Innholdsfortegnelse
31 relasjoner: Bispedømmer i Den norske kirke, Danmark-Norge, Den norsk-finske grense, Den norsk-svenske grense, Elverum prestegjeld, Engerdal, Femunden, Fornorsking av samer, Freden i Brömsebro, Frostviken, Grensetraktaten av 1661, Gubbeltåga, Idre, Idre og Særna, Kalmarkrigen, Karasjok, Kautokeino prestegjeld, Lappekodisillen, Lierne, Masi kirke, Norges geografi, Norges riksgrense, Norgesveldet, Ove Andreas Wangensteen, Randalselva, Røros Kobberverk, Riksgrense, Samisk historie i tidlig moderne tid, Schnitler (slekt), Steinar Pedersen (politiker), 1751.
Bispedømmer i Den norske kirke
Bispedømmet er den øverste administrative enheten i Den norske kirke, som ledes av en biskop.
Se Grensetraktaten av 1751 og Bispedømmer i Den norske kirke
Danmark-Norge
Danmark-Norge i 1780. 359x359pk Kong Christian Den Femtis Norske Lov'', eksemplar fra Stavern kirke. Danmark-Norge var en personalunion av de to forenede, og i utgangspunktet likestilte middelalderkongerikene, Danmark og Norge, som ble ett rike under felles konge fra 1380.
Se Grensetraktaten av 1751 og Danmark-Norge
Den norsk-finske grense
Samelandsbrua mellom Norge og Finland Den norsk-finske grense er riksgrensen mellom Norge og Finland.
Se Grensetraktaten av 1751 og Den norsk-finske grense
Den norsk-svenske grense
Russegrensen Broene på Svinesund med Norge t.h Del av kart over svenskegrensen nordligst i Østfold fra 1754. Riksarkivet Den norsk-svenske grense (i Norge kalt svenskegrensa/svenskegrensen, i Sverige kalt Norska gränsen) er riksgrensen mellom Norge og Sverige.
Se Grensetraktaten av 1751 og Den norsk-svenske grense
Elverum prestegjeld
Elverum kirke Elverum prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke.
Se Grensetraktaten av 1751 og Elverum prestegjeld
Engerdal
Utsikt nordover over kommunesenteret og Lille Engeren Engerdal (sørsamisk: Eengerdaelie) er en kommune i Østerdalen nordøst i Innlandet.
Se Grensetraktaten av 1751 og Engerdal
Femunden
Femunden (Fe- beslektet med engelsk foam.
Se Grensetraktaten av 1751 og Femunden
Fornorsking av samer
En samisk familie i Kanstadfjorden omkring år 1900.Ingrid og Nils Andersen Inga og Ingrids søster Ellen. Foran er barna Berit og Ole Nilsen samt Inger Anna og Tomas.Fotokromtrykk. Fornorsking av samer er resultatet av det kulturpresset og den aktive norske assimileringspolitikken som det samiske folk, med sin kultur og levesett, opplevde fra den norske staten og majoritetssamfunnet i Norge fra tidlig på 1700-tallet og fram til moderne tid, gjennom kirke, skole og andre virkemidler.
Se Grensetraktaten av 1751 og Fornorsking av samer
Freden i Brömsebro
Øsel) og røde (Halland) områdene for en periode på 30 år. Fredsstenen i Bröms, reist i 1915 midt på holmen i Landabäcken (Brömsebäcken). På steinen står det «Minne af Freden i Brömsebro – Axel Oxenstierna – Corfitz Ulfeldt».
Se Grensetraktaten av 1751 og Freden i Brömsebro
Frostviken
Pål-Nils Nilsson/Riksantikvarieämbetet Frostviken sogn i Jämtlands län. Frostviken er et sogn og en tidligere kommune i Jämtlands län i Sverige.
Se Grensetraktaten av 1751 og Frostviken
Grensetraktaten av 1661
Grensetraktaten av 1661 også kalt Nasselbackatraktaten, inngått mellom Danmark-Norge og Sverige fastla riksgrensen mellom det til Sverige avgitte Båhuslen og Smaalenene i Norge.
Se Grensetraktaten av 1751 og Grensetraktaten av 1661
Gubbeltåga
GubbeltågaStatens kartverk:, Stedsnummer: 877344 (lulesamisk og pitesamisk: Gubbeltædno, umesamisk: Gubbeltiednuo, sørsamisk: Gubbeltjeanoe) er en elv i Rana kommune på Helgeland i Nordland.
Se Grensetraktaten av 1751 og Gubbeltåga
Idre
Idre (sørsamisk: Eajra) er et tettsted i Älvdalen kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige.
Se Grensetraktaten av 1751 og Idre
Idre og Særna
Idre og Særna (svensk: Särna) er to fjellbygder i Älvdalen kommune i Dalarna i Sverige.
