Raskere tilgang enn browser!
133 relasjoner: A.E. van Vogt, Alef-tall, Aritmetikkens fundamentalteorem, Arkimedes’ aksiom, Asynchronous Transfer Mode, Atle Selberg, Bernoulli-tall, Binomialkoeffisient, Carl Friedrich Gauss, Cullen-tall, Daniel Tammet, Elliptisk integral, Endelig kropp, Ensomt nummer, Eratosthenes, Eratosthenes’ sil, Ernst Jacobsthal, Ernst S. Selmer, Euklids Elementer, Eulers tall, Eulers totientfunksjon, Faktorisering, Fastnavsykkel, Fermat-tallene, Fermats lille teorem, Gaussisk heltall, Goldbachs formodning, Gruppe (matematikk), Gruppeteori, Harmonisk rekke, Henry Briggs, Ikketransitive terninger, Indeksmengde, Ishango-benet, Kammertonen, Knuteteori, Kompleksitetsteori, Konstruerbare tall, Konstruksjon (geometri), Krypteringsnøkkel, Kurt Hensel, Kvadratisk rest, Liste over uløste matematiske gåter, Llatmirp, Logaritmers historie, Matematikk, Matematikk i norsk skole, Matematikkens historie, Mersenne-primtall, Modulær aritmetikk, ..., Nikomakhos fra Gerasa, P (andre betydninger), P-adisk tall, P=NP-problemet, Palindromprimtall, Perfekt tall, Primtallsørken, Primtallstest, Projektivt plan, Pytagoreisk trippel, Regulær mangekant, Riemann-hypotesen, Riemanns zetafunksjon, Rieseltall, RSA, Sammensatt tall, Seksagesimalsystem, Sfenisk tall, Sierpinskitall, Sophie Germain-primtall, Syklisk gruppe, Tallfølge, Tallkropp, Tallteori, The Man Who Mistook His Wife for a Hat, Tvillingprimtall, Verden 1–3, Viggo Brun, Vitenskapsåret 1640, Vitenskapsåret 1796, William Shanks, Wilsonprimtall, 100 (tall), 101 (tall), 103 (tall), 107 (tall), 109 (tall), 11 (tall), 113 (tall), 127 (tall), 13 (tall), 131 (tall), 137 (tall), 139 (tall), 149 (tall), 151 (tall), 157 (tall), 163 (tall), 167 (tall), 17 (tall), 173 (tall), 179 (tall), 181 (tall), 19 (tall), 191 (tall), 193 (tall), 197 (tall), 199 (tall), 2 (tall), 23 (tall), 241 (tall), 29 (tall), 3 (tall), 300 (tall), 31 (tall), 37 (tall), 41 (tall), 43 (tall), 47 (tall), 5 (tall), 53 (tall), 59 (tall), 61 (tall), 65537 (tall), 666 (tall), 67 (tall), 7 (tall), 71 (tall), 73 (tall), 79 (tall), 83 (tall), 89 (tall), 97 (tall). Utvid indeks (83 mer) »
A.E. van Vogt
Alfred Elton van Vogt (født 26. april 1912 i Winnipeg i Canada, død 26. januar 2000 i Hollywood i California i USA) var en kanadisk-født sciencefictionforfatter som skrev sine beste verker i science fiction- gullalderen.
Ny!!: Primtall og A.E. van Vogt · Se mer »
Alef-tall
Aleph-null, det minste uendelige kardinaltallet Alef-tall er i mengdelære, et område i matematikk, en følge av tall som brukes for å representere kardinaliteten (størrelsen) til en uendelig mengde.
Ny!!: Primtall og Alef-tall · Se mer »
Aritmetikkens fundamentalteorem
Aritmetikkens fundamentalteorem er et teorem i tallteori som sier at ethvert naturlig tall større enn 1 kan skrives som et entydig produkt av primtall.
Ny!!: Primtall og Aritmetikkens fundamentalteorem · Se mer »
Arkimedes’ aksiom
Illustrasjon av Arkimedes’ aksiom for to lengder. Arkimedes’ aksiom sier at for to matematiske størrelser av samme slag (tall, lengder, flater e.l.) kan man alltid mangedoble den minste slik at den blir større enn den største.
