Raskere tilgang enn browser!
44 relasjoner: Arabisk mytologi, Arwad, Askekors, Aswan, Bast, Bøker i Bibelen, Blowin’ in the Wind, Daniels bok, De tolv små profeter, Djevel, Dumuzi, En-Eglajim, En-Gedi, Engel, Esekiel, Filon, Gog og Magog, Gyges, Hestestridsvogn, Israels ti forsvunne stammer, Jødisk mystisisme, Jeremias bok, Kanaan, Khabur, Kjeruber, Kristne symboler, Løvhyttefesten, Lydia, Markusløven, Merkaba, Mesjek, Ohola og Oholiba, Pelusium, Rabanus Maurus, Rupert av Deutz, Satan, Seirfjellet, Septuaginta, Tanákh, Teben (Egypt), Tel Aviv, Togarma, Ugarittisk, Vestfronten på Nidarosdomen.
Arabisk mytologi
Satellittfoto av Den arabiske halvøy mellom Rødehavet i vest, Persiabukta i øst og Arabiahavet i sør Arabisk mytologi, eller religion i det førislamske Arabia, var en blanding av polyteisme (flerguderi), kristendom, jødedom, og ulike iranske religioner.
Ny!!: Esekiels bok og Arabisk mytologi · Se mer »
Arwad
Arwad (arabisk أرواد; bibelsk hebraisk אַרְוָד, Arvad) – tidligere kalt Arado (gresk Άραδο), Arados (gresk Άραδος), Arvad, Arpad, Arphad og Antiokia i Pieria (gresk: Αντιόχεια της Πιερίας), eller Ruadøya – er den eneste bosatte øya i Syria og ligger i Middelhavet.
Ny!!: Esekiels bok og Arwad · Se mer »
Askekors
En prest tegner et askekors på pannen til de troende. 250px Askekors er en rite vanlig i den katolske kirkes liturgi for fastetiden, der man på askeonsdag påfører et kors av aske på den kirkebesøkendes panne.
Ny!!: Esekiels bok og Askekors · Se mer »
Aswan
Aswan (أسوان, Aswān; koptisk: ⲥⲟⲩⲁⲛ, Souan; gresk: Συήνη, Syene; tidligere stavet Assuan) er en by i sørlige Egypt, provinshovedstad i guvernementet Aswan.
Ny!!: Esekiels bok og Aswan · Se mer »
Bast
Bast eller Bastet er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi opprinnelig en krigsgudinne med løvehode, knyttet til solen som datter av Ra, men med foreningen av Egypt endret hun vesen til å bli en beskytter av svangre kvinner.
Ny!!: Esekiels bok og Bast · Se mer »
Bøker i Bibelen
Ifølge protestantisk kanonforståelse er det 66 bøker i Bibelen, 39 i Det gamle testamente og 27 i Det nye testamente.
Ny!!: Esekiels bok og Bøker i Bibelen · Se mer »
Blowin’ in the Wind
«Blowin' in the Wind» er en sang skrevet av Bob Dylan fra albumet The Freewheelin' Bob Dylan i 1963.
Ny!!: Esekiels bok og Blowin’ in the Wind · Se mer »
Daniels bok
Daniel i løvehulen Daniel (arameisk og hebraisk: – Dāniyyêl; gresk: – Daniḗl) er en bok i den jødiske Tanákh som også er inkludert i de kristnes Det gamle testamentet.
Ny!!: Esekiels bok og Daniels bok · Se mer »
De tolv små profeter
De tolv små profeter eller Tolvprofetboken (arameisk: תרי עשר, Trei Asar, «Tolv») er en kollektiv betegnelse på de siste tolv bøkene i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamente.
Ny!!: Esekiels bok og De tolv små profeter · Se mer »
Djevel
Djevelen som Hans Memling tenkte seg ham. Djevel (av gresk diabolos «bakvasker», av dia- og bøyning av verbet ballein «sette», «kaste,» dvs. «sette til hver sin side», «splitte» «skape splid»; djafull på norrønt) er en ond ånd.
Ny!!: Esekiels bok og Djevel · Se mer »
Dumuzi
Dumuzi (kileskrift:𒌉𒍣𒉺𒇻; sumerisk: Dumuzid sipad, avledet fra sumerisk ord i betydningen «trofast sønn»), senere kjent under alternativ form Tammuz (gammelsyrisk ܬܡܘܙ; hebraisk:; akkadisk Duʾzu, Dūzu) var navnet på en mesopotamisk guddom i sumerisk mytologi og senere hos akkadere.
