Raskere tilgang enn browser!
57 relasjoner: Ampere, Atomteori, Avogadros konstant, Bjerrum-lengden, Bohrradius, Bohrs atommodell, Coulomb, Coulomb-barriere, Debye-lengde, Diode, Dipol, E (andre betydninger), Elektrisitet, Elektrisk felt, Elektrisk konstant, Elektrisk ladning, Elektrisk potensial, Elektrisk spenning, Elektrokjemisk celle, Elektromagnetisme, Elektron, Energi, Faraday-kopp, Faradays elektrolyselov, Faradays konstant, Fotoelektrisk effekt, Franck-Hertz-eksperimentet, Fysisk konstant, George Johnstone Stoney, Henry Moseley, Ionsyklotronresonans, Kvantisert Hall-effekt, Ladningsbærere, Magnetisk flukskvant, Magnetisk konstant, Masse-til-ladningsforhold, Måling, Meissner-effekt, Moseleys lov, Nedkvark, Oppkvark, Orbital, Røntgenstråling, Rutherford-spredning, Rutherfords atommodell, Rydberg-konstanten, Rydbergatom, SI baseenhet, SI-systemet, Standardmodellen, ..., Statisk elektrisitet, Tafel-ligningen, Termisk ionisering, Thomson (enhet), Thomsons rosinbollemodell, Vitenskapsåret 1913, Zeeman-effekt. Utvid indeks (7 mer) »
Ampere
Ampere (A) er SI-enheten for elektrisk strøm, tidligere kalt strømstyrke.
Ny!!: Elementærladning og Ampere · Se mer »
Atomteori
Atomteori er innenfor kjemi og fysikk en teori om stoffets eller materiens vesen, og som hevder at materie består av atskilte enheter som kalles atomer i motsetningen til den foreldete oppfatningen at materie kunne bli delt i enhver vilkårlig minste enhet.
Ny!!: Elementærladning og Atomteori · Se mer »
Avogadros konstant
Avogadros konstant kalles antall partikler i en mol, etter den italienske kjemikeren Amedeo Avogadro (1776–1856).
Ny!!: Elementærladning og Avogadros konstant · Se mer »
Bjerrum-lengden
Bjerrum-lengden (etter den danske kjemikeren Niels Bjerrum 1879–1958) er separasjonen der den elektrostatiske interaksjonen mellom to elementære ladninger er sammenlignbar i størrelse med den termiske energiskalaen, k_ T, hvor k_er Boltzmanns konstant og T er den absolutte temperaturen i kelvin.
Ny!!: Elementærladning og Bjerrum-lengden · Se mer »
Bohrradius
Bohr-radiusen (a0) er en fysisk konstant, lik den mest sannsynlige avstanden mellom kjernen og elektronet i et hydrogenatom i grunntilstand (ikke-relativistisk og med et uendelig tungt proton).
Ny!!: Elementærladning og Bohrradius · Se mer »
Bohrs atommodell
Et H-atom som Niels Bohr tenkte seg. Bohrs atommodell (eller den atomære skallmodellen) ble foreslått av den danske fysiker Niels Bohr i 1913.
Ny!!: Elementærladning og Bohrs atommodell · Se mer »
Coulomb
Coulomb (symbol: C) er Det internasjonale enhetssystemets (SI) enhet for elektrisk ladning.
Ny!!: Elementærladning og Coulomb · Se mer »
Coulomb-barriere
Coulomb barrieren er den energibarrieren som to atomkjerner (positivt ladede partikler) må overvinne for å komme nær nok til å tillate kjernefysisk fusjon.
Ny!!: Elementærladning og Coulomb-barriere · Se mer »
Debye-lengde
I plasmaer og elektrolytter er Debye-lengden (også kalt Debye-radius), oppkalt etter Peter Debye, et mål på en ladningsbærers netto elektrostatiske effekt i en løsning og hvor langt den elektrostatiske effekten vedvarer.
Ny!!: Elementærladning og Debye-lengde · Se mer »
Diode
Skjematisk symbol for en diode Spenning/strøm-diagram for en diode. Skaleringen for positive og negative akser er helt forskjellige. En diode er en topolet elektrisk/elektronisk komponent hvor de to polene kalles anode og katode.
Ny!!: Elementærladning og Diode · Se mer »
Dipol
Dipolmomentet '''p''' er en vektor som går fra den negative (blå) til den positive (rød) ladningen. En dipol (gresk δίς (dis).
