Innholdsfortegnelse
283 relasjoner: Aftenposten, Alfred Eriksen, Algerie, André Bjerke, André Bjerkes ABC, Andreas Haavoll, Anna Rogstad, Antroposofi, Arnulf Øverland, Asbjørn Aarnes, «Birk i storm», Østlandsk reisning, Babels tårn (Scott), Bergen, Bibelen i Norge, Bjørndaltrilogien, Bokmål, Bolette Christine Pavels Larsen, Braisering, Brifing, Bygdøy, Bymål, Claes Gill, Danmark, Danmark-Norge, Dannelse, Dannet dagligtale, Dansk, Den Konservative Presses Forening, Den norske språkstriden, Det nasjonale gjennombrudd, Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, Det Norske Akademis ordbok, Det Norske Akademis Pris, Det Norske Teatret, Didrik Arup Seip, Dorothea Blom, DumDum Boys, Ebba Haslund, Eides språksjov, Eivind Berggrav, Eksonym og endonym, Embede, Embetsmannsstaten, Erling Granholt, Evt., Fader vår, Femininum, Fess (hodeplagg), Figgjo (bydel), ... Utvid indeks (233 mer) »
Aftenposten
Aftenposten er en norsk riksdekkende dagsavis basert i Oslo.
Alfred Eriksen
Karikatur av Andreas Bloch i «Korsaren» fra 1905. Alfred Eriksen (i midten) sammen med Otto Albert Blehr og Johan Castberg rundt heksegryten. Alfred Eriksen (født 30. august 1864 i Christiania, død 4. mai 1934 i Oslo) var en norsk politiker, prest og avisredaktør.
Algerie
Algerie (utt.), offisielt Den demokratiske folkerepublikk Algerie (fransk: Algérie; arabisk: الجزائر; tamazight: Dzayer; offisielt (fransk): République algérienne démocratique et populaire), er et land i Afrika som grenser til Marokko, Vest-Sahara, Mali, Mauritania, Niger, Libya og Tunisia.
André Bjerke
Jarl André Bjerke (født 30. januar 1918 på Grefsen i Oslo, død 10. januar 1985 i Oslo) var en norsk forfatter, gjendikter, lyriker og sjakkspiller som ble toneangivende i efterkrigstidens norske litteratur- og sprogdebatt, henholdsvis som forkjemper for tradisjonell verseform og riksmålssaken.
André Bjerkes ABC
André Bjerkes ABC er en utbredt norsk ABC-bok på riksmål, skrevet av André Bjerke og illustrert av Gøsta Munsterhjelm.
Se Riksmål og André Bjerkes ABC
Andreas Haavoll
Andreas Haavoll (født 25. september 1869 i Ørsta på Sunnmøre, død 6. mars 1958) var en norsk journalist.
Anna Rogstad
Anna Georgine Rogstad (1854–1938) var en norsk lærerinne, kvinnesaksforkjemper og politiker, som var den første kvinnen som møtte som representant i Stortinget.
Antroposofi
Hovedbygningen i Goetheanum. Bygningen brukes som teatersal og til andre sceniske fremførelser. Bygningen er et tidlig eksempel på den «goetheanistiske arkitekturen». Antroposofi (fra, ánthropos, «menneske» og, sophίa, «visdom») kan dels forstås som en esoterisk filosofi grunnlagt av Rudolf Steiner (1861–1925), og dels som den bevegelse, gjerne kalt den antroposofiske bevegelse, som bygger på impulsen fra Steiner.
Arnulf Øverland
Ole Peter Arnulf Øverland (født 27. april 1889 i Kristiansund, død 25. mars 1968 i Oslo) var en norsk forfatter, lyriker, kritiker og riksmålforkjemper.
Asbjørn Aarnes
Asbjørn Sigurd Aarnes (født 20. desember 1923 på Vågbø i Tingvoll, død 8. januar 2013 i Oslo) var en norsk litteraturforsker, kjent for en rekke bøker om norsk og fransk litteratur.
«Birk i storm»
«Birk i storm», eller moderne riksmål «Bjerk i storm» eller «Bjerken i storm», er et maleri av I. C. Dahl fra 1849.
Østlandsk reisning
Østlandsk reisning var en norsk målpolitisk organisasjon, med mål om målreisning for talemålene på Østlandet.
Se Riksmål og Østlandsk reisning
Babels tårn (Scott)
Harald Stormoen (til venstre) og August Oddvar. Babels tårn (i opprinnelig rettskrivning Babels Taarn) er en komedie i tre akter av Gabriel Scott, utgitt på Aschehoug forlag i 1910.
Se Riksmål og Babels tårn (Scott)
Bergen
Bergen er en by og kommune i Vestland og et tidligere fylke (til 1972) på Norges vestkyst, omgitt av «De syv fjell», og omtalt som «Vestlandets hovedstad».
