29 relasjoner: Boltzmanns konstant, David Enskog, De Broglies bølgelengde, Diffusjon, Drude-modell, Einstein-forhold (kinetisk teori), Entropi, Ficks diffusjonslover, Fysikk, Helmholtz fri energi, Indre energi, Jacqueline Naze Tjøtta, Jordens atmosfære, Josef Loschmidt, Josef Stefan, Loschmidts konstant, Ludwig Boltzmann, Maxwell-Boltzmanns fordelingslov, Paul Drude, Paul Ehrenfest, Rudolf Clausius, Spesifikk varmekapasitet, Stefan-Boltzmanns lov, Stjerne, Suspensjon (kjemi), Sydney Chapman, Tilstandsligning, Varmeledning, Wiedemann-Franz’ lov.
Boltzmanns konstant
Boltzmanns konstant (k eller kB) er den fysiske konstanten som knytter temperatur til energi.
Ny!!: Kinetisk teori og Boltzmanns konstant · Se mer »
David Enskog
David Enskog (født 22. april 1884 i Västra Ämtervik i Värmland, død 1. juni 1947 i Stockholm) var en svensk teoretisk og matematisk fysiker.
Ny!!: Kinetisk teori og David Enskog · Se mer »
De Broglies bølgelengde
Bilde av interferens mellom elektroner som går gjennom en krystall. De Broglies bølgelengde er i kvantefysikken en bølgelengde som kan tilordnes alle massive partikler som beveger seg.
Ny!!: Kinetisk teori og De Broglies bølgelengde · Se mer »
Diffusjon
Grått og svart spres i hverandre. Et adatoms egentransport på en overflate av krystall. Diffusjon betyr spredning og kommer av det latinske verbet «diffundere» som betyr «utbre» eller «spre», og brukes om det at noe sprer seg.
Ny!!: Kinetisk teori og Diffusjon · Se mer »
Drude-modell
konduktivitet i et metall. Bevegelige elektroner (blå) farer omkring mellom faste krystallioner (røde). Drude-modell ble tidligere benyttet til å forklare hvordan metaller kan lede elektrisk strøm og varme ved bruk av klassisk fysikk.
Ny!!: Kinetisk teori og Drude-modell · Se mer »
Einstein-forhold (kinetisk teori)
Einstein-forholdet (også kjent som Wright-Sullivan-forholdet) er i fysikk (spesielt den kinetiske teorien om gasser) en tidligere uventet forbindelse avslørt uavhengig av William Sutherland i 1904, Albert Einstein i 1905, og av Marian Smoluchowski i 1906 i deres arbeid på Brownsk bevegelse.
Ny!!: Kinetisk teori og Einstein-forhold (kinetisk teori) · Se mer »
Entropi
Når is smelter i et glass vann i et varmt rom, øker entropien. Dette eksemplet ble for første gang benyttet av Clausius i 1862. Entropi ble definert av den tyske fysiker Rudolf Clausius i 1864 for å beskrive kvantitativt hvordan varme kan omgjøres til nyttig arbeid.
Ny!!: Kinetisk teori og Entropi · Se mer »
Ficks diffusjonslover
oppløste molekyler på venstre side av en barriere (lilla linje) og ingen til høyre. Barrieren fjernes, og det oppløste stoffet diffunderer for å fylle hele beholderen. Topp: Et enkelt molekyl beveger seg tilfeldig. Midt: Med flere molekyler er det en klar trend der løsemidlet fyller beholderen mer og mer jevnt. Bunn: Med et enormt antall oppløste molekyler blir tilfeldighet ikke påviselig: Oppløsningen ser ut til å bevege seg jevnt og systematisk fra områder med høy konsentrasjon til områder med lav konsentrasjon. Denne jevne flyten er beskrevet av Ficks lover. Ficks diffusjonslover beskriver diffusjon og ble avledet av Adolf Fick i 1855.
Ny!!: Kinetisk teori og Ficks diffusjonslover · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Kinetisk teori og Fysikk · Se mer »
Helmholtz fri energi
Helmholtz fri energi er et begrep innen termodynamikken som betegner den mengden fri energi man kan få ut av et termisk system i form av mekanisk eller elektrisk arbeid når volumet og temperaturen holdes konstant.
Ny!!: Kinetisk teori og Helmholtz fri energi · Se mer »
Indre energi
Indre energi er en viktig størrelse i termodynamikk og betegner energien som finnes i en lukket mengde med stoff.
Ny!!: Kinetisk teori og Indre energi · Se mer »
Jacqueline Naze Tjøtta
Jacqueline Andrée Naze Tjøtta (født 1. juni 1935, død 9. mars 2017) var en norsk matematiker som var professor i anvendt matematikk ved Universitetet i Bergen.
