Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Jevndøgn

Index Jevndøgn

Solhøyder ved sommersolverv (rød), jevndøgn (sort) og vintersolverv (blå).Vist ved rundt 49° N, dvs. omtrent Paris' breddegrad. Jevndøgn eller jamdøgn (ekvinoktium av latin aequus «lik» og nox «natt») inntreffer de to dagene i året da dag og natt er like lange, det vil si tolv timer hver.

Innholdsfortegnelse

  1. 122 relasjoner: Agrippa (astronom), Al-Battani, Angkor Vat, Aprilsnarr, Ariel (måne), Aztekerkalenderen, Øst, Åkerbrukets tempel, Årstid, Bahai, Bakkanal, Beijing, Bendiksmesse, Biom, Biosfære, Birkàt haḥammá, Blot, Chichen Itza, Dagens lengde, Deklinasjon, Den gregorianske kalenderen, Den kinesiske kalender, Den muslimske gullalderen, Den nordlige halvkule, Den romerske kalender, Desimaltid, Dionysiske mysterier, Dumuzi, Egg (mat), Ekliptikken, Ekvator, Elus Coëns, Epakt, Første juledag, Forn Siðr, Gnomon, Gnomonikk, Golden Dawn, Høst, Heksesabbat, Hellig bryllup, Himmelmekanikk, Hipparkhos (astronom), Imbolc, Inanna, Iran, Iransk kalender, Joseph-Alphonse Adhémar, Kallippos, Karneia, ... Utvid indeks (72 mer) »

Agrippa (astronom)

Agrippa (gresk: Ἀγρίππας) var en astronom fra Oldtidens Hellas.

Se Jevndøgn og Agrippa (astronom)

Al-Battani

Muhammad ibn Jābir al-Battānī eller Abū Abd Allāh Muḥammad ibn Jābir ibn Sinān al-Raqqī al-Ḥarrānī al–Ṣābiʾ al-Battānī også latinisert som Albategnius og Albatanius (født 850 i Harran i Mesopotamia, død 929 i Qasr al-Jiss) var en arabisk astronom og anses som en av arabernes største astronomer.

Se Jevndøgn og Al-Battani

Angkor Vat

Angkor Wat sett fra luften Angkor Vat, eller Angkor Wat ((ângkôr vatt), «tempelet i Angkor» på khmer) er det mest berømte tempelet i ruinbyen Angkor noen kilometer nord for byen Siem Reap i det nordlige Kambodsja.

Se Jevndøgn og Angkor Vat

Aprilsnarr

Aprilsnarr fra Trondheim byarkiv Aprilsnarr er den godtroende som blir lurt 1. april, som er en dag da det skal være lov å narre hverandre.

Se Jevndøgn og Aprilsnarr

Ariel (måne)

Ariel, også benevnt Uranus I, er den fjerde største av de 27 kjente månene til planeten Uranus.

Se Jevndøgn og Ariel (måne)

Aztekerkalenderen

Solsteinen, som viser aztekerkalenderen, utstilt på Museo Nacional de Antropología i Mexico by Aztekerkalenderen er et kalendersystem som ble brukt av aztekerne og andre mesoamerikanske folk i det sentrale Mexico.

Se Jevndøgn og Aztekerkalenderen

Øst

Kompassrose: Ø markerer øst Øst, eller aust, er en av de fire himmelretningene.

Se Jevndøgn og Øst

Åkerbrukets tempel

Åkerbrukets tempel i Beijing, eller Xiannong-tempelet (etter landsbruks- og urteguden Xiannong) er et tempel bygget i Kinas hovedstad i Yongleperioden under Ming-dynastiet, omkring 1420.

Se Jevndøgn og Åkerbrukets tempel

Årstid

Årstider er en inndelingen av år basert på skiftinger i været og sollysets innvirkning på naturen og lufttemperaturen.

Se Jevndøgn og Årstid

Bahai

Bábs gravmæle i Haifa i Israel Bahai er en monoteistisk religion etablert av Bahá'u'lláh i Persia i det 19. århundre, som fremhever den åndelige enheten av hele menneskeheten.

Se Jevndøgn og Bahai

Bakkanal

Rubens fremstilling av feiringen Bacchanalia (Auguste Léveque) Bakkanal var en overdådig feiring i Italia, under romerriket til ære for den romerske vinguden Bacchus.

Se Jevndøgn og Bakkanal

Beijing

Beijing (kinesisk: 北京; pinyin: Běijīng; Wade-Giles: Pěi-chīng; Kinesisk postalromanisering: Peking; – Beidjing) er hovedstaden i Folkerepublikken Kina.

