Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Mitanni

Index Mitanni

Kart over Levanten ca 1400 f.Kr. som viser kongeriket Mitanni ved dets største utbredelse. Mitanni (transkribert fra hettittisk kileskrift: Mi-ta-an-ni) eller Hanigalbat (assyrisk: Hanigalbat eller Khanigalbat, transkribert fra kileskrift Ḫa-ni-gal-bat) var en hurrittisktalende stat i nordlige Syria og sørøstlige Anatolia i tiden 1500–1300 f.Kr.

59 relasjoner: Alalakh, Amarnabrevene, Amenhotep I, Amenhotep II, Amenhotep III, Arameere, Armenere, Armenias historie, Arrapha, Asarhaddon, Assur (by), Assyria, Asur-uballit II, Det indoariske superstrat i Mitanni, Det nyassyriske rike, Egypteren Sinuhe, Habiru, Harran (Mesopotamia), Hestestridsvogn, Hettittene, Hettittenes historie, Hurritter, Hurrittisk, Idrimi, Indoariske språk, Indoeuropeere, Isuwa, Kadesj, Karkemisj, Khabur, Kikkuli, Kilikia, Kirkuk, Kizzuwatna, Konger av Assyria, Krigføring i oldtiden, Kronologi for oldtidens nære Orient, Kurdistans historie, Luxor, Mesopotamia, Nairi, Nuzi, Oldtidens anatoliere, Oldtidens Egypt, Oldtidsrike, Qatna, Salmanassar I, Sanskrit, Slaget ved Kadesj, Tarhund, ..., Teje, Tell Leilan, Thutmose III, Thutmose IV, Tutankhamon, Vedisk sanskrit, 13. århundre f.Kr., 14. århundre f.Kr., 16. århundre f.Kr.. Utvid indeks (9 mer) »

Alalakh

Avtale om rømte slaver, fra ca 1480 f.Kr. Kileskrift på leirtavle. Alalakh (hettittisk: Alalaḫ) er navnet på bystat fra oldtiden i nærheten av dagens by Antakya i elvedalen Amik i Tyrkias provins Hatay.

Ny!!: Mitanni og Alalakh · Se mer »

Amarnabrevene

Brev fra Aziru, leder av Amurru (hevder sin sak overfor farao), EA 161 er et av Amarnabrevene i kileskrift risset inn på en leirtavle. Amarnabrevene er en samling av leirtavler i akkadisk språk skrevet med kileskrift.

Ny!!: Mitanni og Amarnabrevene · Se mer »

Amenhotep I

Amenhotep I (gammelegyptisk: jmn-ḥtp eller yamānuḥātap i betydningen «Amon er tilfreds»; gresk: Ἀμένωφις, Amenofis;Schultz, Regine; Seidel, Matthias, red. (2007): Egypt. Faraoenes verden, Spektrum, s. 144Dodson, Aidan and Hilton, Dyan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt, s. 126 i tillegg Zeserkere, translitterasjon: Ḏśr-k-R) var den andre farao i oldtidens Egypt fra 18. dynasti.

Ny!!: Mitanni og Amenhotep I · Se mer »

Amenhotep II

Amenhotep II (også gjengitt som Amenofis II, betydning «Amon er tilfreds») var den sjuende farao av 18. dynasti i oldtidens Egypt.

Ny!!: Mitanni og Amenhotep II · Se mer »

Amenhotep III

Amenhotep III (egyptisk: Amāna-Ḥātpa; betydning «Amon er fornøyd»; gresk form som Amenofis III), også tidvis omtalt som «Amenhotep den praktfulle», var den niende farao i 18. dynasti i oldtidens Egypt.

Ny!!: Mitanni og Amenhotep III · Se mer »

Arameere

Gravestele i basalt av Si' Gabbor, prest for måneguden, og med arameisk inskripsjon fra tidlig på 600-tallet f.Kr., funnet i Neirab (Syria). Arameere (arameisk/syrisk: ܐܪܡܝܐ, Ārāmāye) var en vestsemittisk folkegruppe som var dels nomader og dels pastoralister (sau- eller fedrift) som levde i øvrige Mesopotamia (bibelske Aram) i løpet av den sene bronsealder og jernalder.

