Innholdsfortegnelse
216 relasjoner: Aegyptus, Aemilianus, Agnodice, Alarik I, Aleksander I Balas, Ancona, Anthemius, Antiokos V Eupator, Antiokos XIII Asiatikos, Antonia den yngre, Ara Pacis, Areopagos, Ariovistus, Augustus, Augustus (tittel), Aurelianus, Avitus, Østromerriket, Året med de fem keisere, Året med de fire keiserne, Bakkanal, Balbinus, Bellona (gudinne), Bitynia, Caligula (film), Carus, Castor og Pollux-templet, Catilina, Cæsars borgerkrig, Censor, Ceterum censeo Carthaginem esse delendam, Claudius, Colosseum, Comitium, Commentarii de Bello Civili, Coriolanus (film), Curia Hostilia, Cursus honorum, Damnatio memoriæ, De fire taler mot Catilina, De sibyllinske bøkene, De syriske kriger, Decius, Den romerske republikk, Den romerske republikkens siste krig, Det østromerske senatet, Det første triumvirat, Det flaviske dynasti, Det romerske keiserriket, Det romerske kongedømme, ... Utvid indeks (166 mer) »
Aegyptus
Aegyptus eller Ægyptus var den latinske betegnelsen på Egypt, og var navnet på landet da det ble en provins i Romerriket etter slaget ved Actium i 31 f.Kr. Egypt som romersk provins ble etablert i 30 f.Kr. da Octavianus (den senere Augustus) beseiret sin rival Marcus Antonius, avsatte dennes hustru Kleopatra (som deretter begikk selvmord), og annekterte det ptolemeiske kongedømme for Romerriket.
Se Det romerske senatet og Aegyptus
Aemilianus
Marcus Aemilius Aemilianus Augustus (født ca. 207/213, død 253), også kjent som Aemilianus, i engelsk litteratur som Aemilian, var romersk keiser i tre måneder i 253.
Se Det romerske senatet og Aemilianus
Agnodice
Agnodice eller Agnodike var den tidligste historiske, og sannsynligvis apokryfe, jordmor nevnt blant de gamle grekerne.
Se Det romerske senatet og Agnodice
Alarik I
Alarik I (gotisk: Alareiks, latin: Alaricus) var antagelig født rundt 370 på øya Peuce i Donaudeltaet, ble vestgoternes konge fra 395 til 410 og var den første germanske lederen som erobret byen Roma.
Se Det romerske senatet og Alarik I
Aleksander I Balas
Aleksander I Balas (gresk: Ἀλέξανδρoς Bάλας; Belas (fra Bel, semittisk for «herre»); født ukjent - død 146 f.Kr.) var en motkonge i det hellenistiske Selevkideriket i tiden 150–146 f.Kr.
Se Det romerske senatet og Aleksander I Balas
Ancona
Ancona er en by i Italia med om lag 100 000 innbyggere.
Se Det romerske senatet og Ancona
Anthemius
Procopius Anthemius (født ca. 420, død 11. juli 472) var en østromersk general og senere vestromersk keiser fra 467 til sin død i 472.
Se Det romerske senatet og Anthemius
Antiokos V Eupator
Antiokos V Eupator (gresk: Αντίοχος Εʹ Ευπάτωρ; «av en god far»; født ca. 172, død 161 f.Kr.) var en konge av det hellenistiske Selevkideriket kortvarig i tiden 163–161 f.Kr..
Se Det romerske senatet og Antiokos V Eupator
Antiokos XIII Asiatikos
Antiokos XIII Asiatikos (født 85 f.Kr, død 64 f.Kr.) var en av de siste kongene av det fragmenterte hellenistiske Selevkideriket.
Se Det romerske senatet og Antiokos XIII Asiatikos
Antonia den yngre
Antonia Minor, også kjent som Julia Antonia Minor, og Antonia den yngre (født 31. januar 36 f.Kr., død 37 e.Kr. tradisjonelt antatt 1. mai) var den yngste av de to døtrene til Markus Antonius og Octavia Minor.
Se Det romerske senatet og Antonia den yngre
Ara Pacis
mini Ara Pacis Augustae (oppført år 13–9 f.Kr. i Roma) er et fredsalter bygget i marmor til ære for Augustus som hadde lovet fred etter å ha beseiret spaniere og gallere.
Se Det romerske senatet og Ara Pacis
Areopagos
Areopagos sett fra Akropolis. Areopagos eller Areios Pagos (gresk: Ἄρειος Πάγος) er «Ares' høyde» nordvest for Akropolis som i klassisk tid fungerte som den viktigste domstolen i Athen i saker som hadde med mord å gjøre.
Se Det romerske senatet og Areopagos
Ariovistus
Ariovistus (født og død ca. første århundret f.kr.) var lederen til sveberne og den germanske alliansen alamannerne, erklært konge av det romerske senatet og også av Julius Cæsar beskrevet som «rex Germanorum» («Kongen av germanerne»).
Se Det romerske senatet og Ariovistus
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Se Det romerske senatet og Augustus
Augustus (tittel)
Augustus er latin for majestetisk eller ærverdig.
Se Det romerske senatet og Augustus (tittel)
Aurelianus
Aurelianus (latin: Lucius Domitius Aurelianus Augustus; engelsk og tysk: Aurelian, fransk: Aurélien; født 9. september 214 eller 215, død september eller oktober 275) var romersk keiser fra 270 til 275.
Se Det romerske senatet og Aurelianus
Avitus
Avitus (latin: (Marcus Maecilius) Flavius Eparchius Avitus Augustus; født ca. 380/395, død etter 17. oktober 456 eller i 457) var vestromersk keiser fra 8.
Se Det romerske senatet og Avitus
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Se Det romerske senatet og Østromerriket
Året med de fem keisere
Mulig byste av Pertinax, den første som ble myret etter Commodus. Året med de fem keisere refererer til året 193 e.Kr.
Se Det romerske senatet og Året med de fem keisere
Året med de fire keiserne
Året med de fire keiserne, er betegnelsen på perioden mellom juni i 68 og desember 69 i Romerrikets historie.
Se Det romerske senatet og Året med de fire keiserne
Bakkanal
Rubens fremstilling av feiringen Bacchanalia (Auguste Léveque) Bakkanal var en overdådig feiring i Italia, under romerriket til ære for den romerske vinguden Bacchus.
Se Det romerske senatet og Bakkanal
Balbinus
Balbinus (latin: Decimus Caelius Calvinus Balbinus Pius Augustus;Adkins, Lesley; Adkins, Roy A. (1994): Handbook to Life in Ancient Rome. New York: Oxford University Press. s. 26. født ca. 165, død 29. juli 238) var romersk keiser i fellesskap med Pupienus i tre måneder i 238, året med de seks keisere.
Se Det romerske senatet og Balbinus
Bellona (gudinne)
''Bellona'', av Rembrandt. Rodin. Bellona er en krigsgudinne i romersk mytologi, tilsvarende til Enyo i gresk mytologi.
Se Det romerske senatet og Bellona (gudinne)
Bitynia
Bitynia (gresk: Βιθυνία) var en region i oldtiden, et kongedømme og romersk provins i nordvestlige Anatolia, tilgrensende til Marmarahavet, trakiske Bosporos og Euxine (Svartehavet).
Se Det romerske senatet og Bitynia
Caligula (film)
Caligula er en italiensk-amerikansk kontroversiell erotisk-biografisk film fra 1979, regissert av Tinto Brass, og med tilleggscener filmet av Giancarlo Lui og Bob Guccione, grunnlegger av pornomagasinet Penthouse, som ble lagt til senere.
Se Det romerske senatet og Caligula (film)
Carus
Carus (latin: Marcus Aurelius Carus Augustus;Jones, A.H.M., Martindale, J.R. (1971): The Prosopography of the Later Roman Empire, s. 183 født ca. 224Canduci, Alexander (2010): Triumph & Tragedy, s. 105, død juli eller august 283) var romersk keiser fra 282 til 283.