Se Jevndøgn og Beijing

Bendiksmesse

Bendiksmesse den 21. mars er en merkedag som opprinnelig ble feiret til minne om den hellige Bendik fra Nursia (480-547) som stiftet benediktinerordenen.

Se Jevndøgn og Bendiksmesse

Biom

Biom brukes i plantegeografien og i økologien som en klassifisering av større regionale ansamlinger av organismer som lever i samsvar med tilhørende miljøbetingelser.

Se Jevndøgn og Biom

Biosfære

Biosfære er helheten av alle jordens økosystemer og omfatter alle levende organismer.

Se Jevndøgn og Biosfære

Birkàt haḥammá

Birkàt haḥammáOgså skrevet birkat hachama ('solsigningen') er een jødisk signing for solen som blir sagt frem hvert 28.

Se Jevndøgn og Birkàt haḥammá

Blot

«Midvinterblot» av Carl Larsson viser en scene fra skaldekvadet ''Ynglingatal'' som beskriver hvordan svearnes kong Domalde lot seg ofre i et blot i tempelet i Uppsala midtvinters for å sikre bedre avlinger etter flere uår. Maleriet er fra 1915 og henger i dag i Nasjonalmuséet i Stockholm.

Se Jevndøgn og Blot

Chichen Itza

Kart over Chicen Itza Chichen Itza (IPA) er en ruinby i kommunen Tinum i delstaten Yucatán i Mexico.

Se Jevndøgn og Chichen Itza

Dagens lengde

Dagens lengde er tiden fra soloppgang til solnedgang.

Se Jevndøgn og Dagens lengde

Deklinasjon

Deklinasjon og rektascensjon for en stjerne på himmelhvelvingen. Deklinasjon (forkortet DEC eller δ) er innen astronomi vinkelavstanden et objekt på himmelhvelvingen har fra himmelekvator.

Se Jevndøgn og Deklinasjon

Den gregorianske kalenderen

Pave Gregor(ius) XIII.Malt av: Lavinia Fontana(24. august 1552 – 11. august 1614). Den gregorianske kalenderen er internasjonalt den mest brukte kalenderen.

Se Jevndøgn og Den gregorianske kalenderen

Den kinesiske kalender

Den kinesiske kalender er en lunisolarkalender.

Se Jevndøgn og Den kinesiske kalender

Den muslimske gullalderen

Den muslimske gullalderen eller den islamske gullalderen er en periode som i vitenskapelig populærlitteratur beskrives som den islamske sivilisasjons vitenskapelige storhetstid og som varte i drøyt 500 år.

Se Jevndøgn og Den muslimske gullalderen

Den nordlige halvkule

Den nordlige halvkule. Den nordlige halvkule er den delen av jordens overflate som er nord for ekvator.

Se Jevndøgn og Den nordlige halvkule

Den romerske kalender

''Fasti Praenestini''. Den romerske kalender har endret form flere ganger siden Romas grunnleggelse og Romerrikets sammenbrudd.

Se Jevndøgn og Den romerske kalender

Desimaltid

Desimalklokke som viser 2.50 desimaltid (DT), tilsvarende 06:00 (normaltid). Fransk desimalklokke fra den franske revolusjon. Den store ringen har 10 timer som representerer en desimaldag med arabiske tall, mens den lille ringen viser en 24-timers dag med romertall. Desimaltid er representasjon av klokkeslett med enheter basert på titallsystemet.

Se Jevndøgn og Desimaltid

Dionysiske mysterier

gresk-buddhistisk stil. Dionysiske mysterier var en rituell feiring og en mysteriereligion i antikkens Hellas og senere i Roma, knyttet til vinguden Dionysos.

Se Jevndøgn og Dionysiske mysterier

Dumuzi

Dumuzi (kileskrift:𒌉𒍣𒉺𒇻; sumerisk: Dumuzid sipad, avledet fra sumerisk ord i betydningen «trofast sønn»), senere kjent under alternativ form Tammuz (gammelsyrisk ܬܡܘܙ; hebraisk:; akkadisk Duʾzu, Dūzu) var navnet på en mesopotamisk guddom i sumerisk mytologi og senere hos akkadere.

Se Jevndøgn og Dumuzi

Egg (mat)

Hønseegg kan variere i farge og størrelse, men de smaker og lukter likt. Brunfargen skyldes økt mengde melanin i skallet og bestemmes av hønas genotype. Egg fra fugler brukes som næringskilde av både mennesker og visse andre dyr.