Ny!!: Primtall og Arkimedes’ aksiom · Se mer »
Asynchronous Transfer Mode
Asynchronous Transfer Mode (ATM) eller asynkron overføringsmodus, er en pakkebasert linklagsprotokol som ble utviklet fra ca.
Ny!!: Primtall og Asynchronous Transfer Mode · Se mer »
Atle Selberg
Atle Selberg (1917–2007) var en norsk matematiker, kjent for sitt arbeide i analytisk tallteori.
Ny!!: Primtall og Atle Selberg · Se mer »
Bernoulli-tall
''Ars Conjectandi'', utgave fra Basel (1713). Bernoulli-tall er i matematikken spesielle, rasjonale tall som er av stor betydning i tallteori og teoretisk fysikk.
Ny!!: Primtall og Bernoulli-tall · Se mer »
Binomialkoeffisient
Binomialkoeffisientene kan leses ut som elementene i Pascals trekant. Her vises de første. Binomialkoeffisienten er en grunnleggende matematisk funksjon i det matematiske delområdet kombinatorikk.
Ny!!: Primtall og Binomialkoeffisient · Se mer »
Carl Friedrich Gauss
Carl Friedrich Gauss (tysk: Gauß, født 30. april 1777 i Braunschweig, død 23. februar 1855 i Göttingen) var en tysk matematiker, astronom, geodet og fysiker.
Ny!!: Primtall og Carl Friedrich Gauss · Se mer »
Cullen-tall
Et Cullen-tall er i matematikken et naturlig tall i rekken n · 2n + 1 (skrives Cn).
Ny!!: Primtall og Cullen-tall · Se mer »
Daniel Tammet
Daniel Paul Tammet (født 31. januar 1979) er en britisk forfatter, oversetter og autistisk savant som har eksepsjonelle evner i blant annet hoderegning.
Ny!!: Primtall og Daniel Tammet · Se mer »
Elliptisk integral
Elliptisk integral er navnet som benyttes på en bestemt type integral som opptrer ved beregning av buelengden til en ellipse og i mange andre sammenhenger.
Ny!!: Primtall og Elliptisk integral · Se mer »
Endelig kropp
En endelig kropp i abstrakt algebra er en tallkropp som inneholder et endelig antall elementer.
Ny!!: Primtall og Endelig kropp · Se mer »
Ensomt nummer
I tallteori refererer ensomt nummer til et positivt heltall uten «venner».
Ny!!: Primtall og Ensomt nummer · Se mer »
Eratosthenes
Eratosthenes (gresk Ἐρατοσθένης; født ca. 276 f.Kr. i Kyrene, død ca. 194 f.Kr.) regnes som en av de klassiske greske geografer, matematikere og astronomer.
Ny!!: Primtall og Eratosthenes · Se mer »
Eratosthenes’ sil
Eratosthenes' sil brukt for å finne primtall under 120. Eratosthenes' sil er en enkel og gammel algoritme for å finne alle primtall opp til et spesifikt naturlig tall.
Ny!!: Primtall og Eratosthenes’ sil · Se mer »
Ernst Jacobsthal
Ernst Erich Jacobsthal (født 16. oktober 1882 i Berlin, død 6. februar 1965 i Überlingen) var en tysk matematiker, og bror til arkeologen Paul Jacobsthal.
Ny!!: Primtall og Ernst Jacobsthal · Se mer »
Ernst S. Selmer
Ernst Sejersted Selmer (født 11. februar 1920, død 8. november 2006) var en norsk matematiker, hovedsakelig kjent for arbeid i tallteori.
Ny!!: Primtall og Ernst S. Selmer · Se mer »
Euklids Elementer
Forsiden til den første engelske utgaven av Euklids ''Elementer'', utgitt av Henry Billingsley i 1570. Elementer (gresk: Στοιχεῖα, Stoikheia) er et læreverk i matematikk skrevet av grekeren Euklid omkring 300 f.Kr.
Ny!!: Primtall og Euklids Elementer · Se mer »
Eulers tall
En plakat med de ti tusen første desimalene i Eulers tall ''e''. Eulers tall er en matematisk konstant med en numerisk verdi som tilnærmet er lik 2,71828 og betegnes med bokstaven e. Denne betegnelsen ble gitt av den sveitsiske matematiker Leonhard Euler som oppdaget de fleste av tallets spesielle egenskaper.