Se Det romerske senatet og Carus
Castor og Pollux-templet
thumb Castor og Pollux-templet (oppført 484 f.kr.) ligger på Forum Romanum i Roma bygd til ære for Dioskurene, to greske tvillinger som romerne kalte Castor og Pollux.
Se Det romerske senatet og Castor og Pollux-templet
Catilina
''Cicero fordømmer Catilina'' av Cesare Maccari. Lucius Sergius Catilina (født 108, død 62 f.Kr.) var en romersk politiker i det første århundre f.Kr. Catilina var av gammel patriserslekt og tilhørte således Romas adel.
Se Det romerske senatet og Catilina
Cæsars borgerkrig
Cæsars borgerkrig (49–45 f.Kr.), også kalt for Den store romerske borgerkrigen, var en av de siste konfliktene i den romerske republikk før etableringen av det romerske prinsipatet (keiserdømmet).
Se Det romerske senatet og Cæsars borgerkrig
Censor
Censorene førte liste over borgerne i antikkens Roma.
Se Det romerske senatet og Censor
Ceterum censeo Carthaginem esse delendam
Karthagos plassering i Nord-Afrika Ceterum censeo Carthaginem esse delendam er et latinsk uttrykk som på norsk betyr «Forøvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges».
Se Det romerske senatet og Ceterum censeo Carthaginem esse delendam
Claudius
Tiberius Claudius Nero Drusus Germanicus (Kjent som Claudius, født 1. august 10 f.Kr., død 13. oktober 54) var romersk keiser fra 24. januar 41 til sin død 13.
Se Det romerske senatet og Claudius
Colosseum
Colosseum ca. 1896 Panorama Colosseum 2014 (fra sør) Uten gulvet vises i dag detaljene i hypogeum godt Colosseum er et amfiteater i Roma i Italia.
Se Det romerske senatet og Colosseum
Comitium
Det tidligere '''comitium''' med Septimius Severus-buen og kirken Sant'Adriano in tribus foris (Curia Iulia). Kobberstikk av Étienne du Pérac (1575). Comitium (italiensk: Comizio) var opprinnelig et offentlig møtested under åpen himmel i antikkens Roma.
Se Det romerske senatet og Comitium
Commentarii de Bello Civili
Byste av Julius Cæsar, British Museum. Commentarii de Bello Civili («Kommentarer til borgerkrigen») eller kun Bellum Civile, er en redegjørelse som ble skrevet av Julius Cæsar (100-44 f.Kr.) om hans krig mot Gnaeus Pompeius og det romerske senatet.
Se Det romerske senatet og Commentarii de Bello Civili
Coriolanus (film)
Coriolanus er en britisk filmatisering av William Shakespeares teater-stykke Coriolanus.
Se Det romerske senatet og Coriolanus (film)
Curia Hostilia
Curia Hostilia i nærheten av Comitium på Forum Romanum var i republikkens tid det foretrukne samlingssted for det romerske senat.
Se Det romerske senatet og Curia Hostilia
Cursus honorum
Cursus honorum (latin: «posisjonenes løp») betegner den normale sekvens for politiske embeter i antikkens Roma, både under republikken og i keisertiden.
Se Det romerske senatet og Cursus honorum
Damnatio memoriæ
Severanske familie, med portretter av Septimius Severus, Julia Domna, Caracalla, og Geta. Getas ansikt er slettet etter hans brors ordre om ''damnatio memoriæ. Damnatio memoriæ er en latinsk frase som bokstavelig betyr «minnets fordømmelse» i betydningen å utradere en person fra felles erindring; det vil si at det foreligger en dom om at personen ikke lenger skal huskes, som om vedkommende aldri har eksistert.
Se Det romerske senatet og Damnatio memoriæ
De fire taler mot Catilina
byste av Cicero ca. 60 år gammel De fire taler mot Catilina eller De catilinske taler (M. Tullii Ciceronis Orationes in Catilinam), var fire berømte taler som ble holdt i år 63 f.Kr. av Marcus Tullius Cicero, konsul av Roma, som redegjorde for det romerske senatet om en sammensvergelse ved Lucius Sergius Catilina og hans venner med den hensikt å kuppe den romerske republikken.
Se Det romerske senatet og De fire taler mot Catilina
De sibyllinske bøkene
Den kumeiske sibylle slik Michelangelo tenkte seg henne. Hun holdt til i Cumae sør for Roma. De sibyllinske bøkene (Latin: Libri Sibyllini) var ni bøker med profetier i heksametervers som ble rådspurt i krisetider.
Se Det romerske senatet og De sibyllinske bøkene
De syriske kriger
Greske kolonier De syriske kriger var en rekke av seks kriger som ble utkjempet mellom Selevkideriket og det ptolemeiske kongedømme i Egypt, begge etterfølgerstater til Aleksander den stores rike, i løpet av 200- og 100-tallet f.Kr.
Se Det romerske senatet og De syriske kriger
Decius
Traianus Decius (latin: Gaius Messius Quintus Decius Augustus; født ca. 201, død juni 251) var romersk keiser fra 249 til 251.
Se Det romerske senatet og Decius
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Se Det romerske senatet og Den romerske republikk
Den romerske republikkens siste krig
Den romerske republikkens siste krig, også betegnet som Antonius' borgerkrig, eller krigen mellom Antonius og Octavius, var den siste av de romerske borgerkrigene under republikken, utkjempet av Kleopatra, dronning av Egypt, støttet av Marcus Antonius, og mot Octavius i Roma.
Se Det romerske senatet og Den romerske republikkens siste krig
Det østromerske senatet
Det østromerske senatet var en nominell arvtager av Det romerske senatet, som ble etablert på 300-tallet av Konstantin den store.
Se Det romerske senatet og Det østromerske senatet
Det første triumvirat
Det første triumvirat var en politisk allianse i 60 f.Kr.
Se Det romerske senatet og Det første triumvirat
Det flaviske dynasti
Det flaviske dynasti var en serie med tre romerske keisere, som hersket fra år 69 til 96.
Se Det romerske senatet og Det flaviske dynasti
Det romerske keiserriket
Det romerske keiserriket (latin: Imperium Romanum, gresk: Βασιλεία Ῥωμαίων) var et av de største og viktigste av alle oldtidsriker.
Se Det romerske senatet og Det romerske keiserriket
Det romerske kongedømme
Det romerske kongedømmet (latin Regnum Romanum) var det monarkiske styret av byen Roma og dets territorier.
Se Det romerske senatet og Det romerske kongedømme
Diokletian
Gaius Aurelius Valerius Diocletianus (født 22. desember 236, død 3. desember 311), født Diocles, var romersk keiser som Diokletian fra november 284 til 1. mai 305.
Se Det romerske senatet og Diokletian
Dionysiske mysterier
gresk-buddhistisk stil. Dionysiske mysterier var en rituell feiring og en mysteriereligion i antikkens Hellas og senere i Roma, knyttet til vinguden Dionysos.
Se Det romerske senatet og Dionysiske mysterier
Dionysos
Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.
Se Det romerske senatet og Dionysos
Domitian
Titus Flavius Domitianus (født 24. oktober 51, død 18. september 96), eller bare Domitian, var romersk keiser fra 81 til 96.
Se Det romerske senatet og Domitian
Ecdicius
Ecdicius var en gallo-romersk aristokrat som kjempet mot visigoterne på 470-tallet.
Se Det romerske senatet og Ecdicius
Etruskisk mytologi
Typhon, et guddommelig monster, fra et etruskisk veggmaleri. Etruskisk mytologi er trosforestillingene hos antikkens etruskere i det sentrale og nordlige Italia.
Se Det romerske senatet og Etruskisk mytologi
Fabius Maximus
Quintus Fabius Maximus Verrucosus (født ca. 275, død 203 f.Kr.), kalt Cunctator (forsinkeren), var en romersk general og statsmann som ble født i Roma rundt 275 f.Kr.
Se Det romerske senatet og Fabius Maximus
Første slavekrig
Den første slavekrigen (ca. 135 f.Kr.-132 f.Kr.) var en mislykket slavereisning mot romerne på Sicilia.
Se Det romerske senatet og Første slavekrig
Februar
«Februar», maleri av Leandro Bassano Februar er årets andre måned, og har 28 dager (29 i et skuddår).