Ny!!: Elementærladning og Dipol · Se mer »
E (andre betydninger)
E eller e kan vise til.
Ny!!: Elementærladning og E (andre betydninger) · Se mer »
Elektrisitet
Lyn er blant de mest dramatiske uttrykkene for elektrisitet. Elektrisitet er fysiske fenomener knyttet til negativt eller positivt ladde partikler i ro eller i bevegelse.
Ny!!: Elementærladning og Elektrisitet · Se mer »
Elektrisk felt
Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.
Ny!!: Elementærladning og Elektrisk felt · Se mer »
Elektrisk konstant
Den elektrisk konstanten er en fysisk konstant som benyttes i SI-systemet for å uttrykke den elektriske kraften som en elektrisk ladning utøver på andre ladninger.
Ny!!: Elementærladning og Elektrisk konstant · Se mer »
Elektrisk ladning
Christophe.Finot Elektrisk ladning eller ladningsmengde er en skalar størrelse knyttet til en hvilken som helst partikkel, og mer generelt et hvilket som helst system av partikler, for å karakterisere den elektromagnetiske vekselvirkninger mellom dem.
Ny!!: Elementærladning og Elektrisk ladning · Se mer »
Elektrisk potensial
Mircea Madau Elektrisk potensial, eller elektrostatisk potensial, er mengden av elektrisk potensiell energi per ladningsenhet som en elektrisk ladning ville ha i et elektrisk felt bestemt ut fra posisjonen i rommet.
Ny!!: Elementærladning og Elektrisk potensial · Se mer »
Elektrisk spenning
Batterier er eksempler på spenningskilder. Symbolet for en likespenningskilde Symbolet for en vekselspenningskilde Elektrisk spenning, eller elektrisk potensialforskjell, er en fysisk størrelse som angir differansen for potensiell energi mellom to punkter i et elektrisk felt per ladningsenhet.
Ny!!: Elementærladning og Elektrisk spenning · Se mer »
Elektrokjemisk celle
En elektrokjemisk celle er en anretning som brukes for å generere elektrisk strøm fra en kjemisk reaksjon, eller for å drive en kjemisk reaksjon ved å tilføre elektrisk energi.
Ny!!: Elementærladning og Elektrokjemisk celle · Se mer »
Elektromagnetisme
Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.
Ny!!: Elementærladning og Elektromagnetisme · Se mer »
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Ny!!: Elementærladning og Elektron · Se mer »
Energi
akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.
Ny!!: Elementærladning og Energi · Se mer »
Faraday-kopp
En Faraday-kopp er en metall (ledende) kopp designet for å fange ladede partikler i vakuum.
Ny!!: Elementærladning og Faraday-kopp · Se mer »
Faradays elektrolyselov
Faradays elektrolyselov er en kombinasjon av to lover for elektrolyse som ble funnet av Michael Faraday i 1834.
Ny!!: Elementærladning og Faradays elektrolyselov · Se mer »
Faradays konstant
Faradays konstant er den elektrisk ladningen til et mol med elektroner.
Ny!!: Elementærladning og Faradays konstant · Se mer »
Fotoelektrisk effekt
Ved den fotoelektriske effekt kan innkommende, elektromagnetisk stråling slå ut elektroner fra et metallisk materiale. Fotoelektrisk effekt består av at elektroner blir frigjort fra en metallisk overflate når den belyses eller utsettes for annen elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Elementærladning og Fotoelektrisk effekt · Se mer »
Franck-Hertz-eksperimentet
Franck og Hertz viste at den elektriske strømmen raskt avtok hver gang gitterspenningen økte med 4.9 V. Franck-Hertz-eksperimentet ble utført i 1914 av de tyske fysikere James Franck og Gustav Hertz som arbeidet ved Universitetet i Berlin.
Ny!!: Elementærladning og Franck-Hertz-eksperimentet · Se mer »
Fysisk konstant
I naturvitenskapen er en fysisk konstant en størrelse hvis numeriske verdi ikke endres.
Ny!!: Elementærladning og Fysisk konstant · Se mer »
George Johnstone Stoney
George Johnstone Stoney (født 15. februar 1826, død 5. juli 1911) var en britisk fysiker.