Ny!!: Mitanni og Arameere · Se mer »

Armenere

Armenere (armensk: Հայեր – Hajer) er et folkeslag med opprinnelse i Kaukasus og Det armenske høylandet, hvor det en stor del av dem fremdeles bor, spesielt i Armenia, men armenere finnes også spredt over hele verden.

Ny!!: Mitanni og Armenere · Se mer »

Armenias historie

Armenias utstrekning gjennom tidene Armenias historie dekker et større område enn dagens Armenia.

Ny!!: Mitanni og Armenias historie · Se mer »

Arrapha

Mesopotamia på 2. millennium f.Kr. Arrapha (gammelsyrisk: ܐܪܦܗܐ; arabisk: أررابخا,عرفة‎; tyrkisk: Arafa) var en assyrisk by fra oldtiden som eksisterte i hva som i dag er byen Kirkuk i Irak.

Ny!!: Mitanni og Arrapha · Se mer »

Asarhaddon

Asarhaddon (akkadisk: Aššur-ahhe-iddina, «Assur har gitt meg en bror»; arameisk: ܐܵܫܘܿܪ ܐܵܗܐܹ ܐܝܼܕܝܼܢܵܐ; hebraisk: אֵסַר חַדֹּן‎; gresk: Ασαραδδων;. Newadvent.org. latin: Asor Haddan) var en konge av Assyria som styrte i tiden 681–669 f.Kr.

Ny!!: Mitanni og Asarhaddon · Se mer »

Assur (by)

Assur (eller Aššur, Asjsjur, stedet nå: Kalat Scherkât/Qal'at Šerqat) var en av de viktigste byene i oldtidens Assyria.

Ny!!: Mitanni og Assur (by) · Se mer »

Assyria

En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.

Ny!!: Mitanni og Assyria · Se mer »

Asur-uballit II

Asur-uballit II (akkadisk: Aššur-uballiṭ II) var den siste konge av Assyria.

Ny!!: Mitanni og Asur-uballit II · Se mer »

Det indoariske superstrat i Mitanni

Det indoariske superstrat i Mitanni omfatter teonymer, egennavn og andre ord i Mitanni, som kan tolkes som at en indo-arisk elite hadde overtatt lederskapet over Hurittene under den indoariske folkevandringen.

Ny!!: Mitanni og Det indoariske superstrat i Mitanni · Se mer »

Det nyassyriske rike

Kart over det nyassyriske rike Det nyassyriske rike var et rike i Mesopotamias historie som begynte i 934 f.Kr.

Ny!!: Mitanni og Det nyassyriske rike · Se mer »

Egypteren Sinuhe

Egypteren Sinuhe (originaltittel: Sinuhe egyptiläinen) er en historisk roman skrevet av Mika Waltari.

Ny!!: Mitanni og Egypteren Sinuhe · Se mer »

Habiru

Moderne tolkning av en habiru Habiru (Ha biru) eller Apiru eller pr.w (egyptisk) er det navn som ble til en gruppe nomader og røvere eller angripere som ble gitt av ulike sumeriske, egyptiske, akkadiske, hettittiske, mitanniske, og ugarittiske kilder i tiden mellom 1800 f.Kr.

Ny!!: Mitanni og Habiru · Se mer »

Harran (Mesopotamia)

Tradisjonelle bikubehus i Harran Harrans hovedkanal i dag, bygget som en del av GAP-prosjektet. Harran var en betydelig oldtidsby i øvre Mesopotamia som i dag ligger nær den moderne landsbyen Altınbaşak i Tyrkia, 55 km sørøst for Şanlıurfa.

Ny!!: Mitanni og Harran (Mesopotamia) · Se mer »

Hestestridsvogn

En assyrerkonge (med en bue i spenn) på en stridsvogn i nærheten av to løver som er truffet av piler. Omtrentlig historisk utbredelse av hestestridsvogner, 2000 –500 f.Kr. Stridsvogn er en særskilt vogn trukket av en eller flere hester, og styrt av en fører.

