Innholdsfortegnelse
60 relasjoner: Øystein Erlendsson, Øystein Glumra, Ålov Årbot, Åsa Håkonsdatter, Bergljot Toresdatter, Bjørn Farmann, Blodørn, Codex Frisianus, Egder, Eirik Blodøks, Eirikssønnenes saga, Erik Emundson, Grjotgard Håkonsson, Gudrød Bjørnsson, Gyda Eiriksdatter, Hakadal, Halvdan Hålegg, Halvdan Svartes saga, Harald Hårfagre, Håkon den godes saga, Håkon jarls saga, Håkon Sigurdsson, Heimskringla, Herse, Horda-Kåre, Horder (folkegruppe), Hugin og Munin, Huntjov, Jarl, Jórunn skáldmær, Kildekritikk, Ladejarlene, Munken Gamli, Nordmøre, Olav Haraldsson Geirstadalf, Ragnhild Eiriksdatter, Ragnvald Mørejarl, Rikssamlingen, Ryger, Sagalitteratur, Samisk historie i middelalderen, Seid, Selva (Orkland), Sem hovedgård (Tønsberg), Sigurd Øysteinsson, Sigurd Haraldsson Rise, Sigurd Ring, Sigurd Sleva, Sleipner, Teler, ... Utvid indeks (10 mer) »
Øystein Erlendsson
Øystein Erlendsson (norrønt Eysteinn Erlendsson, latinisert til Augustinus Nidrosiensis; født ca. 1120, død 26. januar 1188) var erkebiskop av Nidaros fra 1157 til sin død.
Se Harald Hårfagres saga og Øystein Erlendsson
Øystein Glumra
Øystein Glumra (Øystein Glumra, Øystein Ivarsson) var en norsk småkonge på Opplandene eller Vestlandet på 800-tallet.
Se Harald Hårfagres saga og Øystein Glumra
Ålov Årbot
Ålov Årbot (Ca. 885 – ca. 935) var datter til kong Harald Hårfagre og hans kone Gyda Eiriksdatter.
Se Harald Hårfagres saga og Ålov Årbot
Åsa Håkonsdatter
Åsa Håkonsdatter (Ása Hákonardóttir) var en av Harald Hårfagres hustruer.
Se Harald Hårfagres saga og Åsa Håkonsdatter
Bergljot Toresdatter
Bergljot Toresdatter (født ca. 905, død ca. 962) var gift med Sigurd Håkonsson Ladejarl og mor til Håkon jarl som var norsk enehersker fra 970 til 995.
Se Harald Hårfagres saga og Bergljot Toresdatter
Bjørn Farmann
Sem kongsgård (i dag Jarlsberg hovedgård) utenfor Tønsberg. Arkeologiske undersøkelser i 1917 og 1918 viste imidlertid at haugen ikke inneholdt noen grav. Bjørn Farmann (død 927) var ifølge Snorres kongesagaer en småkonge i Tønsberg i Vestfold og sønn av Harald Hårfagre.
Se Harald Hårfagres saga og Bjørn Farmann
Blodørn
Detalj fra runesteinen ''Stora Hammars'' 1 på Gotland med en mann liggende på magen, mens en annen mann bearbeider ryggen hans. Blodørn er et rituale omtalt i sagaer fra 1100-1300-tallet, der det fortelles at man i vikingetiden drepte fiender ved «å riste blodørn», slik at offerets rygg ble skåret løs fra ryggsøylen, og lungene trukket ut og brettet til side likesom ørnevinger.
Se Harald Hårfagres saga og Blodørn
Codex Frisianus
Detalj fra Codex Frisianus. Bildet viser begynnelsen av kapittel 15 i Harald Hårfagres saga. Snorre Sturlasson slik tegneren Christian Krohg framstilte ham. (Illustrasjon til Heimskringla, 1899) Codex Frisanus (islandsk: Fríssbók eller Frísbók) er et pergamentskrift fra 1300-tallet.
Se Harald Hårfagres saga og Codex Frisianus
Egder
Egder er en betegnelse på personer fra Agder.
Se Harald Hårfagres saga og Egder
Eirik Blodøks
Eirik I Haraldsson eller Eirik Blodøks (født ca. 895 og død ca. 940 eller ca. 954) var konge på Vestlandet omtrent i perioden ca.
Se Harald Hårfagres saga og Eirik Blodøks
Eirikssønnenes saga
Snorre Sturlason slik tegneren Christian Krohg forestilte seg ham. Illustrasjon til Heimskringla, 1899. «''Harald Gråfell dro til Danmark om vinteren''», Christian Krohg, 1899 Eirikssønnenes saga er den femte av kongesagaene i Snorre Sturlasons Heimskringla, etter Ynglingesagaen, Halvdan Svartes saga, Harald Hårfagres saga og Håkon den godes saga.
