Innholdsfortegnelse
118 relasjoner: Adalstein av England, Adils, Alrek, Alrekstad, Arinbjørn herse, Øyvind Skaldespiller, Ædgyth av England, Årstad, Bergen, Bergens historie, Bergljot Toresdatter, Budstikke, Dråpa, DS «Haakon Adalstein», DS «Kong Gudrød», Eiler Hagerup (1766–1826), Eirik Blodøks, Eirikssønnene, Eirikssønnenes saga, Englands historie, Fagrskinna, Fitjar, Fitjars historie, Forsvaret, Frille, Frostatingsloven, Germansk religion, Gisle Surssons saga, Glum Geirason, Grimkjell, Gudrød Bjørnsson, Gulatinget, Gulatingsloven, Gunhild Kongemor, Haakon den godes vei (Oslo), Hallfred Vandrædaskald, Harald Gråfell, Harald Hårfagre, Haraldshaugen, Hákonarmál, Håkon, Håkon den godes saga, Håkon Sigurdsson, Håkonshella, Håkonsund, Hålogaland, Hårfagreætta, Hølands varde, Hedenskap, Horda-Kåre, ... Utvid indeks (68 mer) »
Adalstein av England
Æthelstan eller Adalstein (angelsaksisk: Æþelstan, Æðelstān, betydning «edel stein»; født ca. 894, død 27. oktober 939) var konge av angelsakserne fra 924 til 927, en tittel etablert av Alfred den store, og konge av englenderne fra 927 til 939.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Adalstein av England
Adils
Rolf Krake sprer gullet for å oppholde Adils og de svenske forfølgerne, av Hugo Hamilton. 1830. ''Teckningar ur Skandinaviens Äldre Historia''. Stockholm Adils (Aðils, Adillus, Aðísl at Uppsölum, Eadgils, Athisl, Athislus, og Adhel) var en semi-legendarisk konge i Sverige som er beregnet til å ha levd en gang på 500-tallet.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Adils
Alrek
Minneplaten ved inngangen til Alrekstad skole. Alrek er en grunnkrets i Bergen kommune.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Alrek
Alrekstad
Minneplaten ved inngangen til Alrekstad skole. Alrekstad (av norrønt Álrekstaðir) er en tidligere kongsgård i nabolaget Årstad i Bergenhus bydel i Bergen, med røtter tilbake til 400-tallet.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Alrekstad
Arinbjørn herse
Arinbjørn herse (levde på 900-tallet) var en norsk skald og kriger.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Arinbjørn herse
Øyvind Skaldespiller
Øyvind Finnsson skaldespiller (norrønt: Eyvindr Finnsson skáldaspillir, født ca. 910, død i Alstahaug ca. 990) var en norsk skald, bonde og hirdmann.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Øyvind Skaldespiller
Ædgyth av England
Ædgyth av England (angelsaksisk: Ēadgȳð; tysk: Edgitha; født 910, død 26. januar 946) var tysk dronning fra 936 og til sin død ti år senere ved hennes ekteskap med kong Otto som ble inngått i 930.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Ædgyth av England
Årstad
Deler av Årstad bydel sett fra Ulriken. Årstad er en bydel i Bergen like syd for byens sentrum som har 42 386 innbyggere 1.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Årstad
Bergen
Bergen er en by og kommune i Vestland og et tidligere fylke (til 1972) på Norges vestkyst, omgitt av «De syv fjell», og omtalt som «Vestlandets hovedstad».
