Kommunikasjon

335 relasjoner: Aïda, Abu Simbel, Abusir, Aegyptus, Afrika, Afrikas historie, Ahmose, Aigyptiaka, Akamenidedynastiet, Akhnaton, Akkadisk, Aleksander den store, Aleksander IV av Makedonia, Amarnabrevene, Amasis II, Amaunet, Amenhotep II, Amenhotep III, Amram, Andre mellomepoke i Egypt, Andre Mosebok, Antigone av Epirus, Anubis, Arkeologiåret 1887, Arkeologiåret 1898, Arkeologiåret 1923, Arkesilaos III av Kyrene, Aron, Arses av Persia, Arsinoe I av Egypt, Arsinoe IV av Egypt, Artaxerxes I av Persia, Artaxerxes III av Persia, Assyro-babylonsk litteratur, Øvre Egypt, Battos II av Kyrene, Battos III av Kyrene, Battos IV av Kyrene, Bilistike, Brevdue, Bryting, Bubastis, Caracalla, Cæsarion, Damnatio memoriæ, Dareios I av Persia, Dareios II av Persia, Dareios III av Persia, Den, Den hvite pyramide, ..., Den libyske sibylle, Den røde pyramide, Den svarte pyramide, Deshret, Det egyptiske museet, Det gamle rike i Egypt, Det nye rike i Egypt, Det ptolemeiske kongedømme, Diadokenes krig, Djer, Djet, Djoser, Dobbeltkrone, Domitian, Drøm, Drømmestelen, Drømmetolkning, Drømmetydning, Edom, Egyptens ti plager, Egypteren Sinuhe (film), Egyptisk kobra, Egyptisk mytologi, Egypts historie, Enneade, Epitalamium, Eryxo, Exodus: Gods and Kings, Faraos hustru, Førdynastisk tid i Egypt, Første mellomepoke i Egypt, Første Mosebok, Filip III Arrhidaios, Filotera, Fristil (bryting), Frisyre, Gad (bibelsk person), Gene Sharp, Georgias historie, Gerzehkulturen, Gezer, Girga, Gizaplatået, Gordon Waller, Gortyn, Gresk kunst i antikken, Gresk-romersk Egypt, Gresk-romersk stil (bryting), Gull, Hatshepsut, Hår, Hedjet, Helena, Hellenistisk religion, Hellenistisk sivilisasjon, Hellig bryllup, Heron av Alexandria, Hor-Aha, Horemheb, Horus, Horus’ fire sønner, Horusfuglen, Hovmester, Ineni, Isiskulten, Islamske høytider, Israelitter, Jakob (stamfar), Jaktgepard, Jødisk historie, Josef (stamfar), Josef – drømmenes konge, Jul, Julius Cæsar, Junius-manuskriptet, Kainsmerke, Kambyses II av Persia, Kang the Conqueror, Katakombene ved Kom El Shoqafa, Kavaleri, Keops, Khafrepyramiden, Khefren, Kheopspyramiden, Kheperkheprure Ai, Khepresh, Klaft, Klær, Kleopatra, Kleopatra Selene II, Kobraslanger, Kongenes dal, Korint, Krigføring i oldtiden, Kritola, Krone (hodebekledning), KV1, KV10, KV11, KV15, KV16, KV17, KV18, KV19, KV20, KV3, KV34, KV35, KV38, KV39, KV4, KV43, KV47, KV55, KV57, KV60, KV8, KV9, Kyrenaika, Labyrint, Lamu, Learkos, Lebor Gabála Érenn, Leontopolis, Leviatan, Lik, Liste over faraoer, Magas av Egypt, Magas av Kyrene, Maliriket, Manuskript, Meidum, Meleagros av Makedonia, Mellomriket i Egypt, Memnonstøttene, Menes, Menkaurapyramiden, Meretseger, Merneith, Min (gud), Mirjam, Monarki, Monoteisme, Monument, Mormaer, Moses, Mumien (1999), Munnskjenk, Musa (profet), Museion, Mynder, Mytiske konger av britene, Napata, Napoléon Bonaparte, Narmer, Narmerpaletten, Nedskrevet historie, Nefertari, Nefertiti, Nektanebos II, Night at the Museum: Secret of the Tomb, Nikotin, Nilen, Nomark, Nome (Egypt), Nubia, Obeliskskipet, Oksekamp, Oldtidens Egypt, Oldtidens egyptiske religion, Oldtidsfartøyer i Egypt, Origenes, Osiris, Pakhet, Papyrus, Papyrus Harris I, Peribsen, Persiske Egypts historie, Petter Neegaard, Polidoro Virgili, Polykrates, Polykrates-sagnet, Potheinos, Prinsen av Egypt, Profetens Ummah, Psamtik III, Psusennes II, Ptolemaios Filadelfos, Ptolemaios I Soter, Ptolemaios IX Lathyros, Ptolemaios VI Filometor, Ptolemaios VIII Fyskon, Ptolemaios X Aleksander, Ptolemaios XII Auletes, Ptolemaios XIII av Egypt, Ptolemaios XIV av Egypt, Ptolemeerdynastiet, Pyramide (byggverk), Pyramidekomplekset ved Giza, Pyramidene i Egypt, Pyramidetekstene, Pytheas fra Massalia, Qa’a, Ra-litaniet, Rahotep, Rami Malek, Ramses, Ramses II, Ramses III, Ramses VIII av Egypt, Ramses X, Re’im, Reisediaré, Remember the Time, Rhodopis, Rhodopis (eventyr), Rick Riordan, Rosenkorsordenen, Sakkaratabletten, Salme 23, Salme 8, Salomos ordspråk, Saluki, Saqqara, Schøyen-samlingen, Schenti, Scota, Sed-festival, Semerkhet, Sengetøy, Senusret I, Seti I, Sfinks, Sfinksen i Giza, Sinuhes fortelling, Sjelen i egyptisk mytologi, Sjesjonk I, Skjegg, Slange (symbol), Smenkhkare, Smerdis, Sneferka, Sneferu, Sobek, Sogdianus av Persia, Solur, Sosibios, Teje, Temming, Tesem, Teti, Tetipyramiden, The Image Maker, Thinis, Thutmose I, Thutmose III, Tidlig dynastisk tid i Egypt, Tinos, Tredje mellomepoke i Egypt, Treskjæring, Tutankhamon, Uraeusslange, Uregyptisk, Uri Geller, Urokse, Utferden fra Egypt, Victor Loret, Wadjet, Wosret, Xerxes I av Persia, Xerxes II av Persia, 1. egyptiske dynasti, 11. egyptiske dynasti, 16. februar, 18. egyptiske dynasti, 1923, 2. egyptiske dynasti, 20. egyptiske dynasti, 23. juni, 24. egyptiske dynasti, 27. egyptiske dynasti, 30 f.Kr., 30. egyptiske dynasti, 526 f.Kr., 570 f.Kr.. Utvid indeks (285 mer) » « Krympe indeks

Aïda

Stefan Szkafarowsky som kongen av Egypt. Aïda (uttales ɑːˈiːdə) fra arabisk عايدة, et arabisk kvinnenavn som betyr «besøkende» eller «tilbakevendende», er en opera i fire akter av Giuseppe Verdi med italiensk libretto av Antonio Ghislanzoni basert på en beskrivelse forfattet av den franske egyptologen Auguste Mariette.

Ny!!: Farao og Aïda · Se mer »

Abu Simbel

Abu Zimbel ligger syd i Egypt, ved sørenden av Nassersjøen Abu Simbel (arabisk أبو سنبل eller أبو سمبل) er et arkeologisk område som omfatter to massive sten-templer i det sørlige Egypt på vestbredden av Nilen omtrent 290 km sørvest for Aswan.

Ny!!: Farao og Abu Simbel · Se mer »

Abusir

Abusir (arabisk: ابوصير) er en nekropol i Egypt.

Ny!!: Farao og Abusir · Se mer »

Aegyptus

Aegyptus eller Ægyptus var den latinske betegnelsen på Egypt, og var navnet på landet da det ble en provins i Romerriket etter slaget ved Actium i 31 f.Kr. Egypt som romersk provins ble etablert i 30 f.Kr. da Octavianus (den senere Augustus) beseiret sin rival Marcus Antonius, avsatte dennes hustru Kleopatra (som deretter begikk selvmord), og annekterte det ptolemeiske kongedømme for Romerriket.

Ny!!: Farao og Aegyptus · Se mer »

Afrika

Afrika Kart over det afrikanske kontinentet Afrika er en verdensdel som strekker seg i alt km fra nord til sør med ekvator omtrent på midten og med hav på alle kanter bortsett fra ved Suezkanalen i Egypt.

Ny!!: Farao og Afrika · Se mer »

Afrikas historie

Afrikanske riker mellom 500 f.Kr. og 1500 e.Kr. Jorubafolket i dagens vestlige Nigeria. Rubens, tidlig 1600-tall Afrikas historie begynner med kontinentets forhistorie og framveksten av det tidlig mennesket, homo sapiens, i østlige Afrika, fortsetter inn i nåtiden med et lappeteppe av et mangfoldig og politisk utviklende nasjonstater.

Ny!!: Farao og Afrikas historie · Se mer »

Ahmose

Ahmose I (gammelegyptisk: jꜥḥ ms(j.w; alternativ staving Amenes eller Amosis i betydningen «Født av Iah») var farao og grunnlegger av 18. dynasti. Han tilhørte kongehuset i Teben som sønn av farao Sekenenre Tao og bror av Kamose, den siste farao av 17. dynasti. I løpet av styret til sin far eller bestefar gjorde Teben opprør mot Hyksos, de utenlandske herskerne av Nedre Egypt. Da Ahmose var sju år gammel ble hans far drept,Shaw (2000), s. 199. og han var rundt ti år gammel da hans bror døde av ukjet årsaker etter å styrt i kun tre år. Ved sin brors død kom Ahmose I på tronen,Grimal (1988), s. 192. og ved kroningen ble han kjent som nb-pḥtj-rꜥ, «kraftens herre er Ra». I løpet av sitt styre fullførte Ahmose erobringen og utvisningen av Hyksos fra Nildeltaet, gjenopprettet Tebens styre over hele Egypt og gjenopprettet egyptisk makt og autoritet i de tidligere underlagte områdene Nubia og Kanaan. Deretter omorganiserte han administrasjonen av landet, gjenåpnet steinbruddene, gruvene og handelsrutene, og begynte med omfattende byggeprosjekter av en størrelse som ikke hadde eksistert siden tiden under Mellomriket. Dette byggeprogrammet kulminerte med konstruksjonen av den siste pyramide reist av innfødte egyptiske herskere. Ahmoses styre la grunnlaget for Det nye rike i Egypt hvor egyptisk makt nådde sitt høyeste nivå. Hans styre er vanligvis datert til midten av 1500-tallet f.Kr. Ahmose gjennomførte nødvendige reformer etter at Øvre og Nedre Egypt ble forent som angikk samordningen av administrasjonen, lovgivningen, kalendersystemet og gudedyrkelsen. Hans dødskultsted i Teben ble et viktig orakelsed der offisielle spørsmål ble avgjort. De skapte også grunnlaget for gudommeliggjøringen av farao og hans dronning i hans senere år. Kongefamiliens betydning ble fremmet. Det ble en regel at en prinsesse overtok embetet som «Amons gudehustru» i Teben, noe som var viktig både religiøs og statspolitisk grunnet orakelet. Ettersom den politiske og finansielle makten ble konsentrert i Teben, ble kult- og prosesjonssedene fra Tebens lokale guddom Amon fremmet på bekostning av Ra, særlig etter Ahmose ved hans sønn og etterfølger. Amon ble riksgud og derfor ble utbyggingen av templer for guden ikke bare begrenset til hovedstaden, men utvidet til hele landet.

Ny!!: Farao og Ahmose · Se mer »

Aigyptiaka

Aigyptiaka (latinisert form: Aegyptiaca, «Egypts historie») er et autoritativt historieverk om Egypts oldtidshistorie skrevet av historikeren og presten Manetho.

Ny!!: Farao og Aigyptiaka · Se mer »

Akamenidedynastiet

Akamenide-dynastiet var et kongedynasti i oldtidens Perserriket og bestod blant andre av Kyros II den store, Dareios den store og Xerxes I. På høyden av sin makt styrte akamenide-herskerne av Persia over territorium som besto av deler av dagens Irak, Egypt, Syria, Pakistan, Jordan, Israel, Libanon, Armenia, Sentral-Asia, Kaukasus og den asiatiske delen av Tyrkia.

Ny!!: Farao og Akamenidedynastiet · Se mer »

Akhnaton

Akhnaton (IPA: /ˌækəˈnɑːtən/ hieroglyfisk transkripsjon: Aton-ach-en, Jtn-3ḫ-n, også kjent som Ekhnaton, Akhenaton, Ikhnaton og Khuenaten), var en egyptisk farao i «det nye riket» (1551-1070 f.Kr.) og i 18. dynasti (1550-1295 f.Kr.). Navnet Akhnaton kan oversettes med «den som er fortreffelig for Aton (et aspekt av solguden Ra)» eller «Atons virksomme ånd».

Ny!!: Farao og Akhnaton · Se mer »

Akkadisk

Akkadisk er et utdødd semittisk språk.

Ny!!: Farao og Akkadisk · Se mer »

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.

Ny!!: Farao og Aleksander den store · Se mer »

Aleksander IV av Makedonia

Aleksander IV Aegus av Makedonia, (født 323, død 309 f.Kr.), konge av Makedonia, 323–309 f.Kr.), sønnen til Aleksander den store med hans kone Roxana, en prinsesse av Baktria, ble født i 323 f.Kr., noen få måneder etter hans fars død og ble umiddelbart utropt til konge som medhersker med hans onkel Filip III av Makedonia. Ingen av kongene hadde politisk innflytelse. Filip var regnet som tilbakestående og Aleksander var bare et spedbarn. Dette resulterte i nomineringen av regenter som styrte på deres vegne, og et antall av hans fars generaler, nå satraper av store provinser, fikk nok makt til å handle uavhengig av tronen. I løpet av hans symbolske styre mellom 323 f.Kr. og 309 f.Kr., fungerte fire regenter i Aleksanders navn.

Ny!!: Farao og Aleksander IV av Makedonia · Se mer »

Amarnabrevene

Brev fra Aziru, leder av Amurru (hevder sin sak overfor farao), EA 161 er et av Amarnabrevene i kileskrift risset inn på en leirtavle. Amarnabrevene er en samling av leirtavler i akkadisk språk skrevet med kileskrift.