Ny!!: Esekiels bok og Dumuzi · Se mer »
En-Eglajim
En-Eglajim (hebraisk:, «to kalvers kilde» er et sted som lå ved Dødehavet i henhold til den hebraiske Bibelen. Det sies i Esekiels bok 47: 8–10 at vannet i Dødehavet skulle bli friskt, og at det skulle stå fiskere ved dets bredder fra En-Gedi til En-Eglajim. Det er en mulighet at stedet er identisk med Ain Feshka, ved Dødehavets nordvestlige bredd. De eneste større oasene på Dødehavets vestbredd er Ain Feshka og Ain Jidi (En-Gedi), som ligger 29 km lenger sør.
Ny!!: Esekiels bok og En-Eglajim · Se mer »
En-Gedi
Davidfallene i Ein Gedi «Vindutørrfall», utsikt over En Gedi og Dødehavet. En-Gedi eller Ein Gedi (hebraisk) er en oase i Israel som ligger vest for Dødehavet, ikke langt fra Masada og grottene i Qumran.
Ny!!: Esekiels bok og En-Gedi · Se mer »
Engel
Jesu fødsel til jomfru Maria. Bilde av Fra Angelico i St. Marcoklosteret i Firenze i Italia Jakob gjennom sin kamp med Guds engel fikk æresnavnet Israel. Her er bibelfortellinga dramatisert av den produktive illustratøren Gustave Doré i 1855. En engel er et overnaturlig, ofte bevinget åndevesen som er beskrevet i flere religioner.
Ny!!: Esekiels bok og Engel · Se mer »
Esekiel
Esekiel er en sentral person i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamentet).
Ny!!: Esekiels bok og Esekiel · Se mer »
Filon
Filon fra Alexandria (født ca. 20 f.Kr. i Alexandria i Egypt, død ca. 50 e.Kr.), også omtalt som Philo Alexandrinus, Philo Judaeus på latin (født ca. 20 f.Kr., død ca. 50 e.Kr.) var en jødisk filosof.
Ny!!: Esekiels bok og Filon · Se mer »
Gog og Magog
En iransk miniatyr fra 1500-tallet hvor Dhul-Qarnayn ved hjelp av djinner bygget en mur av jern for å holde barbarene Gog og Magog borte fra siviliserte folk. Gog og Magog (hebraisk גּוֹג וּמָגוֹג Gog u-Magog; arabisk يَأْجُوج وَمَأْجُوج Yaʾjūj wa-Maʾjūj) er navnene som opptrer hovedsakelig i jødiske, kristne og muslimske skrifter, foruten også i tallrike senere referanser i andre verker.
Ny!!: Esekiels bok og Gog og Magog · Se mer »
Gyges
''Kandaules, konge av Lydia, viser sin avkledde kone til Gyges, mens hun går til sengs'', maleri av William Etty, 1820. Dette pikante motivet illustrerer Herodots versjon av fortellingen om Gyges som i det skjulte ser dronningens nakenhet, men som selv blir sett når han sniker seg ut. Grunnet emnets pikante ble det yndet motiv i billedkunsten fra renessansen og framover, blant annet av Dosso Dossi som i dag er i Galleria Borghesehttp://books.google.co.il/books?id.
Ny!!: Esekiels bok og Gyges · Se mer »
Hestestridsvogn
En assyrerkonge (med en bue i spenn) på en stridsvogn i nærheten av to løver som er truffet av piler. Omtrentlig historisk utbredelse av hestestridsvogner, 2000 –500 f.Kr. Stridsvogn er en særskilt vogn trukket av en eller flere hester, og styrt av en fører.
Ny!!: Esekiels bok og Hestestridsvogn · Se mer »
Israels ti forsvunne stammer
Jødiske religiøse objekter, starinlys, etrogboks, shofar, Torapeker, Tanach, natla. Israels ti forsvunne stammer, eller Israels ti tapte stammer henviser til teorier om at de gamle jødiske stammer, etter at oldtidens Israel ble fullstendig ødelagt, ble sendt i eksil som slaver i det gamle Assyria og at mange jødiske grupper har sagntradisjoner om disse stammenes fortsatte, skjulte eksistens, eller om deres fremtidige tilbakevenden til Israel.
