Innholdsfortegnelse
74 relasjoner: Alf Torp, Aragonesisk, Arumensk, Asturiansk, Carl Darling Buck, Castrum, Centum-satem-isoglossen, Diana (gudinne), Ekstremaduransk, Ekverne, Elymisk, Etruskisk mytologi, Fala, Forbundsfellekrigen, Fransk, Frygere, Galisisk, Guernésiais, Iguvine-tavlene, Indoeuropeere, Indoeuropeiske språk, Italiensk, Italikere, Jèrriais, Jødeportugisisk, Jonisk gresk, Katalansk, Kentumspråk, Klokkebegerkulturen, Kontinentalkeltiske språk, Korsikansk, Latin, Leonesisk, Ligurere, Ligurisk (oldtidsspråk), Lombardisk, Marrucinere, Marserne (Italia), Meglenorumensk, Messapisk, Mirandesisk, Moldovsk, Mozarabisk, Oksitansk, Oskisk, Paestum, Piemontesisk, Plinius den eldre, Portugisisk, Provençalsk, ... Utvid indeks (24 mer) »
Alf Torp
Alf Torp (født 27. september 1853 i Stryn, død 26. september 1916 i Kristiania) var en norsk filolog og forfatter.
Aragonesisk
Aragonesisk et romansk språk som blir talt i Aragón-regionen i det nordlige Spania.
Se Italiske språk og Aragonesisk
Arumensk
Utbredelsen til de arumenske dialektene Arumensk er et romansk språk som snakkes av arumenere på Balkan.
Asturiansk
Asturiansk språk er et romansk språk nært beslektet med bl.
Se Italiske språk og Asturiansk
Carl Darling Buck
Carl Darling Buck (født 2. oktober 1866 i Bucksport i Maine, død 8. februar 1955) var en amerikansk filolog.
Se Italiske språk og Carl Darling Buck
Castrum
Rekonstruert østlig port for en ''Castrum Stativum'', en mer permanent militærbase. Ruin av castra i Masada. Castrum (latin; flertall castra) var et latinsk begrep som romerne benyttet som betegnelse på en bygning eller et landområde som ble brukt for militært forsvar.
Centum-satem-isoglossen
Srubna-kulturene). Centum-satem-skillet er en isogloss innenfor den indoeuropeiske språkfamilien.
Se Italiske språk og Centum-satem-isoglossen
Diana (gudinne)
Statue av Diana som befinner seg i Louvre, ''Galerie des Caryatides''. Diana (bokstavelig «himmelsk» eller «guddommelig») var i romersk mytologi jaktens gudinne, assosiert med ville dyr og skogen, og i særlig grad månen.
Se Italiske språk og Diana (gudinne)
Ekstremaduransk
Ekstremaduransk (estremeñu) er et iberoromansk språk som snakkes hovedsakelig i den spanske regionen Extremadura og provinsen Salamanca.
Se Italiske språk og Ekstremaduransk
Ekverne
Ekverne (''Aequians''), i forhold til Roma, i Mellom-Italia rundt 400-tallet f.Kr. Ekvere (latin: Aequi; gammelgresk: Αἴκουοι og Αἴκοι) var en italisk stamme som bebodde dalstrøk langs elven Anio, i Appenninenes høyland (Tolenus, Himella og øvre Anio), øst for Roma by.
Elymisk
Kart med tilnærmet plassering av området for elymisk bosetning og viktigste byer. Elymisk språk er det utdøde språket til oldtidsfolket elymere som bodde på vestsiden av Sicilia.
Etruskisk mytologi
Typhon, et guddommelig monster, fra et etruskisk veggmaleri. Etruskisk mytologi er trosforestillingene hos antikkens etruskere i det sentrale og nordlige Italia.
Se Italiske språk og Etruskisk mytologi
Fala
Fala er et romansk språk i den galisisk-portugisiske undergruppa.
Forbundsfellekrigen
Mynt fra opprørernes stat Italia. Forbundsfellekrigen (latin: bellum sociale, fra socii som betyr «alliert», «forbundsfelle») var en krig mellom den romerske republikk og de allierte forbundsstatene (bystatene) i Italia.
Se Italiske språk og Forbundsfellekrigen
Fransk
Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.
Frygere
Mann i frygisk drakt, terrakottaskulptur fra 300-100-tallet f.Kr. (Louvre) Frygere var en indoeuropeisk folk i oldtiden i Anatolia i dagens Tyrkia.
Galisisk
Galisisk eller galicisk (galego) er et iberoromansk språk som snakkes i deler av Spania: den autonome regionen Galicia og tilstøtende områder i Asturias og Castilla y León.