Se Jevndøgn og Egg (mat)

Ekliptikken

Tegning som viser ekliptikken. Jorden i sin bane rundt solen får solen til å synes som om den beveger seg langs ekliptikken (rød). Ekliptikken er den imaginære sirkelen på himmelkulen som solen beveger seg over i løpet av ett år.

Se Jevndøgn og Ekliptikken

Ekvator

Verdenskart som viser ekvator markert med en rød strek. Ekvator er en av de fem viktige parallell­sirklene på jordoverflaten.

Se Jevndøgn og Ekvator

Elus Coëns

Ordenen av de Mureriske Riddere Elus Coëns av Universet (fransk: l’Ordre des Chevaliers Maçons Élus Coëns de l’Univers), også kalt Élus Coën, var et av de første frimurersystemer som fikk flere enn tre grader.

Se Jevndøgn og Elus Coëns

Epakt

En epakt viser antall døgn som er forløpt siden siste nymåne på en bestemt dato, også kalt månens alder.

Se Jevndøgn og Epakt

Første juledag

Fødselsscene fremstilt av Giotto i Scrovegnikapellet i Padova Jesu fødsel malt av Fra Angelico, San Marco museet i Firenze Første juledag, eller juledagen (i liturgisk sammenheng Natalis Christi), er den 25. desember, dagen da man i vestlig kristendom markerer Jesu Kristi fødsel.

Se Jevndøgn og Første juledag

Forn Siðr

Runesten reist av trossamfunnet i 2006 Forn Siðr (Asa- og Vanetrosamfundet i Danmark) er et dansk landsdekkende trossamfunn for dyrkere av de nordiske guder og krefter i den nordiske trosforestilling og folketro.

Se Jevndøgn og Forn Siðr

Gnomon

Vertikal gnomon med timelinjer på bakken i Recklinghausen i Tyskland. Gnomon (gresk γνόμον.

Se Jevndøgn og Gnomon

Gnomonikk

datolinjene er krumme med farger. Gnomonikk er læren om virkemåten til solur og danner dermed grunnlaget for deres konstruksjon.

Se Jevndøgn og Gnomonikk

Golden Dawn

Golden Dawn, eller med sitt fulle navn The Hermetic Order of the Golden Dawn, var en esoterisk orden som eksisterte i England, Skottland og Frankrike mellom 1887 og 1901.

Se Jevndøgn og Golden Dawn

Høst

Høstfarver. Høst, eller etterår, er en av de fire årstidene i tempererte og arktiske soner.

Se Jevndøgn og Høst

Heksesabbat

Heksesabbat eller heksemesse var, ifølge europeisk folketro og katolsk tradisjon i middelalderen og seinere, en fest eller samling der hekser, det vil si trollkvinner og -menn, møtte Djevelen og demonene hans.

Se Jevndøgn og Heksesabbat

Hellig bryllup

Hieros gamos med Hera (vist med Iris) og Zevs, fresko fra Pompeii, 100-tallet e.Kr. Hellig bryllup eller Hieros Gamos (gresk: ἱερὸς γάμος, ἱερογαμία, «hellig ekteskap», hierogami) refererer til et seksuelt og/eller symbolsk ritual som framførte en ekteskapsforening mellom gud og gudinne, utøvet direkte eller indirekte av mennesker som representerte guddommene.

Se Jevndøgn og Hellig bryllup

Himmelmekanikk

Himmelmekanikk, eller celestmekanikk, er et felt innen astronomi som handler om å studere himmellegemenes bevegelse under påvirkning av tyngdekraft og andre krefter.

Se Jevndøgn og Himmelmekanikk

Hipparkhos (astronom)

Hipparkhos fra Nikea (født ca. 190 f.Kr., død ca. 120 f.Kr.) var en gresk astronom.

Se Jevndøgn og Hipparkhos (astronom)

Imbolc

Imbolc eller Imbolg er en gammel keltisk høytid som er midt mellom vintersolverv og vårjevndøgn, i begynnelsen av februar (typisk 1. februar eller 2. februar på den nordlige halvkula, 1. august på den sørlige), eller ved de første vårtegnene.

Se Jevndøgn og Imbolc

Inanna

Inanna sammen med sin ektefelle, hyrden Dumuzi. Reproduksjon av en sumerisk skulptur. Inanna (kileskrift DINGIRINANNA) var en sumerisk gudinne for fysisk kjærlighet, fruktbarhet og krig.

