Raskere tilgang enn browser!
34 relasjoner: Armillarsfære, Astrometri, Astronomi, Baneresonans, Bohr-Sommerfeld-kvantisering, Dermotts lov, E. Myles Standish, Elis Strömgren, Fiksstjerne, Gravitasjonsfelt, Heliosentrisk bane, Hydrogenatom, Institutt for teoretisk astrofysikk, Joseph-Louis Lagrange, Jupiter, Kozai-mekanismen, Kristian Lous, Lagrange-punkt, Mary Somerville, Matrisemekanikk, Midlere anomali, Milutin Milanković, MOND, Parabolisk bane, Peter Goldreich, Sekulær variasjon, Sfærisk astronomi, Spesifikk baneenergi, Spesifikk relativ drivmoment, Thomas Simpson, Thore Godal (NTH), Traité de mécanique céleste, Tullio Levi-Civita, Urbain Le Verrier.
Armillarsfære
En armillarsfære En armillarsfære (fra latin: armilla, som betyr sirkel og armbånd) er et astronomisk instrument oppfunnet av Eratosthenes i 248 f.Kr..
Ny!!: Himmelmekanikk og Armillarsfære · Se mer »
Astrometri
Astrometri er den delen av astronomien som omhandler posisjonene til stjerner og andre himmelobjekter både i forhold til oss og til hverandre og deres bevegelser.
Ny!!: Himmelmekanikk og Astrometri · Se mer »
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Ny!!: Himmelmekanikk og Astronomi · Se mer »
Baneresonans
Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.
Ny!!: Himmelmekanikk og Baneresonans · Se mer »
Bohr-Sommerfeld-kvantisering
Typiske baner for elektronet i hydrogenatomet beregnet ved Bohr-Sommerfeld-kvantisering og angitt ved kvantetallene (''n,k''). Bohr-Sommerfeld-kvantisering er navnet på den første metoden som ble brukt i atomfysikken for å forklare egenskapene til atomene.
Ny!!: Himmelmekanikk og Bohr-Sommerfeld-kvantisering · Se mer »
Dermotts lov
Dermotts lov er en empirisk formel for omløpstiden til større naturlige satellitter som kretser rundt gasskjempene i solsystemet.
Ny!!: Himmelmekanikk og Dermotts lov · Se mer »
E. Myles Standish
Erland Myles Standish, Jr. (født 5. mars 1939) er en amerikansk matematisk astronom og tidligere professor ved Yale University.
Ny!!: Himmelmekanikk og E. Myles Standish · Se mer »
Elis Strömgren
Svante Elis Strömgren (født 31. mai 1870 i Helsingborg, død 5. april 1947) var en svensk-dansk astronom og professor.
Ny!!: Himmelmekanikk og Elis Strömgren · Se mer »
Fiksstjerne
En fiksstjerne er nesten det samme som en stjerne.
Ny!!: Himmelmekanikk og Fiksstjerne · Se mer »
Gravitasjonsfelt
Feltlinjer for gravitasjonsfeltet '''g''' utenfor en sfærisk symmetrisk masse. Gravitasjonsfelt i klassisk fysikk er et felt som på hvert sted bestemmer tyngdekraften som virker på et massivt legeme.
Ny!!: Himmelmekanikk og Gravitasjonsfelt · Se mer »
Heliosentrisk bane
solsystem, foreslått av Nikolaus Kopernikus Et himmellegeme sies å ha en heliosentrisk bane om det i hovedsak kretser rundt solen og ikke rundt noe annet himmellegeme, eksempelsvis Spitzer-teleskopet.
Ny!!: Himmelmekanikk og Heliosentrisk bane · Se mer »
Hydrogenatom
Hydrogenatomet består av et positivt ladet proton og et elektron med negativ ladning. Kvantemekanikken sier at elektronet har en viss sannsynlighet for å finnes i alle punkt utenfor protonet. Hydrogenatomet (H-atomet) er det enkleste av alle atomer i det periodiske systemet hvor det har første plass.
Ny!!: Himmelmekanikk og Hydrogenatom · Se mer »
Institutt for teoretisk astrofysikk
Instituttet holder til i Svein Rosselands hus på Nedre Blindern Institutt for Teoretisk Astrofysikk er et institutt under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.
Ny!!: Himmelmekanikk og Institutt for teoretisk astrofysikk · Se mer »
Joseph-Louis Lagrange
Joseph-Louis Lagrange (italiensk Giuseppe Lodovico Lagrangia) (født 25. januar 1736 i Torino i kongedømmet Sardinia, død 10. april 1813) blir regnet som en av de største av matematikerne på 1700-tallet.
Ny!!: Himmelmekanikk og Joseph-Louis Lagrange · Se mer »
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Ny!!: Himmelmekanikk og Jupiter · Se mer »
Kozai-mekanismen
Innen himmelmekanikk forårsaker Kozai-mekanismen, eller Lidov–Kozai-mekanismen, periodiske vekslinger mellom inklinasjonen og eksentrisiteten til en bane.
Ny!!: Himmelmekanikk og Kozai-mekanismen · Se mer »
Kristian Lous
Kristian Lous (født 9. august 1875 i Oslo, død 24. september 1941) var en norsk astronom og observator som var observert ved flere utenlandske observatorier.