Se Det romerske senatet og Februar
Fides (gudinne)
Mynt med Pompeia Plotina på den ene siden og Fides på den andre. Fides (latin: «tro») var i romersk mytologi en gudinne for trofasthet og lojalitet.
Se Det romerske senatet og Fides (gudinne)
Filip araberen
Marcus Julius Philippus (født ca. 204, død 249), også kjent med tilnavnet Filip araberen (latin: Philippus Arabs, arabisk: فيليب العربي), var romersk keiser fra 244 til 249.
Se Det romerske senatet og Filip araberen
Flavius Aëtius
Flavius Aëtius (født 396, død 21. september 454), dux et patricius, var magister militum, en romersk general, i den siste epoken for Vestromerriket.
Se Det romerske senatet og Flavius Aëtius
Florianus
Florianus (latin: Marcus Annius Florianus Augustus; engelsk: FlorianJones (1971): The Prosopography of the Later Roman Empire, s. 367, fransk: Florien; ukjent fødsel, død september 276) var romersk keiser i noen måneder i 276.
Se Det romerske senatet og Florianus
Foederati
Foederati (entall: Foederatus) er en latinsk betegnelse for enhver av flere ikke-romerske folk som antikkens Roma ga fordeler i bytte for militær assistanse.
Se Det romerske senatet og Foederati
Folkeforsamlingen (Romerriket)
Folkeforsamlingene var den lovgivende og juridiske makten i den romerske republikk.
Se Det romerske senatet og Folkeforsamlingen (Romerriket)
Forum Romanum
Forum Romanum. Forum Romanum (italiensk: Foro Romano; «det romerske forum) er et rektangulært romersk forum som i dag er omgitt av ruiner av flere betydningsfulle administrasjonsbygninger fra antikken i sentrum av dagens Roma.
Se Det romerske senatet og Forum Romanum
Gaius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (født 20 f.Kr., død 21. februar 4 e.Kr.), mest kjent som Gaius Cæsar eller Caius Cæsar, var den eldste sønnen til Marcus Vipsanius Agrippa og Julia den eldre.
Se Det romerske senatet og Gaius Cæsar
Gaius Flaminius
Gaius Flaminius Nepos var en konsul og statsmann i den romerske republikk i det 3. århundre f.Kr. Han var den mest populære lederen som utfordret autoriteten til det romerske senatet før Gracchus-brødrene et århundre senere.
Se Det romerske senatet og Gaius Flaminius
Gaius Gracchus
Concilium Plebis. Gaius Sempronius Gracchus (født 154, død 121 f.Kr.) var en romersk ''popularis'' (folkelig) politiker på det andre århundre f.Kr.
Se Det romerske senatet og Gaius Gracchus
Gaius Marius
Gaius Marius (latin: C·MARIVS·C·F·C·N) (født 157 f.Kr., død 13. januar 86 f.Kr.) var en romersk general og politiker.
Se Det romerske senatet og Gaius Marius
Gaius Mucius Scaevola
Gaius Mucius Scaevola, av Louis-Pierre Deseine (1749-1822) Gaius Mucius Scaevola var en romersk ungdom, berømt for sitt mot.
Se Det romerske senatet og Gaius Mucius Scaevola
Gaius Silius (konsul designatus 49 e.Kr.)
Gaius Silius (født ca 13, død 48) var en romersk senator som var blitt utnevnt til konsul designatus i år 49.
Se Det romerske senatet og Gaius Silius (konsul designatus 49 e.Kr.)
Galla Placidia
Aelia Galla Placidia (født 388, død 27. november 450), datter av den romerske keiser Theodosius den store, var regent for Valentinian III fra 423 og til han ble myndig i 437, og var en betydelig kraft i romersk politikk det meste av livet.
Se Det romerske senatet og Galla Placidia
Gallo-romersk kultur
Gallo-romerske skulpturer, funnet i Ingelheim. Gallisk kriger kledd i romersk hamata med en kappe over samtidig som han bærer en torque, gallisk halsring. Gallo-romersk kultur henviser til den romerskpregede kulturen i Gallia mellom senantikken og tidlig middelalder.
Se Det romerske senatet og Gallo-romersk kultur
Gallus
Trebonianus Gallus (latin: Gaius Vibius Afinius Trebonianus Gallus Augustus; født 206, død august 253), også kjent som kun Gallus, var romersk keiser fra 251 til 253, og styrte sammen med sin sønn Volusianus.
Se Det romerske senatet og Gallus
Gladiator
Mosaikk av gladiatorer, Libya på 100-tallet e.Kr. Gladiatorer (på latin gladiatores, av gladius, et sverd)) var menn som kjempet mot hverandre på åpne plasser og i senere tid på amfiteatre som underholdning rundt om i Romerriket. Noen gladiatorer var slaver og krigsfanger, andre var dømte forbrytere eller frie menn som deltok etter eget ønske.
Se Det romerske senatet og Gladiator
Gladiatrix
Relieff av to kvinnelige gladiatorer fra Halicarnassos Gladiatrix var en kvinnelig gladiator, en bevæpnet kriger som var beskjeftiget i voldelig kamp med mennesker eller dyr for å underholde et publikum på arenaene under den romerske republikken og det romerske rike.
Se Det romerske senatet og Gladiatrix
Gordian I
Gordian I (latin: Marcus Antonius Gordianus Sempronianus Romanus Africanus; født ca. 159, død 12. april 238) var romersk keiser i en måned sammen med sin sønn Gordian II i 238, året med seks keisere.
Se Det romerske senatet og Gordian I
Gregor I den store
Gregor I den store (født ca. 540, død 12. mars 604) var pave fra 3. september 590 til sin død.
Se Det romerske senatet og Gregor I den store
Gresk-romersk Egypt
Gresk-romersk Egypt betegner perioden etter at oldtidens Egypt, som da hadde kommet under persisk styre, ble erobret av makedonerkongen Aleksander den store.
Se Det romerske senatet og Gresk-romersk Egypt
Hannibal
Hannibal Barca (kartagisk: ḥnb‘l brq; «Baal er meg nådig», født 247 f.Kr., død 183–182 f.Kr.) var en kartagisk statsmann, politiker og general fra Kartago.
Se Det romerske senatet og Hannibal
Heliogabalus
Heliogabalus (latin: Marcus Aurelius Antoninus Augustus; født ca. 203, død 11. mars 222), også kjent som Elagabalus, var romersk keiser fra 218 til 222.
Se Det romerske senatet og Heliogabalus
Hellenistisk religion
Serapis, en gresk-egyptisk gud dyrket i det hellenistiske Egypt Hellenistisk religion er alle de religiøse praksisene og trossystemene til de folk som var influert av den antikke greske kulturen i den hellenistiske perioden og av Romerriket (fra rundt 300 f.Kr. til 300 e.Kr.). Det var betydelig kontinuitet i hellenistisk religion: greske guder fortsatte å bli dyrket, og de samme riter og ritualer som tidligere ble praktisert.
Se Det romerske senatet og Hellenistisk religion
Herodes Agrippa I
Herodes Agrippa, også kjent som Herodes eller Agrippa I (hebraisk: אגריפס, født 11 f.Kr., død 44 e.Kr.) var konge av Judea fra 41 til 44 e.Kr.
Se Det romerske senatet og Herodes Agrippa I
Herodes Atticus
Byste av Herodes Atticus bust, fra hans villa ved Kifisia i Hellas. Herodes Atticus (gresk: Ηρώδης ο Αττικός, Iródis o Attikós; født 101, død 177 e.Kr.),Pomeroy, Sarah B. (2009): The Murder of Regilla: A Case of Domestic Violence in Antiquity, Harvard University Press eller Atticus Herodes, var en fornem og rik gresk aristokrat og sofist som tjenestegjorde som romersk senator.
Se Det romerske senatet og Herodes Atticus
Herodes den store
Herodes (hebraisk: – Hordos; gresk: – Hērṓidēs), også kjent som Herodes den store (født 73 eller 74 f.Kr., død 4 f.Kr. i Jeriko) var en romersk klientkonge av Judea.