Se Jevndøgn og Inanna

Iran

Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest.

Se Jevndøgn og Iran

Iransk kalender

Den iranske kalender (persisk), også kjent som den persiske kalender eller jalalikalenderen, er en solkalender som brukes i Iran og Afghanistan.

Se Jevndøgn og Iransk kalender

Joseph-Alphonse Adhémar

Joseph-Alphonse Adhémar (født 1797 i Paris; død 1862 samme sted) var en fransk matematiker som var den aller første til å framsette en hypotese om at astronomiske forhold ligger til grunn for jordas klimautvikling.

Se Jevndøgn og Joseph-Alphonse Adhémar

Kallippos

Kallippos var en gresk astronom og matematiker.

Se Jevndøgn og Kallippos

Karneia

Apollon med horn, ''Apollo Karneios'', 400-tallet f.Kr. Karneia (Κάρνεια) var en av de viktigste religiøse høytider i antikkens Sparta og andre doriske byer, holdt til ære for Apollon Karneios som ble dyrket i forskjellige deler av Peloponnes.

Se Jevndøgn og Karneia

Kautes og Kautopates

Kautes og Kautopates er to figurer innenfor den romerske Mithras-kulten mellom 100-tallet og 400-tallet e.Kr.

Se Jevndøgn og Kautes og Kautopates

Kenozoiske istid

BP. Den kenozoiske istid er en fase i jordas historie som startet for 30 millioner år siden da Antarktis ble dekket av is, og som fremdeles varer ved.

Se Jevndøgn og Kenozoiske istid

Kirkeåret

Kirkeåret er en liturgisk kalender med kristne høytider og merkedager.

Se Jevndøgn og Kirkeåret

Klasehodepine

Klasehodepine eller clusterhodepine (CH) (av eng. cluster headache) er en kompleks nevrovaskulær lidelse med et distinkt cirkadisk anfallsmønster, eller sagt på en mer tradisjonell måte, en særdeles smertefull hjernelidelse som, i henhold til den internasjonale klassifiseringsstandarden, tilhører gruppen av trigeminal-autonome kefalalgier (TACs).

Se Jevndøgn og Klasehodepine

Kolur

I astronomi er kolur hver av de to storsirklene på himmelkulen der den ene går gjennom himmelpolene og jevndøgnspunktene og den andre går gjennom himmelpolene og solvervspunktene.

Se Jevndøgn og Kolur

Kukulkanpyramiden

Kukulkanpyramiden, også kjent som Kukulkantempelet og «El Castillo», er et pyramideforma byggverk i den mayiske ruinbyen Chichen Itza i Yucatán i Mexico.

Se Jevndøgn og Kukulkanpyramiden

Kybele

Kybele (frygisk: Matar Kubileya/Kubeleya «Kubelanske Moder», kanskje «Fjellmoderen»; lydisk Kuvava; gresk: Κυβέλη, Kybele; Κυβήβη, Kybebe; Κύβελις, Kybelis) var opprinnelig en modergudinne i Anatolia,, Theoi Project eller kanskje heller en maktgudinne i stil med Zevs, men lite er kjent om hennes eldste anatoliske kulter, annet enn hennes tilknytning til fjell, hauker og løver.

Se Jevndøgn og Kybele

La Hougue Bie

La Hougue Bie er et historisk sted med en neolittisk ganggrav, middelalderkapell, og et museum på den britiske øya Jersey.

Se Jevndøgn og La Hougue Bie

Langfredagsfjære

Langfredagsfjære er et etablert begrep for storfjære.

Se Jevndøgn og Langfredagsfjære

Lengden til oppstigende knute

Lengden til oppstigende knute (☊ eller Ω, også forkortet knutelengden) er et av baneelementene brukt for å beskrive banen til et objekt i rommet, for eksempel en satellitt eller månen i bane rundt jorden.

Se Jevndøgn og Lengden til oppstigende knute

Lugnasad

Lugnasad (gammelirsk: Lughnasadh; irsk: Lá Lúnasa; skotsk-gælisk: Lùnastal; Mansk: Luanistyn) er en tradisjonell gælisk festdag som blir feiret 1. august, eller halvveis mellom sommersolverv og høstjevndøgn, oppkalt etter guden Lug.

Se Jevndøgn og Lugnasad

Marit Vassause

Marit Vassause, Margretemesse eller Mari(t)messe er en kirkelig minnedag, viet Margareta fra Antiokia som har 20. juli som sin merkedag.