Guernésiais
Guernésiais, også omtalt som dgèrnésiais, Guernsey-fransk, eller Guernsey-normannisk-fransk, er den varianten eller dialekten av normannisk som snakkes på øya Guernsey, en av Kanaløyene i Den engelske kanal.
Se Italiske språk og Guernésiais
Iguvine-tavlene
En av tavlene. Rester av et romersk teater under snøen i Iguvine. Iguvine-tavlene (latin Tabulae Iguvinæ) er en serie av syv bronsetavle som ble oppdaget, i 1444 i den italienske oldtidsbyen Iguvium, dagens Gubbio.
Se Italiske språk og Iguvine-tavlene
Indoeuropeere
Plan over de indoeuropeiske folkevandringene fra ca. 4000 til 1000 f.Kr., i henhold til Kurgan-hypotesen.* Magentarødt område tilsvarer teorien om et indoeuropeisk «urhjem» eller opprinnelse (og hovedområdet til den påfølgende jamnakulturen).* Rødt område tilsvarer området som kan han blitt bosatt av indoeuropeisk-språklige folk fram til rundt 2500 f.Kr.* Oransje område fram til 1000 f.Kr.
Se Italiske språk og Indoeuropeere
Indoeuropeiske språk
1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.
Se Italiske språk og Indoeuropeiske språk
Italiensk
Italiensk er et romansk språk, som tales av ca.
Se Italiske språk og Italiensk
Italikere
Italikere er et indoeuropeisk folkeslag og stammer som bosatte seg på Den italienske halvøya, inkludert Sicilia og Sardinia, i forhistorisk tid og før-romersk tid.
Se Italiske språk og Italikere
Jèrriais
Jèrriais er et normannisk språk eller dialekt som snakkes på Jersey, en av Kanaløyene vest for Frankrike.
Jødeportugisisk
Jødeportugisisk er et hovedsakelig utdødd jødisk språk som tidligere ble talt av jødene i Portugal.
Se Italiske språk og Jødeportugisisk
Jonisk gresk
Spredning av antikke dialekter. Jonisk gresk var en gammelgresk dialekt som ble snakket særlig i Jonia på vestkysten av Anatolia og på de fleste øyene i Egeerhavet.
Se Italiske språk og Jonisk gresk
Katalansk
Katalansk (katalansk) er et romansk språk som snakkes av over ni millioner mennesker.
Se Italiske språk og Katalansk
Kentumspråk
Indoeuropeiske språk inndeles i kentumspråk (blå) og satemspråk (rød) Kentumspråk er navnet på den greinen av den indoeuropeiske språkfamilien som ble utskilt etter delingen fra satemspråk.
Se Italiske språk og Kentumspråk
Klokkebegerkulturen
Tilnærmet omfang av klokkebegerkulturen. Klokkebegerkulturen (engelsk Bell-Beaker culture, tysk Glockenbecherkultur) er en steinalderkultur fra tiden 2400 – 1800 f.Kr.
Se Italiske språk og Klokkebegerkulturen
Kontinentalkeltiske språk
Kontinentalkeltiske eller fastlandskeltiske språk er de keltiske språk, i dag samtlige utdødde, som ble snakket på det europeiske kontinentet i motsetning til øykeltiske språk (keltisk på De britiske øyer).
Se Italiske språk og Kontinentalkeltiske språk
Korsikansk
Korsikansk er et romansk språk som tales på den franske øya Korsika.
Se Italiske språk og Korsikansk
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Leonesisk
340px340pxLeonesisk (llingua llionesa på leonesisk) er et romansk språk.
Se Italiske språk og Leonesisk
Ligurere
Ligurere (gresk: Λίγυες) var et indoeuropeisk folk i oldtiden som har gitt navn til Liguria, en region i nordvestlige Italia.
Ligurisk (oldtidsspråk)
Ligurisk språk ble talt av oldtidens ligurere nordlige Italia og sørøstlige Frankrike i førromersk tid og inn i romersk tid.
Se Italiske språk og Ligurisk (oldtidsspråk)
Lombardisk
Utbredelsen av lombardisk i Europa. Lombardisk (lumbaart, eller lengua lumbarda, i milanesisk klassisk ortografi lengua lombarda) er en rekke gallo-italiske språkgruppe av romanske språk som ble snakket i hovedsak i sørlige Sveits (Ticino og Graubünden) og i nordlige Italia (mesteparten av Lombardia, hovedsakelig den østlige siden av Piemonte, og noen områder i tilgrensende regioner).