Ny!!: Primtall og Eulers tall · Se mer »
Eulers totientfunksjon
Eulers totientfunksjon er en aritmetisk funksjon som for hvert heltall n teller opp hvor mange postive heltall mindre enn n som er relativt primisk med n. Den betegnes vanligvis med symbolet φ(n) og kalles derfor også for Eulers φ-funksjon.
Ny!!: Primtall og Eulers totientfunksjon · Se mer »
Faktorisering
Faktorisering er en prosess for å dele opp et matematisk uttrykk som for eksempel en ligning eller et tall i mindre enheter (faktorer) som kan ganges sammen for å få det opprinnelige uttrykket.
Ny!!: Primtall og Faktorisering · Se mer »
Fastnavsykkel
En sykkel med fastnav og fastdrev Et tannhjul med 18 tenner som festes til det baknavet på en sykkel med fastnav Tannhjul til banesykler skrus som regel til navet med en kjedenøkkel En fastnavsykkel (på engelsk også kjent som en fixie) er en sykkel som har drivverk uten frihjul slik at pedalene alltid vil spinne sammen med bakhjulet.
Ny!!: Primtall og Fastnavsykkel · Se mer »
Fermat-tallene
Fermat-tallene er i matematikken spesielle positive heltall på formen der tallet n i eksponenten er null eller ett positivt heltall.
Ny!!: Primtall og Fermat-tallene · Se mer »
Fermats lille teorem
Pierre de Fermat, 1601 - 1665. Fermats lille teorem sier at hvis p er et primtall, så vil for hvilket som helst heltall a når det uttrykkes ved modulær aritmetikk.
Ny!!: Primtall og Fermats lille teorem · Se mer »
Gaussisk heltall
komplekse planet. Gaussisk tall er et komplekst tall hvor både realdelen og imaginærdelen er heltall.
Ny!!: Primtall og Gaussisk heltall · Se mer »
Goldbachs formodning
Goldbachs formodning er et av de eldste uløste problemene i matematikk.
Ny!!: Primtall og Goldbachs formodning · Se mer »
Gruppe (matematikk)
De mulige permutasjonene til Rubiks kube utgjør en gruppe. En gruppe i matematikken er en mengde elementer sammen med en binæroperasjon.
Ny!!: Primtall og Gruppe (matematikk) · Se mer »
Gruppeteori
Klassifisering av åtte baryoner i en '''8'''-representasjon av Lie-gruppen SU(3). Gruppeteori er en gren innenfor matematikk som omhandler den algebraiske struktur til grupper.
Ny!!: Primtall og Gruppeteori · Se mer »
Harmonisk rekke
Den harmoniske rekken summerer arealene av de lysegule rektanglene. Den harmoniske rekken er den uendelige summen 1 + 1/2 + 1/3 + 1/4 +.....
Ny!!: Primtall og Harmonisk rekke · Se mer »
Henry Briggs
Henry Briggs (født 1561 i Halifax i West Yorkshire, død 27. januar 1630 i Oxford) var en engelsk matematiker.
Ny!!: Primtall og Henry Briggs · Se mer »
Ikketransitive terninger
En mengde av terninger er ikke-transitiv dersom den inneholder tre terninger A, B og C, slik at A slår B oftere enn B slår A, så A > B, og samtidig er B > C, men også C > A, og ikke A > C. Med andre ord er en mengde terninger ikke-transitiv dersom relasjonen «gir minst like høyt resultat i mer enn halvparten av kastene» ikke er transitiv.
Ny!!: Primtall og Ikketransitive terninger · Se mer »
Indeksmengde
En indeksmengde er en mengde hvis elementer unikt navngir eller ordner elementer i en annen mengde, og hvert element i en indeksmengde kalles for en indeks.
Ny!!: Primtall og Indeksmengde · Se mer »
Ishango-benet
Naturhistorisk museum i Brussel Ishango-benet eller Ishango-beinet var ben som antagelig ble brukt som et matematisk verktøy.