Bibelen i Norge
Tittelbladet i Christian IIIs Bibel, fra 1550 Det har kommet mange forskjellige utgaver av Bibelen i Norge.
Bjørndaltrilogien
''Hoel, 1997, s. 102 Bjørndaltrilogien er et trebinds romanverk av den norske forfatteren Trygve Gulbranssen (1894–1962), utgitt i perioden 1933–1935.
Se Riksmål og Bjørndaltrilogien
Bokmål
Knud Knudsen tilhørte dem som ville fornorske det danske skriftspråket, og kalles ofte ''bokmålets far''.«Bokmålets glemte far» (Aftenposten 28.04.2006).«Bokmålets far» (Dagbladet 27.04.2006) Bokmål er en av to offisielle målformer av norsk skriftspråk, hvorav den andre er nynorsk.
Bolette Christine Pavels Larsen
Bolette Christine Pavels Larsen (født 18. oktober 1847 i Sogndal, død 8. desember 1904 i Bergen) var en norsk forfatter, oversetter, kvinnesaksforkjemper og litteraturkritiker i Bergens Tidende.
Se Riksmål og Bolette Christine Pavels Larsen
Braisering
Braisert oksekjake med stjerneanis og soyasaus. Braisering (riksmål) eller bresering (riksmål og bokmål), av fransk braiser, innebærer at man koker råvaren med bare litt væske, som også kan være for eksempel vin eller olje, under lokk.
Brifing
Brifing (også skrevet briefing på riksmål) er en orientering eller en kort forhåndsredegjørelse.
Bygdøy
Wilhelm Joys Andersen Fra strandlinjen med byen i bakgrunnen Bygdøy eller Bygdø (tidligere bare Øya eller Lagårdsøya, som var det offisielle navnet frem til 1877 blant annet med skrivemåten Ladegaardsøen) er en halvøy i den vestlige delen av Oslo og en matrikkelgård, som nå er et friområde med boligbebyggelse i sør.
Bymål
Bymål eller bydialekt er tradisjonelt sett dialekter som snakkes i byene, i den grad disse skiller seg fra talemålene som snakkes i området rundt.
Claes Gill
Claes Gill (født 13. oktober 1910 i Odda, død 11. juni 1973) var en norsk forfatter, journalist, dikter og skuespiller.
Danmark
Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.
Danmark-Norge
Danmark-Norge i 1780. 359x359pk Kong Christian Den Femtis Norske Lov'', eksemplar fra Stavern kirke. Danmark-Norge var en personalunion av de to forenede, og i utgangspunktet likestilte middelalderkongerikene, Danmark og Norge, som ble ett rike under felles konge fra 1380.
Dannelse
Dannelse betyr vanligvis en persons sett av allmennkunnskaper, kulturell oppførsel og innsikt som det tradisjonelle samfunnet vurderer som høyverdig og fint.
Dannet dagligtale
Dannet dagligtale betegner på norsk en dialekt- og sosiolektfri uttale av et landsomfattende mål, gjerne i overregionale media.
Se Riksmål og Dannet dagligtale
Dansk
Dansk er et østnordisk språk av den østskandinaviske (kontinentale) gruppe som tales av rundt 6 millioner mennesker, fortrinnsvis i Danmark, i Sydslesvig, på Færøyene, Grønland og på Island.
Den Konservative Presses Forening
type.
Se Riksmål og Den Konservative Presses Forening
Den norske språkstriden
Den norske språkstriden, sprogstriden eller målstriden er en norsk, kulturell og politisk kontrovers knyttet til den skriftlige rettskrivningen og også muntlig bruk av det norske språk.
Se Riksmål og Den norske språkstriden
Det nasjonale gjennombrudd
«Det nasjonale gjennombrudd» er en karakteristikk av det tematiske innholdet i Norges kunst og åndsliv på 1840- og 50-tallet.
Se Riksmål og Det nasjonale gjennombrudd
Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
Francis Bull, professor i norsk litteraturhistorie ved Universitetet i Oslo og styreformann i Gyldendal Norsk Forlag, var blant initiativtagerne til stiftelsen av Det Norske Akademi Det Norske Akademi for Språk og Litteratur (før 2013 skrevet Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur), vanligvis kalt Det Norske Akademi, er et norsk språklig-litterært vitenskapelig akademi.
Se Riksmål og Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
Det Norske Akademis ordbok
Det Norske Akademis ordbok (forkortet NAOB) er et digitalt ordboksverk over norsk moderat bokmål og riksmål som består av artikler eksemplifisert med sitater.
Se Riksmål og Det Norske Akademis ordbok
Det Norske Akademis Pris
Det Norske Akademis Pris til minne om Thorleif Dahl utdeles årlig av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.