Se Harald Hårfagres saga og Eirikssønnenes saga
Erik Emundson
Erik Emundsson (eller Anundsson) var en svensk sagnkonge.
Se Harald Hårfagres saga og Erik Emundson
Grjotgard Håkonsson
Grjotgard Håkonsson er muligens navn på to personer i ladejarlenes ætt på 800- og 900-tallet.
Se Harald Hårfagres saga og Grjotgard Håkonsson
Gudrød Bjørnsson
Gudrød Bjørnsson var sønn av Bjørn Farmann, småkonge i Vestfold, og sønnesønn av Harald Hårfagre.
Se Harald Hårfagres saga og Gudrød Bjørnsson
Gyda Eiriksdatter
Gyda Eiriksdatter, illustrasjon i ''Heimskringla'', som Christian Krohg tenkte seg henne i 1899. Gyda Eiriksdotter (Gyða Eiríksdóttir) var ifølge islandsk overlevering hos Snorre datter av småkongen Eirik av Hordaland, og en av Harald Hårfagres hustruer.
Se Harald Hårfagres saga og Gyda Eiriksdatter
Hakadal
Utsikt over Hakadal fra Rundkollen. Varingskollen ligger til høyre i bildet. Hakadal (kalles Hakadalen) er et sogn i Nittedal i Akershus, med Hakadal kirke som soknekirke.
Se Harald Hårfagres saga og Hakadal
Halvdan Hålegg
Halvdan Hålegg (Halfdan háleggr) var sønn av kong Harald Hårfagre og Snøfrid Svåsedatter og levde i siste halvdel av det 9.
Se Harald Hårfagres saga og Halvdan Hålegg
Halvdan Svartes saga
Halvdan Svartes saga er en saga om småkongen Halvdan Svarte som tradisjonen oppgir at han hersket over Østlandet, Vestfold og Opplandene på første halvdel av 800-tallet.
Se Harald Hårfagres saga og Halvdan Svartes saga
Harald Hårfagre
Harald I Hårfagre, Harald Halvdanson eller Harald Luva (norrønt: Haraldr hárfagri), født ca.
Se Harald Hårfagres saga og Harald Hårfagre
Håkon den godes saga
Snorre Sturlason slik tegneren Christian Krohg forestilte seg ham. Illustrasjon til Heimskringla, 1899. Håkon den gode, maleri av Peter Nicolai Arbo Håkon den godes saga er den fjerde av kongesagaene i Snorre Sturlasons Heimskringla, etter Ynglingesagaen, Halvdan Svartes saga og Harald Hårfagres saga.
Se Harald Hårfagres saga og Håkon den godes saga
Håkon jarls saga
Snorre Sturlason slik tegneren Christian Krohg forestilte seg ham. Illustrasjon til Heimskringla, 1899. Håkon jarl, illustrasjon til Heimskringla av Christian Krohg, 1899 Håkon jarls saga er den sjette av kongesagaene i Snorre Sturlasons Heimskringla, etter Ynglingesagaen, Halvdan Svartes saga, Harald Hårfagres saga, Håkon den godes saga og Eirikssønnenes saga.
Se Harald Hårfagres saga og Håkon jarls saga
Håkon Sigurdsson
Håkon Sigurdsson Ladejarl (norrønt: Hákon hlaðajarl Sigurðarsun) også Håkon jarl den mektige (norrønt: Hákon jarl inn ríki), født desember ca.
Se Harald Hårfagres saga og Håkon Sigurdsson
Heimskringla
Heimskringla er de norske kongesagaene eller sagaene om de norske konger, en samling av kongesagaer skrevet på 1220-tallet, av den islandske dikteren og høvdingen Snorre Sturlason (1179–1241).
Se Harald Hårfagres saga og Heimskringla
Herse
Herse (av norrønt hersir, kanskje avledet av herr i betydningen «flokk») var en gammel norsk høvdingtittel som ble brukt fram til rundt år 1050.
Se Harald Hårfagres saga og Herse
Horda-Kåre
Horda-Kåre (norrønt: Hǫrða-Kári, f. på 800-tallet i Hordaland) Han var en mektig herse i Hordaland i Harald Hårfagres regjeringstid og nevnes flere ganger i Snorres kongesagaer, bl.a. som slektning av mor til kong Håkon den gode Adalsteinsfostre og som farfar til Klypp herse som drepte kong Sigurd Sleva Horda-Kåre hadde fire sønner som nevnes av Snorre.