Ny!!: Primtall og Ishango-benet · Se mer »
Kammertonen
Kammertonen er den tonen som instrumentene i en instrumentgruppe (for eksempel et orkester) blir stemt etter, nemlig enstrøken a som noteres «a'».
Ny!!: Primtall og Kammertonen · Se mer »
Knuteteori
Trekløverknuten eller trikvetra har tre krysninger. Knuteteori er den delen av topologien som beskriver de matematiske egenskapene til knuter.
Ny!!: Primtall og Knuteteori · Se mer »
Kompleksitetsteori
Kompleksitetsteori er den delen av informatikken som omhandler ressursene som trengs for å løse et bestemt problem.
Ny!!: Primtall og Kompleksitetsteori · Se mer »
Konstruerbare tall
Konstruerbare tall tall er definert å være lengder av linjestykker i det euklidske planet som lar seg konstruere kun ved bruk av passer og linjal.
Ny!!: Primtall og Konstruerbare tall · Se mer »
Konstruksjon (geometri)
Undervisning i geometri, fra rundt 1312. Konstruksjon i euklidsk geometri består i å konstruere nye punkt, linjestykker og sirkler med gitte egenskaper, kun ved bruk av passer og linjal.
Ny!!: Primtall og Konstruksjon (geometri) · Se mer »
Krypteringsnøkkel
En nøkkel kontrollerer krypteringen i et blokkchiffer Krypteringsnøkkel henviser til at innenfor kryptografi er en egen nøkkel et stykke informasjon (et parameter) som avgjør det funksjonelle resultatet av en kryptografisk algoritme.
Ny!!: Primtall og Krypteringsnøkkel · Se mer »
Kurt Hensel
Kurt Wilhelm Sebastian Hensel (født 29. desember 1861 i Königsberg, død 1. juni 1941 i Marburg) var en tysk matematiker.
Ny!!: Primtall og Kurt Hensel · Se mer »
Kvadratisk rest
Forsiden til førsteutgaven av ''Disquisitiones Arithmeticae'' hvor kvadratiske rester ble systematisk studert av Gauss. Kvadratisk rest er et tall som opptrer ved løsning av andregradsligninger i modulær aritmetikk.
Ny!!: Primtall og Kvadratisk rest · Se mer »
Liste over uløste matematiske gåter
Denne artikkelen inneholder en liste over uløste gåter i matematikken.
Ny!!: Primtall og Liste over uløste matematiske gåter · Se mer »
Llatmirp
Et llatmirp (primtall stavet baklengs) er et primtall som blir til et annet primtall hvis rekkefølgen på sifrene vendes om.
Ny!!: Primtall og Llatmirp · Se mer »
Logaritmers historie
John Napier (1550-1617) Logaritmers historie startet i 1614 da John Napier publiserte verket Mirifici Logarithmorum Canonis Descriptio hvor ordet logaritme ble brukt for første gang.
Ny!!: Primtall og Logaritmers historie · Se mer »
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Ny!!: Primtall og Matematikk · Se mer »
Matematikk i norsk skole
Matematikk i skolen er et begrep som brukes for å omtale undervisning av matematikk i grunnskolen og i videregående skoler, både som eget undervisningsfag og som del av andre fag.
Ny!!: Primtall og Matematikk i norsk skole · Se mer »
Matematikkens historie
Fra ''Al-jabr'', et av mesterverkene i arabisk matematikk. Matematikkens historie går flere tusen år tilbake i tid, lenge før ordet matematikk oppstod.
Ny!!: Primtall og Matematikkens historie · Se mer »
Mersenne-primtall
Et Mersennetall er et tall som er gitt på formen Mn.
Ny!!: Primtall og Mersenne-primtall · Se mer »
Modulær aritmetikk
Tidsregning på denne klokken bruker modulær aritmetikk da 9 + 4 ≡ 1 (mod 12). Modulær aritmetikk er basert på å telle 1,2,3 og så videre opp til et tall n hvor man starter med 1 igjen.
Ny!!: Primtall og Modulær aritmetikk · Se mer »
Nikomakhos fra Gerasa
Nikomakhos fra Gerasa (gresk: Νικόμαχος) (ca. 100 e.Kr.) var en filosof og matematiker i antikken, kjent for verkene Introduksjon til aritmetikk og Harmonisk manual.