Se Det romerske senatet og Herodes den store
Heroon
Nordvestlige heroon ved Sagalassos, Anatolia. Den såkalte Therongraven i nærheten av Porta Aurea, Agrigento, Sicilia. Heroon (gresk: ἡρῷον, herõon, flertall ἡρῷα, heroa; latin: heroum) var i antikkens Hellas en helligdom som var dedikert til en gresk (og senere romersk) helt.
Se Det romerske senatet og Heroon
Honorius
Flavius Augustus Honorius (latin: Flavius Honorius Augustus; 9. september 384 – 15. august 423) var vestromersk keiser fra 395 til hans død.
Se Det romerske senatet og Honorius
Hostilianus
Hostilianus (latin: Gaius Valens Hostilianus Messius Quintus Augustus; engelsk: Hostilian; født 230?, død 251) var romersk keiser i 251.
Se Det romerske senatet og Hostilianus
Imperator
Imperator var opprinnelig en latinsk tittel som løselig sett tilsvarte «kommandant» under den romerske republikken.
Se Det romerske senatet og Imperator
Innocens II
Pave Innocens II (født før 1116, død 24. september 1143 i Roma), født som Gregorio Papareschi, var pave fra 1130 til 1143.
Se Det romerske senatet og Innocens II
Interrex
Interrex («mellomkonge») var i Den romerske republikk en patrisier utnevnt av senatet som ene og alene hadde til oppgave å sørge for å få gjennomført konsulatvalgene dersom ingen av de tidligere konsuler kunne gjøre dette.
Se Det romerske senatet og Interrex
Januar
Januar er årets første måned og har 31 dager.
Se Det romerske senatet og Januar
Johannes Hyrkanos
Johannes Hyrkanos (Yohanan Girhan; Yohanan Hyrcanus, hebraisk: יוחנן הורקנוס, gresk: Ἰωάννης Ὑρκανός) (død 104 f.Kr.) var en hasmoneiske (makkabeerne) leder på 100-tallet f.Kr.
Se Det romerske senatet og Johannes Hyrkanos
Judas Makkabeus
Judas makkabeeren fra «Promptuarii Iconum Insigniorum» Judea på Judas makkabeerens tid Judas makkabeeren (eller Judas Maccabeus fra hebraisk, translitterert: Yehudah HaMakabi, «Judas hammeren») var tredje sønn av den jødiske presten Mattatias.
Se Det romerske senatet og Judas Makkabeus
Julia Cæsaris
Julia Cæsaris (klassisk latin: IVLIA•CAESARIS; født ca.
Se Det romerske senatet og Julia Cæsaris
Julia Domna
Julia Domna (ca. 160 - død ca. 217) var romersk keiserinne, Septimius Severus' andre kone, og mor til hans sønner Caracalla og Geta.
Se Det romerske senatet og Julia Domna
Julia Livia
Julia Livia eller Julia Drusi Cæsaris filia (klassisk latin: IVLIA•DRVSI•CAESARIS•FILIA; født 5, død 43 e.Kr.) var datter av Drusus Julius Cæsar og Livilla, og barnebarn av den romerske keiser Tiberius.
Se Det romerske senatet og Julia Livia
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet.
Se Det romerske senatet og Julius Cæsar
Julo-claudiske dynasti
Det julo-claudiske dynasti henviser til de fem første keiserne i Romerriket: Augustus, Tiberius, Caligula, Claudius og Nero.
Se Det romerske senatet og Julo-claudiske dynasti
Justinian I den store
Justinian I (latin: Flavius Petrus Sabbatius Justinianus; gresk: Φλάβιος Πέτρος Σαββάτιος Ἰουστινιανός) (født 483, død 13.
Se Det romerske senatet og Justinian I den store
Karneades
Karneades (født 215/14 f.Kr. i Kyrene, død 129/28 f.Kr. i Athen) var en gresk filosof fra hellenistisk tid.
Se Det romerske senatet og Karneades
Kartago
Kartago (også skrevet Karthago, fra punisk/kartagisk: 𐤒𐤓𐤕•𐤇𐤃𐤔𐤕, Qart-ḥadašt, «Nybyen»; latin: Carthāgō, قرطاج, Qarṭāj) var en oldtidsby ved kysten av Nord-Afrika øst for Tunis-sjøen, i dagens Tunisia, etter tradisjonen anlagt av fønikere fra Tyr på 800-tallet f.Kr.
Se Det romerske senatet og Kartago
Kastor fra Rhodos
Kastor fra Rhodos (også kjent som Kastor fra Massalia eller Kastor fra Galatia i henhold til Suda) var en gresk eller greskspråklig grammatiker og retoriker som tok etternavnet Philoromaeus.
Se Det romerske senatet og Kastor fra Rhodos
Kleanthes
Kleanthes (gresk: Κλεάνθης, Kleanthēs; født ca. 331 f.Kr., død ca. 232 f.Kr.), fra Assos, fra en antikk gresk stoisk filosof og etterfølger av Zenon som andre overhode (gresk: σχολάρχης, skolarkes) av den stoiske filosofiskole i Athen.
Se Det romerske senatet og Kleanthes
Kleopatra
Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr.
Se Det romerske senatet og Kleopatra
Kleopatra Selene I
Kleopatra Selene I (gresk: Κλεοπάτρα Σελήνη; født ca. 135-130 f.Kr. - død 69 f.Kr.) var dronning av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og siden dronning av levningene av det hellenistiske Selevkideriket ved å være å være gift med en rekke forskjellige konger.
Se Det romerske senatet og Kleopatra Selene I
Kollegialitet (romersk)
Kollegialitet var i den romerske forfatningen prinsippet om at et embete til en hver tid måtte bestå av to personer, kollegaer.
Se Det romerske senatet og Kollegialitet (romersk)
Kolonisering i antikken
Middelhavet omtrent 500 f.Kr. Fønikiske byer er markert i gul, greske byer i rød, og andre byer i grå. Antikkens kolonier var bystater opprettet av en moderby (dens metropolis), og ikke et større territorium.
Se Det romerske senatet og Kolonisering i antikken
Krisen i det tredje århundret
gotisk invasjon på Balkan. Krisen i det tredje århundret eller soldatkeisernes epoke brukes i Romerrikets historie vanligvis om perioden 235–284, da riket var nær fullstendig oppløsning.
Se Det romerske senatet og Krisen i det tredje århundret
Kritolaos fra Faselis
Kritolaos fra Faselis (ca. 200 f.Kr. – ca. 118 f.Kr) var en gresk filosof fra den peripatetiske skolen.
Se Det romerske senatet og Kritolaos fra Faselis
Kvestor
Kvestor (latin: quaestor, etterforsker) var en offentlig embetsmann i antikkens Roma.
Se Det romerske senatet og Kvestor
Kybele
Kybele (frygisk: Matar Kubileya/Kubeleya «Kubelanske Moder», kanskje «Fjellmoderen»; lydisk Kuvava; gresk: Κυβέλη, Kybele; Κυβήβη, Kybebe; Κύβελις, Kybelis) var opprinnelig en modergudinne i Anatolia,, Theoi Project eller kanskje heller en maktgudinne i stil med Zevs, men lite er kjent om hennes eldste anatoliske kulter, annet enn hennes tilknytning til fjell, hauker og løver.
Se Det romerske senatet og Kybele
Lakonisme
En lakonisme (gresk: λακωνισμός.
Se Det romerske senatet og Lakonisme
Landsfader
Landsfader (latin: pater patriae) er en ærestittel som tilkjennes særlig betydningsfulle personer som anses å ha hatt spesielt positiv innflytelse særlig på den politiske utviklingen i et land eller også for å ha grunnlagt nasjonen eller staten.
Se Det romerske senatet og Landsfader
Liste over romerske keisere
Augustus (Gaius Octavius), den første keiser (i praksis om enn ikke i navnet) av det veldige Romerriket, og avsluttet perioden med den romerske republikk. Romerske keisere styrte og hersket over Romerriket og utøvde makt over rikets borgere og militærapparat.
