Raskere tilgang enn browser!
37 relasjoner: Agglomerasjonseffekter, Alminnelig gode, Alternativkostnad, Arrow-Debreu, Økonomisk vekst, Bytte, Dødvektstap, Elastisitet (økonomi), Etterspørselens inntektselastisitet, Etterspørselens krysspriselastisitet, Etterspørselens priselastisitet, Gaveøkonomi, Geolibertarianisme, Giffen-gode, Gode (andre betydninger), Inntekt-konsum-kurve, Inntektseffekt, Komplementært gode, Lønn (økonomi), Linjeledelse, Loven om etterspørsel, Marked, Markedsøkonomi, Mindreverdig gode, Monopol, Normalt gode, Opsjonsverdi (nytte-kostnadsanalyse), Prisindeks, Produkt (økonomi), Ressurs, Samfunnsøkonomi, Samfunnsøkonomisk overskudd, Slutsky-likningen, Substitusjonseffekt, Tilbudets priselastisitet, Varig gode, Vertikale og horisontale markeder.
Agglomerasjonseffekter
Agglomerasjonseffekter er et begrep innen urbanøkonomi som viser til at produktiviteten i økonomien øker når befolkningstettheten øker.
Ny!!: Gode (økonomi) og Agglomerasjonseffekter · Se mer »
Alminnelig gode
Et alminnelig gode er i konsumentteori et økonomisk gode hvis etterspørsel synker når prisen på godet øker, og motsatt (alt annet like).
Ny!!: Gode (økonomi) og Alminnelig gode · Se mer »
Alternativkostnad
Alternativkostnaden er verdien av det beste alternativet som ble valgt bort når man har foretatt et valg mellom gjensidig utelukkende alternativer.
Ny!!: Gode (økonomi) og Alternativkostnad · Se mer »
Arrow-Debreu
Arrow-Debreu kan enten vise til Arrow-Debreu-modellen (heretter AD-modellen), en modell for generell likevekt i økonomi eller Arrow-Debreu-verdipapirer, som også kalles tilstandspriser (en form for risikojustert diskonteringsfaktor), et konsept av betydning i moderne finansteori.
Ny!!: Gode (økonomi) og Arrow-Debreu · Se mer »
Økonomisk vekst
log av faste priser. Med en logaritmisk skala vil konstant vekstrate vil gi en rett linje. På lang sikt er vi ikke langt unna en konstant vekstrate i Norge. Økonomisk vekst er et sentralt begrep i samfunnsøkonomi som viser til en økonomis langsiktig evne til å produsere flere og mer mangfoldige økonomiske goder (varer og tjenester) for befolkningen.
Ny!!: Gode (økonomi) og Økonomisk vekst · Se mer »
Bytte
Bytte er et begrep som har flere definisjoner og kan brukes i mange sammenhenger.
Ny!!: Gode (økonomi) og Bytte · Se mer »
Dødvektstap
Eksempel på dødvektstap (gult), her forårsaket av et pristak («price ceiling»). Markedet ville vært i likevekt om prisen lå i skjæringspunktet mellom den blå tilbudskurven og den røde etterspørselskurven. På grunn av pristaket går derfor konsument- og produsentoverskuddet i gult tapt. Dødvektstap er i mikroøkonomi en betegnelse på tapet av samfunnsøkonomisk effektivitet som kan oppstå når markedet ikke er i økonomisk likevekt.
Ny!!: Gode (økonomi) og Dødvektstap · Se mer »
Elastisitet (økonomi)
Elastisitet er i samfunnsøkonomi et mål på hvor responsivt tilbudet eller etterspørselen etter et gode er for endringer i pris eller inntekt.
Ny!!: Gode (økonomi) og Elastisitet (økonomi) · Se mer »
Etterspørselens inntektselastisitet
Etterspørselens inntektselastisitet, ofte bare kalt inntektselastisitet, er i konsumentteori et mål på hvor mye etterspørselen etter et gode endres når inntekten endres, alt annet like.