Ny!!: Primtall og Nikomakhos fra Gerasa · Se mer »
P (andre betydninger)
parkeringsplass i Tyskland Polsk tvangsarbeidermerke fra andre verdenskrig P eller p er den 16. bokstaven i det latinske alfabetet og har flere betydninger som blant annet forkortelse og symbol.
Ny!!: Primtall og P (andre betydninger) · Se mer »
P-adisk tall
De 3-adiske heltallene i '''Z'''3 kan organiseres i grupper som har en fraktal struktur. p-adiske tall er en utvidelse av de rasjonale tallene som er forskjellig fra deres generalisering til reelle tall.
Ny!!: Primtall og P-adisk tall · Se mer »
P=NP-problemet
NP, NP-komplett, og NP-hardt. Under antagelsene om at henholdsvis P≠NP og P.
Ny!!: Primtall og P=NP-problemet · Se mer »
Palindromprimtall
Et palindromprimtall er primtall som også er et palindrom, altså at det er det samme forlengs som baklengs.
Ny!!: Primtall og Palindromprimtall · Se mer »
Perfekt tall
Et perfekt tall er et tall der summen av tallets alle ekte divisorer er lik tallet selv.
Ny!!: Primtall og Perfekt tall · Se mer »
Primtallsørken
I matematikken er en primtallsørken en følge av påfølgende positive heltall som ikke inneholder noen primtall.
Ny!!: Primtall og Primtallsørken · Se mer »
Primtallstest
En primtalstest er en algoritme som avgjør hvorvidt et gitt heltall n er et primtall, det vil si at det ikke er delbart med noe heltall foruten 1 og n (seg selv).
Ny!!: Primtall og Primtallstest · Se mer »
Projektivt plan
Forsøk på en fremstilling av det projektive planet som vender inn i seg selv. Projektivt plan er en flate bestående av punkter og linjer som har egenskaper gitt ved projektiv geometri.
Ny!!: Primtall og Projektivt plan · Se mer »
Pytagoreisk trippel
Pytagoreisk trippel i en rettvinklet trekant Et pytagoreisk trippel er tre positive heltall a, b og c som oppfyller den pytagoreiske ligningen En vanlig skrivemåte for et slikt trippel er (a, b, c), med tallene ordnet i stigende rekkefølge.
Ny!!: Primtall og Pytagoreisk trippel · Se mer »
Regulær mangekant
Enkle, regulære mangekanter med tre til åtte sider. En regulær polygon eller regulær mangekant er innen euklidsk geometri en polygon som er både likesidet og likevinklet, det vil si at alle sidekantene er like lange og alle vinklene er like store.
Ny!!: Primtall og Regulær mangekant · Se mer »
Riemann-hypotesen
Den reelle (rød) og imaginære delen (blå) av Riemanns zeta-funksjon langs den kritiske linjen Re(''s'').
Ny!!: Primtall og Riemann-hypotesen · Se mer »
Riemanns zetafunksjon
komplekse planet. Den divergerer i punktet ''s''.
Ny!!: Primtall og Riemanns zetafunksjon · Se mer »
Rieseltall
Et rieseltall er i matematikken et odde naturlig tall k hvor heltallene på formen k·2n−1 er sammensatte for alle naturlige tall n. Med andre ord, når k er et rieseltall, er alle medlemmer av følgende sett sammensatte: I 1956 viste den svenske matematikeren Hans Riesel at det er et uendelig antall heltall k slik at k·2n−1 ikke er primtall for noe heltall n. Han beviste at tallet 509203 har denne egenskapen, i likhet med 509203 pluss alle positive heltall ganget med 11184810.
Ny!!: Primtall og Rieseltall · Se mer »
RSA
RSA er en krypteringsalgoritme basert på offentlig nøkkel (en.: public key).
Ny!!: Primtall og RSA · Se mer »
Sammensatt tall
Et sammensatt tall er et naturlig tall som er større enn 1 og som ikke er et primtall.
Ny!!: Primtall og Sammensatt tall · Se mer »
Seksagesimalsystem
Seksagesimalt (base 60) er et tallsystem med 60 som grunntall.