Ny!!: Farao og Amarnabrevene · Se mer »

Amasis II

Amasis II (gresk: Ἄμασις) eller Ahmose II var farao i oldtidens Egypt i 26. dynasti som etterfølger av Apries ved Sais.

Ny!!: Farao og Amasis II · Se mer »

Amaunet

Amaunet er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en opphavelig modergudinne og en personifikasjon av den livbringende nordavinden.

Ny!!: Farao og Amaunet · Se mer »

Amenhotep II

Amenhotep II (også gjengitt som Amenofis II, betydning «Amon er tilfreds») var den sjuende farao av 18. dynasti i oldtidens Egypt.

Ny!!: Farao og Amenhotep II · Se mer »

Amenhotep III

Amenhotep III (egyptisk: Amāna-Ḥātpa; betydning «Amon er fornøyd»; gresk form som Amenofis III), også tidvis omtalt som «Amenhotep den praktfulle», var den niende farao i 18. dynasti i oldtidens Egypt.

Ny!!: Farao og Amenhotep III · Se mer »

Amram

Amram er en person nevnt i Andre Mosebok.

Ny!!: Farao og Amram · Se mer »

Andre mellomepoke i Egypt

Andre mellomepoke er en historisk epoke i oldtidens Egypts historie da landet falt i uorden og forvirring for andre gang.

Ny!!: Farao og Andre mellomepoke i Egypt · Se mer »

Andre Mosebok

Andre Mosebok eller Eksodus (hebraisk: – Šĕmôṯ, «Navn»; gresk:, «Utferden»; latin: Exodus) er den andre boken i Bibelen.

Ny!!: Farao og Andre Mosebok · Se mer »

Antigone av Epirus

Antigone (gresk: Ἀντιγόνη, født en gang før 317 f.Kr. - død 295 f.Kr.) var en gresk-makedonsk adelskvinne.

Ny!!: Farao og Antigone av Epirus · Se mer »

Anubis

Anubis, eller Anepu (gresk: Ἄνουβις) er det greske navnet for en guddom i egyptisk mytologi med sjakalhode, tilknyttet mumifisering og etterlivet i oldtidens egyptiske religion.

Ny!!: Farao og Anubis · Se mer »

Arkeologiåret 1887

Arkeologiåret 1887 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1887.

Ny!!: Farao og Arkeologiåret 1887 · Se mer »

Arkeologiåret 1898

Georg Ebers Arkeologiåret 1898 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1898.

Ny!!: Farao og Arkeologiåret 1898 · Se mer »

Arkeologiåret 1923

Arkeologiåret 1923 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1923.

Ny!!: Farao og Arkeologiåret 1923 · Se mer »

Arkesilaos III av Kyrene

Arkesilaos III av Kyrene (gresk: ο Αρκεσίλαος; virksom på 500-tallet f.Kr.) var den sjette greske konge av Kyrene og Kyrenaika, et rike i antikken i Nord-Afrika i dagens Libya.

Ny!!: Farao og Arkesilaos III av Kyrene · Se mer »

Aron

Aron (hebraisk: אַהֲרֹן) var i henhold til Den hebraiske Bibelen den eldre broren til Moses og Guds profet.

Ny!!: Farao og Aron · Se mer »

Arses av Persia

Artaxerxes IV Arses var konge av Det persiske riket mellom 338 f.Kr. og 336 f.Kr. Han var den yngste sønnen til kong Artaxerxes III og var ikke ventet å bli konge av Persia.

Ny!!: Farao og Arses av Persia · Se mer »

Arsinoe I av Egypt

Arsinoe I (gresk: Ἀρσινόη Αʹ; født 305 f.Kr., død etter 248 f.Kr.) var en gresk prinsesse av avstamning fra Makedonia og Thessalia.

Ny!!: Farao og Arsinoe I av Egypt · Se mer »

Arsinoe IV av Egypt

Arsinoe IV (gresk: Ἀρσινόη, født en gang mellom 68 og 65 f.Kr., død 41 f.Kr.) var den yngste datteren til Ptolemaios XII Auletes, konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt.

Ny!!: Farao og Arsinoe IV av Egypt · Se mer »

Artaxerxes I av Persia

Artaxerxes I var konge av Perserriket fra 464 f.Kr. til 424 f.Kr..

Ny!!: Farao og Artaxerxes I av Persia · Se mer »

Artaxerxes III av Persia

Graven til Artaxerxes III ved Persepolis Artaxerxes III Arses (persisk: اردشير سوم‎; Artaxšaçā; født ca. 425 f.Kr., død 338 f.Kr.) var storkonge av Perserriket og den ellevte keiser av akamenide-dynastiet, foruten også den første farao av 31. egyptiske dynasti i Egypt.

Ny!!: Farao og Artaxerxes III av Persia · Se mer »

Assyro-babylonsk litteratur

Fragment av fortellingen om syndfloden, Gilgamesjeposet, på akkadisk. Stele med Hammurabis lov, 1700-tallet f.Kr. Del av Atrahasiseposet; liertavle nå i British Museum Et av Amarnabrevene i kileskrift risset inn på en leirtavle. Assyro-babylonisk litteratur er litteraturen i Babylonia og Assyria fra ca 2000 f.Kr. til 539 f.Kr. forfattet på akkadisk og vanligvis nedtegnet med kileskrift.

Ny!!: Farao og Assyro-babylonsk litteratur · Se mer »

Øvre Egypt

Kart over Øvre Egypt og Nedre Egypt. Merk at Øvre Egypt ligger nederst på kartet ettersom Nilen flyter fra sør og nordover. Øvre Egypt (arabisk: صعيد مصر‎; Sa'id Misr) er den stripe med land på begge sider av Nildalen som strekker seg mellom Nubia, og nedover elven (nordover) til Nedre Egypt.

Ny!!: Farao og Øvre Egypt · Se mer »

Battos II av Kyrene

Battos II av Kyrene (gresk: Βάττος), virksom i tiden ca.

Ny!!: Farao og Battos II av Kyrene · Se mer »

Battos III av Kyrene

Battos III av Kyrene (gresk: Βάττος; virksom på 500-tallet f.Kr.), også kalt for «Battos den halte» (Βάττος ο Χωλός), var den femte greske konge av Kyrene og et medlem av det battiaske dynasti.

Ny!!: Farao og Battos III av Kyrene · Se mer »

Battos IV av Kyrene

Battos IV av Kyrene (gresk: Βάττος; virksom på 500- og 400-tallet tallet f.Kr.) var den sjuende og nest siste greske konge av Kyrene av det battiaske dynasti i Kyrenaika, et rike i antikken i Nord-Afrika i dagens Libya.

Ny!!: Farao og Battos IV av Kyrene · Se mer »

Bilistike

Bilistike (gresk: Βιλιστίχη) eller Belistike var en hellenistisk hetære eller kurtisane av ukjent opprinnelse.

Ny!!: Farao og Bilistike · Se mer »

Brevdue

Brevdue med den karakteristiske gummiringen rundt høyre ben. Ringen inneholder informasjon om duens tilhørighet og alder. Brevdue nedstammer fra klippedue (Columba livia) og er opprinnelsen til tamdua og mer enn 400 dueraser på verdensbasis, hvorav de fleste avles for sitt eksteriør og sine egenskaper som utstillingsduer på dueutstillinger.

Ny!!: Farao og Brevdue · Se mer »

Bryting

«Bryterne» fra Uffizigalleriet i Firenze. Bryting er en idrettsgren i form av en tvekamp mellom to utøvere.

Ny!!: Farao og Bryting · Se mer »

Bubastis

Bubastis (gresk: Βούβαστις, Boubastis, eller Βούβαστος, Boubastos), også kjent som Tell Basta eller egyptiske Per-Bast, var by i oldtidens Egypt, hovedstaden i sin egen nome, lokalisert langs elven Nilen i Nildeltaet i Nedre Egypt.

Ny!!: Farao og Bubastis · Se mer »

Caracalla

Caracalla (født 4. april 188, død 8. april 217) var keiser i Romerriket fra 211 til sin død.

Ny!!: Farao og Caracalla · Se mer »

Cæsarion

Cæsarion (gresk: Καισαρίων; «lille Cæsar»), fulle navn og titler var Ptolemaios XV Filopator Filometor Cæsar (gresk: Πτολεμαῖος ΙΕʹ Φιλοπάτωρ Φιλομήτωρ Καῖσαρ; født 23. juni 47, død august 30 f.Kr.) var formelt den siste konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt fra 2.

Ny!!: Farao og Cæsarion · Se mer »

Damnatio memoriæ

Severanske familie, med portretter av Septimius Severus, Julia Domna, Caracalla, og Geta. Getas ansikt er slettet etter hans brors ordre om ''damnatio memoriæ. Damnatio memoriæ er en latinsk frase som bokstavelig betyr «minnets fordømmelse» i betydningen å utradere en person fra felles erindring; det vil si at det foreligger en dom om at personen ikke lenger skal huskes, som om vedkommende aldri har eksistert.

Ny!!: Farao og Damnatio memoriæ · Se mer »

Dareios I av Persia

Dareios den store (gammelpersisk: Dārayawuš «som holder det gode fast»; persisk: داریوش Dâriûsh, født 550 f.Kr., død november 486 f.Kr.) var persisk konge fra 521 f.Kr. til 486 f.Kr.. Han var sønn av Hystaspes. Han var den tredje kongen av det persiske akamenidedynastiet. Han hersket over Perserriket på dets høydepunkt da det omfattet det meste av vestlige Asia, Kaukasus, Sentral-Asia, deler av Balkan (Bulgaria-Pannonia), deler av nordlige og nordøstlige Afrika, inkludert Egypt (Mudrâya), østlige Libya, kysten av Sudan, Eritrea, foruten også det meste av Pakistan, øyene i Egeerhavet, og nordlige Hellas/Trakia/Makedonia. Dareios er også nevnt i Bibelen, i Tredje Esra i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Dareios kom på den persiske tronen ved å styrte Gaumata, den påståtte ''magus'' og usurpator (tronraner) av Bardiya med støtte fra seks andre persiske familier. Dareios ble kronet den følgende morgen. Den nye kongen møtte opprør over hele kongedømmet og knuste dem hver gang. En betydelig hendelse var hans militære ekspedisjon for å straffe de greske byene Athen og Eretria for deres støtte til det joniske opprøret, og samtidig underkaste Hellas. Dareios utvidet sitt rike ved å erobre Trakia og Makedonia, og invaderte Skytia, hvor skyterne bodde og som hadde invadert Media og tidligere drept Kyros den store. Dareios organiserte sitt rike ved å dele det inn i provinser og plassere satraper (guvernører) til å administrere dem. Han organiserte et nytt ensartet pengesystem og gjorde arameisk til det offisielle språket i riktet. Dareios arbeidet også med byggeprosjekter gjennom hele riket, fokuserte på Susa, Pasargadae, Persepolis, Babylon og i Egypt. Dareios sørget for et kodifisering av lover i Egypt. Han lot også Behistuninnskriften hogges ut, en samling kileinnskrifter og skulpturer på en bergvegg i byen Behistun i dagens Iran, inkludert en selvbiografi av stor lingvistisk betydning. Han påbegynte også en rekke store arkitektoniske prosjekter, blant annet storslåtte palasser i Persepolis og Susa.

Ny!!: Farao og Dareios I av Persia · Se mer »

Dareios II av Persia

Dareios II, opprinnelig kalt Ochos og ofte med tilnavnet Nothos (fra gresk νόθος, som betyr «bastard») var konge av Persia fra februar 423 f.Kr. til mars 404 f.Kr. Han var sønn av Artaxerxes I av Persia og Cosmartidene, en kvinne fra Babylon.

Ny!!: Farao og Dareios II av Persia · Se mer »

Dareios III av Persia

Dareios III eller Codomannus (født ca. 380 f.Kr., død 330 f.Kr.), var den siste kongen i Akamenide-dynastiet i Persia fra 336 f.Kr. til 330 f.Kr..

Ny!!: Farao og Dareios III av Persia · Se mer »

Den

Den, også kjent som Hor-Den, Dewen og Udimu, er horusnavnet til en tidlig egyptisk farao som styrte under det første dynasti.

Ny!!: Farao og Den · Se mer »

Den hvite pyramide

Den hvite pyramide, også kalt farao Amenemhat IIs pyramide, ligger i pyramideområdet i Dahshur i Egypt.

Ny!!: Farao og Den hvite pyramide · Se mer »

Den libyske sibylle

Michelangelos framstilling av den libyske sibylle, fra det sixtinske kapell i Vatikanstaten.http://www.museivaticani.va/content/museivaticani/en/collezioni/musei/cappella-sistina/volta/sibille-e-profeti/sibilla-libica.html «Libyan Sibyl», ''Musei Vaticani'' Den libyske sibylle var en sibylle ved navn Femonoe som ble oppfattet som en profetisk prestinne som presiderte over orakelet ved Siwaoasen i Egypts vestlige ørken.

Ny!!: Farao og Den libyske sibylle · Se mer »

Den røde pyramide

Den røde pyramide, også kalt for «Nordpyramiden», er den største av de tre betydelige pyramider lokalisert ved oldtidsegyptiske kongegravstedet ved Dahshur i Egypt.

Ny!!: Farao og Den røde pyramide · Se mer »

Den svarte pyramide

thumb Den svarte pyramide, også kalt Amenemhet er mektig (Amenemhet is Mighty) er en pyramide i Dahshur i Egypt, cirka 40 kilometer sør for det sentrale Kairo.

Ny!!: Farao og Den svarte pyramide · Se mer »

Deshret

Deshret, også kalt Den røde krona for Nedre Egypt, var det formelle, egyptiske navnet på ei kongekrone som ble båret av faraoer i oldtidas Nedre Egypt.

Ny!!: Farao og Deshret · Se mer »

Det egyptiske museet

Det historiske museum i Kairo, også kjent som Det egyptiske museet, huser en stor samling av oldsaker og mumier fra oldtidens Egypt.

Ny!!: Farao og Det egyptiske museet · Se mer »

Det gamle rike i Egypt

Det gamle rike refererer til en periode på nesten 500 år i Egypts oldtid.

Ny!!: Farao og Det gamle rike i Egypt · Se mer »

Det nye rike i Egypt

Det nye riket betegner en epoke i oldtidens egyptiske historie.

Ny!!: Farao og Det nye rike i Egypt · Se mer »

Det ptolemeiske kongedømme

Et noe forenklet tysk kart over det ptolemeiske kongedømme. Kleopatra VII av Egypt kledd som farao ofrer til Isis, 51 f.Kr. Stele dedikert av grekeren Onnophris. Det ptolemeiske kongedømme (gresk: Πτολεμαϊκὴ βασιλεία) var et gresk-makedonsk hellenistisk kongedømme i oldtidens Egypt som ble etablert av Ptolemaios I Soter og som skjedde som en følge av Aleksander den stores død i 323 f.Kr..