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Bergen
Bergens historie
Bergens historie deles inn i den gamle og den nye historien.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Bergens historie
Bergljot Toresdatter
Bergljot Toresdatter (født ca. 905, død ca. 962) var gift med Sigurd Håkonsson Ladejarl og mor til Håkon jarl som var norsk enehersker fra 970 til 995.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Bergljot Toresdatter
Budstikke
Justismuseet, Trondheim En budstikke er en kort stav av tre eller jern som i tidligere tider ble brukt for å sende offentlige meldinger eller kalle sammen folk på bygdene.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Budstikke
Dråpa
Skalden Egil Skallagrimson framsier dråpaen Hǫfuðlausn for Eirik Blodøks og Gunhild Kongemor, Christian Krohg, 1899 Dråpa, (norrønt: drápa) var en dikterisk verseform som ble brukt i den norrøne skaldediktningen.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Dråpa
DS «Haakon Adalstein»
DS «Haakon Adalstein» (kallesignal JSMD / LDKH) var et passasjer- og hurtigruteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i 1873.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og DS «Haakon Adalstein»
DS «Kong Gudrød»
DS «Kong Gudrød» (kallesignal MGFB / LEGT) var et kombinert passasjer- og lasteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i 1910.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og DS «Kong Gudrød»
Eiler Hagerup (1766–1826)
Eiler Hagerup (født 27. juli 1766 i Skjerstad, død 1. januar 1826 i Orkdal) var en norsk prest og forfatter.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Eiler Hagerup (1766–1826)
Eirik Blodøks
Eirik I Haraldsson eller Eirik Blodøks (født ca. 895 og død ca. 940 eller ca. 954) var konge på Vestlandet omtrent i perioden ca.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Eirik Blodøks
Eirikssønnene
MuntheEirikssønnene var sønnene til Eirik Blodøks og hans hustru Gunhild Kongemor.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Eirikssønnene
Eirikssønnenes saga
Snorre Sturlason slik tegneren Christian Krohg forestilte seg ham. Illustrasjon til Heimskringla, 1899. «''Harald Gråfell dro til Danmark om vinteren''», Christian Krohg, 1899 Eirikssønnenes saga er den femte av kongesagaene i Snorre Sturlasons Heimskringla, etter Ynglingesagaen, Halvdan Svartes saga, Harald Hårfagres saga og Håkon den godes saga.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Eirikssønnenes saga
Englands historie
Englands historie begynte da de første mennesker kom til øygruppen for tusener av år siden.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Englands historie
Fagrskinna
Fagrskinna (norrønt: Nóregs konungatal) finnes i to avskrifter av et eldre forelegg.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Fagrskinna
Fitjar
Fitjar sentrum Fitjar (uttale (IPA)) er en kommune i Sunnhordland i Vestland fylke.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Fitjar
Fitjars historie
Fitjars historie starter i steinalderen.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Fitjars historie
Forsvaret
Forsvaret er den militære delen av den norske statsmakten.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Forsvaret
Frille
Frille (av norrønt friðla, av samme rot som ordene «fred» og «frende», på gammeldansk ofte slegfred) var en kvinne som levde sammen med en mann hun ikke var gift med.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Frille
Frostatingsloven
Frostatingsloven (norrønt: Frostaþingslǫg) er en av Norges eldste lover.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Frostatingsloven
Germansk religion
Nøkken som en blakk hest i sommernatta tegnet av Theodor Kittelsen 1909. Gamle historier om vannvetter som skaper seg om til en hest finnes i flere land. Romerske Tacitus vitnet om at germanerne holdt hvite hester som hellige dyr i hellige lunder. Frøya i dvergenes hule, illustrasjon fra 1800-tallet.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Germansk religion
Gisle Surssons saga
Gisle Sursson med sin hustru Aud og deres fosterdatter Gudrid, fra en engelsk utgivelse ved George Webbe Dasent i 1866. Gisle Surssons saga (norrønt: Gísla saga Súrssonar) er en islendingesaga fra 1240/1250Björn Sigfússon.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Gisle Surssons saga
Glum Geirason
180 px Glum Geirason (norrønt: Glúmr Geirason) var en islandsk skald (dikter) som levde på 900-tallet.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Glum Geirason
Grimkjell
besøksdato.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Grimkjell
Gudrød Bjørnsson