Ny!!: Esekiels bok og Israels ti forsvunne stammer · Se mer »
Jødisk mystisisme
Jochanan ben Sakkai på Knesset Menorah, Jerusalem (detail - venstre side av Menorah) Jødisk mystisisme, særlig siden Gershom Scholems avhandling Major Trends in Jewish Mysticism (1941), skiller innenfor akademiske undersøkelser mellom ulike former av mystisisme på tvers over ulike områder av jødisk historie.
Ny!!: Esekiels bok og Jødisk mystisisme · Se mer »
Jeremias bok
«Jeremia jamrer seg over Jerusalems ødeleggelse», maleri av Rembrandt van Rijn, ca. 1630 Jeremia (hebraisk: – Yirmĕyā́hû, også – Yirmĕyâ; gresk: – Ieremías; i bibeloversettelsen fra 1930 Jeremias) er den andre av de senere profetier i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) og den følger etter Jesajaboken og den foregående Esekiels bok og Tolvprofetboken.
Ny!!: Esekiels bok og Jeremias bok · Se mer »
Kanaan
Ifølge Toraen var Kanaan et rikt og fruktbart land som «fløt av melk og honning» slik det er framstilt i «Kanaans druer» av James Jacques Joseph Tissot, ca. 1896-1902. Kanaan (fønikisk: 𐤊𐤍𐤏𐤍; hebraisk: – Kĕnáʿan, i pausa – Kĕnā́ʿan; gresk: – Khanáan) er et gammelt navn på landet vest for elven Jordan, senere stort sett det samme som landområdet som i dag utgjør Israel, Libanon, Palestina foruten tilgrensende kystområder og deler av Jordan, Syria og nordøstlige Egypt.
Ny!!: Esekiels bok og Kanaan · Se mer »
Khabur
Elven ved Tell Halaf, nær Ras al-Ain, umiddellbart ved den tyrkiske grense. Elven ved Sheikh Hamad, lenger sør. Vannføringen er sesongavhengig. Khabur (arabisk الخابور al-khābūr, hebraisk כבר Kebar, kurdisk Xabûr, gammelsyrisk ܚܒܘܪ ḥābur/khābur, tyrkisk Habur) er den største sideelven til Eufrat i Syria.
Ny!!: Esekiels bok og Khabur · Se mer »
Kjeruber
En kjerub fra middelalderen, rundt 1156 Kjeruber er mytologiske blandingsvesener, oftest avbildet som mennesker eller dyr med vinger, og kjent fra alle oldtidskulturene i Midtøsten, omtalt også i Bibelen, der Gud satte «kjerubene øst for Edens hage og det flammende sverdet som svinges uten stans.
Ny!!: Esekiels bok og Kjeruber · Se mer »
Kristne symboler
Kristne symboler er symboler som forekommer i kristendommen og uttrykker kristne ideer.
Ny!!: Esekiels bok og Kristne symboler · Se mer »
Løvhyttefesten
hasidisk rabbiner i Montréal bærer og rister de fire slagene. Bukhariske jøder feirer sukkót, ca. 1900. Løvhyttefesten (hebraisk סֻכּוֹת sukkót eller סוּכּוֹת sukkōt) er en jødisk høytid som varer i syv dager fra den 15.
Ny!!: Esekiels bok og Løvhyttefesten · Se mer »
Lydia
Levninger av bysantinske butikker fra det arkeologiske stedet Sardis, hovedstaden i oldtidsriket Lydia, nær dagens Sart i Tyrkia. Lydia (assyrisk: Luddu; gresk: Λυδία) var et kongedømme i jernalderen i vestlige Anatolia lokalisert øst for antikkens Jonia i dagens tyrkiske provinser Manisa og İzmir.
Ny!!: Esekiels bok og Lydia · Se mer »
Markusløven
Markusløven av Vittore Carpaccio (1516) Markusløven (Venezia) Symbolene til de fire evangelistene i Kellsboken. Markusløven er symbolet for evangelisten Markus, og i illustrasjoner av evangelistene er løven hans attributt.