Ny!!: Farao og Det ptolemeiske kongedømme · Se mer »

Diadokenes krig

Byste av Ptolemaios I Soter, den ene av de to fremste diadokene. Byste av Selevkos I Nikator, den andre av de to fremste av diadokene. Diadokenes krig, eller krigene til Aleksander den stores etterfølgere (gresk: Πόλεμος των Διαδόχων, Polemos ton Diadochon), var en rekke konflikter som ble utkjempet av Aleksander den stores hærførere («diadokene») over herredømmet av hans enorme rike etter hans død.

Ny!!: Farao og Diadokenes krig · Se mer »

Djer

Djer er betraktet som den tredje farao i det første dynasti i oldtidens Egypt i henhold til dagens egyptologi.

Ny!!: Farao og Djer · Se mer »

Djet

Djet, også kjent som Wadj, Zet, og Uadji (på gresk muligens også den farao kjent som Uenefes eller muligens Atotis), var den fjerde farao av det første dynasti.

Ny!!: Farao og Djet · Se mer »

Djoser

Djoser (også gjengitt som Djeser og Zoser) var en farao i oldtidens Egypt i det tredje dynasti i løpet av det gamle rike og grunnlegger av denne epoken.

Ny!!: Farao og Djoser · Se mer »

Dobbeltkrone

Dobbeltkrone eller pschent var ei krone som ble båret av faraoer i oldtidas Egypt som symbol på kongemakten der.

Ny!!: Farao og Dobbeltkrone · Se mer »

Domitian

Titus Flavius Domitianus (født 24. oktober 51, død 18. september 96), eller bare Domitian, var romersk keiser fra 81 til 96.

Ny!!: Farao og Domitian · Se mer »

Drøm

Antonio de Pereda: «Ridderens drøm», 1655. Michael Willmann: «Jakobs stige», ca. 1691. En drøm er en opplevelse under søvn, det vil si «en rekke av bilder, tanker, lyder eller følelser som passerer gjennom sinnet mens man sover».

Ny!!: Farao og Drøm · Se mer »

Drømmestelen

Drømmestelen, også omtalt som Sfinksstelen og annet, er en epigrafisk stele (steinplate med inskripsjoner) over farao Thutmose IV, farao fra 18. dynasti i oldtidens Egypt.

Ny!!: Farao og Drømmestelen · Se mer »

Drømmetolkning

Moses tolker drømmene til farao. Maleri av Rafael fra 1500-tallet. Drømmetolkning eller oneiromanti betyr å finne mening i drømmer.

Ny!!: Farao og Drømmetolkning · Se mer »

Drømmetydning

Drømmetydning er prosessen med å finne meninger med drømmer.

Ny!!: Farao og Drømmetydning · Se mer »

Edom

Edom (egyptisk: Aduma og Se'ir; assyrisk: U-du-um-ma-ai, U-du-mu, U-du-mi; gresk: Idumea) med betydningen «rød», trolig etter rødfargen på sandsteinsklippene i området, var et kongerike i Midtøsten som eksisterte i det siste årtusen f.Kr.

Ny!!: Farao og Edom · Se mer »

Egyptens ti plager

Den første plage, ''Nilens vann blir til blod'', akvarell av James Tissot Egyptens ti plager eller Plagene i Egypt (hebraisk:, Makot Mitzrayim) er ti ulykker som i henhold til Andre Mosebok, kapittel 7-12, i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) som israelittenes gud Jahve påførte oldtidens Egypt som en demonstrasjon av guddommelig makt, gjennom Moses' stav (Nehusjtan), og deretter ga farao etter for Moses’ krav om la de israelittene, som hadde levd som slaver i landet, gå inn i villmarken for å ofre. Gud gjentok forherdet faraos hjerte for å forhindre ham fra å gi etter før etter den tiende landeplage. Israelittenes reise begynte således deres utferden fra Egypt. Plagene fungerte som en kontrast mellom Guds makt og de egyptiske gudene, som ble ugyldiggjort. En del kommenterer har assosiert flere av plagene i Egypt med særskilte guder assosiert med Nilen, fruktbarhet og naturlige fenomener. I henhold til Andre Mosebok 12:12, skulle gudene i Egypt ble dømt gjennom den tiende og siste plagen: «Denne natten skal jeg gå gjennom Egypt og slå i hjel alle førstefødte i landet, både mennesker og dyr, og jeg skal holde dom over alle gudene i Egypt. Jeg er Herren.».

Ny!!: Farao og Egyptens ti plager · Se mer »

Egypteren Sinuhe (film)

Egypteren Sinuhe (originaltittel: The Egyptian) er en amerikansk historisk dramafilm fra 1954, regissert av Michael Curtiz og produsert av 20th Century Fox.

Ny!!: Farao og Egypteren Sinuhe (film) · Se mer »

Egyptisk kobra

Egyptisk kobra er en giftsnok som er utbredt i Afrika.

Ny!!: Farao og Egyptisk kobra · Se mer »

Egyptisk mytologi

Steinrelieff av den egyptiske gudinnen Isis.Egyptisk mytologi eller egyptisk religion er den tro som folk i Egypt trodde på i over tre tusen år før kristendommen og deretter islam dominerte trosforestillingene i landet.

Ny!!: Farao og Egyptisk mytologi · Se mer »

Egypts historie

Egypts historie er en av verdens eldste og mest stabile.

Ny!!: Farao og Egypts historie · Se mer »

Enneade

Rosettasteinen, British Museum. Enneade (gresk: ἐννεάς, som betyr «de ni»; en samling av ni ting) var en gruppe på ni guddommer i egyptisk mytologi.

Ny!!: Farao og Enneade · Se mer »

Epitalamium

Epitalamium er en latinsk form av greske ἐπιθαλάμιον, epithalamion, «brudesang» Lothe, Jakob; Refsyum, Christian; Solberg, Unni (2015): «Epitalamium» i: Litteraturvitenskapelig leksikon, 2.

Ny!!: Farao og Epitalamium · Se mer »

Eryxo

Eryxo (gresk: Ἐρυξώ; virksom på 500-tallet f.Kr.) var en gresk kvinne som var dronning av Kyrenaika og medlem av det battiaske dynasti, familien som hersket over Kyrenaika og hovedstaden Kyrene.

Ny!!: Farao og Eryxo · Se mer »

Exodus: Gods and Kings

Exodus: Gods and Kings er en amerikansk-britisk-spansk drama/action/eventyrfilm fra 2014.

Ny!!: Farao og Exodus: Gods and Kings · Se mer »

Faraos hustru

Faraos hustru (originaltittel: Das Weib des Pharao) er en tysk stumfilm fra 1922 regissert av Ernst Lubitsch, med Emil Jannings i hovedrollen.

Ny!!: Farao og Faraos hustru · Se mer »

Førdynastisk tid i Egypt

Kulturgjenstander fra førdynastisk tid: fra øverst høyre: statuett av gudinnen Bat, en krukke fra Naqada-kulturen, statuett av elfenbein, en kosmetisk palett, en flintkniv og en vase av dioritt. Førdynastisk tid er betegnelsen på den eldste perioden med menneskelig bosetning i oldtidens Egypt og strekker seg fram etableringen av det gamle rike og etableringen av det første dynasti ca 3100 f.Kr.

Ny!!: Farao og Førdynastisk tid i Egypt · Se mer »

Første mellomepoke i Egypt

Første mellomepoke, ofte beskrevet som en «mørk periode» i oldtidens egyptiske historie, og strekker som over omtrentlig hundre år, fra ca 2181 f.Kr.

Ny!!: Farao og Første mellomepoke i Egypt · Se mer »

Første Mosebok

Spansk maleri som avbilder motiver fra Første Mosebok:'''Øverst til venstre:''' Gud skaper himmel og jord.'''Øverst til høyre:''' Gud skaper sola, månen, og stjernene på himmelen.'''Nederst til venstre:''' Gud skaper planter og frukter.'''Nederst til høyre:''' Gud skaper fisken i havet og fuglene på himmelen.'''I midten:''' Gud, etter å ha skapt dyrene på jorden, skapte mennesket i sitt eget bilde. Første Mosebok eller Genesis (hebraisk: – Bĕrêšîṯ, «I begynnelsen») er første bok i Bibelen, både i Den hebraiske bibel (Tanakh) og i Det gamle testamentet (GT).

Ny!!: Farao og Første Mosebok · Se mer »

Filip III Arrhidaios

Filip III Arrhidaios (gresk: Φίλιππος Γ' ὁ Ἀρριδαῖος; født ca. 359 f.Kr., død 25. desember 317 f.Kr.) var konge av Makedonia fra 11.

Ny!!: Farao og Filip III Arrhidaios · Se mer »

Filotera

Filotera (gresk: Φιλωτέρα, født 315/309 f.Kr. - død antagelig etter 282 f.Kr. og før 268 f.Kr.), Ptolemaic Genealogy var en gresk-makedonsk adelskvinne og en gresk-egyptisk prinsesse fra ptolemeerdynastiet i Egypt.

Ny!!: Farao og Filotera · Se mer »

Fristil (bryting)

En fribrytingskamp Fristil er en internasjonal form for bryting.

Ny!!: Farao og Fristil (bryting) · Se mer »

Frisyre

En mann blir klippet på gaten i Kina. Frisyre er den måten en persons hodehår er formet, klippet og satt opp på.

Ny!!: Farao og Frisyre · Se mer »

Gad (bibelsk person)

Portugisisk emblem for Gads stamme. Gad (hebraisk:, « Lykke»), Jewish Encyclopedia var i henhold til den hebraiske Bibelen (det gamle testamente) den første sønnen til patriarken Jakob med Silpa, og den syvende av Jakobs tolv sønner.

Ny!!: Farao og Gad (bibelsk person) · Se mer »

Gene Sharp

Gene Sharp (født 21. januar 1928 i North Baltimore i Ohio, død 28. januar 2018 i Boston i Massachusetts) var professor emeritus i statsvitenskap ved University of Massachusetts Dartmouth.

Ny!!: Farao og Gene Sharp · Se mer »

Georgias historie

Georgias historie har vært preget av invasjoner og erobringer av ulike imperier, deriblant romerriket, perserriket, Det osmanske rike og det russiske keiserdømmet.

Ny!!: Farao og Georgias historie · Se mer »

Gerzehkulturen

Keramikk fra Naqada II, ca. 3500-3200 f.Kr. Førdynastisk palett fra Naqada II, formet som skilpadde. Gerzehkulturen (Girza eller Jirzah) var en førdynastisk egyptisk materiell kultur identifisert av arkeologer.

Ny!!: Farao og Gerzehkulturen · Se mer »

Gezer

Steinstøtter på Gezer-høyden. Gezers plassering på kartet. Gezer, eller Tel Gezer, (hebraisk: גֶּזֶר‬; i den norske bibeloversettelsen: Geser) er et arkeologisk sted ved foten av Judeafjellene på grensen til Sjefela-regionen halvveis mellom Jerusalem og Tel-Aviv i Israel.

Ny!!: Farao og Gezer · Se mer »

Girga

Girga (جرجا, Jirjā) er en by i guvernementet Suhaj (guvernement) i Øvre Egypt.

Ny!!: Farao og Girga · Se mer »

Gizaplatået

Den store sfinksen med Khafrepyramiden bak er en del av Giza nekropolis, et arkeologisk område på Gizaplatået i ørkenen ved den gamle byen Giza ved Nilen, omkring 25 km sørvest for Kairo sentrum i Egypt. Pyramidene der er monumentale gravanlegg for konger i Det gamle Egypt. De ble bygd omkring 2600–1600 fvt. Tilsammen kjenner en til 138 slike byggverk i Egypt.https://snl.no/pyramidene_i_Egypt Anders Bettum (12. juni 2018): ''Pyramidene I Egypt'', artikkel i ''Store norske leksikon'' hentet 7. august 2018 Gizaplatået (egyptisk arabisk: جيزة بلاتي‎) er en flat høyde eller et platå som er lokalisert ved byen Giza, som igjen ligger rundt 20 kilometer sørvest for sentrale Kairo (Egypts hovedstad).

Ny!!: Farao og Gizaplatået · Se mer »

Gordon Waller

Gordon Trueman Riviere Waller (født 4. juni 1945 i Braemar i Skottland, død 17. juli 2009 i Ledyard i Connecticut) var en britisk sanger og best kjent som den ene halvdelen av duoen Peter & Gordon, som toppet hitlistene på 1960-tallet.

Ny!!: Farao og Gordon Waller · Se mer »

Gortyn

Ruiner av fortidens Gortyn Det romerske amfiteateret. Gortyn (gresk: Γόρτυν; også Gortys (Γόρτυν) eller Gortyna (Γόρτυνα) er en kommune og et arkeologisk sted på sørsiden av Kreta, 45 km fra den moderne hovedstaden Heraklion. Setet for kommunen er landsbyen Agioi Deka. (PDF), det greske innenriksdepartementet (gresk) Gortyn, som var den romerske hovedstaden av provinsen Kreta, ble først bosatt en gang rundt 3200 f.Kr. og var en blomstrende minoisk by i tiden mellom 1600-1100 f.Kr. Den er lokalisert i dalen Messara sør for fjellet Psiloritis i de nåværende bosetningene til Metropolis og Agioi Deka, og nær kysten av Libyahavet i Middelhavet.

Ny!!: Farao og Gortyn · Se mer »

Gresk kunst i antikken

Parthenon i Athen. Gresk vasemaleri eller svartfigurkeramikk, ca. 530–520 f.Kr. Gresk kunst i antikken betegner de kunstformer, hovedsakelig skulptur, vasemaleri og arkitektur, som ble skapt i Hellas i løpet av antikken.

Ny!!: Farao og Gresk kunst i antikken · Se mer »

Gresk-romersk Egypt

Gresk-romersk Egypt betegner perioden etter at oldtidens Egypt, som da hadde kommet under persisk styre, ble erobret av makedonerkongen Aleksander den store.

Ny!!: Farao og Gresk-romersk Egypt · Se mer »

Gresk-romersk stil (bryting)

Gresk-romersk stil er en av flere internasjonale stilarter innen amatørbryting, jfr.

Ny!!: Farao og Gresk-romersk stil (bryting) · Se mer »

Gull

Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au (av latin: aurum) og atomnummer 79.

Ny!!: Farao og Gull · Se mer »

Hatshepsut

Hatshepsut (eller Hatchepsut, egyptisk: ḥꜣt-šps.wt, som betyr «Først blant fornemme damer», 1507–1458 f.Kr.) var den femte farao av det 18. dynastiet i oldtidens Egypt.

