Innholdsfortegnelse
32 relasjoner: Albert Einstein, Atmosfærisk tilbakestråling, Bohrs atommodell, Boltzmanns konstant, Einsteins strålingskoeffisienter, Elektromagnetisk spekter, Fargetemperatur, Fotoelektrisk effekt, Foton, Friedrich Paschen, Gustav Kirchhoff, Hamilton-operator, Heinrich Rubens, Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft, Kirchhoffs strålingslov, Kvant, Kvantemekanikk, Max Planck, Plancks konstant, Rayleigh-Jeans’ strålingslov, Riemanns zetafunksjon, Stefan-Boltzmanns lov, Strålingstrykk, Svart legeme, Temperatur, Terrestrisk stråling, Tilstandsligning, Varmestråling, Wiens forskyvningslov, Wiens strålingslov, Wilhelm Wien, 1900.
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Se Plancks strålingslov og Albert Einstein
Atmosfærisk tilbakestråling
NASA Earth Observatory Atmosfærisk tilbakestråling er varmestråling fra atmosfæren i retning ned mot jorden, som dermed er energi som forblir i jordens klimasystem.
Se Plancks strålingslov og Atmosfærisk tilbakestråling
Bohrs atommodell
Et H-atom som Niels Bohr tenkte seg. Bohrs atommodell (eller den atomære skallmodellen) ble foreslått av den danske fysiker Niels Bohr i 1913.
Se Plancks strålingslov og Bohrs atommodell
Boltzmanns konstant
Boltzmanns konstant (k eller kB) er den fysiske konstanten som knytter temperatur til energi.
Se Plancks strålingslov og Boltzmanns konstant
Einsteins strålingskoeffisienter
Emisjon og absorpsjon med to energinivå ''Em '' og ''En''. Einsteins strålingskoeffisienter er størrelser som beskriver sannsynligheten for at et atom eller molekyl skal absorbere eller emittere elektromagnetisk stråling.
Se Plancks strålingslov og Einsteins strålingskoeffisienter
Elektromagnetisk spekter
Det elektromagnetiske spekteret er en benevnelse som omfavner all elektromagnetisk stråling.
Se Plancks strålingslov og Elektromagnetisk spekter
Fargetemperatur
Fargetemperatur er et begrep som brukes for å beskrive synlig lys.
Se Plancks strålingslov og Fargetemperatur
Fotoelektrisk effekt
Ved den fotoelektriske effekt kan innkommende, elektromagnetisk stråling slå ut elektroner fra et metallisk materiale. Fotoelektrisk effekt består av at elektroner blir frigjort fra en metallisk overflate når den belyses eller utsettes for annen elektromagnetisk stråling.
Se Plancks strålingslov og Fotoelektrisk effekt
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Se Plancks strålingslov og Foton
Friedrich Paschen
Friedrich Louis Carl Heinrich Paschen (født 22. januar 1865 i Schwerin, død 25. februar 1947 i Potsdam) var en tysk fysiker.
Se Plancks strålingslov og Friedrich Paschen
Gustav Kirchhoff
Gustav Robert Kirchhoff (født 12. mars 1824 i Königsberg, død 17. oktober 1887 i Berlin) var en tysk fysiker.
Se Plancks strålingslov og Gustav Kirchhoff
Hamilton-operator
Hamilton-operatoren er den mest sentrale operator i kvantemekanikken.
Se Plancks strålingslov og Hamilton-operator
Heinrich Rubens
Heinrich Rubens (født 30. mars 1865 i Wiesbaden, død 17. juli 1922 i Berlin) var en tysk fysiker.
Se Plancks strålingslov og Heinrich Rubens
Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft
Freie Universität i Dahlem utenfor Berlin. Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft zur Förderung der Wissenschaften (KWG) var en tysk vitenskapelig institusjon etablert i 1911.
Se Plancks strålingslov og Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft
Kirchhoffs strålingslov
Kirchhoffs lov var et resultat av hans etablering av spektralanalysen. Mens hvitt lys gir et kontinuerlig spektrum som vist øverst, vil en oppvarmet gass gi diskrete, lysende spektrallinjer som vist i midten. Når hvitt lys går gjennom den samme, kalde gassen fremkommer mørke absorpsjonslinjer med de samme bølgelengdene som emisjonslinjene i midten.