Se Det romerske senatet og Liste over romerske keisere
Livia
Livia Drusilla (latin: LIVIA•DRVSILLA, LIVIA•AVGVSTA).
Se Det romerske senatet og Livia
Livilla (Claudia Livia Julia)
Claudia Livia Julia (klassisk latin: LIVIA•IVLIA; født ca. 13 f.Kr., død 31 e.Kr.) var den eneste datteren til Nero Claudius Drusus og Antonia Minor, og søster av den romerske keiser Claudius og general Germanicus, og således tante på farssiden av keiser Caligula og grandtante av keiser Nero, foruten også niese og svigerdatter av keiser Tiberius.
Se Det romerske senatet og Livilla (Claudia Livia Julia)
Lucius Cornelius Sulla
Lucius Cornelius Sulla Felix (latin: L•CORNELIVS•L•F•P•N•SVLLA•FELIX) (født ca. 138 f.Kr., død 78 f.Kr.) var en romersk general og diktator, vanligvis kjent som kun Sulla. Hans tilleggsnavn Felix, «den heldige», fikk han senere i livet på grunn av sitt legendariske hell som general.
Se Det romerske senatet og Lucius Cornelius Sulla
Lucius Tarquinius Superbus
Lucius Tarquinius Superbus (død ca. 495 f.Kr) var den legendariske sjuende og siste konge av Roma, styrte fra 535 f.Kr.
Se Det romerske senatet og Lucius Tarquinius Superbus
Lykia
Kart over dagens provins Muğla, en del av antikkens Lykia Lykia (lykisk: Trm̃mis; gresk: Λυκία) var en geografisk og politisk region i Anatolia i oldtiden og antikken i det som i dag er provinsene Antalya og Muğla på sørkysten av Tyrkia og provinsen Burdur i innlandet.
Se Det romerske senatet og Lykia
Lyon-tavlen
Detalj fra Lyon-tavlen: IN QVA SI QVIS HOC. Lyon-tavlen i Det gallo-romerske museum, Lyon Lyon-tavlen er en bronsetavle fra antikken som har en innskrift av en tale som ble holdt av den romerske keiser Claudius.
Se Det romerske senatet og Lyon-tavlen
Macrinus
Macrinus (latin: Marcus Opellius Severus Macrinus Augustus; født ca. 165, død juni 218) var romersk keiser fra 217 til 218.
Se Det romerske senatet og Macrinus
Marcus Aurelius
Marcus Aurelius (latin: Marcus Aurelius Antoninus Augustus; født 26. april 121, død 17. mars 180) var romersk keiser fra 161 til 180.
Se Det romerske senatet og Marcus Aurelius
Marcus Claudius Tacitus
Tacitus (latin: Marcus Claudius Tacitus Augustus;Jones (1971): The Prosopography of the Later Roman Empire, s. 873 født ca. 200, død juni 276) var romersk keiser fra 275 til 276.
Se Det romerske senatet og Marcus Claudius Tacitus
Marcus Junius Brutus
Marcus Junius Brutus Marcus Junius Brutus Caepio (født i juni 85 f.Kr., død 23. oktober 42 f.Kr) eller kjent som kun Brutus, var en romersk senator og hærfører mot slutten av den romerske republikken.
Se Det romerske senatet og Marcus Junius Brutus
Marcus Velleius Paterculus
''Historia romana'', 1600 Marcus Velleius Paterculus (født ca. 19 f.Kr., død ca. 31 e.Kr.), Livius.org også kjent som kun Velleius, var en romersk offiser, senator, og romersk historiker som forfattet en kort avhandling om romersk historie.
Se Det romerske senatet og Marcus Velleius Paterculus
Marki
Marki (fra fransk marquis), NAOB er en arvelig høyadelig tittel i flere europeiske land og deres tidligere kolonier, særlige romanske land og Storbritannia, plassert mellom hertug og greve.
Se Det romerske senatet og Marki
Maximianus
Maximianus (latin Marcus Aurelius Valerius Maximianus Herculius Augustus; født ca. 250, død ca. juli 310) var romersk keiser fra 286 til 305.
Se Det romerske senatet og Maximianus
Maximinus Thrax
Maximinus Thrax, «Maximinus trakeren» (latin: Gaius Julius Verus Maximinus Augustus; født ca. 173, død 10. mai 238), også kjent som Maximinus I, var romersk keiser fra 235 til 238.
Se Det romerske senatet og Maximinus Thrax
Mænade
Tondo av en antikk gresk hvitbunn kylix (drikkeskål) fra 490-480 f.Kr. (Staatliche Antikensammlungen, München). Mænade. Fragment av en attisk rødfigur kopp, cirka 480 f.Kr. Mænader (gresk μαινάδες, mainádes) eller meanader var de kvinnelige tilhengerne av guden Dionysos (Bacchus i romersk mytologi), gud for mystikk, vin og berusning.
Se Det romerske senatet og Mænade
Memento mori
Memento mori eller meménto mori er en latinsk frase som kan oversettes med «husk at du skal dø» eller «husk din dødelighet».
Se Det romerske senatet og Memento mori
Menneskeofring
Verkstedet til Rembrandt, 1636. Menneskeofring er en religiøs praksis der mennesker blir drept på rituelt vis, gjerne i en seremoni, som et offer til en guddom eller ånd.
Se Det romerske senatet og Menneskeofring
Messenia
Messenia (gresk: Μεσσηνία, på moderne gresk Messinia) er en regional enhet (perifereiaki enotita) i den sørvestlige delen av Peloponnes, en av 13 regioner som Hellas ble inndelt i ved Kallikratis-planens administrative inndeling som ble iverksatt den 1.
Se Det romerske senatet og Messenia
Mitridates III av Partia
Mitridates III (persisk: مهرداد سوم; gresk: Μιθραδατησ) var konge av deler av Partia mellom 55 f.Kr.
Se Det romerske senatet og Mitridates III av Partia
Nero
Nero (latin: Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), I Hieronymus' krønike heter det at Nero satt ved makten i tretten år, syv måneder og 28 dager, slik at en regjeringstid som begynner 13. oktober 54 ender 9. juni 68, eller 11.
Se Det romerske senatet og Nero
Novatus
«Sankt Novatus», maleri bak hovedalteret i kirken Santa Pudenziana i Roma. Utført av Bernardino Nocchi (1803). Den hellige Novatus (død ca 151) var en meget tidlig kristen helgen.
Se Det romerske senatet og Novatus
O tempora! O mores!
«Cicero kaster sitt manuskript» av vittighetstegneren John Leech til Gilbert Abbott à Becketts ''The Comic History of Rome'' fra 1850. «O tempora o mores» er et utsagn av den romerske taleren Cicero (106-43 fvt.) gjengitt i fjerde bok av hans andre tale mot Verres (kapittel 25) og første tale mot Catilina.
Se Det romerske senatet og O tempora! O mores!
Odeon til Herodes Atticus
Odeon til Herodes Atticus (gresk: Ωδείο ΗρώδουτουΑττικού or Ηρώδειο) er et friluftsteater bygget i stein, lokalisert på den sørvestlige skråningen av Akropolis i Athen i Hellas.
Se Det romerske senatet og Odeon til Herodes Atticus
Odovakar
Odovakar (latin: Flavius Odoacerus, italiensk: Odoacre; født ca. 433, død 15. mars 493) var en soldat som i 476 ble den første konge av Italia (476–493).
Se Det romerske senatet og Odovakar
Oraklet i Delfi
300px Oraklet i Delfi var Apollons orakel, som fantes i Delfi i antikkens Hellas.
Se Det romerske senatet og Oraklet i Delfi
Otho
Otho (latin: Marcus Salvius Otho Caesar Augustus; født 28. april 32, død 16. april 69) var romersk keiser i tre måneder, fra 15.
Se Det romerske senatet og Otho
Petronius Maximus
Petronius Maximus (latin: Flavius Anicius Petronius Maximus Augustus; født ca. 396, død 31. mai 455) Drinkwater Elton (2002), s. 118 var en romersk keiser i to og en halv måned i 455.