Ny!!: Farao og Hatshepsut · Se mer »

Hår

Skjematisk tegning av hårstrå og hårsekk Fordeling av kroppshår hos kvinner og menn. Hår er i videste forstand alle slags trådformede utvekster som kan finnes på mange slags organismer.

Ny!!: Farao og Hår · Se mer »

Hedjet

det første egyptiske dynastiet ca. 3100–3050 f.Kr. Bronsestatue av Osiris, gud for fruktbarhet, gjenfødsel og dødsriket, med hedjet-krone utstyrt med beskyttende uraeusslange. Guden er også framstilt med karakteristisk stavformet løsskjegg, et maktsymbol i oldtidas Egypt, seremoniell, stilisert hyrdestav og sliul (treskestokk eller pisk). Hedjet, også kalt Den hvite krona for Øvre Egypt, var det formelle, egyptiske navnet på ei kongekrone som ble båret av faraoer i oldtidas Øvre Egypt.

Ny!!: Farao og Hedjet · Se mer »

Helena

Helena (gresk: Ἑλένη, Helénē), også kalt for «Den skjønne Helena», var i henhold til gresk mytologi en datter av Zevs og Leda.

Ny!!: Farao og Helena · Se mer »

Hellenistisk religion

Serapis, en gresk-egyptisk gud dyrket i det hellenistiske Egypt Hellenistisk religion er alle de religiøse praksisene og trossystemene til de folk som var influert av den antikke greske kulturen i den hellenistiske perioden og av Romerriket (fra rundt 300 f.Kr. til 300 e.Kr.). Det var betydelig kontinuitet i hellenistisk religion: greske guder fortsatte å bli dyrket, og de samme riter og ritualer som tidligere ble praktisert.

Ny!!: Farao og Hellenistisk religion · Se mer »

Hellenistisk sivilisasjon

Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.

Ny!!: Farao og Hellenistisk sivilisasjon · Se mer »

Hellig bryllup

Hieros gamos med Hera (vist med Iris) og Zevs, fresko fra Pompeii, 100-tallet e.Kr. Hellig bryllup eller Hieros Gamos (gresk: ἱερὸς γάμος, ἱερογαμία, «hellig ekteskap», hierogami) refererer til et seksuelt og/eller symbolsk ritual som framførte en ekteskapsforening mellom gud og gudinne, utøvet direkte eller indirekte av mennesker som representerte guddommene.

Ny!!: Farao og Hellig bryllup · Se mer »

Heron av Alexandria

Eolipil (Heronkule). Rekonstruksjon av det vinddrevne orgelet til Heron. Heron fra Alexandria (gresk Ήρων ο Αλεξανδρεύς), kjent som Mekanikus, var en matematiker og ingeniør som levde i Alexandria i antikken.

Ny!!: Farao og Heron av Alexandria · Se mer »

Hor-Aha

Hor-Aha (eller Aha eller Horus Aha) er betraktet som den andre farao av det første dynasti i oldtidens Egypt i henhold til nåværende egyptologi.

Ny!!: Farao og Hor-Aha · Se mer »

Horemheb

Horemheb (også stavet Horemhab; «Horus er i seiersjubel») var den siste farao i 18. dynasti i oldtidens Egypt.

Ny!!: Farao og Horemheb · Se mer »

Horus

Horus er en av de eldste og mest betydningsfulle guddommene i oldtidens Egypt.

Ny!!: Farao og Horus · Se mer »

Horus’ fire sønner

Horus fire sønner. Kanopiktiske krukker fra Ägyptisches Museum Berlin. Horus’ fire sønner var en gruppe av fire guder i egyptisk religion.

Ny!!: Farao og Horus’ fire sønner · Se mer »

Horusfuglen

Horusfuglen eller Horus-Ba er navnet på en høyst usikker konge (farao) i oldtidens Egypt.

Ny!!: Farao og Horusfuglen · Se mer »

Hovmester

Hovmester (fra lavtysk, av hof, «hoff, herregård») eller maître d'hôtel (fransk for «hotellet/husets mester» er person som har overoppsynet med serveringen på en finere restaurant eller et hotell, i eldre tider også en som ledet husholdningen i herskapsboliger, en såkalt hushovmester (kanskje mer kjent under den engelske tittelen butler). I dag er hovmester er en overordnet stilling innenfor servicenæringen. Hovmesteren har sin arbeidsplass ved restauranter, hoteller eller andre serveringssteder med et behov for en leder i spisesalen. Hovmesteren har det overordnede ansvaret for både gjestene og personalet som jobber i spisesalen, og vedkommende er bindeleddet mellom kjøkkenet og spisesalen. Det er hovmesterens ansvar å tilrettelegge for god service, herunder hvilken service personalet yter gjestene. Spisesalen kan være en restaurant eller en del av et hotell eller lignende. Dagens hovmestere har som oftest fagbrev som servitør, men det finnes fortsatt spesialutdannelser for yrket rundt om i verden.

Ny!!: Farao og Hovmester · Se mer »

Ineni

Ineni, tidvis også translitterert som Anena (fl. 1510–1470 f.Kr.), Ancient Egypt Enacademicvar oldtidsegyptisk arkitekt og myndighetsperson under det attende dynasti, ansvarlig for betydelige byggeprosjekter under faraoene Amenhotep I, Thutmose I, Thutmose II og fellesmonarkiene til Hatshepsut og Thutmose III.

Ny!!: Farao og Ineni · Se mer »

Isiskulten

Seremoni som inngikk i Isisdyrkelsen, veggmaleri fra Herculaneum, mellom 50-100 e.Kr. Isiskulten var en utbredt dyrkelse av den egyptiske gudinnen Isis i den hellenistisk-romersk kulturen i antikken.

Ny!!: Farao og Isiskulten · Se mer »

Islamske høytider

Islamske høytider er en samling av merkedager etter Islams tro.

Ny!!: Farao og Islamske høytider · Se mer »

Israelitter

Veggmosaikk i en synagoge i Jerusalem som viser til de tolv stammene til israelittene, et hebraisktalende folk i oldtidens Midtøsten. Israelitter var et hebraisktalende folk i oldtidens Midtøsten som var bosatt i Israels land i løpet av den monarkiske tid (1000-tallet f.Kr. til 600-tallet f.Kr.). Israelitter er bokstavelig en sønn eller etterkommer av patriarken Jakob, også kalt for «Israel» i Bibelen.

Ny!!: Farao og Israelitter · Se mer »

Jakob (stamfar)

''Jakob bryter med engel'', maleri av Rembrandt, 1659. Jakob (hebraisk: – Yaʿăqōḇ, i betydningen «hæl» eller «beintrekker»; gresk: – Iakṓb; arabisk: يَعْقُوب – Yaʿqūb), senere kjent som Israel (hebraisk: – Yiśrāʾēl, «blir med Gud»; gresk: – Israḗl; arabisk: إِسْرَائِيل‎ – Isrāʼīl), er beskrevet i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamentet), i Talmud, Det nye testamentet, og i Koranen, som den tredje patriark av den hebraiske folket som Gud inngikk en pakt med, og som stamfar til stammene i Israel, og etter ham har hans etterkommere blitt oppkalt etter, «israelitter».

Ny!!: Farao og Jakob (stamfar) · Se mer »

Jaktgepard

Jaktgepard er en gepard (et rovdyr i kattefamilien) som gjennom en temmingsprosess har fått trening i å jakte for mennesker.

Ny!!: Farao og Jaktgepard · Se mer »

Jødisk historie

Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. Jødisk historie er historien til det jødiske folket, deres tro og kultur.

Ny!!: Farao og Jødisk historie · Se mer »

Josef (stamfar)

Josef eller Yosef (hebraisk יוֹסֵף, Jōsēph, «Herren skal forøke») er en betydelig figur i den hebraiske Bibelen og Det gamle testamente.

Ny!!: Farao og Josef (stamfar) · Se mer »

Josef – drømmenes konge

Josef – drømmenes konge er en amerikansk animert dramafilm fra 2000, produsert av DreamWorks.

Ny!!: Farao og Josef – drømmenes konge · Se mer »

Jul

Jesu Kristi fødsel. Bildet viser Albrecht Dürers maleri «Jesu fødsel» fra 1503. Julenissen har blitt det fremste folkereligiøse og ikke-religiøse symbolet på – og personifikasjonen av – vestlig julefeiring. Tegningen er fra 1800-tallet og viser en gammeldags ''Father Christmas'' med granbar eller kristtorn i håret, julemat og et barn i armene, ridende på en julebukk i et vinterlandskap. Jul er i dag en årlig høytid til minne om Jesu fødsel, en av de største høytidene innen kristendommen.

Ny!!: Farao og Jul · Se mer »

Julius Cæsar

Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.

Ny!!: Farao og Julius Cæsar · Se mer »

Junius-manuskriptet

I denne illustrasjonen fra side 46 av Junius-manuskriptet vokter en engel paradisets porter. Junius-manuskriptet eller Cædmon-manuskriptet (MS Junius 11) er ett av fire betydelige angelsaksiske litterære kodekser.

Ny!!: Farao og Junius-manuskriptet · Se mer »

Kainsmerke

Kain, skulptur av Henri Vidal, Jardin des Tuileries, Paris Kainsmerke eller «Kains forbannelse», er et uttrykk fra en fortelling i Første Mosebok i Den hebraiske Bibelen, en religiøs tekstsamling som tilsvarer Det gamle testamente i kristendommens Bibelen, hvor jødenes guddom Jahve forbanner og fordriver Kain, den førstefødte sønn av Adam og Eva, etter mordet på broren Abel.

Ny!!: Farao og Kainsmerke · Se mer »

Kambyses II av Persia

Kambyses II (persisk Kambujiya (کمبوجیه), død 521 f.Kr.) var sønnen til Kyros den store og konge i Persia 528–521 f.Kr. Da Kyros erobret Babylon i 539 f.Kr. ble han satt i sving med å lede religiøse seremonier, og i sylinderen som inneholder proklamasjonen fra Kyros til babylonerne er hans navn føyet til hans far i bønner til Marduk.

Ny!!: Farao og Kambyses II av Persia · Se mer »

Kang the Conqueror

Kang the Conqueror er en fiktiv tegneseriefigur som dukker opp i tegneserier utgitt av det amerikanske forlaget Marvel Comics.

Ny!!: Farao og Kang the Conqueror · Se mer »

Katakombene ved Kom El Shoqafa

Katakombene i Kom El Shoqafa (arabisk for «Steinhaugen») er et historisk og arkeologisk sted i Alexandria i Egypt, og betraktet som en av middelalderens sju underverker.

Ny!!: Farao og Katakombene ved Kom El Shoqafa · Se mer »

Kavaleri

Fransk tungt kavaleri, såkalte kyrassérer iført brystpanser og blanke fjærhjelmer, i Paris august 1914 Kavaleri er en våpenart underlagt en armé.

Ny!!: Farao og Kavaleri · Se mer »

Keops

Keops eller riktigere Kufu, opprinnelig Khnum-Kufu, er fødenavnet på farao i fjerde dynasti i oldtidens Egypt og som styrte i første halvdel av epoken det gamle rike (2500-tallet f.Kr.). Han var den andre farao av fjerde dynasti.

Ny!!: Farao og Keops · Se mer »

Khafrepyramiden

Khafrepyramiden og Den store sfinxen Khafrepyramiden eller Chefrenpyramiden er den nest største av de tre pyramidene i Giza i Egypt.

Ny!!: Farao og Khafrepyramiden · Se mer »

Khefren

Khefren eller Khafra var en farao som ble gravlagt i Khefren-pyramiden, som er den nest største av de tre pyramidene i Giza i Egypt.

Ny!!: Farao og Khefren · Se mer »

Kheopspyramiden

Diego Delso, 2011 Kheopspyramiden, også kjent som Den store pyramiden i Giza, er det eneste av verdens syv underverker som er bevart.

Ny!!: Farao og Kheopspyramiden · Se mer »

Kheperkheprure Ai

Kheperkheprure Ai eller Aye var den nest siste farao av det 18. dynasti i oldtidens Egypt.

Ny!!: Farao og Kheperkheprure Ai · Se mer »

Khepresh

Tegning av khepresh, den blå kongekrona i Det gamle Egypt. Hodeplagget er forsynt med uraeusslangen, et symbol på guddommelig makt. En shabti av Tutankhamon, som regjerte fra 1334 til 1325 f.Kr, med blå khepresh på hodet og seremoniell, stilisert hyrdestav og sliul (treskestokk eller pisk) i hendene. Akhnaton med blå krone. Khepresh, også kalt Den blå krona og Krigskrona, var det egyptiske navnet på ei blå krone som ble båret av faraoer i Det gamle Egypt.

Ny!!: Farao og Khepresh · Se mer »

Klaft

Klaft eller nemes, en fornemmere variant, var et tradisjonelt hodetørkle som ble båret av menn i antikkens Egypt. I panna sees uraeusslangen og på haka et seremonielt løsskjegg som er festet med reimer. Både nemes-hodetørkle, slange og skjegg var maktsymboler for de guddommelige og kongelige i det gamle Egypt. Den første faraoen en kjenner til som er avbildet med klaft eller nemes, er Djoser som regjerte ca. 2690-2670 f.Kr. Hodetørkleet som er framstilt på statuen, ligger over en parykk. Statue fra Det egyptiske museet i Kairo. Den berømte kvinnelige faraoen Hatshepsut, som regjerte ca. 1473-1458 f.Kr., framstilt med mannlig hodetørkle, men ellers kvinnelige former. Bruken av kongelige regalier tyder på at hun ville vise autoritet og respektere tradisjonene. Den romerske keiseren Hadrians elsker Antinous (ca.111-130) framstilt som den egyptiske guden Osiris iført nemes. Da Antinous døde som ung gutt, sørget keiseren grenseløst over tapet og lot reise en rekke monumenter til hans minne og opphøyde ham også til gud. Klaft eller khat var et tradisjonelt, løsthengende hodetørkle i oldtidens Egypt som ble båret som beskyttelse mot sola.

Ny!!: Farao og Klaft · Se mer »

Klær

Klær er i videste forstand det man bruker for å dekke kroppen.

Ny!!: Farao og Klær · Se mer »

Kleopatra

Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus. Til denne dag har Kleopatra forblitt en populær figur i vestlig kultur. Hennes arv har overlevd i tallrike kunstverker og i mange dramatiseringer av hennes historie i litteraturen, film og andre media, inkludert William Shakespeares Antonius og Kleopatra (1606-1607), Jules Massenets opera Cléopâtre (1914), og Hollywood-filmen Cleopatra (1963), der hun spilles av Elizabeth Taylor. I de fleste beskrivelser er Kleopatra framstilt som en stor skjønnhet og hennes følgende erobringer av verdens mektigste menn er sett på som bevis på hennes estetiske og seksuelle tiltrekning.