Ny!!: Kinetisk teori og Jacqueline Naze Tjøtta · Se mer »
Jordens atmosfære
haloen som her sees fra verdensrommet, fra ''den internasjonale romstasjonen,'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius. CO2 var 0,043 % i 2014). Tallene gjelder for flere år (hovedsakelig 1987, med CO2 og metan fra 2009), og representerer ikke en enkelt kilde. Jordens atomsfære er sammensatt av gasser, vanligvis omtalt som luft, som omgir planeten og holdes på plass av jordens tyngdekraft.
Ny!!: Kinetisk teori og Jordens atmosfære · Se mer »
Josef Loschmidt
(Johann) Josef Loschmidt (født 15. mars 1821 nær Karlovy Vary i Bøhmen, død 8. juli 1895 i Wien) var en østerriksk fysiker og kjemiker.
Ny!!: Kinetisk teori og Josef Loschmidt · Se mer »
Josef Stefan
Josef Stefan (slovensk Jožef Stefan, født 24. mars 1835 i Klagenfurt, død 7. januar 1893 i Wien) var en østerriksk fysiker og matematiker.
Ny!!: Kinetisk teori og Josef Stefan · Se mer »
Loschmidts konstant
Loschmidts konstant er antall partikler i en kubikkcentimeter ideell gass ved Standard trykk og temperatur, det vil si ved 0 °C og 1 atm trykk (STP).
Ny!!: Kinetisk teori og Loschmidts konstant · Se mer »
Ludwig Boltzmann
Ludwig Eduard Boltzmann (født 20. februar 1844 i Wien i Østerrike, død 5. september 1906 i Duino ved Trieste) var en østerriksk fysiker.
Ny!!: Kinetisk teori og Ludwig Boltzmann · Se mer »
Maxwell-Boltzmanns fordelingslov
Sannsynlighetsfordeling ifølge Maxwell-Boltzmann av ulike edelgasser ved romtemperatur. Maxwells-Boltzmanns fordelingslov er en sannsynlighetsfordeling som brukes innen fysikk og kjemi.
Ny!!: Kinetisk teori og Maxwell-Boltzmanns fordelingslov · Se mer »
Paul Drude
Paul Drude, 1863 - 1906. Paul Karl Ludwig Drude (født 12. juli 1863 i Braunschweig, død 5. juli 1906 i Berlin) var en tysk fysiker som arbeidet spesielt med optiske og elektromagnetiske egenskaper til forskjellige materialer.
Ny!!: Kinetisk teori og Paul Drude · Se mer »
Paul Ehrenfest
Paul Ehrenfest (født 18. januar 1880, død 25. september 1933) var en østerriksk-nederlandsk teoretisk fysiker som ga avgjørende bidrag til statistisk mekanikk og teorien om faseoverganger samt Ehrenfests teorem i kvantemekanikken.
Ny!!: Kinetisk teori og Paul Ehrenfest · Se mer »
Rudolf Clausius
Rudolf Julius Emanuel Clausius (født 2. januar 1822 i Köslin, død 24. august 1888 i Bonn) var en tysk fysiker.
Ny!!: Kinetisk teori og Rudolf Clausius · Se mer »
Spesifikk varmekapasitet
Spesifikk varmekapasitet for et materiale angir dets evne til å ta opp varme.
Ny!!: Kinetisk teori og Spesifikk varmekapasitet · Se mer »
Stefan-Boltzmanns lov
Stefan-Boltzmanns lov i fysikken angir hvor mye energi per flateenhet og tidsenhet som blir sendt ut fra overflaten til et svart legeme i form av varmestråling som en funksjon av legemets temperatur.
Ny!!: Kinetisk teori og Stefan-Boltzmanns lov · Se mer »
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Ny!!: Kinetisk teori og Stjerne · Se mer »
Suspensjon (kjemi)
En suspensjon av mel blandet i et glass vann, som viser Tyndall-effekten En suspensjon er en oppblanding av et finfordelt, men uoppløselig fast stoff i ei væske.
Ny!!: Kinetisk teori og Suspensjon (kjemi) · Se mer »
Sydney Chapman
Sydney Chapman (født 29. januar 1888, død 16. juni 1970) var en britisk matematiker, matematisk fysiker og geofysiker.
Ny!!: Kinetisk teori og Sydney Chapman · Se mer »
Tilstandsligning
En tilstandsligning er en matematisk relasjon mellom variable som beskriver et fysisk system i termodynamisk likevekt.
Ny!!: Kinetisk teori og Tilstandsligning · Se mer »
Varmeledning
Lineær varmestrøm i ''x''-retning. Varmeledning (også kjent som termisk konduksjon) er overføring av varme ved kollisjoner mellom termisk agiterte molekyler.
Ny!!: Kinetisk teori og Varmeledning · Se mer »
Wiedemann-Franz’ lov
Illustrasjon av apparaturen benyttet i eksperimentet til Wiedemann og Franz i 1853. Wiedemann-Franz' lov sier at forholdet mellom termisk og elektrisk ledningsevne er omtrent det samme for forskjellige metall og øker proporsjonalt med temperaturen.
Ny!!: Kinetisk teori og Wiedemann-Franz’ lov · Se mer »