Gudrød Bjørnsson var sønn av Bjørn Farmann, småkonge i Vestfold, og sønnesønn av Harald Hårfagre.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Gudrød Bjørnsson
Gulatinget
Bård Breiviks installasjon på Tusenårsstedet Gulatinget Gulatinget (norrønt: Gulatingslo̧g) er en av de viktigste institusjonene fra eldre norsk historie.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Gulatinget
Gulatingsloven
Bård Breiviks installasjon på Tusenårsstedet Gulatinget Gulatingsloven var en lov som gjaldt for Gulatinget, det vil si store deler av Vestlandet.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Gulatingsloven
Gunhild Kongemor
Gunhild Kongemor (levde første halvdel av 900-tallet) var norsk dronning, gift med Eirik Blodøks, og mor til Eirikssønnene: Harald Gråfell, Gamle, Gudrød og Sigurd Sleva.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Gunhild Kongemor
Haakon den godes vei (Oslo)
Haakon den godes vei (1–35, 2–30) er en vei på Vinderen i bydel Vestre Aker i Oslo.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Haakon den godes vei (Oslo)
Hallfred Vandrædaskald
Hallfred Ottarsson Vandrædaskald (norrønt Hallfreðr Óttarsson vandræðaskáld.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Hallfred Vandrædaskald
Harald Gråfell
Harald II Eiriksson, Harald Gunnhildsson eller Harald Gråfell (norrønt: Haraldr gráfeldr) var født ca.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Harald Gråfell
Harald Hårfagre
Harald I Hårfagre, Harald Halvdanson eller Harald Luva (norrønt: Haraldr hárfagri), født ca.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Harald Hårfagre
Haraldshaugen
2004 Riksmonumentet Haraldshaugen, lokalt også kjent som Haraldsstøtten, er et monument til minne om Harald Hårfagres samling av Norge i 872.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Haraldshaugen
Hákonarmál
Hákonarmál er et skaldekvad som skalden Øyvind Skaldespiller diktet.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Hákonarmál
Håkon
Håkon eller Haakon er et norsk mannsnavn med opprinnelse i det norrøne navnet Hákon. Førsteleddet Há- betyr henholdsvis «hest» eller «høy» og etterleddet -kon betyr «familie» eller «sønn».
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Håkon
Håkon den godes saga
Snorre Sturlason slik tegneren Christian Krohg forestilte seg ham. Illustrasjon til Heimskringla, 1899. Håkon den gode, maleri av Peter Nicolai Arbo Håkon den godes saga er den fjerde av kongesagaene i Snorre Sturlasons Heimskringla, etter Ynglingesagaen, Halvdan Svartes saga og Harald Hårfagres saga.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Håkon den godes saga
Håkon Sigurdsson
Håkon Sigurdsson Ladejarl (norrønt: Hákon hlaðajarl Sigurðarsun) også Håkon jarl den mektige (norrønt: Hákon jarl inn ríki), født desember ca.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Håkon Sigurdsson
Håkonshella
Håkonshella er et boligområde i Loddefjord i Laksevåg bydel i Bergen kommune.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Håkonshella
Håkonsund
Håkonsund er en gammel handelsstad i Øygarden kommune i Vestland.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Håkonsund
Hålogaland
Kart over Hålogaland før ca. år 1000 e. Kr. Hålogaland (norrønt: Hálogaland eller Háleygjafylkí, nordsamisk: Holgoláddi) er det historiske navnet på Nord-Norge.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Hålogaland
Hårfagreætta
Hårfagreætta var en kongsslekt i vikingtiden og middelalderen som mange kongsemner ønsket å bli regnet som etterkommere av, ettersom det ble utviklet en lære om at denne slekten hadde odel på det riket som i høymiddelalderen kom til å bli til Norge.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Hårfagreætta
Hølands varde
Hølands varde er en ås i Aurskog-Høland.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Hølands varde
Hedenskap
Vindhelleveien, fra en tid da hedninger fortsatt fantes og vandret opp i heiene. Hedenskap eller hedendom er en betegnelse på eldre religioner som ikke lenger blir praktisert i nevneverdig grad, eller for andre religioner enn kristendom.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Hedenskap
Horda-Kåre
Horda-Kåre (norrønt: Hǫrða-Kári, f. på 800-tallet i Hordaland) Han var en mektig herse i Hordaland i Harald Hårfagres regjeringstid og nevnes flere ganger i Snorres kongesagaer, bl.a. som slektning av mor til kong Håkon den gode Adalsteinsfostre og som farfar til Klypp herse som drepte kong Sigurd Sleva Horda-Kåre hadde fire sønner som nevnes av Snorre.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Horda-Kåre
Ja, vi elsker dette landet
«Ja, vi elsker dette landet» er en patriotisk sang skrevet i 1859 av Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) og tonesatt av Rikard Nordraak (1842–66).