Ny!!: Farao og Kleopatra · Se mer »

Kleopatra Selene II

Kleopatra Selene II (gresk: η Κλεοπάτρα Σελήνη; født 25. desember 40 f.Kr. – død ukjent) var en ptolemeisk prinsesse og var den eneste datteren til den gresk-ptolemeisk dronningen Kleopatra VII av Egypt og den romerske triumvir Marcus Antonius. Hun var tvillingsøster med Aleksander Helios. Hans navn Helios betyr på gresk «sol», mens hennes navn Selene betyr «måne». Hun hadde også en yngre bror i Ptolemaios Filadelfos, og en eldre bror i Cæsarion, Kleopatras sønn med Julius Cæsar. Hun var som sine brødre av gresk-makedonsk og romersk avstamning. Kleopatra Selene (tidvis karakterisert som Kleopatra VIII) ble født i Alexandria, Egypts hovedstad, hvor hun vokste opp og fikk sin utdannelse. I slutten av 34 f.Kr., under den religiøs-politiske avtalen som kalles for donasjonen i Alexandria, gjorde hennes mor og far henne (i navnet) til hersker av Kyrenaika og Libya, landområdene som lå umiddelbart vest for oldtidens Egypt.

Ny!!: Farao og Kleopatra Selene II · Se mer »

Kobraslanger

Egyptisk kobra (''Naja haje'') med utspilt nakkeskjold Kobraer eller kobraslanger er et samlebegrep for en polyfyletisk gruppe med giftsnoker (Elapidae), som når de blir irritert, løfter forkroppen og spenner ut de fremste ribbeina, slik at nakkehuden strekkes og danner en skjoldlignende utbuling kalt et nakkeskjold.

Ny!!: Farao og Kobraslanger · Se mer »

Kongenes dal

Kongenes dal Kongenes dal (arabisk وادي الملوك, Wadi el-Muluk), er en dal i Egypt hvor faraoene i 18. til 20. dynasti, fra omkring 1539 f.Kr.

Ny!!: Farao og Kongenes dal · Se mer »

Korint

Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland.

Ny!!: Farao og Korint · Se mer »

Krigføring i oldtiden

Med krigføring i oldtiden menes krigføring i perioden fra historiens begynnelse frem til slutten på antikken.

Ny!!: Farao og Krigføring i oldtiden · Se mer »

Kritola

Kritola (gresk: Κρίτολα, virksom på 500-tallet f.Kr.) var en gresk kvinne tilhørende kongefamilien i Kyrenaika.

Ny!!: Farao og Kritola · Se mer »

Krone (hodebekledning)

Det hellige romerske rike av den tyske nasjons keiserkrone Krone er en særlig utsmykket form for hodebekledning.

Ny!!: Farao og Krone (hodebekledning) · Se mer »

KV1

KV1, som befinner seg i Kongenes dal i Egypt, ble brukt til begravelsen av faraoen Ramses VII i det 20. dynastiet.

Ny!!: Farao og KV1 · Se mer »

KV10

Gravkammeret KV10 som befinner seg i Kongenes dal nær dagens egyptiske by Luxor, ble hugget ut og dekorert for begravelsen av faraoen Amenmesse fra det 19. dynastiet i oldtidens Egypt.

Ny!!: Farao og KV10 · Se mer »

KV11

Gravstedet KV11 som befinner seg i hoveddalen i Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt, er gravstedet til faraoen Ramses III.

Ny!!: Farao og KV11 · Se mer »

KV15

Gravstedet KV15 som befinner seg i hoveddalen i Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt, ble brukt til begravelsen av faraoen Seti II fra det 19. dynastiet.

Ny!!: Farao og KV15 · Se mer »

KV16

Gravstedet KV16 som befinner seg i Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt, ble brukt til begravelsen av faraoen Ramses I fra det 19. dynasti.

Ny!!: Farao og KV16 · Se mer »

KV17

Gravstedet KV17 som befinner seg i Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt.

Ny!!: Farao og KV17 · Se mer »

KV18

Gravstedet KV18 som befinner seg i Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt som var tenkte til å være graven til faraoen Ramses X fra det 20. dynastiet; men, fordi det tilsynelatende er forlatt mens den fortsatt ikke er fullført og siden det ikke finnes noe begravelsesutstyr er det usikkert om det noen gang er brukt til hans begravelse.

Ny!!: Farao og KV18 · Se mer »

KV19

Gravstedet KV19 som befinner seg i en sidegrein til Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt som var tiltenkte å være graven til prins Ramses Sethherkhepshef, bedre kjent som faraoen Ramses VIII.

Ny!!: Farao og KV19 · Se mer »

KV20

KV20 i Kongenes dal utenfor Luxor i Egypt var begravelsesplass for farao Thutmosis I og Hatshepsut under Egypts attende dynasti.

Ny!!: Farao og KV20 · Se mer »

KV3

Inngang til gravanlegget KV3 er et gravkammer ved hovedtilgangseveien til Kongenes dal ved Luxor i Egypt.

Ny!!: Farao og KV3 · Se mer »

KV34

KV34 i Kongenes dal utenfor Luxor i Egypt var begravelsesstedet for farao Thutmosis III under 18. egyptiske dynasti.

Ny!!: Farao og KV34 · Se mer »

KV35

KV35 i Kongenes dal utenfor Luxor i Egypt var gravplass for farao Amenhotep II under Egypts 18. dynasti.

Ny!!: Farao og KV35 · Se mer »

KV38

KV38 i Kongenes dal utenfor Luxor i Egypt var gravplass for farao Thutmosis I i Egypts attende dynasti.

Ny!!: Farao og KV38 · Se mer »

KV39

KV39 er et gravkammer i Kongenes dal i Egypt.

Ny!!: Farao og KV39 · Se mer »

KV4

Isometrisk, plan og elevasjonsbilde av KV4 tatt fraen 3d-modell KV4 i Kongenes dal utenfor Luxor i Egypt var gravplass for farao Ramses XI fra Egypts 20. dynasti.

Ny!!: Farao og KV4 · Se mer »

KV43

thumb KV43 i Kongenes dal utenfor Luxor i Egypt var gravplass for farao Thutmosis IV under Egypts attende dynasti.

Ny!!: Farao og KV43 · Se mer »

KV47

KV47, befinner seg i Kongenes dal i Egypt, ble brukt som gravsted til faraoen Siptah i det 19. dynastiet, selv om Siptahs mumie ble funnet i KV35.

Ny!!: Farao og KV47 · Se mer »

KV55

KV55 i Kongenes dal utenfor Luxor i Egypt var gravplass for farao Akhenaton fra Egypts 18. dynasti.

Ny!!: Farao og KV55 · Se mer »

KV57

Gravkammeret KV57 som befinner seg i Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt, ble brukt som gravsted for Horemheb, den siste farao i det 18. dynasti.

Ny!!: Farao og KV57 · Se mer »

KV60

Stor granitt sfinks som bærer stor likhet med den kvinnelig farao Hatshepsut, som i juni 2007 ble bevist var å være en av beboerne av KV60 (Metropolitan Museum of Art). Gravstedet KV60 som befinner seg i Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt, er en av mer forvirrende graver i Tebens nekropolis, på grunn av usikkerheten om identiteten til en kvinnelig mumie funnet der (KV60A), selv om den blant enkelte som den kjente egyptologen Elizabeth Thomas, ble ansett å være faraoen Hatshepsut fra det 18. dynasti.

Ny!!: Farao og KV60 · Se mer »

KV8

Gravstedet KV8 som befinner seg i Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt, var graven til faraoen Merenptah fra 19. dynasti i oldtidens Egypt.

Ny!!: Farao og KV8 · Se mer »

KV9

Gravstedet KV9 som befinner seg i Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt, var opprinnelig bygget for faraoen Ramses V. Han ble gravlagt her, men hans onkel Ramses VI brukte seinere gravstedet som sitt eget.

Ny!!: Farao og KV9 · Se mer »

Kyrenaika

Romerriket ca. år 120, med provinsen Kyrenaika i rødt. De tradisjonelle distriktene i Libya, Kyrenaika til høyre. Kyrenaika (gresk: Κυρηναϊκή, etter byen Kyrene; arabisk:: برقة‎; Barqah; berbisk: Berqa) er den østlige kystregionen av Libya.

Ny!!: Farao og Kyrenaika · Se mer »

Labyrint

En romersk mosaikk som viser Thesevs og Minotauros, fra Rhaetia i Sveits. Klassisk labyrint, eller «trojaborg». Middelaldersk labyrint De berømte labyrintene inne i Chartres-katedralen. Cretan stil Advent labyrint laget med 2500 brennende telys i Senter for kristen meditasjon og livssyn for bispedømmet Limburg ved Holy Cross Church i Frankfurt am Main-Bornheim Labyrint (fra gresk labyrinthos, latin labyrinthus) er et system av kompliserte ganger som er konstruert for å forvirre den som befinner seg i den, og labyrintens natur er å være et forvirrende nettverk med kompliserte passasjer og tunneler hvor det er lett å gå seg bort.

Ny!!: Farao og Labyrint · Se mer »

Lamu

Lamu er en øy, en by og et fylke i Kenya.

Ny!!: Farao og Lamu · Se mer »

Learkos

Learkos (gresk: Λέαρχος, virksom på 500-tallet f.Kr.) var en rådgiver i Kyrene for Arkesilaos II av Kyrene, og deltok deretter i opprøret og drapet på Arkesilaos.

Ny!!: Farao og Learkos · Se mer »

Lebor Gabála Érenn

Breogáns tårn, La Coruña, Spania, ombygget på 100-tallet og 1700-tallet: I henhold til irsk og galisisk mytologisk historie var Breogán far til Ith som ble lederen av den første keltiske ekspedisjonen til Irland fra Den iberiske halvøya, fra Breogáns tårn var Ith den første som så Irland, 900 km nord La Coruña. Lebor Gabála Érenn (Boken om erobringen av Irland) er en mellomirsk tittel på en løs samling av dikt og prosafortellinger som gjenforteller mytisk opprinnelser og historien til det irske folket fra skapelsen av verden og fram til middelalderen.

Ny!!: Farao og Lebor Gabála Érenn · Se mer »

Leontopolis

Iuput II hersket over Leontopolis fra 754 til 720/715 f.Kr. Leontopolis (gammelegyptisk: Taremu) var en by i fortidens Oldtidens Egypt som befant seg nord ved Nildeltaet i Nedre Egypt.

Ny!!: Farao og Leontopolis · Se mer »

Leviatan

«Beseiringen av Leviatan», illustrasjon av Gustave Doré fra 1865. På tegningen dreper Gud det drakelignende urhavsuhyret, slik det fortelles om i Salmenes bok kapittel 74 vers 14http://www.bibel.no/Nettbibelen?submit.

Ny!!: Farao og Leviatan · Se mer »

Lik

Dareios Lik eller kadaver er en død kropp.

Ny!!: Farao og Lik · Se mer »

Liste over faraoer

En liste over faraoer i oldtidens Egypt.

Ny!!: Farao og Liste over faraoer · Se mer »

Magas av Egypt

Magas (gresk: Mαγας; levde på 200-tallet f.Kr.) var en sønnesønn på morssiden av Magas av Kyrene og en sønn av Ptolemaios III Euergetes (hersket 246–221 f.Kr.), konge og farao av det ptolomeiske rike i Egypt.

Ny!!: Farao og Magas av Egypt · Se mer »

Magas av Kyrene

Magas av Kyrene (gresk: Μάγας της Κυρήνης; født før 317 f.Kr., død 250 f.Kr., styrte fra 276 til 250 f.Kr.) var en gresk-makedonsk adelsmann.

Ny!!: Farao og Magas av Kyrene · Se mer »

Maliriket

Maliriket var ca.

Ny!!: Farao og Maliriket · Se mer »

Manuskript

Kristus ''Pantokrator'' på setet i en stor bokstav «U» i et illuminert manusskript fra Badische Landesbibliothek, Tyskland. Manuskript, ofte forkortet manus, eller håndskrift (fra latin manu scriptus, «(bok) skrevet med hånden») er i streng forstand et dokument som er skrevet for hånd, men begrepet brukes særlig om gamle, håndskrevne bøker.

Ny!!: Farao og Manuskript · Se mer »

Meidum

Meidum er en gammelegyptisk nekropol og stedet for Meidumpyramiden, påbegynt med tanke på faraoen Huni (3. egyptiske dynasti) og ferdigstilt under faraoen Snofru (4. dynasti).

Ny!!: Farao og Meidum · Se mer »

Meleagros av Makedonia

Meleagros (gresk: Μελέαγρος; født ukjent - død en gang etter 279 f.Kr.) var konge i Makdonia i to måneder i 279 f.Kr.

Ny!!: Farao og Meleagros av Makedonia · Se mer »

Mellomriket i Egypt

Mellomriket i oldtidens Egypt (også kjent som perioden med gjenforening av Nedre og Øvre Egypt) er en historisk epoke mellom rundt 2050 f.Kr.

Ny!!: Farao og Mellomriket i Egypt · Se mer »

Memnonstøttene

Memnonstøttene eller Memnon-kolossene (arabisk eller es-Salamat) er to cirka 18 meter høye billedstøtter ved Medinet Habu ved Nilen i Egypt.

Ny!!: Farao og Memnonstøttene · Se mer »

Menes

Menes (gammelegyptisk: mnj; gresk: Μήνης) Edwards, I.E.S. (1971): «The early dynastic period in Egypt», The Cambridge Ancient History, 1, s. 11.

Ny!!: Farao og Menes · Se mer »

Menkaurapyramiden

Menkaurapyramiden, som ligger Gizaplatået rundt 20 km sørvest for Kairo i Egypt, er den minste av de tre pyramidene ved Giza.

Ny!!: Farao og Menkaurapyramiden · Se mer »

Meretseger

Meretseger (også transkribert som Mertseger, Merit-seger, Meretsegeret, Meresger, Mert-sekert) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne en kobragudinne og opprinnelig en personifisering av ørkenens farer.

Ny!!: Farao og Meretseger · Se mer »

Merneith

Merneith, også navngitt som Meritnit, Meryet-Nit eller Meryt-Neith, var hustru og regent i oldtidens Egypt i løpet av første dynasti.

Ny!!: Farao og Merneith · Se mer »

Min (gud)

Min (gammelegyptisk: mnw, også transkribert som Menew, Menu, Amsu) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gud for seksualitet og reproduksjon.