Ny!!: Mitanni og Hestestridsvogn · Se mer »

Hettittene

Kart over Det hettittiske storriket da det var på høyden av sin makt c. 1290 f.Kr. Gravering av Suppiluliuma II, den siste kjente kongen av hetittene Hettittene var et oldtidsfolk som snakket hettittisk, et språk fra den anatoliske gruppen av de indoeuropeiske språkene.

Ny!!: Mitanni og Hettittene · Se mer »

Hettittenes historie

Hettittisk stridsvogn fra et egyptisk relieff. Hettittenes historie er om oldtidsfolket hettittene som snakket et indoeuropeisk språk og etablerte et kongedømme i Hattusa i nordlige Kaukasus fra 18.

Ny!!: Mitanni og Hettittenes historie · Se mer »

Hurritter

Det omtrentlige området for hurrittisk bosetning i mellombronsealderen, vist i purpur. Hurritter (kileskrift: Ḫu-ur-ri) var et oldtidsfolk som snakket et hurro-urartiske språk og levde i Midtøsten, Anatolia og nordlige Mesopotamia i løpet av bronsealderen.

Ny!!: Mitanni og Hurritter · Se mer »

Hurrittisk

Hurrittisk språk, eller hurrisk språk, ble talt av oldtidsfolket hurrittere.

Ny!!: Mitanni og Hurrittisk · Se mer »

Idrimi

Idrimi var konge av Alalakh i det 15.

Ny!!: Mitanni og Idrimi · Se mer »

Indoariske språk

Indoariske språk er en gren av den indoeuropeiske språkfamilien.

Ny!!: Mitanni og Indoariske språk · Se mer »

Indoeuropeere

Plan over de indoeuropeiske folkevandringene fra ca. 4000 til 1000 f.Kr., i henhold til Kurgan-hypotesen.* Magentarødt område tilsvarer teorien om et indoeuropeisk «urhjem» eller opprinnelse (og hovedområdet til den påfølgende jamnakulturen).* Rødt område tilsvarer området som kan han blitt bosatt av indoeuropeisk-språklige folk fram til rundt 2500 f.Kr.* Oransje område fram til 1000 f.Kr. Urindoeuropeiske urhjem i henhold til steppehypotesen (mørk grønn) og spredningen av dagens indoeuropeiske språk i Eurasia (lys grønn). Indoeuropeere er de folk som snakket indoeuropeiske språk.

Ny!!: Mitanni og Indoeuropeere · Se mer »

Isuwa

Isuwa (også skrevet Išuwa og tidvis som Ishuwa) var det hettittiske navnet for et av hettittenes anatoliske naboriker i øst, i et område som senere ble luviske nyhettittiske riket Kammanu.

Ny!!: Mitanni og Isuwa · Se mer »

Kadesj

Kadesj (hettittisk: Kadeš) var oldtidsby i Midtøsten som er lokalisert ved elven Orontes i det som i dag er Syria.

Ny!!: Mitanni og Kadesj · Se mer »

Karkemisj

Kart over Syria fra 1000-tallet f.Kr. som viser beliggenheten til Karkemisj. Karkemisj (hettittisk: Kargamiš; gresk: Εὔρωπος; latin: Europus) var en betydelig oldtidsby som i dag ligger ved grensen mellom Tyrkia og Syria.

Ny!!: Mitanni og Karkemisj · Se mer »

Khabur

Elven ved Tell Halaf, nær Ras al-Ain, umiddellbart ved den tyrkiske grense. Elven ved Sheikh Hamad, lenger sør. Vannføringen er sesongavhengig. Khabur (arabisk الخابور al-khābūr, hebraisk כבר Kebar, kurdisk Xabûr, gammelsyrisk ܚܒܘܪ ḥābur/khābur, tyrkisk Habur) er den største sideelven til Eufrat i Syria.

Ny!!: Mitanni og Khabur · Se mer »

Kikkuli

Kikkuli var den hurrittiske «mester-hestetreneren (assussanni, nesten fullstendig sanskrit aśva-sana-) fra landet Mitanni» (LÚA-AŠ-ŠU-UŠ-ŠA-AN-NI ŠA KUR URUMI-IT-TA-AN-NI) og forfatter av pedagogisk tekst om hestskjøtsel skrevet på hettittisk, datert til det hettittiske nye kongerike (rundt 1400 f.Kr.). Teksten er bemerkelsesverdig for både den informasjon den gir om utviklingen av indoeuropeiske språk og for dens spesifikke innhold.