Ny!!: Elementærladning og George Johnstone Stoney · Se mer »
Henry Moseley
Henry Gwyn Jeffreys Moseley (født 23. november 1887 i Weymouth, død 10. august 1915 i Gallipoli) var en engelsk fysiker.
Ny!!: Elementærladning og Henry Moseley · Se mer »
Ionsyklotronresonans
Ionsyklotronresonans er et fenomen relatert til bevegelse av ioner i et magnetfelt.
Ny!!: Elementærladning og Ionsyklotronresonans · Se mer »
Kvantisert Hall-effekt
strømmen ''I''. Kvantisert Hall-effekt (QHE) er en kvantemekanisk versjon av Hall-effekten i todimensjonale systemer av elektroner utsatt for meget lave temperaturer og sterke magnetfelter.
Ny!!: Elementærladning og Kvantisert Hall-effekt · Se mer »
Ladningsbærere
Ladningsbærere er et samlebegrep for forskjellige strukturer som oppviser bevegelige elektriske ladninger.
Ny!!: Elementærladning og Ladningsbærere · Se mer »
Magnetisk flukskvant
Lukket kurve (sort) i superleder (gul) rundt åpent område (hvitt) hvor magnetisk fluks kan gå gjennom. Et magnetisk flukskvant er den minste verdi den magnetiske fluksen kan ha når den går gjennom en lukket sløyfe i en superleder under bestemte forhold.
Ny!!: Elementærladning og Magnetisk flukskvant · Se mer »
Magnetisk konstant
Den magnetiske konstanten er en fysisk konstant som benyttes i SI-systemet for å uttrykke den magnetiske kraften som en elektrisk strøm utøver på andre strømmer.
Ny!!: Elementærladning og Magnetisk konstant · Se mer »
Masse-til-ladningsforhold
Stråle av elektroner som beveger seg i en sirkel i et Teltronrør, på grunn av tilstedeværelsen av et magnetfelt. Lilla lys sendes ut langs elektronbanen på grunn av at elektronene kolliderer med gassmolekyler i pæren. Masse-til-ladningsforholdet til elektronet kan måles i dette apparatet ved å sammenligne radien til den lilla sirkelen, styrken til magnetfeltet og spenningen på elektronpistolen. Massen og ladningen kan ikke måles separat på denne måten - bare forholdet. Masse-til-ladningsforholdet (m/Q) er en fysisk størrelse som er mest brukt i elektrodynamikken til ladede partikler, f.eks.
Ny!!: Elementærladning og Masse-til-ladningsforhold · Se mer »
Måling
Målinger av ulike slag Måling er bestemmelse av kvantitet.
Ny!!: Elementærladning og Måling · Se mer »
Meissner-effekt
Meissner-effekten til en type-I superleder. Meissner-effekten betegner i fysikken superlederes evne til å støte fra seg magnetfelt, dvs.
Ny!!: Elementærladning og Meissner-effekt · Se mer »
Moseleys lov
Moseleys bilder av Kα- og Kβ-linjer for element i 4. periode som funksjon av bølgelengde. Scandium Sc etter kalsium Ca var ikke tilgjengelig. Plate XXIII H.G.J. Moseley, https://archive.org/details/londonedinburg6261913lond/page/1024/mode/2up?view.
Ny!!: Elementærladning og Moseleys lov · Se mer »
Nedkvark
Nedkvarken er en førstegenerasjonskvark, den nest letteste av kvarkene.
Ny!!: Elementærladning og Nedkvark · Se mer »
Oppkvark
Oppkvarken er en førstegenerasjonskvark, den letteste av kvarkene, og har en ladning på +2/3 e. Den danner sammen med nedkvarken byggesteinene i hadronene proton og nøytron, de hadronene som finnes naturlig på jorda og som finnes i kjernen av atomene.
Ny!!: Elementærladning og Oppkvark · Se mer »
Orbital
Elektronets orbitaler i atomer og molekyler Innen kjemi og partikkelfysikk er orbital betegnelsen på de områdene elektronet kan opptre i rundt et enkelt atom.
Ny!!: Elementærladning og Orbital · Se mer »
Røntgenstråling
Røntgens eget røntgenbilde av sin kones hånd med ring fra desember 1895. Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling med typiske bølgelengder mellom 10 nm og 0,01 nm som er kortere enn for ultrafiolett lys.
