold Josef von Daun (tysk: Leopold Joseph Maria, Reichsgraf von und zu Daun), født 24. september 1705, død 5. februar 1766) var en østerriksk feltmarskalk. Han bar først grevetittel, men ble senere fyrste av Thiano. Han var født i Wien, som sønn av grev Wirich Philipp von Daun (1669-1741).
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Leopold Josef von Daun
Liste over kriger
Liste over kriger Se også::Kategori:Lister over kriger som viser lister over kriger et gitt land eller militant gruppe har deltatt i, eller kriger innenfor et visst område.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Liste over kriger
Louis-Joseph de Montcalm
Montcalm leder troppene sine i Quebec. Louis-Joseph de Montcalm var kommandant for de franske styrkene i Nord-Amerika under Syvårskrigen eller den franske og indianske krigen, som krigsskueplassen i Nord-Amerika også ble kalt.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Louis-Joseph de Montcalm
Ludwig Andreas von Khevenhüller
Ludwig Andreas von Khevenhüller, Greve av Aichelberg-Frankenburg (født 30. november 1683 i Linz, død 26. januar 1744 i Wien) var en østerriksk feltmarskalk av en adelsfamilie fra Franken som hadde slått seg ned i Kärnten.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Ludwig Andreas von Khevenhüller
Maria Teresia av Østerrike
Maria Teresia (tysk Maria Theresia, ungarsk Mária Terézia, tsjekkisk Marie Teresie; født 13. mai 1717 i Wien, død 29. november 1780 samme sted) var regjerende erkehertuginne av Østerrike, dronning av Ungarn, dronning av Böhmen, og statsoverhode av en rekke andre områder.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Maria Teresia av Østerrike
Maximilian III Josef av Bayern
Maximilian III Josef (født 28. mars 1727, død 30. desember 1777) var kurfyrste og hertug av kurfyrstedømmet Bayern fra 1745 til 1777.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Maximilian III Josef av Bayern
Maximilian Ulysses Browne
Maxmillian Ullyses Browne var en østerriksk militærleder på midten av 1700-tallet og en ætling av de irske «villgjessene».
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Maximilian Ulysses Browne
Opplyst enevelde i Europa
Perioden med opplyst enevelde i Europa (1648 - 1789) er en periode der Europa beveger seg vekk fra overtro og religionskamp og mot et tankesett der rasjonelle og opplyste avgjørelser skulle styre.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Opplyst enevelde i Europa
Otto Ferdinand von Abensperg und Traun
Otto Ferdinand von Abensperg und Traun, eller bare -- von Traun (født 27. august 1677 i Ödenburg i Østerrike, død 18. februar 1748 i Hermannstadt) var en Generalfeldmarschall fra Østerrike.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Otto Ferdinand von Abensperg und Traun
Philip Stanhope, 4. jarl av Chesterfield
Philip Dormer Stanhope, 4.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Philip Stanhope, 4. jarl av Chesterfield
Pietro Giannone
Pietro Giannone (født 7. mai 1676 i Ischitella, død 17. mars 1748 i Torino) var en italiensk jurist og historiker, kjent for verket Istoria civile del Regno di Napoli ("Kongeriket Napolis historie").
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Pietro Giannone
Preussen
Preussen var en geografisk region som lå på det meste av det nordeuropeiske lavlandet, men omfattet også sørlige og østlige regioner.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Preussen
Richard Lestock
Richard Lestock (1679–1746) var en offiser i Royal Navy og ble til slutt admiral.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Richard Lestock
Seierssøylen
Seierssøylen i Berlin Seierssøylen (tysk Siegessäule) er en av Berlins mest berømte severdigheter.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Seierssøylen
Slaget ved Assietta
Slaget ved Assietta ble utkjempet den 19.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Slaget ved Assietta
Slaget ved Bassignano
Slaget ved Bassignana ble utkjempet under det italienske felttoget i Den østerrikske arvefølgekrigen den 27.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Slaget ved Bassignano
Slaget ved Campo Santo
Slaget ved Campo Santo ble utkjempet den 8.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Slaget ved Campo Santo
Slaget ved Cartagena de Indias
Slaget ved Cartagena de Indias var det avgjørende slaget under en omfattende operasjon av Storbritannia under viseadmiral Edward Vernon mot Spania under admiral Blas de Lezo.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Slaget ved Cartagena de Indias
Slaget ved Casteldelfino
Slaget ved Casteldelfino fant sted i juli 1744 under Den østerrikske arvefølgekrigen mellom Frankrike og Kongedømmet Sardinia.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Slaget ved Casteldelfino
Slaget ved Dettingen
Slaget ved Dettingen fant sted 27.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Slaget ved Dettingen
Slaget ved Fontenoy
Slaget ved Fontenoy den 11.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Slaget ved Fontenoy