Ny!!: Gode (økonomi) og Etterspørselens inntektselastisitet · Se mer »
Etterspørselens krysspriselastisitet
Etterspørselens krysspriselastisitet, ofte bare kalt krysspriselastisitet, er i konsumentteori et mål på hvor responsiv, eller elastisk, etterspørselen etter et gode er når prisen på et annet gode endres (alt annet like).
Ny!!: Gode (økonomi) og Etterspørselens krysspriselastisitet · Se mer »
Etterspørselens priselastisitet
tax-free-butikk. Charterreiser og sprit er eksempler på goder der etterspørselen er følsom for prisendringer. Disse godene har derfor høy etterspørselselastisitet. Etterspørselens priselastisitet, også kalt egenpriselastisitet eller bare etterspørselselastisitet, er i mikroøkonomi et mål på prisfølsomhet.
Ny!!: Gode (økonomi) og Etterspørselens priselastisitet · Se mer »
Gaveøkonomi
En gaveøkonomi er et sosialt system for utveksling av goder, som eksisterer og opprettholdes pga.
Ny!!: Gode (økonomi) og Gaveøkonomi · Se mer »
Geolibertarianisme
Geolibertarianisme er en politisk og økonomisk ideologi som kombinerer libertarianisme med Georgisme.
Ny!!: Gode (økonomi) og Geolibertarianisme · Se mer »
Giffen-gode
Et Giffen-gode er i konsumentteori et økonomisk gode som det blir konsumert mer av når prisen øker, og vice versa (alt annet like).
Ny!!: Gode (økonomi) og Giffen-gode · Se mer »
Gode (andre betydninger)
Gode kan vise til.
Ny!!: Gode (økonomi) og Gode (andre betydninger) · Se mer »
Inntekt-konsum-kurve
transitivitetsbetingelsen.) Inntekt-konsum-kurven er i konsumentteori en kurve som viser konsumsammensetningen av to goder for en konsument for forskjellige inntektsnivåer.
Ny!!: Gode (økonomi) og Inntekt-konsum-kurve · Se mer »
Inntektseffekt
Inntektseffekten er i konsumentteori endringen i konsumsammensetning ved en prisendring på et gode som skyldes at en prisendring vil føre til endringer i konsumentens kjøpekraft (alt annet like).
Ny!!: Gode (økonomi) og Inntektseffekt · Se mer »
Komplementært gode
Et komplementært gode (komplementær betyr «utfyllende») eller komplement er i konsumentteori et økonomisk gode som blir brukt sammen med et annet gode; et eksempel kan være datamaskiner og programvare.
Ny!!: Gode (økonomi) og Komplementært gode · Se mer »
Lønn (økonomi)
Lønn er en godtgjørelse eller inntekt som mottas av en arbeidstaker, også kalt lønnsmottaker.
Ny!!: Gode (økonomi) og Lønn (økonomi) · Se mer »
Linjeledelse
Linjeledelse er ledelsen av ansatte som er direkte involverte i produksjon eller leveranse av produkter, varer og/eller tjenester.
Ny!!: Gode (økonomi) og Linjeledelse · Se mer »
Loven om etterspørsel
I et standard tilbud-og-etterspørsel-diagram impliserer loven om etterspørsel at etterspørselskurver (her i rødt) vil falle mot høyre. Loven om etterspørsel er en sentral antagelse innen konsumentteorien som sier at, alt annet like, vil økt pris (↑) på et gode føre til at etterspørselen etter godet faller (↓).
Ny!!: Gode (økonomi) og Loven om etterspørsel · Se mer »
Marked
Marked i Kulikov i 1910. Det enorme matmarkedet Central de Abasto i Mexico by Marked (norrønt markaðr, fra latin mercatus «handel, marked») i den tradisjonelle betydning var et sted for næringsvirksomhet under små forhold, eksempelvis årlig kjøpstevne hvor bestemte varer ble omsatt.