Ny!!: Esekiels bok og Markusløven · Se mer »
Merkaba
Kopi av Matthäus Merians gravering av Esekiels visjon (1670) Merkaba (hebraisk: מֶרְכָּבָה, merkāvā, «vogn») eller Merkaba-mystikk er en skole for tidlig jødisk mystikk, ca.
Ny!!: Esekiels bok og Merkaba · Se mer »
Mesjek
Mesjek er et navn av hebraisk opprinnelse.
Ny!!: Esekiels bok og Mesjek · Se mer »
Ohola og Oholiba
Ohola og Oholiba er to allegoriske kvinner i Esekiels bok.
Ny!!: Esekiels bok og Ohola og Oholiba · Se mer »
Pelusium
Pelusium (gresk Pelousion, Πηλούσιον; oldtidsegyptisk Senu; moderne arabisk Tell el-Farama) var en by i den østligste delen av Nildeltaet i østlige Egypt, rundt 30 km sørøst for den moderne havnebyen Port Said.
Ny!!: Esekiels bok og Pelusium · Se mer »
Rabanus Maurus
Rabanus Maurus Magnentius (født i 780 i Mainz, død 4. februar 856 i Winkel i Rheingau), også kjent som Hrabanus eller Rhabanus, var en frankisk benediktinermunk, erkebiskopen av Mainz i Tyskland og teolog.
Ny!!: Esekiels bok og Rabanus Maurus · Se mer »
Rupert av Deutz
St. Maria und St. Clemens (Schwarzrheindorf). Teologien bak Kristussyklusen i den romanske innerutmaling (ca 1180) ble inspirert av Rupert von Deutz. Rupert av Deutz, eller Rupert von Deutz, eller Rupertus Tuitiensis (mer sjeldent: Robert), (født ca 1070 nær Liège; død 4. mars 1129 i Deutz) var en bibelekseget, mystiker og liturgikommentator.
Ny!!: Esekiels bok og Rupert av Deutz · Se mer »
Satan
Gustave Dorés fremstilling av Satan fra John Miltons ''Det tapte paradis''. Satan (på standard hebraisk Satan, gresk latin Sátanas, arameisk, som betyr «motstander») er en engel, demon eller en undergud i mange religioner.
Ny!!: Esekiels bok og Satan · Se mer »
Seirfjellet
Leir ved Se'irfjellene i 1849. Se'irfjellet eller Se'ir-fjellene (hebraisk:, Har Se'ir) utgjør den sørøstlige grensen av oldtidsrikene Edom og Judea i bibelsk tid, men betegnelsen kan også være en ekko av den eldre historiske grensen mellom oldtidens Egypt og Kanaan.
Ny!!: Esekiels bok og Seirfjellet · Se mer »
Septuaginta
Side fra Codex Vaticanus, 300-tallet. Innledningen i Aristeasbrevet. Septuaginta er en oversettelse av Det gamle testamente og noen beslektede skrifter til gresk, laget en gang mellom 200-tallet og 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Esekiels bok og Septuaginta · Se mer »
Tanákh
En bokrull med Tanákh Tanákh (hebraisk) er det mest brukte jødiske navnet for Den hebraiske Bibelen.
Ny!!: Esekiels bok og Tanákh · Se mer »
Teben (Egypt)
Teben (Niwt; gresk Θῆβαι, Thēbai; arabisk: طيبة, Ṭībah; dagens Luxor) var Egypts administrative og religiøse sentrum i store deler av Mellomriket helt frem til gresk-romersk tid.
Ny!!: Esekiels bok og Teben (Egypt) · Se mer »
Tel Aviv
Tel Aviv-Jaffa er den nest mest folkerike byen i Israel med en befolkning på 405 500 og har et landareal på 52 km².
Ny!!: Esekiels bok og Tel Aviv · Se mer »
Togarma
Togarma er en person som nevnes i Første Mosebok i Det gamle testamente.
Ny!!: Esekiels bok og Togarma · Se mer »
Ugarittisk
Ugarittisk er et utdødd nordvestsemittisk språk, muligens en variant av amorittisk.
Ny!!: Esekiels bok og Ugarittisk · Se mer »
Vestfronten på Nidarosdomen
Vestfronten på Nidarosdomen. Vestfronten med alle sine skulpturer var det siste som ble fullført ved restaureringen av Nidarosdomen.
Ny!!: Esekiels bok og Vestfronten på Nidarosdomen · Se mer »