Se Italiske språk og Lombardisk
Marrucinere
På dette kortet fra 1624 er marrucinernes område synlig som en smal landstripe i midten av bildet ("MARRVCINNI"). Marrucinerne var en folkestamme som i oldtiden bodde i et lite område i Midt-Italia, avgrenset av elvene Aterno og Foro.
Se Italiske språk og Marrucinere
Marserne (Italia)
Det marsiske området (nederst til høyre) er markert som "MARSI" og er det fjellrike landskapet sør og øst for Fucinosjøen ("Fucinus L."). Marserne var et av folkeslagene i antikkens Italia, og deres hovedby var Marruvium (det nåværende San Benedetto dei Marsi) på østsiden av den nå uttørkede Fucinosjøen.
Se Italiske språk og Marserne (Italia)
Meglenorumensk
Meglenorumensk er et romansk språk som snakkes av rundt 5000 meglenorumenere i Hellas og Nord-Makedonia.
Se Italiske språk og Meglenorumensk
Messapisk
Messapisk er et utdødd indoeuropeisk språk som i antikken ble snakket i de sørligste delene av dagens Italia.
Se Italiske språk og Messapisk
Mirandesisk
Mirandesisk (lhéngua mirandesa) er et romansk språk som snakkes i Miranda do Douro i det nordøstre Portugal.
Se Italiske språk og Mirandesisk
Moldovsk
Moldovsk (rumensk: limba moldovenească, eller graiul moldovenesc) er en rumensk dialekt, og siden 1994 det offisielle forvaltningsspråket i Moldova.
Mozarabisk
Mozarabisk var et kontinuum av romanske dialekter som ble talt i muslimskdominerte områder på Den iberiske halvøy i tidlige stadier av iberoromanske språks utvikling.
Se Italiske språk og Mozarabisk
Oksitansk
Oksitansk er et galloromansk språk som blir talt i den sydlige tredjedelen av Frankrike, pluss i enkelte grenseområder i Italia og Spania.
Se Italiske språk og Oksitansk
Oskisk
Tilnærmet spredning av språk under den italienske jernalder i Italia i løpet av 500-tallet f.Kr. Oskisk var et indoeuropeisk språk innenfor den sabelliske gruppen av italiske språk og som i dag er utdødd, antagelig en gang rundt 100 e.Kr.
Paestum
Paestum er et klassisk romersk navn for en betydelig gresk-romersk by i Campania-regionen i Italia.
Piemontesisk
Piemontesisk er et språk som tales av omkring 3 millioner mennesker i Piemonte i det nordvestlige Italia.
Se Italiske språk og Piemontesisk
Plinius den eldre
Gaius eller Caius Plinius Secundus (født 23 e.Kr., død 25. august 79 e.Kr.), bedre kjent som Plinius den eldre (latin: Plinius Maior), var en romersk forfatter, naturforsker, fysiker og i tillegg også militær kommandant og admiral av en viss betydning, og en personlig venn av keiser Vespasian.
Se Italiske språk og Plinius den eldre
Portugisisk
Portugisisk (eller på portugisisk) er et iberoromansk språk i den indoeuropeiske språkfamilien.
Se Italiske språk og Portugisisk
Provençalsk
Provençalsk er en av flere dialekter av oksitansk, og brukes av en minoritet i sørlige Frankrike (i regionen Provence) samt Italia og Monaco.
Se Italiske språk og Provençalsk
Rhotasisme
Rhotasisme er det fonetiske fenomen at en annen konsonant overgår til en r-lyd.
Se Italiske språk og Rhotasisme
Romanske språk
rumensk Romanske språk er språkene som stammer fra latin.
Se Italiske språk og Romanske språk
Romersk forum
Pompeiis forum, sett over basilika med en drone. Romersk forum (latin: forum, «offentlig sted utendørs», «åpen plass, torg»;, Bokmålsordboka flertall fora) var et offentlig sted utendørs i en romersk by (municipium eller civitas), reservert opprinnelig for å kjøpe og selge varer, det vil si en markedsplass eller torg.
Se Italiske språk og Romersk forum
Rumensk
Rumensk språk (rumensk: limba română; i Moldova kalt moldovsk) er det femte største romanske språket i antall brukere.
Samnium
Samnittiske soldater, fra en gravfrise i Paestum. Samnium (oskisk: Safinim) var en region sør i Appenninene i Italia som var samnittenes hjem, en av de sabelliske stammer som kontrollerte området fra rundt 600 f.Kr. til rundt 290 f.Kr..