Se Jevndøgn og Marit Vassause

Mayakulturen

Mayakulturen var en mesoamerikansk sivilisasjon, kjent for å være den eneste som hadde et fullt utviklet skriftspråk i det førkolumbiske Amerika, foruten også kjent for sin kunst, arkitektur, og matematiske og astronomiske systemer.

Se Jevndøgn og Mayakulturen

Meath (grevskap)

Meath (irsk: An Mhí, «Midten») er et grevskap i provinsen Leinster i Irland.

Se Jevndøgn og Meath (grevskap)

Megalittiske monument

Megalittgrav i Mane Braz i Bretagne Stonehenge i Wiltshire i Storbritannia, en av verdens mest kjente megalittiske monument. Megalittiske monument er steinsettinger fra steinalderen og den eldre vesteuropeiske bronsealderen, vanligvis oppført av en eller flere store megalitter.

Se Jevndøgn og Megalittiske monument

Menelaos fra Alexandria

Menelaos fra Alexandria var en gresk astronom og matematiker som man tror levde ca.

Se Jevndøgn og Menelaos fra Alexandria

Merkedag

Uttrykket merkedag hang opprinnelig sammen med måten primstaven var bygd opp på.

Se Jevndøgn og Merkedag

Mesoamerikansk ballspill

Ballspillbane i Monte Albán Kåre Thor Olsen Mesoamerikansk ballspill var en idrett som ble praktisert i over 3000 år av førkolumbiske folk i Mesoamerika.

Se Jevndøgn og Mesoamerikansk ballspill

Midnattssol

Kart som viser den nordlige polarsirkelen markert som en stiplet sirkel. Midnattssol inntreffer om sommeren mellom vårjevndøgn og høstjevndøgn i områdene mellom polarsirklene og polene. Jo nærmere man er polpunktet, jo flere dager er det med midnattsol. På Sydpolfastlandet sør på jordkloden er det midnattsol når det er vinter og mørketid (polarmørke) i nord.

Se Jevndøgn og Midnattssol

Mnajdra

Mnajdra (maltesisk: L-Imnajdra) er et megalittisk tempelkompleks funnet på den sørlige kysten av middelhavsøya Malta.

Se Jevndøgn og Mnajdra

Modergudinne

'''Venus fra Willendorf''', antatt å ha vært skåret ut mellom 24 000–22 000 f.Kr., fra paleolitikum eller eldre steinalder. Modergudinne, morsgudinne, Moder Jord, er begreper som refererer til enhver form for gudinne som er assosiert eller knyttet til moderskap, fruktbarhet, skapelse eller den gavmilde legemliggjøring eller inkarnasjon av Jorden.

Se Jevndøgn og Modergudinne

New age

82-02-19667-1. New age (fra engelsk; ny tidsalder) er et samlende begrep på en religiøs bevegelse, en ideologi, en universal forståelse av naturen, astrologi, yoga, healing og mye annet, med fokus på kropp, sinn og ånd.

Se Jevndøgn og New age

New Zealand

New Zealand, eller Ny-Zealand, er en uavhengig stat og en del av Kongeriket New Zealand.

Se Jevndøgn og New Zealand

Nouruz

kurdisk jente som feirer Nouruz i Palangan, (Kamyaran) Kurdistan-provins, Vest-Iran Et Nowroz-frimerke i Aserbajdsjan Haftsin-bord (Sfrei HewtSin) i Sardasht, Kurdistan Nouruz, Nevruz eller Newroz (persisk) (ny dag) er betegnelsen på nyttårsmarkeringen i mange kulturer.

Se Jevndøgn og Nouruz

Oberon (måne)

Oberon (eller Uranus IV) er den ytterste av de store månene til planeten Uranus.

Se Jevndøgn og Oberon (måne)

Påskeformelen

Påskeformelen er metoden som brukes for å beregne tidspunktet for påskehøytiden i et gitt år.

Se Jevndøgn og Påskeformelen

Pleiadene (astromytologi)

Foto av Pleiadene fra Hubble-teleskopet Stjernehopen pleiadene har vært kjent i mange kulturer over hele verden.

Se Jevndøgn og Pleiadene (astromytologi)

Poseidonios

Poseidonios (gresk: Ποσειδώνιος, i betydningen «av Poseidon») med tilnavnene «fra Apameia» (ὁ Ἀπαμεύς) eller «fra Rhodos» (ὁ Ῥόδιος) (født ca.

Se Jevndøgn og Poseidonios

Presesjon

Et gyroskops presesjon. Et enkelt demonstrasjonsgyroskop som preseserer. Når svinghjulet roterer raskt nok, vil det ikke som man ellers skulle tro, falle ned, men presesere langs banen angitt med svart farge. Blå pil.