Ny!!: Primtall og Seksagesimalsystem · Se mer »
Sfenisk tall
30 er det minste sfeniske tallet, dvs. et tall som kan dannes av tre unike primtallsfaktorer. Innen tallteorien er et sfenisk tall et positivt heltall som er produktet av tre forskjellige primtall.
Ny!!: Primtall og Sfenisk tall · Se mer »
Sierpinskitall
I matematikken er et Sierpinskitall et odde naturlig tall k hvor heltallene på formen k·2n+1 er sammensatte for alle naturlige tall n. Med andre ord, når k er et Sierpinskitall, er alle medlemmer av følgende sett sammensatte: Tall i dette settet med odde k og hvor k er mindre enn 2n kalles Proth-tall.
Ny!!: Primtall og Sierpinskitall · Se mer »
Sophie Germain-primtall
Et primtall p er et Sophie Germain-primtal når 2p+1 også er et primtall.
Ny!!: Primtall og Sophie Germain-primtall · Se mer »
Syklisk gruppe
I abstrakt algebra er en syklisk gruppe en gruppe som er generert av ett bestemt element.
Ny!!: Primtall og Syklisk gruppe · Se mer »
Tallfølge
En tallfølge er en følge hvor elementene er tall.
Ny!!: Primtall og Tallfølge · Se mer »
Tallkropp
I matematikken betegner en kropp (på engelsk field) en mengde elementer (for eksempel tall) hvor man kan utføre operasjonene addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, samt at alle elementer i mengden har en multiplikativ invers.
Ny!!: Primtall og Tallkropp · Se mer »
Tallteori
Tallteori er en gren av ren matematikk, og kan beskrives som læren om de naturlige tallene (1, 2, 3, 4, 5,...). Når vi snakker om tall i tallteori er det altså de naturlige tallene vi mener.
Ny!!: Primtall og Tallteori · Se mer »
The Man Who Mistook His Wife for a Hat
The Man Who Mistook His Wife for a Hat and Other Clinical Tales er en bok utgitt i 1985, skrevet av nevrologen Oliver Sacks, som beskriver sykehistorien til noen av sine pasienter.
Ny!!: Primtall og The Man Who Mistook His Wife for a Hat · Se mer »
Tvillingprimtall
Spredning av de første tvillingprimtall Tvillingprimtall er to påfølgende oddetall som begge er primtall.
Ny!!: Primtall og Tvillingprimtall · Se mer »
Verden 1–3
Noen filosofer, spesielt Karl Popper, har foreslått en inndeling av alle universets fenomener og prosesser i verden 1–3.
Ny!!: Primtall og Verden 1–3 · Se mer »
Viggo Brun
Viggo Brun (født 13. oktober 1885 i Lier, død 15. august 1978 i Drøbak) var en norsk matematiker kjent for bidrag til tallteori, spesielt primtall.
Ny!!: Primtall og Viggo Brun · Se mer »
Vitenskapsåret 1640
Gascoines mikrometer Fabio Colonna.
Ny!!: Primtall og Vitenskapsåret 1640 · Se mer »
Vitenskapsåret 1796
Vitenskapsåret 1796 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1796.
Ny!!: Primtall og Vitenskapsåret 1796 · Se mer »
William Shanks
William Shanks (født 25. januar 1812 i Corsenside i Northumberland, død i juni 1882 i Houghton-le-Spring i Durham) var en engelsk amatørmatematiker.
Ny!!: Primtall og William Shanks · Se mer »
Wilsonprimtall
Et wilsonprimtall, oppkalt etter den engelske matematikeren John Wilson, er en type primtall p hvor \frac.
Ny!!: Primtall og Wilsonprimtall · Se mer »
100 (tall)
100 (hundre eller ett hundre) er det naturlige tallet som kommer etter 99 og før 101.
Ny!!: Primtall og 100 (tall) · Se mer »
101 (tall)
101 (ett hundre og en) er det naturlige tallet som kommer etter 100 og kommer før 102.
Ny!!: Primtall og 101 (tall) · Se mer »
103 (tall)
103 (ett hundre og tre) er det naturlige tallet som kommer etter 102 og kommer før 104.