Ny!!: Himmelmekanikk og Kristian Lous · Se mer »
Lagrange-punkt
De fem lagrange-punktene i forhold til de to himmellegemene. Et Lagrange-punkt (også omtalt som L-punkt eller librasjonspunkt) er posisjoner i tilknytning til to himmellegemers omløpsbaner omkring hverandre, hvor et tredje legeme (som skal ha forsvinnende liten masse sammenlignet med de to øvrige legemene) kan forbli stabilt, uten at sentripetalkraften eller de andre legemenes tyngdekraft trekker det vekk fra denne posisjonen.
Ny!!: Himmelmekanikk og Lagrange-punkt · Se mer »
Mary Somerville
Mary Somerville (født Fairfax, gift Greig; født 26. desember 1780, død 28. november 1872) var en britisk vitenskapsforfatter med bred kompetanse innen mange vitenskapelige grener.
Ny!!: Himmelmekanikk og Mary Somerville · Se mer »
Matrisemekanikk
Werner Heisenberg i et foto fra 1927. Matrisemekanikk betegner den første versjon av moderne kvantemekanikk som ble utarbeidet av Werner Heisenberg sommeren 1925.
Ny!!: Himmelmekanikk og Matrisemekanikk · Se mer »
Midlere anomali
I himmelmekanikk er den midlere anomalien en parameter som definerer posisjonen til et legeme som beveger seg i en Kepler-bane.
Ny!!: Himmelmekanikk og Midlere anomali · Se mer »
Milutin Milanković
Milutin Milanković (serbisk (kyrillisk): Милутин Миланковић, født 28. mai 1879 i Dalj i det daværende Østerrike-Ungarn, død 12. desember 1958 i Beograd i Jugoslavia) var en serbisk byggingeniør og geofysiker, best kjent for sin teori om istider.
Ny!!: Himmelmekanikk og Milutin Milanković · Se mer »
MOND
Figur 1 - Forventet (A) og observert (B) hastighet hos stjernene som funksjon av avstanden fra det galaktiske midtpunktet. MOND («MOdified Newtonian Dynamics») er en hypotese innen himmelmekanikken foreslått av Mordehai Milgrom ved Weizmann Institute i Israel i 1981.
Ny!!: Himmelmekanikk og MOND · Se mer »
Parabolisk bane
Den grønne banen i dette bildet er et eksempel på en parabolisk bane En parabolisk bane er innen astrodynamikken og himmelmekanikken en Kepler-bane med eksentrisitet lik 1.
Ny!!: Himmelmekanikk og Parabolisk bane · Se mer »
Peter Goldreich
Peter Goldreich (født 14. juli 1939 i New York City i New York) er en amerikansk astrofysiker hvis forskning fokuserer på himmelmekanikk, planetringer, helioseismologi og nøytronstjerner.
Ny!!: Himmelmekanikk og Peter Goldreich · Se mer »
Sekulær variasjon
En sekulær variasjon i en tidsrekke er dens langvarige, ikke-periodiske variasjon (se dekomponering av tidsserier).
Ny!!: Himmelmekanikk og Sekulær variasjon · Se mer »
Sfærisk astronomi
Sfærisk astronomi er grenen av astronomi som brukes til å bestemme objekters posisjon på himmelkula, observert på en spesiell dato, tid og sted på jorda.
Ny!!: Himmelmekanikk og Sfærisk astronomi · Se mer »
Spesifikk baneenergi
Den spesifikke baneenergien \epsilon spiller en viktig rolle i himmelmekanikk for å løse tolegemeproblemet.
Ny!!: Himmelmekanikk og Spesifikk baneenergi · Se mer »
Spesifikk relativ drivmoment
Det spesifikke relative drivmomentet \vec spiller en viktig rolle i himmelmekanikk for å løse tolegemeproblemet.
Ny!!: Himmelmekanikk og Spesifikk relativ drivmoment · Se mer »
Thomas Simpson
''Miscellaneous tracts'', 1757. Thomas Simpson (født 20. august 1710 i Market Bosworth, død 14. mai 1761 samme sted) var en engelsk matematiker.
Ny!!: Himmelmekanikk og Thomas Simpson · Se mer »
Thore Godal (NTH)
Thore Godal (1917–1988) var dosent i mekanikk ved NTH.
Ny!!: Himmelmekanikk og Thore Godal (NTH) · Se mer »
Traité de mécanique céleste
Bind 1–5 av ''Traité de mécanique céleste''. Disse bindene befinner seg i Niels Bohr Library & Archives i Maryland Traité de mécanique céleste er et fembinds (eller firebinds) verk om matematisk analyse av himmelmekanikk, skrevet av Pierre-Simon Laplace og utgitt årene 1798–1825.
Ny!!: Himmelmekanikk og Traité de mécanique céleste · Se mer »
Tullio Levi-Civita
Tullio Levi-Civita (født 29. mars 1873 i Padova, død 29. desember 1941 i Roma) var en italiensk matematiker som ga viktige bidrag til teoretisk fysikk.
Ny!!: Himmelmekanikk og Tullio Levi-Civita · Se mer »
Urbain Le Verrier
Urbain Jean Joseph Le Verrier (født 11. mars 1811 i Saint-Lô, død 23. september 1877 i Paris) var en fransk matematiker og astronom med celest mekanikk som spesialfelt, best kjent for sin rolle i oppdagelsen av Neptun.
Ny!!: Himmelmekanikk og Urbain Le Verrier · Se mer »