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Ja, vi elsker dette landet
Jul
Jesu Kristi fødsel. Bildet viser Albrecht Dürers maleri «Jesu fødsel» fra 1503. Julenissen har blitt det fremste folkereligiøse og ikke-religiøse symbolet på – og personifikasjonen av – vestlig julefeiring. Tegningen er fra 1800-tallet og viser en gammeldags ''Father Christmas'' med granbar eller kristtorn i håret, julemat og et barn i armene, ridende på en julebukk i et vinterlandskap.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Jul
Julaften
Tradisjonell norsk julefeiring med sanger og juletregang ved Vesterheim Norwegian-American Museum i Iowa i USA Julaften, eller julekvelden, er kvelden 24. desember, dagen før første juledag i kristen julefeiring.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Julaften
Kirker i Norge
Nidarosdomen er en av de eldste og største kirkene i Norge. Kirkebygging i Norge tok til da kristendommen ble etablert omkring år 1000.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Kirker i Norge
Kjenning
Kjenning eller kenning er en form for faste omskrivninger (se metafor) som ble brukt av norrøne og angelsaksiske skalder i skaldekvad.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Kjenning
Kommunevåpen i Norge
Kommunevåpnene i Norge er merker som blir brukt av kommuner og fylkeskommuner som kjennetegn og symbol.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Kommunevåpen i Norge
Kong Haakon
Kong Haakon eller Kong Håkon kan vise til flere norske konger.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Kong Haakon
Kongerekka (podkast)
Kongerekka er en podkastserie fra NRK Radio om de norske kongene, laga av Are Sende Osen og Ragnhild Sleire Øyen.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Kongerekka (podkast)
Kristiansund
Kristiansund (tidligere også Lille-Fosen, Fosna og Christianssund) er en by og kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal med innbyggere.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Kristiansund
Kristningen av Norge
Kristningen av Norge startet relativt sent i forhold til resten av Europa, men tok seg kraftig opp med de kristne kongene Håkon den gode, Olav Tryggvason og første del av kristningen regnes ofte som fullført da Olav Haraldsson (Olav den hellige) fikk kristendommen inn i landets lover.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Kristningen av Norge
Kulisteinen
Kjell Jøran Hansen, 2010 Kulisteinen katalogisert som N 449 i Samnordisk runetekstdatabase, er en runestein med en kristen runeinskripsjon fra øya Kuli i Smøla kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal fylke.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Kulisteinen
Kurtisane
Veronica Franco, berømt dikter og kurtisane fra Venezia Portrett av Paolo Veronese. Den franske kongen Ludvig XVs elskerinne Madame de Pompadour (1721–1764) malt av François Boucher En kurtisane (fra fransk courtisane) var opprinnelig en kvinne ved hoffet, hvilket innebar en person som går en monark eller annen mektig person til hånde.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Kurtisane
Ladejarlene
Statuen «Ladejarlen» av billedhoggeren Harald Samuelsen. Statuen sto opprinnelig i en nisje foran apoteket «Ladejarlen» i Trondheim og var bekostet av apoteker Aasmund Laugsand. Statuen står idag i hagen til Laugsand aldershjem like ved det tidligere apoteket.http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Ladejarlene
Langøysund-forliket
Langøysund-forliket betegner en overenskomst mellom Magnus den gode og kystbøndene som fant sted på Langøy i år 1040.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Langøysund-forliket
Leidang
«Strax om Høsten bød Kong Magnus Leding ud over hele Trondhjem.», illustrasjon av Halfdan Egedius til «Magnus den godes saga» i Snorre Sturlasons ''Heimskringla'', utgitt av J.M. Stenersen & Co i 1899. Leidang (av norrønt leið.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Leidang
Lindås
Lindås var en kommune som hovedsakelig lå på Lindåshalvøya i Nordhordland i Hordaland fylke.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Lindås
Liste over bøker innkjøpt gjennom innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa
Innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa for voksne er en selektiv innkjøpsordning som forvaltes av Norsk kulturråd.