Ny!!: Gode (økonomi) og Marked · Se mer »
Markedsøkonomi
liberalt parti ca. 1910 som viser forskjellen mellom økonomi bygd på frihandel kontra proteksjonisme. Markedsøkonomi er en samfunnsøkonomisk koordineringsform der markedet og fri konkurranse bestemmer priser på og fordeling av knappe ressurser og goder ved hjelp av markedskrefter som tilbud og etterspørsel.
Ny!!: Gode (økonomi) og Markedsøkonomi · Se mer »
Mindreverdig gode
Et mindreverdig gode er i konsumentteorien et økonomisk gode hvis etterspørsel synker når inntekten stiger, og vice versa (alt annet like).
Ny!!: Gode (økonomi) og Mindreverdig gode · Se mer »
Monopol
type.
Ny!!: Gode (økonomi) og Monopol · Se mer »
Normalt gode
Et normalt gode er i konsumentteorien et økonomisk gode hvis etterspørsel stiger når inntekten stiger, og vice versa (alt annet like).
Ny!!: Gode (økonomi) og Normalt gode · Se mer »
Opsjonsverdi (nytte-kostnadsanalyse)
Opsjonsverdi eller kvasiopsjonsverdi viser i velferdsøkonomi til verdien av at en ressurs spares til senere bruk.
Ny!!: Gode (økonomi) og Opsjonsverdi (nytte-kostnadsanalyse) · Se mer »
Prisindeks
En prisindeks angir forholdet mellom prisen på et gode i et år i forhold til et basisår.
Ny!!: Gode (økonomi) og Prisindeks · Se mer »
Produkt (økonomi)
Et produkt er innen økonomi og markedsføring hva som helst som kan bli frembudt for salg gjennom markeder.
Ny!!: Gode (økonomi) og Produkt (økonomi) · Se mer »
Ressurs
Ressurs er en kilde til forsyninger som kan anvendes til å skape goder eller nytte.
Ny!!: Gode (økonomi) og Ressurs · Se mer »
Samfunnsøkonomi
Samfunnsøkonomi, også kjent som sosialøkonomi, statsøkonomi, nasjonaløkonomi eller bare økonomi, er en samfunnsvitenskap som studerer hvordan det økonomiske liv i samfunnet fungerer.
Ny!!: Gode (økonomi) og Samfunnsøkonomi · Se mer »
Samfunnsøkonomisk overskudd
tilbuds- og etterspørselsdiagram som summen av produsent- (blått areal) og konsumentoverskuddet (rødt areal). Samfunnsøkonomisk overskudd eller total velferd er i nyklassisk økonomi lik summen av produsent- og konsumentoverskuddet.
Ny!!: Gode (økonomi) og Samfunnsøkonomisk overskudd · Se mer »
Slutsky-likningen
Slutsky-likningen er et resultat i mikroøkonomi som er utviklet av den russiske økonomen Eugen Slutsky.
Ny!!: Gode (økonomi) og Slutsky-likningen · Se mer »
Substitusjonseffekt
Substitusjonseffekten er i konsumentteori endringen i konsumsammensetning ved en prisendring på et gode som skyldes at det relative prisforholdet mellom godet og andre goder endres (alt annet like).
Ny!!: Gode (økonomi) og Substitusjonseffekt · Se mer »
Tilbudets priselastisitet
Tilbudets priselastisitet (Els), ofte kalt bare tilbudselastisitet, er i samfunnsøkonomi et mål på hvor responsivt, eller elastisk, tilbudet etter et gode er når prisen på godet endres, alt annet like.
Ny!!: Gode (økonomi) og Tilbudets priselastisitet · Se mer »
Varig gode
Et varig gode er et økonomisk gode som har en lang levetid og kan gi nytte over tid istedenfor å bli konsumert med en gang.
Ny!!: Gode (økonomi) og Varig gode · Se mer »
Vertikale og horisontale markeder
Medisinbransjen er et eksempel på et vertikalt marked Et vertikalt marked er et marked hvor leverandører tilbyr goder og tjenester som er spesifikke for en bransje, et fag, et yrke eller annen gruppe kunder med spesialiserte behov.
Ny!!: Gode (økonomi) og Vertikale og horisontale markeder · Se mer »