Ny!!: Farao og Min (gud) · Se mer »

Mirjam

Mirjam (hebraisk) er ifølge Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamentet) den eldre søsteren av Moses og Aron.

Ny!!: Farao og Mirjam · Se mer »

Monarki

Oversikt over de ulike styreformene i verden i dag. Land som er merket med rød er parlamentarisk konstitusjonelle monarkier (slik som Norge), land som er merket med lys lilla er konstitusjonelle monarkier og land som er merket med mørk lilla er absolutte monarkier. Klikk på bildet for å få forklaring på de andre fargene. Et monarki (fra gresk monos arkhein – «en hersker») er en styreform der en monark er statsoverhodet.

Ny!!: Farao og Monarki · Se mer »

Monoteisme

Monoteisme (fra nylatin monotheismus; av monos, «alene, eneste», og en avledning av gresk theos, «gud»), NAOB, Online Etymology Dictionary er den religiøse troen og forestillingen på at det bare er én guddom, et all-høyeste vesen som er universelt referert til som Gud.

Ny!!: Farao og Monoteisme · Se mer »

Monument

oldtidens egyptiske sivilisasjon siden antikken. vestlige sivilisasjon. Riksmonumentet Haraldshaugen i Haugesund ble utformet av arkitekt Christian Christie til minne om Harald Hårfagres samling av Norge. Monumentet står der Harald Hårfagre sies å ha blitt gravlagt og ble reist i 1872 i forbindelse med at det var tusen år siden slaget ved Hafrsfjord. Monument henviser til et minnesmerke i form av en struktur eller skulptur som uttrykkelig ble opprettet over en person eller hendelse.

Ny!!: Farao og Monument · Se mer »

Mormaer

Det slitte skotske flagget.Mormaer er en skotsk tittel som grovt sett tilsvarer norske jarl.

Ny!!: Farao og Mormaer · Se mer »

Moses

Moses (מֹשֶׁה, Móshe; gresk: Mωϋσῆς, Mōÿsēs; latin: Moyses; arabisk Mûsa) var ifølge fortellingene i de fem Mosebøkene (kalt Tora på hebraisk) en jødisk profet, religiøs leder og lovgiver som grunnla den israelittiske nasjonen.

Ny!!: Farao og Moses · Se mer »

Mumien (1999)

Mumien (orig. The Mummy) er en amerikansk skrekk- og eventyrfilm, skrevet og regissert av Stephen Sommers, med Brendan Fraser, Rachel Weisz, John Hannah og Kevin J. O'Connor i hovedrollene, og Arnold Vosloo i tittelrollen som den animerte mumien.

Ny!!: Farao og Mumien (1999) · Se mer »

Munnskjenk

gresk vasemaleri fra rundt 450 f.Kr. viser en ung munnskjenk som holder en vinmugge (''oenochoei'') og et grunt drikkebeger (''kylix'') under en bankett. Håndkolorert daguerreotypi av Antoine Claudet Munnskjenk, Bokmålsordboka var i gammel tid, særlig i antikken og middelalderen, en embetsmann ved et hoff som hadde ansvaret for drikkevarene og for å skjenke vin til kongen eller fyrsten under måltidene.

Ny!!: Farao og Munnskjenk · Se mer »

Musa (profet)

Musa (arabisk), også omtalt som Kalim allah (Han som snakket med Gud), er en islamsk profet, kjent som Moses i Den hebraiske Bibelen.

Ny!!: Farao og Musa (profet) · Se mer »

Museion

Oldtidens hellenistiske bibliotek i Alexandria. Museion (eller Mouseion, gresk Μουσεῖον) var et lærested i antikkens Alexandria i Egypt som omfattet det berømte Biblioteket i Alexandria.

Ny!!: Farao og Museion · Se mer »

Mynder

Mynder er et begrep som refererer til en morfologisk sett relativt homogen gruppe av tamhunder.

Ny!!: Farao og Mynder · Se mer »

Mytiske konger av britene

Brutus fra Troia, den mytiske grunnlegger av London, og den som skal ha gitt navnet til Britannia. De mytiske konger av britene var konger i det britonske Britannia.

Ny!!: Farao og Mytiske konger av britene · Se mer »

Napata

Napatansk halssmykke i gull. Innskriften er egyptiske hieroglyfer. Restene av Amun-tempelet, ved foten av Gebel Barkal Napata var en by på Nilens vestbredd, ca.

Ny!!: Farao og Napata · Se mer »

Napoléon Bonaparte

Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard. Napoléon Bonaparte (1769–1821) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.

Ny!!: Farao og Napoléon Bonaparte · Se mer »

Narmer

Narmer var en egyptisk farao i den tidlige dynastiske periode, en gang på 3000-tallet f.Kr.

Ny!!: Farao og Narmer · Se mer »

Narmerpaletten

Narmerpaletten er oldtidsegyptisk steintavle fra rundt 3 000 f.Kr.

Ny!!: Farao og Narmerpaletten · Se mer »

Nedskrevet historie

mykenske palasset Pylos. Det inneholder informasjon om distribusjon av storfe-, grise- og hjortskinn til sko- og salmakere. Nedskrevet historie er historie som beskriver de historiske hendelsene som er nedtegnet i skriftlig form eller annen dokumentert kommunikasjon.

Ny!!: Farao og Nedskrevet historie · Se mer »

Nefertari

Nefertari (Nefertari Merytmut) (født 1292, død 1225 f.Kr.) var farao Ramses IIs favoritthustru.

Ny!!: Farao og Nefertari · Se mer »

Nefertiti

Nefertiti (på tysk Nofretete, født ca. 1370 f.Kr., død ca. 1330 f. Kr.) var en dronning i det gamle Egypt fra 1353 f.Kr.

Ny!!: Farao og Nefertiti · Se mer »

Nektanebos II

Nektanebos II (også kjent som Nakhthoreb; egyptisk: Nḫt-Ḥr-(n)-Ḥbyt, Nakhthorhebe, «Sterk er Horus av Hebit») var den tredje og siste farao av det 30. dynasti i oldtidens Egypt, han var også den siste innfødte farao av Egypt.

Ny!!: Farao og Nektanebos II · Se mer »

Night at the Museum: Secret of the Tomb

Night at the Museum: Secret of the Tomb er en amerikansk komediefilm fra 2014.

Ny!!: Farao og Night at the Museum: Secret of the Tomb · Se mer »

Nikotin

Nikotin er et fargeløst stoff i væskeform.

Ny!!: Farao og Nikotin · Se mer »

Nilen

Nilen (arabisk: النيل) er ei stor elv i den nordøstlige delen av Afrika, og anses i alminnelighet som verdens lengste elv, selv om noen hevder at Amazonas er lengre.

Ny!!: Farao og Nilen · Se mer »

Nomark

Nomer i oldtidens Egypt. Nomark var en lokal hersker eller guvernør av et distrikt eller nome i oldtidens Egypt.

Ny!!: Farao og Nomark · Se mer »

Nome (Egypt)

Oversiktskart over oldtidens Egypt Nome (fra gresk νομός nomos, «distrikt») var en regional inndeling i distrikter i antikkens Egypt.

Ny!!: Farao og Nome (Egypt) · Se mer »

Nubia

katarakter, og Nubia er fra 1. katarakt og sørover. Nubia er en historisk region sør for oldtidens Egypt langs elven Nilen og er lokalisert i det som i dag er nordlige Sudan og sørlige Egypt.

Ny!!: Farao og Nubia · Se mer »

Obeliskskipet

Transport av obelisker eller store monolittiske steinblokker på spesialbygde skip. Inskripsjon på stein. Obeliskskipet er et spesialisert transportfartøy fra det gamle Egypt og Romerriket i antikken for frakt av obelisker.

Ny!!: Farao og Obeliskskipet · Se mer »

Oksekamp

utsnitt etter et tresnitt fra 1560-tallet Goya, 1816 Maleri av Samuel Henry Alken (1810–1894) Oksekamp er en blodsport der en tyr eller kvegokse (kampokse) blir angrepet av hunder (bulldogger) og publikum inngikk veddemål om kamputfallet.

Ny!!: Farao og Oksekamp · Se mer »

Oldtidens Egypt

pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.

Ny!!: Farao og Oldtidens Egypt · Se mer »

Oldtidens egyptiske religion

Osiris, både en fruktbarhetsgud og en dødsrikets gud i egyptisk religion. Ra opp i himmelen. Oldtidens egyptiske religion var et komplekst system av polyteistiske trosforestillinger og ritualer som var en integrert del av oldtidens egyptiske samfunn.

Ny!!: Farao og Oldtidens egyptiske religion · Se mer »

Oldtidsfartøyer i Egypt

Khufu-skipet fra 2650 f.Kr, et stort skip på 43,3 m lengde De egyptiske oldtidsfartøyer er båter og skip fra oldtidens Egypt mellom omkring 3300 f.Kr og 343 f.Kr.

Ny!!: Farao og Oldtidsfartøyer i Egypt · Se mer »

Origenes

Kirkefaderen Origenes. Origenes Adamantios (gresk: Ὠριγένης Ōrigénēs) (født ca. 185 i Alexandria i Egypt, død 254) var en av oldkirkens fremste teologer.

Ny!!: Farao og Origenes · Se mer »

Osiris

Osiris (alternativt Ausir, Asiri eller Ausar) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gud vanligvis identifisert som gud for etterlivet, underverden, og for de døde, men er mer passende som en gud for overgang, oppstandelse, og fornyelse (nytt liv).

Ny!!: Farao og Osiris · Se mer »

Pakhet

Pakhet (gammelegyptisk: Pḫ.t, «hun som klorer/river»; også transkribert som Pachet, Pehkhet, Phastet, og Pasht) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en krigsgudinne med løvehode.

Ny!!: Farao og Pakhet · Se mer »

Papyrus

Papyrus er et papirliknende materiale som framstilles av margen i papyrusplanten «De dødes bok» skrevet og tegnet på papyrus. Oldegyptisk papyrus som forestiller guden Osiris Papyrus er en tidlig form av papir lagd fra margen av papyrusplanten, Cyperus papyrus.

Ny!!: Farao og Papyrus · Se mer »

Papyrus Harris I

thumb Papyrus Harris I er den lengste papyrusrull som hittil (2016) er blitt funnet.

Ny!!: Farao og Papyrus Harris I · Se mer »

Peribsen

Peribsen (også nevnt som Set-Peribsen og Ash-Peribsen) er serekhnavnet til en tidlig egyptisk farao som styrte under det andre dynasti.

Ny!!: Farao og Peribsen · Se mer »

Persiske Egypts historie

Persiske Egypts historie under akamenidedynastiet består av to epoker; en innledende periode av persisk okkupasjon da Egypt (gammelpersisk: Mudrāya) ble en persisk satrapi (persisk distrikt styrt av en klientkonge eller guvernør).

Ny!!: Farao og Persiske Egypts historie · Se mer »

Petter Neegaard

Petter Andreas Neegaard (født 23. mai 1951, død 17. juli 2021) var en norsk skuespiller og taxisjåfør.

Ny!!: Farao og Petter Neegaard · Se mer »

Polidoro Virgili

Polidoro Virgili (engelsk Polydore Vergil, latin Polydorus Vergilius; født ca. 1470, død 18. april 1555) var en italiensk prest, kritisk historiker, latinsk forfatter og humanist, også kjent som PV Castellensis eller Castellensis Castellesi, som ble naturalisert engelsk.

Ny!!: Farao og Polidoro Virgili · Se mer »

Polykrates

Polykrates, sønn av Aiakes, var tyrann av Samos fra 535 til 515 f.Kr. Han tok makten under en festival til Hera med sine brødre Pantagnotos og Syloson, men fikk snart drept Pantagnotos og sendte Syloson i eksil og tok full kontroll.

Ny!!: Farao og Polykrates · Se mer »

Polykrates-sagnet

Polykrates-sagnet eller Ringen i fisken er et vandresagn som er blitt fortalt mange steder i Norge.

Ny!!: Farao og Polykrates-sagnet · Se mer »

Potheinos

Potheinos (død 48 eller 47 f.Kr.), en evnukk, var regent for farao Ptolemaios XIII av det ptolemeiske kongedømme i oldtidens Egypt.

Ny!!: Farao og Potheinos · Se mer »

Prinsen av Egypt

Prinsen av Egypt (originaltittel: The Prince of Egypt) er en amerikansk animert musikalfilm fra 1998, og den første tradisjonelt animerte filmen produsert og utgitt av DreamWorks Animation.

Ny!!: Farao og Prinsen av Egypt · Se mer »

Profetens Ummah

Profetens Ummah er en sunnimuslimsk gruppe i Norge som teologisk følger retningen salafisme.

Ny!!: Farao og Profetens Ummah · Se mer »

Psamtik III

Psamtik III var en egyptisk farao i 26. egyptiske dynasti som regjerte mellom 526 f.Kr. og 525 f.Kr. Han ble styrtet da perserne under Kambyses II, sønn av den iranske kong Kyros den store, invaderte landet og fengslet Psamtik.

Ny!!: Farao og Psamtik III · Se mer »

Psusennes II

Psusennes II (gammelegyptisk: ḥr-p3-sb3-ḫˁỉ--nỉwt, Hor-Pasebakhaenniut II; gresk: Ψουσέννης) var den siste farao i 21. dynasti i den epoken som kalles for tredje mellomepoke i oldtidens Egypts historie.

Ny!!: Farao og Psusennes II · Se mer »

Ptolemaios Filadelfos

Ptolemaios Philadelphos (gresk: Πτολεμαῖος ὁ Φιλάδελφος, «Ptolemaios som elsker sin bror»; født august/september 36 f.Kr. – død ukjent) var en ptolemeisk prins og var den yngste sønnen til den gresk-ptolemeisk dronningen Kleopatra VII av Egypt og den romerske triumvir Marcus Antonius.