Liste over Norges monarker
Liste over Norges monarker, som hersket over et samlet Norge, regnes tradisjonelt fra Harald Hårfagre, muligens som en arv fra Snorres fremstilling i Heimskringla.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Liste over Norges monarker
Ljot den bleike
Holmgang tegning av Jake Powning Raudøya i Ørstafjorden på Sunnmøre. Kjemperøysa ligger fremst på det nærmeste neset Ljot den bleike (norrønt: ljótr hin bleiki) var en berserk og holmgangsmann som levde i første halvdel av 900-tallet.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Ljot den bleike
Marinens historie
Slaget ved Lyngør, 1812. «Najaden» sees i forgrunnen. Den norske marines historie går tilbake til 1800-tallet, da Marinen ble planlagt og bygd opp etter det engelske «flåteranet» under Napoleonskrigene.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Marinens historie
Melland
Melland er et sted som ligger på Skardsøya i Aure kommune.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Melland
Mjødhall
langhus fra vikingtiden, 28,5 meter lang. Mjødhall eller gildehall var i oldtidens Norden en egen hall eller herresete som opprinnelig var kun en stor bygning, oftest et langhus, med et enkelt rom.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Mjødhall
Nils-Petter Enstad
Nils-Petter Enstad (født 6. juni 1953 i Mosjøen) er en norsk forfatter, frilansskribent, foredragsholder og forkynner tilknyttet Frelsesarmeen.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Nils-Petter Enstad
Nordhordland
Voss Vaksdal i Vaksdal kommune. Her ligger Vaksdal Mølle, etablert i 1872, som var skandinavias største møllebruk på begynnelsen av 1900-tallet. Kjøpt opp av staten i 1919. Vannkraft er en stor ressurs i Nordhordland. Her fra Dale kraftverk i tettstedet Dale, administrasjonssenter i Vaksdal kommune.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Nordhordland
Norges historie
Norges historie med menneskelig bosetning går tilbake minst år, til sen paleolittisk tid, den første perioden i steinalderen.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Norges historie
Norgesveldet
Kart over Norgesveldet Mulig norsk flagg i middelalderen, tegnet etter samtidige avbildninger av flagg fra Skandinavia og Skottland. Norgesveldet (norrønt: Noregsveldi) er en betegnelse som kom i bruk på 1800-tallet i forbindelse med nasjonalromantiske forestillinger om at Norge hadde en fortid som stormakt, og var en betegnelse på de besittelsene som var underlagt den norske kongen i høymiddelalderen, etter at det hadde blitt landefred på fastlandet etter borgerkrigene, altså etter 1227.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Norgesveldet
Norrøn litteratur
Röksteinen i Sverige med norrøn runeskrift Norrøn litteratur er diktning og litterære fortellinger på norrønt eller gammelnorsk språk fra den norrøne perioden ca.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Norrøn litteratur
Norsk forsvarshistorie
Tegning av Johannes Senn:«En norsk Skieløber.» Publisert 1811. Skiløperen bærer jakke M/1800 og hvite varbukser M/1793. Håkon den gode møter trønderne ved blotet på Mære, i et maleri av Peter Nicolai Arbo (1831 1892). Norsk forsvarhistorie omhandler historien til den organiserte forsvarsmakten i Norge.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Norsk forsvarshistorie
Norsk høymiddelalder og politisk-religiøs ideologi
Martyr og helgenkongen «Olav Haraldsson» skrinlegges av erkebiskopen med følge i Nidaros. Denne ideologiseringen av kongemakten som kirken bidro sterkt til, transformerte Olav til å bli fortolket som Norges evige konge. Ideologisering i norsk høymiddelalder, dreier seg om de fremvoksende dominante verdisett og fortolkningsrammer som vokser frem i denne perioden.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Norsk høymiddelalder og politisk-religiøs ideologi
Norsk litteratur
Lærdalsøren i Sognefjorden», malt i nærmest nasjonalromantisk stil av den tyske landskapsmaleren Themistokles von Eckenbrecher i 1901.Norsk litteratur er litteratur og fortellerkunst som er blitt skrevet i Norge eller av nordmenn.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Norsk litteratur
Olav Kvåran
Olav Kvåran Sigtryggsson (født ca. 927, død 981) var en norrøn leder av Ivarætten som var aktiv på siste halvdel av 900-tallet.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Olav Kvåran