Slaget ved Hennersdorf
Slaget ved Hennersdorf var et slag som ble utkjempet den 23. november 1745 i Katholisch-Hennersdorf (i dagens Polen) under den østerrikske arvefølgekrigen.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Slaget ved Hennersdorf
Slaget ved Lauffeld
Slaget ved Lauffeld, også kalt slaget ved Lafelt, slaget ved Maastricht eller slaget ved Val, fant sted 2.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Slaget ved Lauffeld
Slaget ved Madonna dell’Olmo
Slaget ved Madonna dell'Olmo (også kalt slaget ved Cuneo) fant sted utenfor Cuneo i Italia den 30.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Slaget ved Madonna dell’Olmo
Slaget ved Menorca
Slaget ved Menorca (20. mai 1756) var et sjøslag som Frankrike vant over Storbritannia.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Slaget ved Menorca
Slaget ved Piacenza
Slaget ved Piacenza var et slag mellom en fransk-spansk armé og en østerriksk armé nær Piacenza den 16.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Slaget ved Piacenza
Slaget ved Roucoux
Kart over slaget ved Rocoux Maleri av ukjent kunstner Slaget ved Rocoux fant sted 11.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Slaget ved Roucoux
Slaget ved Soor
Slaget ved Soor var et slag som ble utkjempet den 30. september 1745 i Böhmen.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Slaget ved Soor
Slaget ved Toulon i 1744
340px Slaget ved Toulon eller slaget ved Kapp Sicié fant sted 22.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Slaget ved Toulon i 1744
Slaget ved Velletri i 1744
Slaget ved Velletri fant sted 12. august 1744 under den østerrikske arvefølgekrigen mellom Østerrike og en allianse mellom Spania og Kongedømmet Napoli.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Slaget ved Velletri i 1744
Syvårskrigen
Syvårskrigen eller sjuårskrigen ble utkjempet i perioden 1756–1763 mellom Storbritannia, Preussen og Hannover på den ene siden og Frankrike, Østerrike, Russland, Sverige og Sachsen på den andre.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Syvårskrigen
Terneuzen
Terneuzen er en by og kommune som ligger på sørsiden av Westerschelde (også kjent som Honte) i regionen Zeeuws-Vlaanderen i den nederlandske provinsen Zeeland, med hensyn til antall innbyggere er den provinsens største kommune.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Terneuzen
Totenkopf (symbol)
Fra Richard Knötels plansjeverk ''Uniformenkunde'' utgitt 1890 Totenkopf eller Totenschädel (i flertall Totenköpfe og Totenschädel) er det tyske ordet for «dødningehode».
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Totenkopf (symbol)
Tredekker (marinefartøy)
Modell av fransk tredekker linjeskip Tredekker er et linjeskip fra seilskipenes ære.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Tredekker (marinefartøy)
USA i kolonitiden
Kolonitidens Amerika omhandler tiden fra sent i det 16. århundre frem til de tretten koloniene i Nord-Amerika erklærte sin uavhengighet i 1776.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og USA i kolonitiden
Victor-François de Broglie
Victor-François de Broglie var en fransk aristokrat og soldat, likeledes marskalk av Frankrike.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Victor-François de Broglie
Waldemar von Löwendahl
Friherrene av Løvendals våpen Ulrich Friedrich Woldemar, greve av Löwendal, også: Ulrik Frederik Valdemar, greve av Løvendal (født 6. april 1700 i Holsten, død 27. mai 1755 i Paris) var en adelsmann, feltherre, guvernør for det russiske Guvernementet Estland en periode i årene 1740–1743, samt marskalk av Frankrike under Ludvig XV.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Waldemar von Löwendahl
Wilhelm Reinhard von Neipperg
Wilhelm Reinhard von Neipperg (født 27. mai 1684 i Schwaigern, død 26. mai 1774 i Wien) var en østerriksk general og feltmarskalk.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Wilhelm Reinhard von Neipperg
William Howe
William Howe, 5.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og William Howe
Wrocław
Wrocław (tsjekkisk Vratislav, historisk ungarsk Boroszló, tysk og historisk norsk Breslau) er en av de største og eldste byer i Polen.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og Wrocław
1740
1740 (MDCCXL) i den gregorianske kalender var et var et skuddår som begynte på en fredag.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og 1740
1741
1741 (MDCCXLI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og 1741
1742
1742 (MDCCXLII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og 1742
1743
1743 (MDCCXLIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og 1743
20. oktober
20.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og 20. oktober
27. juni
27.
Se Den østerrikske arvefølgekrig og 27. juni
Også kjent som Den østerrikske arvefølgekrigen, Den østerrikske arverekkefølgekrigen, Den østerrikske tronfølgekrig, Østerrikske arvefølgekrig, Østerrikske arvefølgekrigen.