Ny!!: Primtall og 103 (tall) · Se mer »
107 (tall)
107 (ett hundre og sju eller ett hundre og syv) er det naturlige tallet som kommer etter 106 og kommer før 108.
Ny!!: Primtall og 107 (tall) · Se mer »
109 (tall)
109 (ett hundre og ni) er det naturlige tallet som kommer etter 108 og kommer før 110.
Ny!!: Primtall og 109 (tall) · Se mer »
11 (tall)
11 (elleve) er det naturlige tallet som kommer etter 10 og kommer før 12.
Ny!!: Primtall og 11 (tall) · Se mer »
113 (tall)
113 (ett hundre og tretten) er det naturlige tallet som kommer etter 112 og kommer før 114.
Ny!!: Primtall og 113 (tall) · Se mer »
127 (tall)
127 (ett hundre og tjuesju eller ett hundre og syvogtyve) er det naturlige tallet som kommer etter 126 og kommer før 128.
Ny!!: Primtall og 127 (tall) · Se mer »
13 (tall)
13 (tretten) er det naturlige tallet som kommer etter 12 og kommer før 14.
Ny!!: Primtall og 13 (tall) · Se mer »
131 (tall)
131 (ett hundre og trettien) er det naturlige tallet som kommer etter 130 og kommer før 132.
Ny!!: Primtall og 131 (tall) · Se mer »
137 (tall)
137 (ett hundre og trettisju) er det naturlige tallet som kommer etter 136 og kommer før 138.
Ny!!: Primtall og 137 (tall) · Se mer »
139 (tall)
139 (ett hundre og trettini) er det naturlige tallet som kommer etter 138 og kommer før 140.
Ny!!: Primtall og 139 (tall) · Se mer »
149 (tall)
149 (ett hundre og førtini) er det naturlige tallet som kommer etter 148 og kommer før 150.
Ny!!: Primtall og 149 (tall) · Se mer »
151 (tall)
151 (ett hundre og femtien) er det naturlige tallet som kommer etter 150 og kommer før 152.
Ny!!: Primtall og 151 (tall) · Se mer »
157 (tall)
157 (ett hundre og femtisju) er det naturlige tallet som kommer etter 156 og kommer før 158.
Ny!!: Primtall og 157 (tall) · Se mer »
163 (tall)
163 (ett hundre og sekstitre) er det naturlige tallet som kommer etter 162 og kommer før 164.
Ny!!: Primtall og 163 (tall) · Se mer »
167 (tall)
167 (ett hundre og sekstisju) er det naturlige tallet som kommer etter 166 og kommer før 168.
Ny!!: Primtall og 167 (tall) · Se mer »
17 (tall)
17 (sytten) er det naturlige tallet som kommer etter 16 og kommer før 18.
Ny!!: Primtall og 17 (tall) · Se mer »
173 (tall)
173 (ett hundre og syttitre) er det naturlige tallet som kommer etter 172 og kommer før 174.
Ny!!: Primtall og 173 (tall) · Se mer »
179 (tall)
179 (ett hundre og syttini) er det naturlige tallet som kommer etter 178 og kommer før 180.
Ny!!: Primtall og 179 (tall) · Se mer »
181 (tall)
181 (ett hundre og åttien) er det naturlige tallet som kommer etter 180 og kommer før 182.
Ny!!: Primtall og 181 (tall) · Se mer »
19 (tall)
19 (nitten) er det naturlige tallet som kommer etter 18 og kommer før 20.
Ny!!: Primtall og 19 (tall) · Se mer »
191 (tall)
191 (ett hundre og nittien) er det naturlige tallet som kommer etter 190 og kommer før 192.
Ny!!: Primtall og 191 (tall) · Se mer »
193 (tall)
193 (ett hundre og nittitre) er det naturlige tallet som kommer etter 192 og kommer før 194.
Ny!!: Primtall og 193 (tall) · Se mer »
197 (tall)
197 (ett hundre og nittisju) er det naturlige tallet som kommer etter 196 og kommer før 198.
Ny!!: Primtall og 197 (tall) · Se mer »
199 (tall)
199 (ett hundre og nittini) er det naturlige tallet som kommer etter 198 og kommer før 200.