Se Riksmål og Det Norske Akademis Pris
Det Norske Teatret
Stortingsgata 16, teaterets hovedscene fra 1945 til 1985 Det Norske Teatret er et teater som spiller dramatikk på nynorsk og norske dialekter.
Se Riksmål og Det Norske Teatret
Didrik Arup Seip
Didrik Arup Seip (født 31. august 1884 i Hobøl, død 3. mai 1963 i Oslo) var en norsk språkforsker.
Se Riksmål og Didrik Arup Seip
Dorothea Blom
Dorothea Kristine Blom (født 2. november 1873 i Horten, død 25. januar 1957) var en norsk forfatter.
DumDum Boys
DumDum Boys fra Trondheim er et norsk band, som regnes som et av de fire store i norsk rock på 1980-tallet, sammen med deLillos, Jokke & Valentinerne og Raga Rockers.
Ebba Haslund
Ebba Margareta Haslund Halvorsen (født 12. august 1917 i Seattle i USA, død 10. juli 2009 i Oslo i Norge) var en norsk forfatter og dramatiker.
Eides språksjov
Eides språksjov er et norsk talkshow og underholdningsprogram med Linda Eide som programleder.
Eivind Berggrav
Eivind Berggrav (født 25. oktober 1884 i Stavanger, død 14. januar 1959 i Oslo) var en norsk luthersk teolog som var biskop i Oslo (1937-1951) og Hålogaland (1928-1937).
Eksonym og endonym
Et eksonym er et stedsnavn eller et demonym på et annet språk enn det som blir brukt av innbyggerne på stedet eller folket selv.
Se Riksmål og Eksonym og endonym
Embede
Embete (riksmål også embede; fra keltisk språk til norrønt embætti) er en betegnelse på en høyere stilling, oftest i statstjenesten.
Embetsmannsstaten
Embetsmannsstaten (på riksmål også embedsmannsstaten) er en periode i norsk politisk historie der embetsmenn styrte det norske statsapparatet.
Se Riksmål og Embetsmannsstaten
Erling Granholt
Erling Granholt (født 17. juni 1925, død 21. november 2015) var en norsk lektor, riksmålsmann og politiker (FrP).
Evt.
Evt. har flere betydninger.
Fader vår
Fader Vår på hebraisk i Fadervårkirken i JerusalemFader vår (gr. pater hēmōn, la. pater noster, sp. padre nuestro) eller Herrens bønn er en av de mest kjente og viktigste kristne bønner; Jesus lærte sine disipler bønnen.
Femininum
Femininum (hunkjønn) er et grammatisk kjønn som finnes på mange språk, deriblant tysk, romanske språk og nynorsk samt bokmål.
Fess (hodeplagg)
Fez i Marokko. På 1800-tallet ble hatten innført for det sivile og militære embetsverket i Det osmanske riket, men forbudt i det moderne Tyrkia fra 1920-årene. Fess, også skrevet fes og fez på bokmål og riksmål og kalt tyrkerlue og tarbusj, er et sylinderformet hodeplagg med svakt skrånende sider mot en flat topp.
Se Riksmål og Fess (hodeplagg)
Figgjo (bydel)
Ekspedisjonsbygningen på Figgjo holdeplass står fortsatt, selv om det er en stund siden det gikk ordinære tog her. Banen brukes i dag til dresinkjøring, operatør er foreningen Ålgårdbanens venner. Figgjo er en bydel i Sandnes i Rogaland.
Finn-Erik Vinje
Finn-Erik Vinje (født 6. mars 1936) er professor emeritus i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Fisker-pikens sang
«Fisker-pikens sang» er en skillingsvise som opprinnelig kommer fra Jæren.
Se Riksmål og Fisker-pikens sang
Fjordabladet
Fjordabladet er en avis som utgis i Nordfjordeid i Sogn og Fjordane.
Flyvende bil
En flyvende bil (riksmål), eller flyende/flygende bil (bokmål), er en bil som kan fly for egen maskin.
Foreldreaksjonen mot samnorsk
Foreldreaksjonen mot samnorsk ble organisert av Riksmålsforbundet i 1951 for å motarbeide myndighetenes samnorskpolitikk.
Se Riksmål og Foreldreaksjonen mot samnorsk
Forfatterforeningen av 1952
Forfatterforeningen av 1952 ble stiftet den 28. april 1952 av 32 norske forfattere i protest mot at Den norske Forfatterforening (DnF) lot seg representere i Norsk språknemnd, som hadde som formålsparagraf å arbeide for samnorsk.
Se Riksmål og Forfatterforeningen av 1952
Fra amt til fylke
Norge var fra 1660-tallet inndelt i amt på regionalt nivå som fra 1838 på lokalt nivå var inndelt i herreder/kommuner.