Se Det romerske senatet og Petronius Maximus
Philopappos’ monument (Athen)
Philopappos-monumentet (gresk: Μνημείο Φιλοπάππου) er et antikk gresk mausoleum og monument, dedikert Philopappos, fullt navn Gaius Julius Antiochus Epiphanes Philopappos (65–116 e.Kr.), romersk-hellenistisk aristokrat fra Kommagene (øst for dagens Tyrkia), sønnesønn av kongerikets siste konge.
Se Det romerske senatet og Philopappos’ monument (Athen)
Plebeierforsamlingen
Plebeierforsamlingen (Concilium plebis, «folkets rådsforsamling») utgjorde Romas arbeiderklasse og fungerte på samme måte som comitia tributa, men med det unntak av at de øvre klassene, patrisierne, ikke kunne delta.
Se Det romerske senatet og Plebeierforsamlingen
Plinius den yngre
Caius Plinius Cecilius Secundus, mer kjent som Plinius den yngre, (født 63, død omkring 113) var en romersk jurist, forfatter, naturfilosof og vitenskapsmann.
Se Det romerske senatet og Plinius den yngre
Polybios
Polybios (gresk: Πολύβιος, Polýbios; født ca. 200, død ca. 118 f.Kr.) var en gresk historiker fra Arkadia, sønn av lederen for det akhaiske forbund og kjent for sitt verk Historier i 40 bind (bokruller), der bare de fem første er bevart i sin helhet, men resten i såpass store utdrag at en tredjedel av hans verk anses bevart.
Se Det romerske senatet og Polybios
Pontifikalkollegiet
Pontifikalkollegiet (latin: Collegium Pontificum) var en gammel romersk institusjon hvor den viktigste oppgaven var å sørge for opprettholdelsen av pax deorum («gudenes fred»), det vil si å sørge for at menneskenes forhold til gudene var tilfredsstillende.
Se Det romerske senatet og Pontifikalkollegiet
Popularene
Popularene (latin populares, «de folkelige») var en løst sammenknyttet politiske allianse i den sene romerske republikken.
Se Det romerske senatet og Popularene
Postumus
Marcus Cassianius Latinius Postumus var en romersk keiser av germansk batavisk opprinnelse.
Se Det romerske senatet og Postumus
Princeps senatus
Princeps senatus(«den som går foran», flertall principes senatus) var den romerske senatoren som hadde forrang i senatet.
Se Det romerske senatet og Princeps senatus
Prinsipatet
Prinsipatet (latin: principatus; av latin princeps, flertall: principes; «første», «fornemste», «fyrste», «høvding» «første i rekken», eller «den eminente») var den betegnelse som tidvis ble benyttet på det romerske keiserdømme fra begynnelsen av styret til Augustus i 27 f.Kr.
Se Det romerske senatet og Prinsipatet
Promagistrat
En promagistrat var en person i antikkens Roma som hadde autoritet og kapasitet lik en magistrat, men som ikke hadde en magistratstilling.
Se Det romerske senatet og Promagistrat
Promulgasjon
Promulgasjon er en offentlig bekjentgjørelse, mest brukt om offentliggjøring av en ny lov i vedtatte former eller et vedtak av en lovgivende forsamling.
Se Det romerske senatet og Promulgasjon
Proskynesis
Antatt israelittisk konge (eller hans sendebud) underkaster seg den assyrisk kong Salmanassar III. Proskynesis (gresk προσκύνησις) viser til den tradisjonelle persiske handlingen med å bukke og bøye seg i underdanighet overfor en person av høyere sosial status.
Se Det romerske senatet og Proskynesis
Ptolemaios av Mauretania
Ptolemaios av Mauretania (gresk: Πτολεμαῖος; latin: Ptolemaeus; født 1 f.Kr. - død 40 e.Kr.) var en prins og den siste romerske klientkonge av Mauretania.
Se Det romerske senatet og Ptolemaios av Mauretania
Ptolemaios VIII Fyskon
Ptolemaios VIII Euergetes II, kalt Fyskon (gresk: Πτολεμαῖος Εὐεργέτης; født ca. 184/183 f.Kr. — død 26. juni 116 f.Kr.) var konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt.
Se Det romerske senatet og Ptolemaios VIII Fyskon
Ptolemaios XI Aleksander
Ptolemaios XI Aleksander II (gresk: Πτολεμαῖος Ἀλέξανδρος; født ca. 105 f.Kr. - død 80 f.Kr.), Mahlon H. Smith var et medlem ptolemeerdynastiet som hersket i ptolemeiske Egypt i noen få dager i 80 f.Kr.
Se Det romerske senatet og Ptolemaios XI Aleksander
Ptolemaios XII Auletes
Ptolemaios XII Auletes (gresk: Πτολεμαῖος Αὐλητής; født ca. 112 f.Kr. - død 51 f.Kr.) var konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt i to omganger, fra 80 til 58 f.Kr. og fra 55 til 51 f.Kr.
Se Det romerske senatet og Ptolemaios XII Auletes
Punisk
Punisk, også omtalt som fønisio-punisk eller kartagisk, er et utdødd semittisk språk som tidligere ble talt av punerne ved middelhavskysten av Nord-Afrika og på flere øyer i Middelhavet.
Se Det romerske senatet og Punisk
Pupienus
Marcus Clodius Pupienus Maximus (født ca. 165/170, død 29. juli 238), kjent som Pupienus, var romersk keiser sammen med Balbinus i tre måneder, fra 22. april 238 til 29. juli 238, under året med de seks keisere.
Se Det romerske senatet og Pupienus
Quindecimviri sacris faciundis
Quindecimviri sacris faciundis (også kjent som Sacriskollegiet) var et av de fire store religiøse kollegiene i Romerriket.
Se Det romerske senatet og Quindecimviri sacris faciundis
Quod bonum felix faustumque sit!
«Quod bonum felix faustumque sit!» er et uttrykk fra latin som betyr «gid må det være til gagn, lykke og fremgang» og ble brukt ved åpning av det romerske senatet.
Se Det romerske senatet og Quod bonum felix faustumque sit!
Radagaisus
Giorgio Vasari, ''Defeat of Radagasio below Fiesole'', 1563-1565 Radagaisus (henrettet 23. august 406 nær Firenze) var en gotisk hærfører, sannsynligvis en greutunger.
Se Det romerske senatet og Radagaisus
Res Gestae Divi Augusti
Deler av inskripsjonen ''Res Gestae Divi Augusti'' Res Gestae Divi Augusti, latin for «Prestasjonene til den guddommelige Augustus», er gravinskripsjonen for den første romerske keiser, Augustus, og som gir en nedtegnelse i første person om hans liv og hva han oppnådde.
Se Det romerske senatet og Res Gestae Divi Augusti
Rome (TV-serie)
Rome er en britisk-italiensk-amerikansk historisk dramaserie som gikk på HBO, BBC og RAI fra 2005 til 2007.
Se Det romerske senatet og Rome (TV-serie)
Romerrikets fall (film)
Romerrikets fall (originaltittel: The Fall of the Roman Empire) er en amerikansk historisk dramafilm fra 1964, produsert av Samuel Bronston og regissert av Anthony Mann.
Se Det romerske senatet og Romerrikets fall (film)
Romersk Britannia
Romersk Britannia består av de deler av De britiske øyer som var okkupert og kontrollert av Romerriket i tidsrommet 43 og fram til rundt 410 e.Kr.
Se Det romerske senatet og Romersk Britannia
Romersk forum
Pompeiis forum, sett over basilika med en drone. Romersk forum (latin: forum, «offentlig sted utendørs», «åpen plass, torg»;, Bokmålsordboka flertall fora) var et offentlig sted utendørs i en romersk by (municipium eller civitas), reservert opprinnelig for å kjøpe og selge varer, det vil si en markedsplass eller torg.
Se Det romerske senatet og Romersk forum
Romersk provins
Romerrikets provinser år 120 Romersk provins (latin provincia) var den største territorielle og administrative enhet i Romerriket utenfor Den italienske halvøy.