Se Jevndøgn og Presesjon

Primstav

Primstav - sommer- og vinterside. Primstav -detalj - start sommerside. Primstav fra Hallingdal, slutten av 1700-årene, med den norske løve utskåret i øvre ende. Detalj av primstaven over. Den norske løve var et svært vanlig motiv i norsk folkekunst. Primstav eller rimstav er en flat, stavformet kalender laget av trevirke.

Se Jevndøgn og Primstav

Qingmingfesten

Festdekorasjon fra Qing-dynastiets tid, noen utsnitt fra «Qingmingrullen». Den er en kopi fra en original fra Song-dynastiet, og viser festligheter i hovedstaden Bianjing, nå Kaifeng. Brenning av dødepenger (papirseddel«penger») Den kinesiske Qingmingfesten (清明节, Qīngmíngjié, fra 清明, Qīngmíng, «lys og klar») den 4.

Se Jevndøgn og Qingmingfesten

Rektascensjon

deklinasjon for en stjerne tegnet inn på himmelhvelvingen. Rektascensjon (forkortet RA eller α) for et objekt på himmelhvelvingen betegner vinkelavstanden mellom vårjevndøgnspunktet ♈︎ og det punkt på himmelekvator der meridianen gjennom objektet skjærer denne.

Se Jevndøgn og Rektascensjon

Rosenkorsordenen AMORC

Harvey Spencer Lewis, Første Imperator av AMORC Rosenkorsordenen AMORC (latin: Antiquus Mysticusque Ordo Rosæ Crucis, «den gamle og mystiske orden av rosenkorset»), også kalt A.A.O.R.R.A.C. (Antiquus Arcanus Ordo Rosæ Rubæa et Auræa Crucis, «den gamle og mystiske orden av den røde rose og det gyldne korset»), er et verdensomfattende humanitært og mystisk broderskap, som ble grunnlagt den 8.

Se Jevndøgn og Rosenkorsordenen AMORC

Saint-Sulpice

Saint-Sulpice er en katolsk kirke i Paris, Frankrike.

Se Jevndøgn og Saint-Sulpice

Samuel Liddell MacGregor Mathers

Samuel Liddell MacGregor Mathers (født 8. januar 1854 i London, død 20. november 1918 i Paris) var en britisk forfatter, okkultist og en av de tre grunnleggerne av Hermetic Order of the Golden Dawn, en seremoniell mystikkorden hvor avleggere fortsatt eksisterer.

Se Jevndøgn og Samuel Liddell MacGregor Mathers

Saturns måner

''Cassini''-bilde av Methone tatt den 20. mai 2012 Saturns måner er en gruppe på minst 145 måner som går i bane rundt planeten Saturn.

Se Jevndøgn og Saturns måner

São Tomé og Príncipe

Den demokratiske republikk São Tomé og Príncipe er en øystat i Guineabukta vest for det afrikanske fastlandet.

Se Jevndøgn og São Tomé og Príncipe

São Tomé og Príncipes geografi

De to øyene er en del av øyrekken som strekker seg diagonalt ut i Guineabukta som fortsettelse av den vulkanske Kamerunlinjen på det afrikanske fastlandet. Ekvator går over den lille øya Rolas sør for São Tomé. São Tomé og Príncipe omfatter de to øyene São Tomé og Príncipe i Atlanterhavet sør for Nigeria, utenfor kysten av Ekvatorial-Guinea og Gabon i Sentral-Afrika.

Se Jevndøgn og São Tomé og Príncipes geografi

Sfærisk astronomi

Sfærisk astronomi er grenen av astronomi som brukes til å bestemme objekters posisjon på himmelkula, observert på en spesiell dato, tid og sted på jorda.

Se Jevndøgn og Sfærisk astronomi

Siderisk tid

Siderisk tid eller stjernetid er et mål for jordens posisjon i rotasjonen om sin egen akse, eller tid målt ved hjelp av den tilsynelatende daglige bevegelsen av vårjevnsdøgnspunktet, som er meget nær, men ikke helt likt, stjernenes bevegelse.

Se Jevndøgn og Siderisk tid

Skapelse (teologi)

Skapelse er den oppfatningen innen mange religioner og filosofiske lærer og systemer som anser at en enkelt gud eller flere guddommer er ansvarlig for universets tilblivelse.