Se Plancks strålingslov og Kirchhoffs strålingslov
Kvant
I fysikken er et kvant (fra latin av quantus) den minste enheten av energi som finnes.
Se Plancks strålingslov og Kvant
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Se Plancks strålingslov og Kvantemekanikk
Max Planck
Max Karl Ernst Ludwig Planck (født 23. april 1858 i Kiel i hertugdømmet Holstein, død 4. oktober 1947 i Göttingen) var en tysk fysiker.
Se Plancks strålingslov og Max Planck
Plancks konstant
Universitetet i Berlin, Unter den Linden. Plancks konstant (symbol h) er en fysisk konstant som karakteriserer et kvant eller en liten størrelse i kvantemekanikken.
Se Plancks strålingslov og Plancks konstant
Rayleigh-Jeans’ strålingslov
Rayleigh-Jeans' strålingslov er en formel for den spektrale energitettheten til sort stråling og spilte historisk en viktig rolle i utforskningen av dens egenskaper.
Se Plancks strålingslov og Rayleigh-Jeans’ strålingslov
Riemanns zetafunksjon
komplekse planet. Den divergerer i punktet ''s''.
Se Plancks strålingslov og Riemanns zetafunksjon
Stefan-Boltzmanns lov
Stefan-Boltzmanns lov i fysikken angir hvor mye energi per flateenhet og tidsenhet som blir sendt ut fra overflaten til et svart legeme i form av varmestråling som en funksjon av legemets temperatur.
Se Plancks strålingslov og Stefan-Boltzmanns lov
Strålingstrykk
Et solseil drives av strålingstrykket fra Solen. Strålingstrykk på en flate som er utsatt for elektromagnetisk stråling, skyldes at strålingen ikke bare inneholder energi, men også impuls.
Se Plancks strålingslov og Strålingstrykk
Svart legeme
Utstråling fra svarte legemer av ulik temperatur. Et svart legeme betegner i fysikken et legeme som absorberer alt lys og all elektromagnetisk stråling som treffer det uavhengig av frekvens eller innfallsvinkel.
Se Plancks strålingslov og Svart legeme
Temperatur
Temperatur (fra latin temperatura, grunnbetydning «passende blanding») er den fysiske egenskapen som er det viktigste grunnlaget for om en gjenstand oppfattes som varm eller kald.
Se Plancks strålingslov og Temperatur
Terrestrisk stråling
2003-2010 Årlig gjennomsnittlig terrestrisk stråling Terrestrisk stråling, eller utgående langbølget stråling, er elektromagnetisk stråling med bølgelengder mellom 3,0 og 100 µm  ut fra jordoverflaten og atmosfære og ut i verdensrommet i form av varmestråling.
Se Plancks strålingslov og Terrestrisk stråling
Tilstandsligning
En tilstandsligning er en matematisk relasjon mellom variable som beskriver et fysisk system i termodynamisk likevekt.
Se Plancks strålingslov og Tilstandsligning
Varmestråling
Varmt metall hos en smed. Den gul-oransje fargen er den synlige delen av varmestrålingen som blir stråling ut frå metallet på grunn av høy temperatur. Alt annet på bildet lyser med varmestråling også, men mye svakere og ved lengre bølgelengder enn det menneskeøyet kan se.
Se Plancks strålingslov og Varmestråling
Wiens forskyvningslov
Spektrale strålingsintensiteter ved forskjellige temperaturer. Wiens forskyvningslov er en lov i fysikken som sier at den spektrale energitettheten til sort stråling varierer ikke med bølgelengden og temperaturen uavhengig av hverandre, men på en sammenkoblet måte.
Se Plancks strålingslov og Wiens forskyvningslov
Wiens strålingslov
Wiens strålingslov er en lov i fysikken for den spektrale energitettheten til sort stråling.
Se Plancks strålingslov og Wiens strålingslov
Wilhelm Wien
Wilhelm Carl Werner Otto Fritz Franz Wien eller Willy Wien (født 13. januar 1864 i Gaffken nær Fischhausen i Samland i det gamle Østpreussen, død 30. august 1928 i München) var en tysk fysiker.
Se Plancks strålingslov og Wilhelm Wien
1900
1900 (MCM) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Se Plancks strålingslov og 1900
Også kjent som Planck kurve, Planck-kurve.