Orknøyene
Orknøyene er en øygruppe nord for Skottland.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Orknøyene
Oslo og Hamar stift 1591
Yngvar Nielsens utgave av visitasbøkene inneholder også flere andre av Jens Nilssøns skrifter, samt den kirkelige inndelingen av Oslo bispedømme. Oslo og Hamar stift 1591 eller Jens Nilssøns Visitasbøger og reiseoptegnelser, er en oversikt over den kirkelige inndelingen av Oslo bispedømme, opptatt av biskop Jens Nilssøn fra 1591.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Oslo og Hamar stift 1591
Per Reidarson
Per Reidarson (født 27. mai 1879 i Grimstad, død 21. januar 1954 i Bergen) var en norsk komponist, fiolinist og musikkjournalist.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Per Reidarson
Raunefjorden
Raunefjorden er en fjord mellom Sotra og Bergen, som strekker seg cirka 15 km nordover fra Korsfjorden i sør til Byfjorden og Hjeltefjorden i nord.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Raunefjorden
Reheia
Reheia er et høydedrag på Nord-Karmøy, omtrent en kilometer vest for Avaldsnes kirke.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Reheia
Riksforsamlingen
Stortingssalen. Riksforsamlingen på Eidsvoll fra 10.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Riksforsamlingen
Rikssamlingen
Rikssamlingen betegner samlingen av Norge til ett rike.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Rikssamlingen
Seim
Seim er en bygd og tettsted i Alver kommune i Nordhordland.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Seim
Sesse
Sesse (av norrønt sess, som betyr sete eller benk) angir antallet seter eller benker ombord i en rodd båt (med eller uten mast for seilføring).
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Sesse
Sigurd Sleva
Sigurd Sleva (død 964) var sønn av den norske kongen Eirik Blodøks og hans kone Gunnhild Gormsdatter, og var altså en av Eirikssønnene (eller Gunnhildssønnene).
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Sigurd Sleva
Sjøforsvaret
Sjøforsvaret er den militære grenen i Norges forsvar som ivaretar Norges suverenitet ved å beskytte, overvåke og kontrollere kystlinjen og havområder i fred, krise og krig i nasjonal og internasjonal sammenheng.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Sjøforsvaret
Skaldekvad
right Skaldekvad er en type norrøn diktekunst som sto sentralt i vikingtidens samfunn og kultur.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Skaldekvad
Skipreide
Nausttomt for vikingskip, Rygg på Frosta Skipreide (norrønt skipreiða) (også skrevet skibrede og skipreite) var en administrativ oppdeling av Norge i geografisk avgrensede områder der innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et leidangsskip.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Skipreide
Slagen
Widerøe/ Vestfoldmuseene Oseberghaugen i Slagendalen i Slagen kirkesogn i Tønsberg kommune i Vestfold. Her ble Osebergskipet gravd ut i 1904. Peter Fiskerstrand, 2011 Slagen er et sogn i Tønsberg kommune i Vestfold som ligger nordøst for bysenteret.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Slagen
Slaget på Blodeheia ved Avaldsnes
Slaget på Blodeheia ved Avaldsnes var et slag mellom Håkon Adalsteinsfostres krigsflokk og Eirikssønnenes flokk av både vikinger og dansker i kjølvannet av Eirik Blodøks' død i England omkring år 954.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Slaget på Blodeheia ved Avaldsnes
Slaget på Rastarkalv
Slaget på Rastarkalv var et slag ca.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Slaget på Rastarkalv
Slaget ved Fitjar på Stord
Slaget ved Fitjar på Stord var det siste slaget i en krig mellom Eirikssønnene som etterfulgte faren Eirik Blodøks og deres onkel Håkon Adalsteinsfostre, også kalt Håkon den gode, om makten over Norge.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Slaget ved Fitjar på Stord
Slaget ved Hjørungavåg
Slaget ved Hjørungavåg (Hjörungavágr) er et slag med like deler historisk som legendarisk bakgrunn.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Slaget ved Hjørungavåg
St. Johanneslogen Haakon til de tre Lys
Våpenskjoldet til Haakon til de tre Lys St.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og St. Johanneslogen Haakon til de tre Lys
Stavanger