Se Det romerske senatet og Romersk provins
Romersk religion
Mars som viser Romulus og Remus suger melk fra en hunnulv, og gudene representerer romersk topografi som elven Tiberen og Palatinerhøyden Romersk religion ble begynt i den tradisjonelle religion som ble praktisert av befolkningen i byen Roma og Tiberdalen i det sentrale Italia.
Se Det romerske senatet og Romersk religion
Romulus Augustus
Romulus Augustus (født ca. 460, død etter 476; tilsynelatende fortsatt i live så sent som 507), uformelt kjent som Romulus Augustulus («lille keiser»), var romersk keiser og påstått tronraner.
Se Det romerske senatet og Romulus Augustus
Romulus og Remus
Rhea Silvia og elveguden Tiberinus. Maleri av Peter Paul Rubens, ca. 1616 (Kapitolmuseene i Roma). Romulus og Remus var sagnskikkelser, ifølge tradisjonen Romas grunnleggere, og etter sigende sønner av den romerske krigsguden Mars og vestalinnen Rhea Silvia, datter av Numitor, konge i Alba Longa.
Se Det romerske senatet og Romulus og Remus
San Marinos historie
Monte TitanoSan Marinos - den eneste gjenværende av de italienske bystatene - hevder å være «den eldste republikk i verden», og har sine røtter fra 300-tallet.
Se Det romerske senatet og San Marinos historie
Santa Prassede
Santa Prassede er en basilika på Esquilinhøyden i Roma, i en sidegate like ved Santa Maria Maggiore.
Se Det romerske senatet og Santa Prassede
Saturnalia
argentinsk statue, slik man tenker seg antikkens romerske midtvinterfest. Saturnalia var en romersk midtvintersfest oppkalt etter guden Saturn eller Saturnus.
Se Det romerske senatet og Saturnalia
Scutum (skjold)
Scutum (flertall: scuta) er det latinske ordet for skjold, men i nyere tider er begrepet vanligvis assosiert med det rektangulære, halvsylindriske kroppsskjoldet båret av romerske legionærer.
Se Det romerske senatet og Scutum (skjold)
Selevkideriket
Selevkideriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk stat som ble opprettet av Selevkos I Nikator i kjølvannet av fragmenteringen av Aleksander den stores veldige rike som fulgte hans død.
Se Det romerske senatet og Selevkideriket
Senantikken
En av de mest kjente bygninger fra senantikken: Hagia Sofia i det som er dagens Istanbul, påbegynt år 325. Minaretene ble først lagt til etter muslimenes erobring i 1453. Senantikken er et moderne begrep for å beskrive den historiske tidsepoken som dekker overgangen mellom antikken og middelalderen, både for Europa og for landene rundt Middelhavet.
Se Det romerske senatet og Senantikken
Senat
USAs senat er overhuset i USAs parlament Hamburgs senat er bystatens regjering Et senat er en besluttende forsamling.
Se Det romerske senatet og Senat
Senatet
Senatet kan være.
Se Det romerske senatet og Senatet
Seneca den yngre
Lucius Annaeus Seneca (Seneca den yngre) (født ca. 4 f.Kr. i Córdoba i Spania, død 65) var en romersk dramatiker, og i et verk humorist, filosof og politiker, sønn av Seneca den eldre og yngre bror av Junius Gallio som henla jødenes anklager mot apostelen Paulus (Apostelgjerningene 18:12–17).
Se Det romerske senatet og Seneca den yngre
Severinus
Severinus, som fremstilt i basilikaen Sankt Paul utenfor murene. Severinus (død 2. august 640 i Roma) var pave fra 638 til sin død.
Se Det romerske senatet og Severinus
Silkeveien
Silkeveien(e) til lands og til vanns. Silkeveien (kinesisk: 絲綢之路 Sīchóu zhīlù) var i oldtiden et handelsnettverk som bidro ikke bare med handelsvarer, som silke, men også kulturell utveksling gjennom regioner i Asia som knyttet sammen vest og øst ved handelsmenn, pilegrimer, munker, soldater, nomader, og urbane bosettere fra Kina og India til landene rundt Middelhavet.
Se Det romerske senatet og Silkeveien
Slaget ved Cannae
Slaget ved Cannae den 2. august 216 f.Kr. var et viktig slag i den andre punerkrig.
Se Det romerske senatet og Slaget ved Cannae
Slaget ved Carrhae
Slaget ved Carrhae eller Carrhæ ble utkjempet i juni 53 f.Kr. mellom europeiske Romerriket og asiatiske Partia på en åpen slette i nærheten av byen Carrhæ (oldtidsbyen Harran i øvre Mesopotamia).
Se Det romerske senatet og Slaget ved Carrhae
Slaget ved Farsalos
Slaget ved Farsalos var et avgjørende slag i Cæsars borgerkrig.
Se Det romerske senatet og Slaget ved Farsalos
Slaget ved Naissus
Slaget ved Naissus fant sted i september 268 mellom hærene til goterne og Romerrikets styrker ledet av keiser Gallienus og de fremtidige keiserne Claudius II som utøvende kommandant og Aurelian som kavalerikommandant.
Se Det romerske senatet og Slaget ved Naissus
Slaget ved Ponte Milvio
Slaget ved Ponte Milvio (eller Pons Milvius på latin) fant sted 28. oktober 312 mellom den romerske keiseren Konstantin den store og hans motstander Maxentius.
Se Det romerske senatet og Slaget ved Ponte Milvio
Slaget ved Trasimene
Slaget ved Trasimene 24. juni 217 f.Kr. (april på den julianske kalenderen) var et romersk nederlag i den andre punerkrigen.
Se Det romerske senatet og Slaget ved Trasimene
Slaget ved Zama
Slaget ved Zama – det avgjørende slaget i den andre puniske krig – sto den 19. oktober 202 f.Kr. Slaget ble utkjempet ved Zama, i nærheten av Karthago, og sto mellom punerne ledet av Hannibal og deres allierte samt leiesoldater, og romere ledet av Scipio Africanus og romernes numidiske allierte.
Se Det romerske senatet og Slaget ved Zama
Spartas historie
Denne artikkelen tar for seg Spartas historie fra byen ble grunnlagt til dagens by, men konsentrerer seg hovedsakelig om den spartanske staten på høyden av sin makt fra det 6. til det 4. århundre f.Kr.
Se Det romerske senatet og Spartas historie
SPQR
'''S'''enatus '''P'''opulus'''q'''ue '''R'''omanus Titusbuen Kumlokk i Roma med SPQR fra byvåpenet SPQR er en forkortelse for Senatus Populusque Romanus («det romerske senat og folk»).
Se Det romerske senatet og SPQR
Stat
En stat er en politisk enhet med styrende institusjoner og med suverenitet over et bestemt landområde.
Se Det romerske senatet og Stat
Stenderkampene
Stenderkampene var en politisk kamp mellom plebeierne («borgerne») og patrisierne («adelen») i den tidlige romerske republikk, der plebeierne prøvde å oppnå politisk likeverdig status, noe de til slutt klarte med Lex Hortensia i 287 f.Kr., etter 200 hundre år med konflikter.
Se Det romerske senatet og Stenderkampene
Stilicho
Flavius Stilicho (født ca. 359, død 22. august 408) var en romersk hærfører av høy rang (magister militum) og for en tid var han den mektigste enkeltpersonen i Vestromerriket.
Se Det romerske senatet og Stilicho
Tacitus
Publius (eller Gaius) Cornelius Tacitus (født ca. 56, død ca. 120 e.Kr.) var en romersk senator og historiker.
Se Det romerske senatet og Tacitus
Teoderik den store
Teoderik den store (født 12. mai 454, død 30. august 526) var konge over østgoterne (475–526), konge av Italia (493–526), regent av vestgoterne (511–526) på vegne av sitt barnebarn Amalarik, og en patricius av Romerriket.
Se Det romerske senatet og Teoderik den store
Terents
Publius Terentius Afer (født 185 f.Kr. død 159 f.Kr.), også kjent som Terents, var en romersk komedieforfatter.
Se Det romerske senatet og Terents
Tetrarkiet
Tetrarkiet er den mest vanlige betegnelsen på tiden i Romerrikets historie mellom krisen i det tredje århundret og Konstantin den stores samling av keiserriket (284-324).