Ny!!: Farao og Ptolemaios Filadelfos · Se mer »

Ptolemaios I Soter

Ptolemaios I Soter (gresk:, Ptolemaĩos Sōtḗr, soter betyr «frelseren» eller «befrieren», ca. 367–283 f.Kr.), var en makedonisk general under Aleksander den store, og etter hvert regent over Egypt (323 - 283 f.Kr.) og grunnlegger av både det ptolemeiske kongedømme og det ptolemeiske dynasti. I 305/304 f.Kr. antok han tittelen farao. Hans mor var Arsinoe av Makedonia, og, da hans far er ukjent, oppgir kilder fra antikken ham som enten sønn av Lagos, en makedonisk adelsmann fra Eordaea, eller som et uekte barn av Filip II av Makedonia, noe som i så fall ville innebære at han var Aleksanders halvbror. Ptolemaios var en av Aleksander den stores mest betrodde generaler, og blant Aleksanders syv «livvakter». Han var noen få år eldre enn Alexander, og de var nære venner fra barndommen av. Han spilte en viktig rolle i de senere felttogene til Aleksander i Afghanistan og India. Ved bryllupsfesten i Susa i 324 f.Kr. fikk Aleksander ham til å gifte seg med den persiske prinsessen Artakama, men hun blir aldri nevnt igjen. Han ble så utnevnt til satrap av Egypt. Da Aleksander døde i 323 f.Kr. var Ptolemaios blant diadokene (Aleksanders etterfølgere) som forsøkte å videreføre den døde makedonske kongens rike i Babylon. Ganske snart gikk samarbeidet i oppløsning, og det kulminerte da Ptolemaios fraktet Aleksanders sarkofag til Egypt. Det ga Egypts satrap en politisk og religiøs fordel, noe imperiets regent Perdikkas innså. Våren 321 f.Kr. marsjerte han mot Ptolemaios, men ble slått tilbake ved Memfis, og da Perdikkas deretter ble myrdet av sine egne offiserer, var Ptolemaios ugjenkallelig blitt en uavhengig maktfaktor som hadde etablerte sitt eget hellenistiske dynasti i Egypt. Ptolemeernes herredømme i Egypt kom til å vare i 275 år, fra 305 til 30 f.Kr.

Ny!!: Farao og Ptolemaios I Soter · Se mer »

Ptolemaios IX Lathyros

Ptolemaios IX Soter II eller Lathyros (gresk: Πτολεμαῖος Σωτήρ Λάθυρος; født 140/139 f.Kr. - død desember 81 f.Kr.) var konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt i tre omganger, fra 116 til 110 f.Kr.; fra 109 til 107 f.Kr.; og fra 88 til 81 f.Kr. I de mellomliggende periodene var det hans bror Ptolemaios X Aleksander som styrte. Han var sønn av Ptolemaios VIII Fyskon og Kleopatra III.

Ny!!: Farao og Ptolemaios IX Lathyros · Se mer »

Ptolemaios VI Filometor

Ptolemaios VI Filometor (gresk: Πτολεμαῖος Φιλομήτωρ; ca. 186–145 f.Kr.) var konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt i tiden 181 til 145 f.Kr. Han var sønn av Ptolemaios V Epifanes og Kleopatra I Syra, og bror av Kleopatra II som han også giftet seg med i henhold til egyptisk skikk.

Ny!!: Farao og Ptolemaios VI Filometor · Se mer »

Ptolemaios VIII Fyskon

Ptolemaios VIII Euergetes II, kalt Fyskon (gresk: Πτολεμαῖος Εὐεργέτης; født ca. 184/183 f.Kr. — død 26. juni 116 f.Kr.) var konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt. Han var sønn av Kleopatra I Syra og Ptolemaios V Epifanes, og var yngre bror Ptolemaios VI Filometor og søsteren Kleopatra II som både Filometor og han selv ble gift med. Han giftet seg i tillegg med Kleopatra IIs datter Kleopatra III, sin egen niese.

Ny!!: Farao og Ptolemaios VIII Fyskon · Se mer »

Ptolemaios X Aleksander

Ptolemaios X Aleksander (gresk: Πτολεμαῖος Ἀλέξανδρος, født ca. 138 f.Kr. - død 88 f.Kr.) var konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt fra 110 f.Kr. og til 109 f.Kr. og på nytt fra 107 f.Kr. til 88 f.Kr. Både før, mellom og etter var det hans eldre bror Ptolemaios IX Lathyros som hersket. Det var deres felles mor Kleopatra III som både plasserte dem på den egyptiske tronen, og som avsatte dem, og samtidig styrte sammen med dem. For å styre eneveldig fikk Ptolemaios X Aleksander sin mor myrdet den 26. oktober 101 f.Kr. Hans hustru var hans niese Kleopatra Berenike III, datter av sin bror og fiende Ptolemaios IX Lathyros.

Ny!!: Farao og Ptolemaios X Aleksander · Se mer »

Ptolemaios XII Auletes

Ptolemaios XII Auletes (gresk: Πτολεμαῖος Αὐλητής; født ca. 112 f.Kr. - død 51 f.Kr.) var konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt i to omganger, fra 80 til 58 f.Kr. og fra 55 til 51 f.Kr. Hans fulle navn og formelle titler var Ptolemaios Neos Dionysos Theos Filopator Theos Filadelfos (gresk: Πτολεμαῖος Νέος Διόνυσος Θεός Φιλοπάτωρ Θεός Φιλάδελφος, hvilket betød «Den nye Dionysos, gud elsket av sin far, gud elsket av sin bror»), men han var generelt kjent under sitt epitet Auletes (gresk: Αὐλητής, «fløytisten») eller «Nothos» (gresk: Νόθος, «bastarden»). Førstnevnte refererte til kongens kjærlighet til fløytemusikk, og den andre til det faktum at han var ikke en legitim sønn, men født utenfor ekteskapet. Ptolemaios styrte i den hellenistiske tid. Han er antatt å ha vært en illegitime sønn av Ptolemaios IX Lathyros og en ukjent, kanskje egyptisk kvinne.Dodson, Aidan & Hilton, Dyan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt. Thames & Hudson. ISBN 0-500-05128-3.

Ny!!: Farao og Ptolemaios XII Auletes · Se mer »

Ptolemaios XIII av Egypt

Ptolemaios XIII (født 62/61 f.Kr., død 13. januar(?) 47 f.Kr.) hersket 51 f.Kr.–13.

Ny!!: Farao og Ptolemaios XIII av Egypt · Se mer »

Ptolemaios XIV av Egypt

Ptolemaios XIV (levde 60/59 f.Kr.–44 f.Kr., hersket 47–44 f.Kr.) var sønn av Ptolemaios XII av Egypt og en av de siste medlemmene av ptolemei-dynastiet i Egypt.

Ny!!: Farao og Ptolemaios XIV av Egypt · Se mer »

Ptolemeerdynastiet

Ptolemeisk dronning. Ptolemeerdynastiet (gresk: Πτολεμαῖοι, også kjent som lagidene (gresk:Λαγίδαι), etter Ptolemaios I Soters far Lagos) var en gresk kongelig slekt som regjerte over det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken.

Ny!!: Farao og Ptolemeerdynastiet · Se mer »

Pyramide (byggverk)

alt.

Ny!!: Farao og Pyramide (byggverk) · Se mer »

Pyramidekomplekset ved Giza

Pyramidekomplekset ved Giza er et stort arkeologisk gravanlegg fra oldtidens Egypt.

Ny!!: Farao og Pyramidekomplekset ved Giza · Se mer »

Pyramidene i Egypt

den store Kheopspyramiden. De tre mindre pyramidene i forgrunnen er tilleggsstrukturer tilknyttet Menkaurapyramiden. Pyramidene i Egypt er pyramideformede steinstrukturer fra oldtidens Egypt.

Ny!!: Farao og Pyramidene i Egypt · Se mer »

Pyramidetekstene

Pyramidetekstene er en type religiøse tekster fra oldtidens Egypt, i perioden kjent som Det gamle rike, dvs 2630-2151 f.Kr.

Ny!!: Farao og Pyramidetekstene · Se mer »

Pytheas fra Massalia

Statue av Pytheas i byen Marseille i Frankrike. Pytheas fra Massalia (født ca. 380 f.Kr., død ca 310 f.Kr.) var en gresk handelsmann, geograf og oppdagelsesreisende fra den greske kolonien Massalia (dagens Marseille i Frankrike).

Ny!!: Farao og Pytheas fra Massalia · Se mer »

Qa’a

Qa’a (også transkribert som Qáa, Ka'a eller Ka) var den siste farao i det første dynasti i oldtidens Egypt.

Ny!!: Farao og Qa’a · Se mer »

Ra-litaniet

Ra-litaniet i graven til Thutmosis III. (KV34) Ra-litaniet (eller mer fullstendig Bønnebok til Ra i vest, bønn til unionen i vest) er en viktig gammelegyptisk gravtekst i det nye rike i Egypt.

Ny!!: Farao og Ra-litaniet · Se mer »

Rahotep

Rahotep var farao i 17. dynasti i tiden fra omtrent 1622 til 1619 f.Kr.

Ny!!: Farao og Rahotep · Se mer »

Rami Malek

Rami Said Malek (født 12. mai 1981 i Los Angeles) er en amerikansk oscarvinnende skuespiller, best kjent for rollen som Freddie Mercury i biografien Bohemian Rhapsody (film), Elliot Alderson i Mr. Robot, og som Ahkmenrah i filmene Natt på museet og Natt på museet 2. Han har rollen som skurken i James Bond-filmen No Time to Die som delvis ble tatt opp i Nittedal.

Ny!!: Farao og Rami Malek · Se mer »

Ramses

Ramses – også stavet Ramesses og Rameses — er navnet som, i norske og andre europeiske translitterasjoner, ifølge konvensjon gis til elleve egyptiske faraoer fra nye rike-perioden.

Ny!!: Farao og Ramses · Se mer »

Ramses II

Ramses II (styrte 1279 f.Kr.–1213 f.Kr.), også kjent som Ramses den store, fra egyptisk *Riʻmīsisu, alternativt transkribert som Rameses og Ramesses.

Ny!!: Farao og Ramses II · Se mer »

Ramses III

Ramses III var den andre farao i 20. dynasti i oldtidens Egypt.

Ny!!: Farao og Ramses III · Se mer »

Ramses VIII av Egypt

Usermare Akhenamun Ramses VIII eller Ramses Sethherkhepshef Meryamun (også skrevet Ramesses og Rameses)note1 var den syvende farao fra 1130 f.Kr.

Ny!!: Farao og Ramses VIII av Egypt · Se mer »

Ramses X

Ramses X var den niende og nest siste farao i 20. dynasti under det nye rike, og styrte fra rundt 1107 til 1103 f.Kr.

Ny!!: Farao og Ramses X · Se mer »

Re’im

Re'im ligger i midtre del av det gule området. Re'im (hebraisk skrift רֵעִים, betyr Venner) er en sekulær kibbutz sør i Israel, og en av landsbyene nær Gazastripen.

Ny!!: Farao og Re’im · Se mer »

Reisediaré

Reisediaré er en form for forbigående diaré som ofte rammer reisende turister.

Ny!!: Farao og Reisediaré · Se mer »

Remember the Time

«Remember the Time» var en populær låt fra Michael Jacksons album, Dangerous, i 1991.

Ny!!: Farao og Remember the Time · Se mer »

Rhodopis

Scene fra symposion, dansende hetære. Rødfigurmaleri fra ca 490 f.Kr. Rhodopis (gresk ροδωπις, virkelige navn er muligens «Dorikha») var en berømt gresk hetære (prostituert) på 500-tallet f.Kr.

Ny!!: Farao og Rhodopis · Se mer »

Rhodopis (eventyr)

Rhodopis er en gresk-egyptisk variasjon fra antikken av eventyret om Askepott.

Ny!!: Farao og Rhodopis (eventyr) · Se mer »

Rick Riordan

Richard Russell «Rick» Riordan jr. (født 5. juni 1964 i San Antonio i Texas i USA) er en amerikansk forfatter av barne- og ungdomslitteratur.

Ny!!: Farao og Rick Riordan · Se mer »

Rosenkorsordenen

Rosenkorsordenen, eller rosenkreutzerne er et hemmelig esoterisk brorskap som trådte fram i Tyskland i det syttende århundre gjennom tre anonyme skrifter.

Ny!!: Farao og Rosenkorsordenen · Se mer »

Sakkaratabletten

Sakkaratabletten er inngravering på en stein fra den egyptiske oldtiden som består av en liste over egyptiske faraoer.

Ny!!: Farao og Sakkaratabletten · Se mer »

Salme 23

kong David spiller harpe sammen med musikere og en skriver, framstilt i et bokmaleri fra den østerrikske poeten Rudolf von Ems' ''Weltkronik'' i en versjon fra ca. 1340. David har ifølge tradisjonen skrevet nesten halvparten av salmene i Salmenes bok i Bibelen. Salme 23 (Salme 22 i Septuaginta) er en av salmene i Salmenes bok i Bibelen.

Ny!!: Farao og Salme 23 · Se mer »

Salme 8

Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer månen og stjernene som du har satt der (Salme 8:4) Salme 8 er en av salmene i Salmenes bok i Det gamle testamente.

Ny!!: Farao og Salme 8 · Se mer »

Salomos ordspråk

Jødisk bokrull med ''Salomos ordspråk'' Utdrag fra Ordspråkene vist på den amerikanske flyplassen i Portland (Maine). Salomos ordspråk (hebraisk: – Míšlê (Šĕlōmô), «Ordspråk (fra Salomo)») er en av visdomsbøkene i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet.

Ny!!: Farao og Salomos ordspråk · Se mer »

Saluki

Saluki eller persisk mynde er en hunderase.

Ny!!: Farao og Saluki · Se mer »

Saqqara

Saqqara eller Sakkara (arabisk: سقارة) er et gravsted i Egypt.

Ny!!: Farao og Saqqara · Se mer »

Schøyen-samlingen

Antikk gresk amulett, MS 5236. Det er gjort for påkalle guden Phoebos Apollo. Datert til 500-tallet f.Kr., dets lamell (tynne blader) av gull er et tidlig eksempel på blokktrykk. Schøyen-samlingen (engelsk Schøyen Collection) er den største private manuskriptsamlingen i verden, lokalisert i Oslo og i London.

Ny!!: Farao og Schøyen-samlingen · Se mer »

Schenti

Teben, dagens Luxor. De fleste bærer hvite lendekleder. Schenti, shendyt eller shendoh var et kort eller nesten knelangt, svøpt lendeklede eller ettersittende skjørt som ble båret av særlig menn i Det gamle Egypt.

Ny!!: Farao og Schenti · Se mer »

Scota

Scota (til venstre) med Goídel Glas som seiler fra Egypt, avbildning i et manuskript fra 1400-tallet, ''Scotichronicon'' ved Walter Bower; i denne versjonen er Scota og Goídel Glas (latinisert som Gaythelos) hustru og ektemann. Scota er et navn i irsk mytologi, skotsk mytologi og i pseudohistorie som er gitt til to forskjellige mytologiske døtre av to forskjellige egyptiske faraoer som gælerne mente var deres stammor.

Ny!!: Farao og Scota · Se mer »

Sed-festival

Scener fra en ''sed''-festival, antatt å representere den til farao Sneferu. Sed-festival (ḥb-sd, også kjent som Heb Sed eller «Halens fest») var i oldtidens Egypt en seremoni hvor farao som i sentrum.