Ny!!: Elementærladning og Røntgenstråling · Se mer »
Rutherford-spredning
Marsdens ''gullfolieeksperiment'' i 1913. Rutherford-spredning betegner det eksperimentet som Ernest Rutherford ledet i 1911 og førte til oppdagelsen av atomkjernen.
Ny!!: Elementærladning og Rutherford-spredning · Se mer »
Rutherfords atommodell
Skjematisk bilde av Rutherfords atommodell med en liten kjerne (rød) i sentrum av atomet med elektroner (grønne) kretsene omkring. Rutherfords atommodell ble foreslått av Ernest Rutherford i 1911 basert på eksperiment som hans medarbeidere Hans Geiger og Ernest Marsden hadde utført.
Ny!!: Elementærladning og Rutherfords atommodell · Se mer »
Rydberg-konstanten
Rydberg-konstanten er en fysisk konstant som blir brukt i atomfysikken for å angi størrelsen av bølgelengder for spektrallinjer.
Ny!!: Elementærladning og Rydberg-konstanten · Se mer »
Rydbergatom
Et Rydbergatom er et atom der et elektron ligger i en kvantetilstand med lav bindingsenergi, kjennetegnet av et høyt prinsipalkvantetall n. Rydbergtilstandene i atomet vil i snitt ligge langt fra atomkjernen, og elektronet som befinner seg i en slik tilstand vil derfor oppleve at elektronene lenger inne skjermer for kjernetiltrekningen.
Ny!!: Elementærladning og Rydbergatom · Se mer »
SI baseenhet
A. SI-basisenhetene er standardmåleenhetene definert av International System of Units (SI) for de syv basismengdene til det som nå er kjent som International System of Quantities: de er et spesielt grunnleggende sett som alle andre SI-enheter kan bli avledet fra.
Ny!!: Elementærladning og SI baseenhet · Se mer »
SI-systemet
A. SI-systemet er et internasjonalt målesystem for fysiske størrelser.
Ny!!: Elementærladning og SI-systemet · Se mer »
Standardmodellen
Standardmodellens partikler og vekselvirkninger, referanseplakat Standardmodellen er en teori innen partikkelfysikken som beskriver elementærpartiklene og de tre naturkreftene fargekraft, svak kjernekraft og elektromagnetisme.
Ny!!: Elementærladning og Standardmodellen · Se mer »
Statisk elektrisitet
En leketøysballong blir negativt elektrisk ladet når den gnis mot f.eks. hår. Når en slik elektrisk ladet ballong kommer nær en elektrisk nøytral gjenstand, for eksempel en vegg, vil de elektriske ladningene i veggen flytte seg omtrent slik figuren viser, slik at ballongen og veggen tiltrekkes av hverandre. Statisk elektrisitet betyr stillestående elektrisitet og fagfeltet som behandler dette kalles elektrostatikk.
Ny!!: Elementærladning og Statisk elektrisitet · Se mer »
Tafel-ligningen
Tafel plot for en anodisk prosess Tafel-ligningen er en ligning i elektrokjemisk kinetikk som relaterer raten av en elektrokjemisk reaksjon til dets overpotensielle.
Ny!!: Elementærladning og Tafel-ligningen · Se mer »
Termisk ionisering
Termisk ionisering, også kjent som overflateionisering eller kontaktionisering, er en fysisk prosess der atomene desorberes fra en varm overflate, og ioniseres i prosessen.
Ny!!: Elementærladning og Termisk ionisering · Se mer »
Thomson (enhet)
Thomson (symbol: Th) er en enhet relatert til feltet for massespektrometri som bekriver forholdet mellom for masse og ladningsforhold.
Ny!!: Elementærladning og Thomson (enhet) · Se mer »
Thomsons rosinbollemodell
I rosinbollemodellen består et atom av negative elektroner (grønne) i en positiv bakgrunn (rød). Thomsons rosinbollemodell for atomets oppbygning ble foreslått av den engelske fysiker J.J. Thomson etter at han hadde oppdaget elektronet i 1897.
Ny!!: Elementærladning og Thomsons rosinbollemodell · Se mer »
Vitenskapsåret 1913
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Elementærladning og Vitenskapsåret 1913 · Se mer »
Zeeman-effekt
D-linjen er splittet i 6 + 4 nye spektrallinjer i et ytre magnetfelt. Zeeman-effekten består i en oppsplitting av spektrallinjene fra et atom når det plasseres i et magnetfelt.
Ny!!: Elementærladning og Zeeman-effekt · Se mer »