Ny!!: Mitanni og Kikkuli · Se mer »

Kilikia

Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Kilikia Provinsen Kilikia 125 e.Kr. Kilikia (gresk: Κιλικία; tyrkisk: Kilikya; armensk: Կիլիկիա, middelpersisk: klkyʾy; partisk: kylkyʾ) var den sørlige kystregionen av Anatolia (Lilleasia), sør for det sentrale anatoliske platå, i dagens Adana, Osmaniye og Mersin.

Ny!!: Mitanni og Kilikia · Se mer »

Kirkuk

Kirkuk (arabisk: كركوك Kirkūk; kurdisk: Kerkûk ‌ركووك; tyrkisk, turkmensk: Kerkük; gammelsyrisk: ܐܪܦܗܐ, arap-ha - Arrapakha) er en by i det nordlige Irak, ved bredden av elva Khasa, rundt 250 kilometer nord for Bagdad.

Ny!!: Mitanni og Kirkuk · Se mer »

Kizzuwatna

Kart over Anatolia. Kizzuwatna lå i den sørøstlige delen av Anatolia. Kizzuwatna (eller Kizzuwadna; på oldtidsegyptisk Kode) var et oldtidsrike i det Anatolia (Lilleasia) i det andre årtusen f.Kr.

Ny!!: Mitanni og Kizzuwatna · Se mer »

Konger av Assyria

Relieff av kong Tiglat-Pileser III Salmanassar III, statue av basalt, Istanbul museum. Konger av Assyria er en liste av konger som er satt sammen fra den assyriske kongeliste for Assyria, et oldtidsrike i nordlige Mesopotamia (dagens nordlige Irak) med informasjon lagt til fra nyere arkeologiske funn.

Ny!!: Mitanni og Konger av Assyria · Se mer »

Krigføring i oldtiden

Med krigføring i oldtiden menes krigføring i perioden fra historiens begynnelse frem til slutten på antikken.

Ny!!: Mitanni og Krigføring i oldtiden · Se mer »

Kronologi for oldtidens nære Orient

Kronologi for oldtidens nære Orient er den tidsramme som anvendes for å bestemme hvilke tidspunkt hendelsene i Orienten i oldtiden kan dateres til og når de forskjellige kulturene og rikene eksisterte.

Ny!!: Mitanni og Kronologi for oldtidens nære Orient · Se mer »

Kurdistans historie

Kurdistans flagg Kurdistans historie er historien til det kurdiske folk som en etnisk gruppe.

Ny!!: Mitanni og Kurdistans historie · Se mer »

Luxor

Luxor (الأقصر, al-Uqsur) er en by i Øvre Egypt og provinshovedstad for guvernementet Luxor.

Ny!!: Mitanni og Luxor · Se mer »

Mesopotamia

Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.

Ny!!: Mitanni og Mesopotamia · Se mer »

Nairi

Nairi var et assyrisk navn (KUR.KUR Na-i-ri, også Na-'i-ru) for en armensk stamme på det armenske høylandet, Redgate, Anne Elizabeth (1976): The Armenians, Redgate Grayson, IL, s. 12-13, løselig tilsvarer det dagens provinser Van og Hakkâri i Tyrkia.

Ny!!: Mitanni og Nairi · Se mer »

Nuzi

Mesopotamia på 1000-tallet f.Kr. Nuzi (eller Nuzu; akkadisk: Gasur) var en oldtidsby i Mesopotamia som lå sørvest for Kirkuk i dagens provins Al Ta'amim (eller Kirkuk-provinsen), den nåværende kurdiske delen av Irak, lokalisert i nærheten av elven Tigris.

Ny!!: Mitanni og Nuzi · Se mer »

Oldtidens anatoliere

Det hettittske rike ved dens største utstrekning (ca. 1321–1295 f.Kr.) Området på 1000-tallet f.Kr. hvor luvisk ble snakket. Anatoliske språk attestert på midten av 1000-tallet f.Kr. Oldtidens anatoliere var en særskilt gruppe innenfor de indoeuropeiske folkene som snakket anatoliske språk, og delte en felles kultur.