Stavanger er en by og kommune i Rogaland som ligger sørvest i Norge.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Stavanger
Storhaugfunnet
Storhaugfunnet er en skipsgrav som ble funnet ved Gunnarshaug i Torvastad, Karmøy i Rogaland.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Storhaugfunnet
Sunnhordland
Voss Håkon den gode. Moster gamle kirke er en av de eldste kirkene i Norge, en steinkirke fra 1100-tallet. Ifølge Snorre Sturlason skal kongen Olav Tryggvason ha fått oppført en kirke på stedet allerede i året 985. Foran kirken er det reist tre minnesteiner. Halsnøy i Kvinnherad kommune.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Sunnhordland
Sutton Hoo
Kopi av hjelmen fra Sutton Hoo Sutton Hoo er et høydedrag i Suffolk i England, øst for landsbyen Woodbridge og omtrent 12 km øst for Ipswich.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Sutton Hoo
Tora (navn)
Tora er et kvinnenavn som sannsynligvis er dannet som en kortform av andre kvinnenavn på Tor-.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Tora (navn)
Tora Mosterstong
Tora Mosterstong (Þóra Morstrstǫng) var ifølge Snorre en av Harald Hårfagres friller, ættet fra Moster og frende til Horda-Kåre.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Tora Mosterstong
Torleiv Spake
Torleiv Spake (Norrønt: Þorleifr spaki) var en stormann i Meldal i Trøndelag i siste halvdel på 900-tallet som var kjent for sine kunnskaper i lovgivningen og for å ha fostret opp Håkon jarls sønn Eirik.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Torleiv Spake
Tryggve Olavsson
Tryggve Olavsson (født mellom 925-935, død 963) var sønn av Olav Geirstadalv Haraldsson og far til Olav Tryggvason, norsk konge 995-1000.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Tryggve Olavsson
Valkyrje
''Valkyrie'' av Peter Nicolai Arbo. Valkyrien fra Hårby på Fyn.https://www.tv2fyn.dk/fyn/fynbo-finder-lille-krigerkvinde-af-solv-fra-vikingetiden Video om funnet Sølvfigur, Nationalmuseet. Valkyrjer er i den norrøne mytologien kvinnelige dødsvetter.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Valkyrje
Valle (Skodje)
Valle er ei bygd og et tettsted i Skodje i Ålesund kommune i Møre og Romsdal.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Valle (Skodje)
Vatne (Gulen)
Bjarne Thune Bjarne Thune Bjarne Thune Bjarne Thune Bjarne Thune Vatne er et sted i Gulen kommune i Vestland fylke.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Vatne (Gulen)
Vembe len
Vembe len, opprinnelig Vembe skibrede var en forlening (len) som inngikk i Smaalenene, fra middelalderen til midten av 1600-tallet.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Vembe len
Vennskap (norrønt)
I det norrøne samfunnet, det vil si samfunnet i Norge og på Island, samt den norrøne (norskættede) bosetningen på Orknøyene, Færøyene, Hebridene, Shetland og Grønland i perioden ca 800 til 1319, hadde termen «vennskap» en ganske annen betydning enn i dag.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Vennskap (norrønt)
Vete
signalbål eller bålplasser som særlig i middelalderen ble reist og tent på fjelltopper og høyder, særlig nær kysten, for effektivt å varsle om angrep over store avstander. Vete, vedvarde eller ildvarde (norrønt viti, «tegn, merke, varde», nynorsk vite) eller baun og baune (etter dansk bavn) er et signal- eller varselbål som inngår i et varslingssystem basert på lyssignaler.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Vete
Veten (Sund)
Veten (også kalt Førdesveten) er et fjell i Øygarden kommune, på den sørlige delen av øya Sotra i Vestland.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Veten (Sund)
Vikingtiden i Norge
Vikingtiden i Norge regnes arkeologisk sett fra ca.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Vikingtiden i Norge
Ynglingeætten
«Kong Alv dreper sin bror kong Yngve», illustrasjon av Gerhard Munthe til Ynglingesoga, 1899 Ynglingeætten skal ifølge sagatradisjonen være det eldste kjente skandinaviske herskerdynasti.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Ynglingeætten
Ytste Skotet
type.
Se Håkon I den gode Adalsteinsfostre og Ytste Skotet
Også kjent som Haakon Adelsteinsfostre, Haakon den Gode, Håkon 1 Adalsteinsfostre, Håkon Adalsteinsfostre, Håkon Adalstensfostre, Håkon Adelstensfostre, Håkon I, Håkon I den gode, Håkon den Gode, Håkon den Gode Adalsteinsfostre.