Sardisk
Sardisk (sardu) er et romansk sprog som er i bruk av rundt 1,3 millioner mennesker på Sardinia.
Saturn (gud)
Saturn ble avbildet med tildekket hode og en kornsigd. Veggmaleri fra Pompeii. Rubens, 1636). Saturn (av det latinske ordet Saturnus) er en av de eldste gudene i romersk mytologi.
Se Italiske språk og Saturn (gud)
Selvans
Selvans er i henhold til etruskisk mytologi en gud for grenser, marker og skog, mulig beslektet med den romerske Silvanus.
Sikanere
Et kart over Sicilia som grovt viser inndelingen av de tre folkeslagene. Sikanere (latin sicani) var det ene av tre opprinnelige folkegrupper som i henhold til Thukydid var bosatt på Sicilia før fønikere, grekere og kartagere koloniserte øya.
Sikulisk
Sikulisk (gresk Sikeloi, latin Siculi) er et utdødd språk som muligens er av vestitalisk opprinnelse.
Sophus Bugge
Elseus Sophus Bugge (født 5. januar 1833 i Larvik, død 8. juli 1907 på Tynset) var en norsk språkforsker og folklorist som særlig beskjeftiget seg med norrøne språk og norrøn litteratur, men også med runologi.
Se Italiske språk og Sophus Bugge
Spansk
Spansk (español) eller kastiljansk (castellano) er et romansk språk i den iberoromanske språkgruppe.
Stamtreteori
Foreslått «hjemland» for de indoeuropeiske språkene, vestlige Kasakhstan. Stamtreteorien er en lingvistisk teori innenfor indoeuropeistikken om tilblivelsen av de individuelle indoeuropeiske språkene.
Se Italiske språk og Stamtreteori
Thurioi
Gresk stater-mynt fra 300-tallet f.Kr.; preget ved Thurioi. Thurioi (gresk: Θούριοι, Thurioi, latin: Thurium), for en tid også kalt Copia og Copiæ, var en gresk by i Magna Graecia, lokalisert i Tarantobukta, kort distanse fra Sybaris som i ettertid har overtatt dens betydning.
Tiber
Tiber (italiensk: Tevere, latin: Tiberis) er den tredje lengste elven i Italia på 406 km.
Umbrisk
Tilnærmet spredning av språk under den italienske jernalder i Italia i løpet av 500-tallet f.Kr. Umbrisk er et utdødd italisk språk som tidligere ble snakket av umbriere i antikkens italienske region Umbria.
Urkeltisk
Urkeltisk er det urspråket som alle keltiske språk stammer fra.
Se Italiske språk og Urkeltisk
Venetiansk
Et skilt som forteller at «Her snakker vi også venetiansk» Venetiansk (vèneto på venetiansk og veneto på italiensk), ikke til å forveksle med venetisk, er et romansk språk som snakkes som morsmål av over to millioner mennesker, hovedsakelig i regionen Veneto i nordlige Italia, hvor fem millioner innbyggere bortimot kan forstå det.
Se Italiske språk og Venetiansk
Venetisk
Språkene i jernalderens Italia, ca 500-tallet f.Kr. Venetisk er et utdødd indoeuropeisk språk som i oldtiden ble snakket i regionen Veneto i den nordøstlige delen av Italia og deler av dagens Slovenia, mellom Posletten og den sørlige utkanten av Alpene.
Vestinerne
Vestinerne var en folkestamme som i oldtiden bodde i et område i Midt-Italia, avgrenset av elvene Fino og Aterno.
Se Italiske språk og Vestinerne
Vestromanske språk
Klassifisering av romanske språk. Vestromanske språk er et av fremste undergruppene av romanske språk.
Se Italiske språk og Vestromanske språk
Villanovakulturen
Villanovakulturen i år 900 f.Kr. Villanovakulturens dobbelurne. Villanovakulturen var den tidligste kulturen i den tidlige jernalderen i sentrale og nordlige Italia mellom elvene Po og Tiber som fulgte uavbrutt fra bronsealderens terramarekulturen og overgikk på 600-tallet f.Kr.
Se Italiske språk og Villanovakulturen
Volskere
Volskiske bosetninger vist i rødt. Volskere (latin: Volsci) var en av oldtidens italiske stammer,Iddeng, Jon Wikene & Andersen, Øivind.
Volskisk
Volskisk var et oskisk-umbrisk språk innenfor de italiske språk som ble snakket folket Volsci, volskere, og var nært beslektet med oskisk og umbrisk.
Også kjent som Italisk, Italisk språk.