Se Det romerske senatet og Tetrarkiet
Tetricus I
Gaius Pius Esuvius TetricusJones & Martindale (1971): The Prosopography of the Later Roman Empire, s. 885 var keiser av det galliske riket (Imperium Galliarum) fra 271 til 274 som følge av mordet på Victorinus.
Se Det romerske senatet og Tetricus I
Tiberøya
Tiberøya (italiensk Isola Tiberina, latin: Insula Tiberina) i Roma i Italia er den eneste øya i elva Tiberen.
Se Det romerske senatet og Tiberøya
Tiberius Gracchus
Tiberius Sempronius Gracchus (latin: TI·SEMPRONIVS·TI·F·P·N·GRACCVS) (født 163 f.Kr., død 133 f.Kr.) var en romersk politiker som levde i det andre århundre f.Kr. I løpet av sitt korte liv klarte han å skape turbulens i den romerske republikk ved sine forsøk, som tribun, på å gjennomføre landbruksreformer.
Se Det romerske senatet og Tiberius Gracchus
Titus Tatius
''Innblandingen til de sabinske kvinnene'', maleri av Jacques-Louis David, Titus Tatius er framstilt til venstre. Titus Tatius var ifølge romersk tradisjon og legender en mektig konge over det italiske folket sabinerne, som etter sabinerinnerovet erklærte krig mot byen Roma.
Se Det romerske senatet og Titus Tatius
Trajansøylen
Trajansøylen (italiensk: Colonna Traiana, latin: COLVMNA·TRAIANI) er en romersk triumfsøyle i Roma som feirer den romerske keiser Trajans seier i de dakiske krigene.
Se Det romerske senatet og Trajansøylen
Tredje makedonerkrig
Den tredje makedonerkrig (171 f.Kr. – 168 f.Kr.) ble utkjempet mellom Roma og kong Perseus av kongeriket Makedonia.
Se Det romerske senatet og Tredje makedonerkrig
Tredje punerkrig
Den tredje punerkrigen ble utkjempet mellom Karthago og Roma fra 149 f.Kr. til 146 f.Kr. Det var den tredje av tre betydelige kriger mellom den tidligere fønikiske kolonien Karthago og den romerske republikk.
Se Det romerske senatet og Tredje punerkrig
Tribe
Tribe (latin: tribus) var en folkeinndeling i oldtidens Roma og den romerske republikk.
Se Det romerske senatet og Tribe
Valeria Messalina
Valeria Messalina, eller bare Messalina, (født ca. 17/20, død 48 e.Kr.) var en romersk keiserinne og keiser Claudius tredje kone.
Se Det romerske senatet og Valeria Messalina
Veni, vidi, vici
Veni, vidi, vici er en latinsk frase sagt av Julius Cæsar i år 47 f.Kr. Oversatt til norsk betyr det: Jeg kom, jeg så, jeg seiret (erobret).
Se Det romerske senatet og Veni, vidi, vici
Vespasian
Titus Flavius Vespasianus eller Vespasian (født 9, død 79 e.Kr.) var romersk keiser i perioden 69–79 e.Kr.
Se Det romerske senatet og Vespasian
Vestatempelet
Vestatempelet (latin: Aedes Vestæ; italiensk: Tempio di Vesta) er et antikt rundtempel i Forum Romanum i Roma.
Se Det romerske senatet og Vestatempelet
Vestromerriket
Vestromerriket er betegnelsen på den vestlige delen av Romerriket etter at den ble administrert av et adskilt og uavhengig keiserlige hoff, jevnbyrdig med administreringen av den østlige halvdelen som deretter ble referert til som Østromerriket.
Se Det romerske senatet og Vestromerriket
Vologases IV av Partia
Vologases IV (partisk: Walagash, persisk: بلاش, Balāsh, armensk: Վաղարշ; gresk: Ολαγασησ) var konge av Partia fra 147 og fram til 191.
Se Det romerske senatet og Vologases IV av Partia
Zenobia
Zenobia (gresk Ζηνοβία; arameisk Znwbya bat Zabbai, kjent som Xenobia eller Septimia Zenobia etter giftermålet med Septimius Odaenathus; født ca. 240, død ca. 275) var en dronning av det palmyrenske riket med hovedstad i Palmyra i nåværende Syria.
Se Det romerske senatet og Zenobia
18. mars
18.
Se Det romerske senatet og 18. mars
Også kjent som Det romerske senat, Romersk senat, Romerske senat, Romerske senatet, Senatet (Romerriket).
, Diokletian, Dionysiske mysterier, Dionysos, Domitian, Ecdicius, Etruskisk mytologi, Fabius Maximus, Første slavekrig, Februar, Fides (gudinne), Filip araberen, Flavius Aëtius, Florianus, Foederati, Folkeforsamlingen (Romerriket), Forum Romanum, Gaius Cæsar, Gaius Flaminius, Gaius Gracchus, Gaius Marius, Gaius Mucius Scaevola, Gaius Silius (konsul designatus 49 e.Kr.), Galla Placidia, Gallo-romersk kultur, Gallus, Gladiator, Gladiatrix, Gordian I, Gregor I den store, Gresk-romersk Egypt, Hannibal, Heliogabalus, Hellenistisk religion, Herodes Agrippa I, Herodes Atticus, Herodes den store, Heroon, Honorius, Hostilianus, Imperator, Innocens II, Interrex, Januar, Johannes Hyrkanos, Judas Makkabeus, Julia Cæsaris, Julia Domna, Julia Livia, Julius Cæsar, Julo-claudiske dynasti, Justinian I den store, Karneades, Kartago, Kastor fra Rhodos, Kleanthes, Kleopatra, Kleopatra Selene I, Kollegialitet (romersk), Kolonisering i antikken, Krisen i det tredje århundret, Kritolaos fra Faselis, Kvestor, Kybele, Lakonisme, Landsfader, Liste over romerske keisere, Livia, Livilla (Claudia Livia Julia), Lucius Cornelius Sulla, Lucius Tarquinius Superbus, Lykia, Lyon-tavlen, Macrinus, Marcus Aurelius, Marcus Claudius Tacitus, Marcus Junius Brutus, Marcus Velleius Paterculus, Marki, Maximianus, Maximinus Thrax, Mænade, Memento mori, Menneskeofring, Messenia, Mitridates III av Partia, Nero, Novatus, O tempora! O mores!, Odeon til Herodes Atticus, Odovakar, Oraklet i Delfi, Otho, Petronius Maximus, Philopappos’ monument (Athen), Plebeierforsamlingen, Plinius den yngre, Polybios, Pontifikalkollegiet, Popularene, Postumus, Princeps senatus, Prinsipatet, Promagistrat, Promulgasjon, Proskynesis, Ptolemaios av Mauretania, Ptolemaios VIII Fyskon, Ptolemaios XI Aleksander, Ptolemaios XII Auletes, Punisk, Pupienus, Quindecimviri sacris faciundis, Quod bonum felix faustumque sit!, Radagaisus, Res Gestae Divi Augusti, Rome (TV-serie), Romerrikets fall (film), Romersk Britannia, Romersk forum, Romersk provins, Romersk religion, Romulus Augustus, Romulus og Remus, San Marinos historie, Santa Prassede, Saturnalia, Scutum (skjold), Selevkideriket, Senantikken, Senat, Senatet, Seneca den yngre, Severinus, Silkeveien, Slaget ved Cannae, Slaget ved Carrhae, Slaget ved Farsalos, Slaget ved Naissus, Slaget ved Ponte Milvio, Slaget ved Trasimene, Slaget ved Zama, Spartas historie, SPQR, Stat, Stenderkampene, Stilicho, Tacitus, Teoderik den store, Terents, Tetrarkiet, Tetricus I, Tiberøya, Tiberius Gracchus, Titus Tatius, Trajansøylen, Tredje makedonerkrig, Tredje punerkrig, Tribe, Valeria Messalina, Veni, vidi, vici, Vespasian, Vestatempelet, Vestromerriket, Vologases IV av Partia, Zenobia, 18. mars.