Ny!!: Farao og Sed-festival · Se mer »

Semerkhet

Semerkhet er horusnavnet på en tidlig egyptisk farao som styrte i løpet av det første dynasti i oldtidens Egypt på 2900-tallet f.Kr.

Ny!!: Farao og Semerkhet · Se mer »

Sengetøy

Sengetøy i en butikk. Sengetøy, sengeklær eller sengesett er tekstil som legges over madrass, dyne og pute for hygiene, varme, beskyttelse og dekorasjon.

Ny!!: Farao og Sengetøy · Se mer »

Senusret I

Tempelrelieff som man mener er Senusret I, utstilt på Royal Ontario Museum. Senusret I (skrives også Senwosri I) var den andre farao i det tolvte dynasti i Egypt.

Ny!!: Farao og Senusret I · Se mer »

Seti I

Seti I (Menmaatre Seti, gresk: Sethos) var farao av det nye riket og det nittende dynasti.

Ny!!: Farao og Seti I · Se mer »

Sfinks

Sfinksen i Giza utenfor Kairo i Egypt. Sfinks var et fabeldyr i Midtøsten og middelhavsområdet.

Ny!!: Farao og Sfinks · Se mer »

Sfinksen i Giza

Sfinksen i Giza er et av de mest kjente monumentene i Egypt.

Ny!!: Farao og Sfinksen i Giza · Se mer »

Sinuhes fortelling

Sinuhes fortelling er litterær tekst fra oldtidens Egypt, og er betraktet som et av de fremste verkene fra denne epoken.

Ny!!: Farao og Sinuhes fortelling · Se mer »

Sjelen i egyptisk mytologi

ptolemeiske tid ble båret som et virkemiddel for å avlede ondskap (''Apotropaion''). Walters Art Museum, Baltimore. Sjelen i egyptisk mytologi refererer først og fremst til de egyptiske begrepene ka (livskraften) og ba (personligheten).

Ny!!: Farao og Sjelen i egyptisk mytologi · Se mer »

Sjesjonk I

Sjesjonk I (egyptisk: ššnq; fulle navn Hedjkheperre Setepenre Sjesjonk, også stavet Shoshenq, Sheshonq, Sheshonk, Shoshenk og andre varianter) var en egyptisk farao som styrte ca.

Ny!!: Farao og Sjesjonk I · Se mer »

Skjegg

oldegyptiske faraoen Ramses III med rituelt, kongelig løsskjegg, nemes (hodetørkle) og schenti (lendeklede). Skjegg er hårvekst hovedsakelig hos menn (sjeldnere kvinner) som er vanlig å ha rundt munnen, haka og kinna oppover til ørene og nedover halsen.

Ny!!: Farao og Skjegg · Se mer »

Slange (symbol)

En av Gotlands mange runesteiner gjenforteller mytologien om Hvitstjernes tre slanger. Slange eller orm eller et slangelignende, krypende dyr eller figur er et av de eldste og mest utstrakte mytologiske symboler.

Ny!!: Farao og Slange (symbol) · Se mer »

Smenkhkare

Ankhkheperure Smenkhkare (også stavet Smenkhare og Smenkare, som betyr «Levende er ka Ra») var en farao i det 18. egyptiske dynasti, Akhnatons etterfølger, og forgjengeren til Tutankhamon.

Ny!!: Farao og Smenkhkare · Se mer »

Smerdis

Smerdis eller Barydia (død 521 f.Kr.) var en beryktet persisk konge.

Ny!!: Farao og Smerdis · Se mer »

Sneferka

Sneferka var en farao (konge) i oldtidens Egypt.

Ny!!: Farao og Sneferka · Se mer »

Sneferu

Sneferu var en farao i fjerde dynasti i oldtidens Egypt og som styrte i første halvdel av epoken det gamle rike (ca. 2625-2585 f.Kr.). Han ble etterfulgt av og var muligens far til faraoen Keops som regnes som bygger av Kheopspyramiden.

Ny!!: Farao og Sneferu · Se mer »

Sobek

Sobek (også transkribert som Sebek, Sochet, Sobk, og Sobki; gresk: Σοῦχος, Sukhos) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en krokodillegud, elvene og havets gud.

Ny!!: Farao og Sobek · Se mer »

Sogdianus av Persia

Sogdianus var konge av Persia (død 423 f.Kr.) er en nokså ukjent historisk figur kjent hovedsakelig fra skriftene til Ktesias.

Ny!!: Farao og Sogdianus av Persia · Se mer »

Solur

Solur ved Hisøy kirke, Arendal (58.4332°N, 8.7479°Ø) 2006-05-15 18:58(klokketid).

Ny!!: Farao og Solur · Se mer »

Sosibios

Sosibios (gresk: Σωσιβιoς; levde på 200-tallet f.Kr.) var den fremste ministeren til konge og farao Ptolemaios IV Filopator (styrte i 221–203 f.Kr.) av det ptolomeiske rike i Egypt.

Ny!!: Farao og Sosibios · Se mer »

Teje

Teje (også stavet Tiye, Taia, Tiy og Tiyi; født ca. 1398 f.Kr., død 1338 f.Kr.) var dronning av oldtidens Egypt, som hustru av farao Amenhotep III.

Ny!!: Farao og Teje · Se mer »

Temming

Temming (av norr. temja) kan hevdes å være en prosess for å skape kontroll med noe, for eksempel et dyr eller ei elv.

Ny!!: Farao og Temming · Se mer »

Tesem

Tesem (hieroglyfene Hieroglyfene ṯzm former ordet ṯzm gjennom lydtegnene ch z m avsluttet med tegnet av en hund) regnes av mange som selveste urmynden, en progenitor for urmyndene og podencoene, men dette lar seg vanskelig dokumentere i dag, siden den for lengst er utdødd.

Ny!!: Farao og Tesem · Se mer »

Teti

Teti, mindre kjent som Othoes, lest som Tata og uttalt som Atat eller Athath, var farao i oldtidens Egypt i 6. dynasti i epoken det gamle rike i Egypt.

Ny!!: Farao og Teti · Se mer »

Tetipyramiden

Tetipyramiden Tetipyramiden er en pyramide i Saqqara i Egypt.

Ny!!: Farao og Tetipyramiden · Se mer »

The Image Maker

The Image Maker er en amerikansk stumfilm fra 1917, regissert av Eugene Moore.

Ny!!: Farao og The Image Maker · Se mer »

Thinis

Thinis eller This (egyptisk: Tjenu) var hovedstad for de første dynastiene i oldtidens Egypt.

Ny!!: Farao og Thinis · Se mer »

Thutmose I

Thutmose I (tidvis gjengitt som Thutmosis I; gammelegyptisk: /ḏḥwty.ms/, Djehutymes, betydning «Tot er født») var tredje farao i 18. dynasti.

Ny!!: Farao og Thutmose I · Se mer »

Thutmose III

Thutmose III (også gjengitt som Thutmosis fra latinisert gresk; gammelegyptisk: /ḏḥwty.ms/, Djehutymes, betydning: «Tot er født») var den sjette farao i 18. dynasti.

Ny!!: Farao og Thutmose III · Se mer »

Tidlig dynastisk tid i Egypt

Tidlig dynastisk tid eller arkaisk tid i oldtidens Egypt er en betegnelse på en historisk periode som fulgte umiddelbart etter foreningen av Nedre og Øvre Egypt med etableringen av eneveldig monarki i tiden rundt 3100 f.Kr.

Ny!!: Farao og Tidlig dynastisk tid i Egypt · Se mer »

Tinos

Tinos (gresk: Τήνος) er en gresk øy i Egeerhavet.

Ny!!: Farao og Tinos · Se mer »

Tredje mellomepoke i Egypt

Tredje mellomepoke er den tidsperiode i Egypts oldstidshistorie, som strekker seg fra 21. dynasti og 26. dynasti.

Ny!!: Farao og Tredje mellomepoke i Egypt · Se mer »

Treskjæring

Treskulptur av Alexander A. Grabovetskiy Treskjæring eller treskurd er en form for trebearbeiding og kunsthåndverk der man bruker treskjæringskniver og stemjern, huggjern og huljern.

Ny!!: Farao og Treskjæring · Se mer »

Tutankhamon

Tutankhamon var farao i oldtidens Egypt under 18. dynasti i epoken kjent som det nye riket.

Ny!!: Farao og Tutankhamon · Se mer »

Uraeusslange

Uraeusslange, også skrevet uræus og med flertallsformen uraeii på latin, er en brilleslange eller kobra som i oldtidas Egypt symboliserte kongemakt og guddommelig beskyttelse under gudinna Wadjet.

Ny!!: Farao og Uraeusslange · Se mer »

Uregyptisk

Uregyptisk eller arkaisk egyptisk er det utviklingstadiet til egyptisk språk i epoken tidlig dynastisk tid i Egypt, fra rundt 3000-tallet og fram til 2600-tallet f.Kr.

Ny!!: Farao og Uregyptisk · Se mer »

Uri Geller

Uri Geller (født 20. desember 1946 i Tel Aviv i daværende Palestinamandatet) er en israelsk TV-personlighet som tidligere hevdet han hadde paranormale evner.

Ny!!: Farao og Uri Geller · Se mer »

Urokse

* B. p. primigenius.

Ny!!: Farao og Urokse · Se mer »

Utferden fra Egypt

Gud, ledet av Moses og Aron. Utferden fra Egypt, på latin Exodus, fra gresk Exodos (έξοδος), hebraisk יציאת מצרים, Yetsi'at Mitzrayim, er en beretning i Andre Mosebok (Exodus) kapittel 1-18 i den hebraiske bibelen (Tanakh), om hvordan israelittene ble befridd fra sitt fangenskap i Egypt.

Ny!!: Farao og Utferden fra Egypt · Se mer »

Victor Loret

Victor Clément Georges Philippe Loret (født 1. september 1859 i Paris, død 3. februar 1946 i Lyon) var en fransk egyptolog.

Ny!!: Farao og Victor Loret · Se mer »

Wadjet

Wadjet (gammelegyptisk: wȝḏyt, «den grønne»), kjent blant grekerne som Uto (Οὐτώ) eller Buto (Βουτώ), er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne, opprinnelig en lokal gudinne i byen Buto (i dag hetende Tell El Fara'in), lokalisert 95 km øst for Alexandria på Nildeltaet.

Ny!!: Farao og Wadjet · Se mer »

Wosret

Wosret eller Wosyet (også Useret eller Usret) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne med et kultsenter i Teben i Øvre Egypt.

Ny!!: Farao og Wosret · Se mer »

Xerxes I av Persia

Xerxes I av Persia (gammelpersisk: Khashâyârshâ i betydningen «hersker over helter»; nypersisk: خشایارشا; gresk: Ξέρξης, ksérksɛːs; hebraisk: אֲחַשְׁוֵרוֹשׁ), også omtalt med epitetet «den store» (født 519, død 465 f.Kr.), var den fjerde av kongenes konge i akamenidenes Perserriket.

Ny!!: Farao og Xerxes I av Persia · Se mer »

Xerxes II av Persia

Xerxes II var en persisk konge og sønnen og etterfølgeren av Artaxerxes I. Etter et styre på 45 dager, ble han myrdet i 424 f.Kr. av sin bror Sogdianus som igjen ble myrdet av Dareios II.

Ny!!: Farao og Xerxes II av Persia · Se mer »

1. egyptiske dynasti

Første egyptiske dynasti betegner den første rekken av faraoer (konger) som styrte over et forent Egypt, fra omkring 3100–2890 f.Kr.

Ny!!: Farao og 1. egyptiske dynasti · Se mer »

11. egyptiske dynasti

11.

Ny!!: Farao og 11. egyptiske dynasti · Se mer »

16. februar

16.

Ny!!: Farao og 16. februar · Se mer »

18. egyptiske dynasti

thumb 18.

Ny!!: Farao og 18. egyptiske dynasti · Se mer »

1923

1923 (MCMXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.

Ny!!: Farao og 1923 · Se mer »

2. egyptiske dynasti

Andre egyptiske dynasti er betegnelsen på faraoene som hersket i oldtidens Egypt fra omkring 2890 f.Kr.

Ny!!: Farao og 2. egyptiske dynasti · Se mer »

20. egyptiske dynasti

20.

Ny!!: Farao og 20. egyptiske dynasti · Se mer »

23. juni

23.

Ny!!: Farao og 23. juni · Se mer »

24. egyptiske dynasti

24.

Ny!!: Farao og 24. egyptiske dynasti · Se mer »

27. egyptiske dynasti

27.

Ny!!: Farao og 27. egyptiske dynasti · Se mer »

30 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Farao og 30 f.Kr. · Se mer »

30. egyptiske dynasti

30.

Ny!!: Farao og 30. egyptiske dynasti · Se mer »

526 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Farao og 526 f.Kr. · Se mer »

570 f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Farao og 570 f.Kr. · Se mer »

Unionpedia er et konsept kart eller semantisk nettverk organisert som et oppslagsverk eller ordbok. Det gir en kort definisjon av hvert konsept og dets forbindelser.

Dette er en gigantisk online mentalt kart som fungerer som grunnlag for konsept diagrammer. Det er gratis å bruke og hver artikkel eller et dokument kan lastes ned. Det er et verktøy, ressurs eller referanse for studier, forskning, utdanning, læring eller undervisning, som kan brukes av lærere, lærere, elever eller studenter; for den akademiske verden: for skole, grunnskole, videregående, videregående skole, midten, høyskole, teknisk grad, høyskole, universitet, student, master- eller doktorgrader ; for papers, rapporter, prosjekter, ideer, dokumentasjon, undersøkelser, sammendrag, eller avhandling. Her er en definisjon, forklaring, beskrivelse, eller betydningen av hver betydelig som du trenger informasjon, og en liste over de tilhørende begreper som en ordliste. Tilgjengelig på Norsk bokmål, Engelsk, Spansk, Portugisisk, Japansk, Kinesisk, Fransk, Tysk, Italiensk, Pusse, Nederlandsk, Russisk, Arabisk, Hindi, Svensk, Ukrainsk, Ungarsk, Katalansk, Tsjekkisk, Hebraisk, Danish, Finnish, Indonesisk, Rumensk, Tyrkisk, Vietnamesisk, Koreansk, Thailandsk, Gresk, Bulgarsk, Kroatisk, Slovakisk, Litauisk, Filippinsk, Latvisk, Estisk og Slovensk. Flere språk snart.

All informasjonen ble hentet fra Wikipedia, og det er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår.

Unionpedia er ikke støttet av eller tilknyttet Wikimedia Foundation.

Google Play, Android og Google Play-logoen er varemerker tilhørende Google Inc.

Personvern

UtgåendeInnkommende