Se Harald Hårfagres saga og Horda-Kåre
Horder (folkegruppe)
Horder var navnet på en folkegruppe, eller stamme, før og under rikssamlingstiden.
Se Harald Hårfagres saga og Horder (folkegruppe)
Hugin og Munin
Hugin og Munin er i norrøn mytologi navnet på de to ravnene til guden Odin.
Se Harald Hårfagres saga og Hugin og Munin
Huntjov
Huntjov (Húnþjófur) var ifølge Snorre Sturlason i Harald Hårfagres saga konge over småkongeriket Nordmørafylke fram til om lag 863.
Se Harald Hårfagres saga og Huntjov
Jarl
Håkon jarl, tegning av Christian Krohg, 1899 Jarl er en tittel som ble brukt i middelalderen på de høyeste adelsmennene i Norge.
Se Harald Hårfagres saga og Jarl
Jórunn skáldmær
Jórunn skáldmær (Jorunn Skaldmøy) var en norsk skald som diktet i første halvdel av det 10.
Se Harald Hårfagres saga og Jórunn skáldmær
Kildekritikk
Kildekritikk eller kjeldekritikk er kritisk granskning av kilder og bedømming av troverdigheten i påstander i informasjon.
Se Harald Hårfagres saga og Kildekritikk
Ladejarlene
Statuen «Ladejarlen» av billedhoggeren Harald Samuelsen. Statuen sto opprinnelig i en nisje foran apoteket «Ladejarlen» i Trondheim og var bekostet av apoteker Aasmund Laugsand. Statuen står idag i hagen til Laugsand aldershjem like ved det tidligere apoteket.http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title.
Se Harald Hårfagres saga og Ladejarlene
Munken Gamli
Munken Gamli (norrønt Gamli kanóki; «kanniken Gamle» eller «den gamle kanniken») var en islandsk skald som levde i siste halvdel av 1100-tallet, kanskje også inn på 1200-tallet.
Se Harald Hårfagres saga og Munken Gamli
Nordmøre
Nordmøre anno 2018. Nordmøre er et distrikt og landskap på Nordvestlandet i Norge.
Se Harald Hårfagres saga og Nordmøre
Olav Haraldsson Geirstadalf
Olav Haraldsson (født ca. 890, død 934) var sønn av Harald Hårfagre og Svanhild Øysteinsdatter, datter av Øystein jarl.
Se Harald Hårfagres saga og Olav Haraldsson Geirstadalf
Ragnhild Eiriksdatter
Ragnhild Eiriksdatter (Ragnhildur Eiríksdóttir) (født ca. 870, død 897) var en av Harald Hårfagres hustruer.
Se Harald Hårfagres saga og Ragnhild Eiriksdatter
Ragnvald Mørejarl
Ragnvald Øysteinsson Mørejarl (norrønt Rǫgnvaldr Mœrajarl) (født cirka 830/840, død 892) var en jarl på nordvestlandet i Norge på midten av 800-tallet, tilsvarende det området som i dag heter Møre og Romsdal.
Se Harald Hårfagres saga og Ragnvald Mørejarl
Rikssamlingen
Rikssamlingen betegner samlingen av Norge til ett rike.
Se Harald Hårfagres saga og Rikssamlingen
Ryger
Ryger var navnet på en folkegruppe eller stamme i folkevandringstiden og vikingtiden i Norge.
Se Harald Hårfagres saga og Ryger
Sagalitteratur
Første side av ''Sagaen om Ramnkjell Frøysgode'' etter et manuskript fra 1600-tallet, nå oppbevart på Árni Magnússon instituttet. Sagalitteratur (fra norrønt saga, flertall sgur.
Se Harald Hårfagres saga og Sagalitteratur
Samisk historie i middelalderen
To samsike foreldre bærer sine barn til dåpen. Illustrasjon fra Olaus Magnus' bok Historia de gentibus septentrionalibus fra 1555. Samisk historie i middelalderen handler her om samene i perioden fra 1050 til 1500, altså perioden mellom antikken og moderne tid.
Se Harald Hårfagres saga og Samisk historie i middelalderen
Seid
kumler.»https://runer.ku.dk/VisGenstand.aspx?Titel.
Se Harald Hårfagres saga og Seid
Selva (Orkland)
Selva (også skrevet Selven) er et gårdsnavn og tettsted i Orkland kommune i Trøndelag.