Se Jevndøgn og Skapelse (teologi)

Solen

Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Se Jevndøgn og Solen

Solkalender

En solkalender er en kalender hvis dato indikerer årstiden eller solas tilsynelatende posisjon i forhold til stjernene.

Se Jevndøgn og Solkalender

Solkorset

likearmet kors i en sirkel. Solkors eller hjulkors er et likearmet kors innskrevet i en sirkel, hvor korsarmenes ender berører sirkelen.

Se Jevndøgn og Solkorset

Soltid

solen og en gitt fjern stjerne begge på maks høyde. Ved tid 2 har planeten rotert 360° og den fjerne stjerna er igjen på maks høyde (1→2.

Se Jevndøgn og Soltid

Solverv

Diagram over jordens årstider sett fra nord. Lengst til venstre: sommersolverv på den nordlige halvkule. Foran til høyre: vintersolverv på den nordlige halvkule. thumb Jordens stilling ved sommersolverv på nordlige halvkule Jordens stilling ved vintersolverv på den nordlige halvkule Solverv er de to tidspunktene på året når sola har størst deklinasjon, nordlig i juni og sørlig i desember.

Se Jevndøgn og Solverv

Sommer

Maleriet «Sommar» av den svenske kunstneren Carl Larsson viser slåttonna omkring 1900. Den italienske kunstmaleren Giuseppe Arcimboldo malte «Sommer» i 1573. Det surrealistiske portrettet er bygd opp av sommerblomster og -frukter. Sommer er den lyseste og varmeste av de fire årstidene.

Se Jevndøgn og Sommer

Sommermål

Primstavens sommerside (øverst) begynner med sommerdagen 14. april. Primstavmerket forestiller som regel et løvtre eller ei grein med løv. Sommermål (av norrønt sumarmál, også kalt vårblot, sommerdag og sommernatt) refererer til det blotet (en hedensk offerfest) som norrøne forfedre holdt 28 dager (fire syvdagersuker) etter vårjevndøgn.

Se Jevndøgn og Sommermål

Tales fra Milet

Tales fra Milet (født ca. 624 f.Kr, død ca. 548/545 f.Kr)C.B.Boyer: ''A history of mathematics'' s.48-52 T. Heath ''A history of Greek mathematics'' (Vol. I) s.128 var en gresk filosof og matematiker.

Se Jevndøgn og Tales fra Milet

Thābit ibn Qurra

Thābit ibn Qurra (arabisk: ثابت بن قرة, latinsk: Thebit/Thebith/Tebit; født 826 i Carrhae i Assyria, død 18. februar 901 i Bagdad) var en syrisk matematiker, fysiker, astronom, oversetter, musikolog og tallteoretiker i den islamske gullalderen.

Se Jevndøgn og Thābit ibn Qurra

The KLF

The KLF var en britisk pop- og house-duo som eksisterte i perioden 1987–1992 og besto av medlemmene Bill Drummond og Jimmy Cauty.

Se Jevndøgn og The KLF

Tidssone

Jorden er delt inn i 24 tidssoner. En tidssone er i utgangspunktet en sektor av jordens overflate som har samme normaltid, såkalt «sonetid».

Se Jevndøgn og Tidssone

Tikal

Mayaruiner som stikker opp av jungelen i Tikal. Tikal-hieroglyfer Utsyn over en sentral plass i Tikal.foto: Clark Anderson/Aquaimages Det nordlige akropolis i Tikal.foto: Peter Andersen Tikal (eller Tik'al ifølge moderne mayaortografi) er en nasjonalpark i Guatemala og et av de største arkeologiske og urbane sentrene i den førkolumbiske Maya-sivilisasjonen.

Se Jevndøgn og Tikal

Titania

Titania, også kalt Uranus III, er den største av Uranus' måner og den åttende største månen i solsystemet med en diameter på km.

Se Jevndøgn og Titania

Tropisk år

Tropisk år er betegnelsen på den nøyaktige tiden det tar jorden å passere én hel runde rundt solen, nærmere bestemt tidsrommet mellom to jevndøgn.

Se Jevndøgn og Tropisk år

Tropisk regnskogklima

Tropisk regnklima i verden. Tropisk regnskogklima, også kalt ekvatorialklima, er et tropisk klima, som man vanligvis (men ikke alltid) finner langs ekvator.

Se Jevndøgn og Tropisk regnskogklima

Tussmørke

«Der Abend» (1820) av Caspar David Friedrich Skumring over Lake Crescent i Washington Neon- og gatelys er en del av den moderne opplevelsen av skumring. Skumring i Sheung Shui i Kina. Skumring i Midtvesten i USA, med Venus som en strålende aftenstjerne og månen Tussmørke er tiden før soloppgang, som kalles demring, og tiden etter solnedgang, som kalles skumring.