Se Grensetraktaten av 1751 og Idre og Særna
Kalmarkrigen
Kalmarkrigen Kalmarkrigen var en krig som ble utkjempet mellom Danmark-Norge og Sverige i årene 1611–1613 på grunn av Sveriges forsøk på å bryte Danmarks monopol på handelen med Russland samt uenigheter om Finnmarks fremtidige statlige tilhørsforhold.
Se Grensetraktaten av 1751 og Kalmarkrigen
Karasjok
Elva Karasjohka som renner gjennom Karasjok Karasjok nye kirke er fra 1974 Karasjok gamle kirke er fra 1807 Mari Boine Sametingets parlamentsbygning i Karasjok Karasjok (nordsamisk: Kárášjohka), er en kommune i Finnmark i Norge.
Se Grensetraktaten av 1751 og Karasjok
Kautokeino prestegjeld
Kautokeino kirke Kautokeino prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Indre Finnmark prosti.
Se Grensetraktaten av 1751 og Kautokeino prestegjeld
Lappekodisillen
Lappekodisillen Grensekart fra 1765 over grensen mellom Danmark-Norge og Sverige ved Kautokeino prestegjeld. Åse M.P. Pulk/Sametinget Lappekodisillen (egentlig «Første Codicil og Tillæg Til Grendse-Tractaten imellem Kongerigerne Norge og Sverrig Lapperne betræffende»), eller «Samenes Magna Charta» som avtalen også har blitt kalt, er et tillegg til Grensetraktaten av 1751 mellom Sverige (inklusive Finland) og Norge (Danmark-Norge).
Se Grensetraktaten av 1751 og Lappekodisillen
Lierne
Lierne (sørsamisk: Lijre) er en kommune i Indre Namdal i Trøndelag.
Se Grensetraktaten av 1751 og Lierne
Masi kirke
Masi kirke er en langkirke fra 1965 i Máze i Kautokeino kommune, Troms og Finnmark fylke.
Se Grensetraktaten av 1751 og Masi kirke
Norges geografi
Norges geografi er en beskrivelse av landet Norge, naturforhold og samfunn.
Se Grensetraktaten av 1751 og Norges geografi
Norges riksgrense
Russegrensen Norges riksgrense er tilsammen 2562 km lang, og regnes fra grensepunkt nr.
Se Grensetraktaten av 1751 og Norges riksgrense
Norgesveldet
Kart over Norgesveldet Mulig norsk flagg i middelalderen, tegnet etter samtidige avbildninger av flagg fra Skandinavia og Skottland. Norgesveldet (norrønt: Noregsveldi) er en betegnelse som kom i bruk på 1800-tallet i forbindelse med nasjonalromantiske forestillinger om at Norge hadde en fortid som stormakt, og var en betegnelse på de besittelsene som var underlagt den norske kongen i høymiddelalderen, etter at det hadde blitt landefred på fastlandet etter borgerkrigene, altså etter 1227.
Se Grensetraktaten av 1751 og Norgesveldet
Ove Andreas Wangensteen
Wangensteens kart over Norge fra 1761 Kart over Akershus stift, 1762/63 Ove Andreas Wangensteen (død 1763 i Rendsburg, Holstein) var en norsk kartograf og offiser i Det Norske Artilleri Corps fra 1759 og til sin død.
Se Grensetraktaten av 1751 og Ove Andreas Wangensteen
Randalselva
Randalselva (lulesamisk: Ruovadajåhkå og Goabdesjåhkå, umesamisk: RándáljuhkaBD15 Nasafjället, Fjällkartan 1:100 000, Lantmäteriet, Gävle 2012, Lantmäteriet) er en svensk-norsk elv.
Se Grensetraktaten av 1751 og Randalselva
Røros Kobberverk
Klokke fra Røros Kobberverk Røros Kobberverk var et selskap innenfor gruvevirksomhet som hadde tilhold på Røros fra 1644 til 1977, hvilket i sin driftstid var en av de eldste private virksomheter i Norge.
Se Grensetraktaten av 1751 og Røros Kobberverk
Riksgrense
Grense­merke Riksgrense eller landegrense eller nasjonalgrense er grensen mellom to suverene staters landterritorier, og er vanligvis fastlagt gjennom bilaterale grenseavtaler.
Se Grensetraktaten av 1751 og Riksgrense
Samisk historie i tidlig moderne tid
Kunstner Samisk historie i tidlig moderne tid handler her om tiden fra 1500 til 1800.
Se Grensetraktaten av 1751 og Samisk historie i tidlig moderne tid
Schnitler (slekt)
Schnitler er ei norsk slekt med dansk opphav, som kom til Norge med Lorentz Schnitler (1660–1711) fra København.
Se Grensetraktaten av 1751 og Schnitler (slekt)
Steinar Pedersen (politiker)
Steinar Pedersen (født 2. mars 1947 i Tana) er en norsk politiker (Ap) og historiker av samisk opprinnelse.
Se Grensetraktaten av 1751 og Steinar Pedersen (politiker)
1751
1751 (MDCCLI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Se Grensetraktaten av 1751 og 1751
Også kjent som Grensetraktaten av 1751 (2. oktober), Strømstadtraktaten.