Se Harald Hårfagres saga og Selva (Orkland)
Sem hovedgård (Tønsberg)
Sem hovedgård, også kalt Sem kongsgård, var en gammel kongsgård og lensherreresidens der Jarlsberg hovedgård ligger nå, det vil si 3 km nordvest for Tønsberg i Vestfold.
Se Harald Hårfagres saga og Sem hovedgård (Tønsberg)
Sigurd Øysteinsson
Kart over det nordøstre Skottland med Orknøyene, Shetland og de skotske distriktene Caithness og Moray. Ved sin død hersket Sigurd over området nord for elven Oykel. En mulig plassering av hans gravsted «Sigurd’s Howe» er markert. Sigurd Øysteinsson (Sigurdr hinn riki, Sigurd den mektige) var den andre jarl av Orknøyene i tidsrommet fra ca.
Se Harald Hårfagres saga og Sigurd Øysteinsson
Sigurd Haraldsson Rise
Sigurd Haraldsson Rise (død ca. 950) var sønn av Harald Hårfagre og Snøfrid Svåsedotter.
Se Harald Hårfagres saga og Sigurd Haraldsson Rise
Sigurd Ring
Sigurd Ring (norrønt Sigurðr hringr) ca.
Se Harald Hårfagres saga og Sigurd Ring
Sigurd Sleva
Sigurd Sleva (død 964) var sønn av den norske kongen Eirik Blodøks og hans kone Gunnhild Gormsdatter, og var altså en av Eirikssønnene (eller Gunnhildssønnene).
Se Harald Hårfagres saga og Sigurd Sleva
Sleipner
Sleipner eller Sleipne er i den norrøne mytologien hesten til guden Odin.
Se Harald Hårfagres saga og Sleipner
Teler
Teler (norrønt Þilir) var navnet på en folkegruppe eller stamme i folkevandringstiden og vikingtiden i Norge.
Se Harald Hårfagres saga og Teler
Tora Mosterstong
Tora Mosterstong (Þóra Morstrstǫng) var ifølge Snorre en av Harald Hårfagres friller, ættet fra Moster og frende til Horda-Kåre.
Se Harald Hårfagres saga og Tora Mosterstong
Tore Haklang
Bregninge-stenen Tore Haklang (død: ca. 872) var sønn av kongen Kjøtve den rike.
Se Harald Hårfagres saga og Tore Haklang
Tore Teiande
Gyda Eiriksdatters datter Ålov Årbot. Tore Teiande Ragnvaldsson (født ca. 862, død før 935) ble jarl over Møre etter faren Ragnvald Mørejarls død i 892.
Se Harald Hårfagres saga og Tore Teiande
Turgeis
''Muiredach's High Cross'', irsk høykors fra 800- eller 900-tallet. Turgeis (også omtalt som Turges og Turgesius, av norrønt þorgest eller þorgest) (død 845) var en vikingleder som virket på første halvdel av 800-tallet i Irland.
Se Harald Hårfagres saga og Turgeis
Vennskap (norrønt)
I det norrøne samfunnet, det vil si samfunnet i Norge og på Island, samt den norrøne (norskættede) bosetningen på Orknøyene, Færøyene, Hebridene, Shetland og Grønland i perioden ca 800 til 1319, hadde termen «vennskap» en ganske annen betydning enn i dag.
Se Harald Hårfagres saga og Vennskap (norrønt)
Vikar Haraldsson
Vikar ofres i Odins galge, Olaus Magnus' ''Carta Marina'' (1540). Vikar (norrønt Víkarr; latin Wicarus) var en norsk sagnkonge i Agder, omtalt i fornaldersagaene Gautreks saga og Halvs saga og halvsrekkene.
Se Harald Hårfagres saga og Vikar Haraldsson
Viken (historisk område)
Viken eller Viki (norrønt: Fold(in), Vík(in)) er en historisk region som siden middelalderen i hovedsak betegner det moderne Bohuslän eller deler av Bohuslän.
Se Harald Hårfagres saga og Viken (historisk område)
Viken i sagalitteraturen
Viken er det historiske navnet på området rundt Oslofjorden.
Se Harald Hårfagres saga og Viken i sagalitteraturen
Viking
«Danske vikinger invaderer England», framstilt i miniatyrmaleri fra ''Miscellany on the life of St. Edmund'' (engelsk helgenkonge, ca. 840–870) fra 1100-tallet. Stasvogn fra Osebergfunnet i Vestfold. Steigen Sagaspill i Steigen kommune i Nordland bygger på et gammelt sagn fra vikingtiden.
Se Harald Hårfagres saga og Viking
Ynglingatal
sitat.
Se Harald Hårfagres saga og Ynglingatal