Ny!!: Mitanni og Oldtidens anatoliere · Se mer »

Oldtidens Egypt

pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.

Ny!!: Mitanni og Oldtidens Egypt · Se mer »

Oldtidsrike

Oldtidsrike er et begrep som brukes om statsdannelser i tiden fra ca.

Ny!!: Mitanni og Oldtidsrike · Se mer »

Qatna

Et lite palass nord i Qatna, i bakgrunnen deler av den ytre forsvarsmuren. Utgravingsstedet sørvest for en seremonihall (Hall A, med restaurert høyre bakre yttervegg). Qatna (arabisk قطنا, moderne navn Tell el-Mishrife, arabisk المشرفة) er en oldtidsby og et arkeologisk sted i Wadi il-Aswad, et sideløp til Orontes, 18 km nordøst for of Homs i Syria.

Ny!!: Mitanni og Qatna · Se mer »

Salmanassar I

Salmanassar I (Sulmanu-asharedu, « Sulmanu er fremragende») var en konge av Assyria i tiden 1263 f.Kr.

Ny!!: Mitanni og Salmanassar I · Se mer »

Sanskrit

Sanskrit er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.

Ny!!: Mitanni og Sanskrit · Se mer »

Slaget ved Kadesj

Ramses II i sin stridsvogn i slaget ved Kadisj, relieff ved Abu Simbel i sørlige Egypt. Slaget ved Kadesj skjedde mellom styrkene til oldtidens Egypt under farao Ramses II og det hettittiske rike under kong Muwatalli II ved byen Kadesj langs elven Orontes i hva som i dag er Syria.

Ny!!: Mitanni og Slaget ved Kadesj · Se mer »

Tarhund

Hettittenes værgud Teshub (Tarhund). Tarhund («erobreren» av hattisk tarh-.

Ny!!: Mitanni og Tarhund · Se mer »

Teje

Teje (også stavet Tiye, Taia, Tiy og Tiyi; født ca. 1398 f.Kr., død 1338 f.Kr.) var dronning av oldtidens Egypt, som hustru av farao Amenhotep III.

Ny!!: Mitanni og Teje · Se mer »

Tell Leilan

Utblikk over Tall Leilan Tell Leilan eller Tall Laylan på arabisk var omkring 1800 f.Kr. den assyriske kongen Shamshi-Adad Is hovedstad under navnet Shubat-Enlil.

Ny!!: Mitanni og Tell Leilan · Se mer »

Thutmose III

Thutmose III (også gjengitt som Thutmosis fra latinisert gresk; gammelegyptisk: /ḏḥwty.ms/, Djehutymes, betydning: «Tot er født») var den sjette farao i 18. dynasti.

Ny!!: Mitanni og Thutmose III · Se mer »

Thutmose IV

Thutmose IV (også gjengitt som Thutmosis fra latinisert gresk; gammelegyptisk: /ḏḥwty.ms/, Djehutymes, betydning: «Tot er født») var den åttende farao i 18. dynasti som styrte i oldtidens Egypt på 1300-tallet f.Kr.

Ny!!: Mitanni og Thutmose IV · Se mer »

Tutankhamon

Tutankhamon var farao i oldtidens Egypt under 18. dynasti i epoken kjent som det nye riket.

Ny!!: Mitanni og Tutankhamon · Se mer »

Vedisk sanskrit

Vedisk sanskrit er et urindoarisk språk som er nært beslektet med avestisk, det eldste bevarte iranske språket.

Ny!!: Mitanni og Vedisk sanskrit · Se mer »

13. århundre f.Kr.

hetitterriket (rødt) på høyden av sin makt omk. 1279 f.Kr.

Ny!!: Mitanni og 13. århundre f.Kr. · Se mer »

14. århundre f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Mitanni og 14. århundre f.Kr. · Se mer »

16. århundre f.Kr.

Ingen beskrivelse.

Ny!!: Mitanni og 16. århundre f.Kr. · Se mer »

Omdirigeringer her:

Mittani.

UtgåendeInnkommende
Hey! Vi er på Facebook nå! »