Ny!!: Primtall og 199 (tall) · Se mer »
2 (tall)
2 (to) er det naturlige tallet som kommer etter 1 og før 3.
Ny!!: Primtall og 2 (tall) · Se mer »
23 (tall)
23 (tjuetre, også skrevet treogtyve på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 22 og kommer før 24.
Ny!!: Primtall og 23 (tall) · Se mer »
241 (tall)
241 (to hundre og førtien) er det naturlige tallet som kommer etter 240 og kommer før 242.
Ny!!: Primtall og 241 (tall) · Se mer »
29 (tall)
29 (tjueni, også skrevet niogtyve på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 28 og kommer før 30.
Ny!!: Primtall og 29 (tall) · Se mer »
3 (tall)
3 (tre) er det naturlige tallet som kommer etter 2 og før 4.
Ny!!: Primtall og 3 (tall) · Se mer »
300 (tall)
300 (tre hundre) er det naturlige tallet som kommer etter 299 og kommer før 301.
Ny!!: Primtall og 300 (tall) · Se mer »
31 (tall)
31 (trettien, også skrevet enogtredve på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 30 og kommer før 32.
Ny!!: Primtall og 31 (tall) · Se mer »
37 (tall)
37 (trettisju, også skrevet syvogtredve på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 36 og kommer før 38.
Ny!!: Primtall og 37 (tall) · Se mer »
41 (tall)
41 (førtien, også skrevet enogførti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 40 og kommer før 42.
Ny!!: Primtall og 41 (tall) · Se mer »
43 (tall)
43 (førtitre, også skrevet treogførti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 42 og kommer før 44.
Ny!!: Primtall og 43 (tall) · Se mer »
47 (tall)
47 (førtisju, også skrevet syvogførti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 46 og kommer før 48.
Ny!!: Primtall og 47 (tall) · Se mer »
5 (tall)
«Fem» omdirigererer hit.
Ny!!: Primtall og 5 (tall) · Se mer »
53 (tall)
53 (femtitre, også skrevet treogfemti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 52 og kommer før 54.
Ny!!: Primtall og 53 (tall) · Se mer »
59 (tall)
59 (femtini, også skrevet niogfemti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 58 og kommer før 60.
Ny!!: Primtall og 59 (tall) · Se mer »
61 (tall)
61 (sekstien, også skrevet enogseksti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 60 og kommer før 62.
Ny!!: Primtall og 61 (tall) · Se mer »
65537 (tall)
65 537 er det 4.
Ny!!: Primtall og 65537 (tall) · Se mer »
666 (tall)
---- 666 (seks hundre og sekstiseks) er det naturlige tallet som kommer etter 665 og kommer før 667.
Ny!!: Primtall og 666 (tall) · Se mer »
67 (tall)
67 (sekstisju, også skrevet syvogseksti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 66 og kommer før 68.
Ny!!: Primtall og 67 (tall) · Se mer »
7 (tall)
7 (sju eller syv, fra norrønt sjau) er det naturlige tallet som kommer etter 6 og kommer før 8.
Ny!!: Primtall og 7 (tall) · Se mer »
71 (tall)
71 (syttien, også skrevet enogsytti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 70 og kommer før 72.
Ny!!: Primtall og 71 (tall) · Se mer »
73 (tall)
73 (syttitre, også skrevet treogsytti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 72 og kommer før 74.
Ny!!: Primtall og 73 (tall) · Se mer »
79 (tall)
79 (syttini, også skrevet niogsytti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 78 og kommer før 80.
Ny!!: Primtall og 79 (tall) · Se mer »
83 (tall)
83 (åttitre, også skrevet treogåtti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 82 og kommer før 84.
Ny!!: Primtall og 83 (tall) · Se mer »
89 (tall)
89 (åttini, også skrevet niogåtti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 88 og kommer før 90.
Ny!!: Primtall og 89 (tall) · Se mer »
97 (tall)
97 (nittisju, også skrevet syvognitti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 96 og kommer før 98.
Ny!!: Primtall og 97 (tall) · Se mer »
Omdirigeringer her:
Primtallsfaktorisering, Primtalsfaktorisering.