Se Jevndøgn og Tussmørke

Tysnes

Tysnes er en øykommune i Sunnhordland i Vestland fylke.

Se Jevndøgn og Tysnes

Umbriel (måne)

Umbriel (eller Uranus II) er en av Uranus' måner, oppdaget 24.

Se Jevndøgn og Umbriel (måne)

Uranus

Uranus er den syvende planeten fra solen.

Se Jevndøgn og Uranus

Uranus’ klima

17. januar 1986 Uranus’ klima er sterkt påvirket av både mangelen på indre varme (som begrenser aktiviteten i atmosfæren), og av den ekstreme aksehelningen, som gir store årstidsvariasjoner.

Se Jevndøgn og Uranus’ klima

Vannmannens tidsalder

Vannmannen. Vannmannens tidsalder er et sentralt begrep innen New Age.

Se Jevndøgn og Vannmannens tidsalder

Vår

Vår, eller forår, er en av de tradisjonelle fire årstidene.

Se Jevndøgn og Vår

Vest

Kompassrose: V markerer vest Vest er en av de fire himmelretningene.

Se Jevndøgn og Vest

Vinter

Vinter i Argentina, 9. juli 2007. Vinter er en av de fire årstidene i tempererte og arktiske soner.

Se Jevndøgn og Vinter

Vinternettene

Primstavens vinterside (nederst) begynner med vinterdagen 14. oktober. Primstavmerket forestiller en vott. Pave og seinere helgen Callixtus 1 (Callistus I) feires i den katolske kirkekalenderen på vinterdagen 14. oktober Vinternettene (også kalt høstblot, vinterdag og vinternatt) refererer til det blotet (en hedensk offerfest) som folk i norrøn tid holdt 28 dager (fire syvdagersuker) etter høstjevndøgn.

Se Jevndøgn og Vinternettene

Wicca

Et pentagram er et vanlig Wicca-symbol Wicca er en løst organisert paganistisk religion som baserer seg på heksekunst.

Se Jevndøgn og Wicca

Yule

Yule er det gammelengelske ordet for jul, det vil si markeringa av vintersolverv, høytida da folk feiret at sola og lyset ble gjenfødt.

Se Jevndøgn og Yule

20. mars

20.

Se Jevndøgn og 20. mars

21. mars

21.

Se Jevndøgn og 21. mars

21. september

21.

Se Jevndøgn og 21. september

23. september

23.

Se Jevndøgn og 23. september

Også kjent som Ekvinoktium, Høstjevndøgn, Høstjevndøgnspunkt, Høstjevndøgnspunktet, Høstpunkt, Høstpunktet, Jamdøgn, Jamvår, Jevndøgnspunkt, Jevndøgnspunktene, Vårjevndøgn, Vårjevndøgnspunkt, Vårjevndøgnspunktet, Vårpunkt, Vårpunktet, Værpunkt, Værpunktet.

, Kautes og Kautopates, Kenozoiske istid, Kirkeåret, Klasehodepine, Kolur, Kukulkanpyramiden, Kybele, La Hougue Bie, Langfredagsfjære, Lengden til oppstigende knute, Lugnasad, Marit Vassause, Mayakulturen, Meath (grevskap), Megalittiske monument, Menelaos fra Alexandria, Merkedag, Mesoamerikansk ballspill, Midnattssol, Mnajdra, Modergudinne, New age, New Zealand, Nouruz, Oberon (måne), Påskeformelen, Pleiadene (astromytologi), Poseidonios, Presesjon, Primstav, Qingmingfesten, Rektascensjon, Rosenkorsordenen AMORC, Saint-Sulpice, Samuel Liddell MacGregor Mathers, Saturns måner, São Tomé og Príncipe, São Tomé og Príncipes geografi, Sfærisk astronomi, Siderisk tid, Skapelse (teologi), Solen, Solkalender, Solkorset, Soltid, Solverv, Sommer, Sommermål, Tales fra Milet, Thābit ibn Qurra, The KLF, Tidssone, Tikal, Titania, Tropisk år, Tropisk regnskogklima, Tussmørke, Tysnes, Umbriel (måne), Uranus, Uranus’ klima, Vannmannens tidsalder, Vår, Vest, Vinter, Vinternettene, Wicca, Yule, 20. mars, 21. mars, 21. september, 23. september.