Se Riksmål og Fra amt til fylke
Frisinnede Venstre
Frisinnede Venstre, senere Frisinnede Folkeparti, var et politisk parti i Norge.
Se Riksmål og Frisinnede Venstre
Frisprog
Frisprog var en avis som ble utgitt av Foreldreaksjonen mot samnorsk og senere uavhengig fra 1953 til 1986.
Fristaten Preussen
Fristaten Preussen (tysk: Freistaat Preußen) var en tysk stat i Weimarrepublikken (1918–1933), en periode i mellomkrigstiden da Tyskland hadde en skjør demokratisk forfatning, og i likhet med i dag var organisert som en forbundsstat.
Se Riksmål og Fristaten Preussen
Georg Nordrum
Georg Karelius Nordrum (født 19. september 1854 i Kristiania (Oslo), død 26. juni 1929 samme sted) var en norsk sogneprest og politiker (H).
Gerd Nyquist
Gerd Nyquist (født Brænne; 15. mars 1913 i Kristiania, død 23. november 1984 i Oslo) var en norsk forfatter.
Getto
Deutsches Bundesarchiv, Bild 101I-134-0766-20 / Knobloch, Ludwig / CC-BY-SA 3.0 Getto (bokmål) eller ghetto (riksmål; fra italiensk, etter bydelen Ghetto i Venezia) er et begrep brukt om et område, oftest et kvartal eller en bydel, der en gruppe mennesker med flere likhetstrekk bor sammen, men som samtidig skiller seg ut i forhold til innbyggerne som bor utenfor gettoen.
Gobeleng
En ''basse lisse'' vevstol for mindre tepper. Gobelin veggteppe, ca. 1680, i Musée Nissim de Camondo, Paris. Gobeleng (også skrevet gobelin på riksmål) er et vevd veggteppe eller møbelstoff med innvevde farger og figurer.
Gorgus Coward
Gorgus Major Coward (født 23. august 1912, død 29. juli 1994) var en norsk lektor og riksmålsmann.
Gråøya
Gråøya, opprinnelig Gróøya, er en øy og et naturreservat i Asker kommune i Viken.
Grenlandsmål
Det sentrale grenlandsområdet. Grenlandsmål eller grenlandsk er det tradisjonelle norske talemålet i det litt upresist definerte området Grenland.
Haakon Rochseth
Haakon Pettersen Rochseth (1858–1937) var en norsk politiker, sparebankkasserer og gårdbruker på Logtun på Frosta.
Hanna Castberg von der Lippe
Hanna Castberg von der Lippe (født Castberg 31. august 1872 i Skien, død 26. juli 1926 i Oslo) var en norsk lærer, forfatter, dramatiker, journalist og samfunnsdebattant med et radikalt politisk engasjement og et tydelig kvinnesaksstandpunkt.
Se Riksmål og Hanna Castberg von der Lippe
Hans Eitrem
Hans Thure Smith Eitrem (født 14. mars 1871 i Kragerø, død 12. november 1937) var en norsk filolog, kjent for sine skolebøker.
Harald Bakke
Harald Sigvard Bakke (født 30. juni 1882 i Fredrikshald, død 11. februar 1963) var en norsk lektor, riksmålsmann og politiker (H).
Harald Beyer
Carl Harald Beyer (født 15. november 1891, død 26. juli 1960) var en norsk professor i europeisk litteratur ved Universitetet i Bergen, foreleser, litteraturkritiker og lærebokforfatter.
Håndtein
spinner tråd med håndtein på markedet i Ayacucho i Peru 2005. En håndtein eller håndten, det vil si en håndholdt tein, også kalt håndsnelle, håndrokk og spindel, er det eldste redskapet for å spinne eller tvinne en tråd som en kjenner til.
Høgnorsk
Høgnorsk er navnet på ymse ustandardiserte, nært beslektede varianter av nynorsk som skiller seg fra den offisielle rettskrivingen.
Heimskringla
Heimskringla er de norske kongesagaene eller sagaene om de norske konger, en samling av kongesagaer skrevet på 1220-tallet, av den islandske dikteren og høvdingen Snorre Sturlason (1179–1241).
Helene Uri
Helene Uri (født 11. desember 1964 i Stockholm) er en norsk forfatter, språkforsker og professor.
I dag
I dag (bokmål og riksmål), eller idag (riksmål), er tidsperioden fra siste midnatt til neste midnatt.
I morgen
I morgen, på riksmål også imorgen, er dagen etter i dag, men kan også bety et uspesifisert tidsintervall i nærmeste framtid.
Iliaden
Iliaden (gresk: Ἰλιάς, Ilias) er et epos om en episode under den trojanske krig, og er ved siden av Odysseen et av de to store episke dikt som tilskrives Homer, en blind jonisk dikter.
Ingerid Dal
Ingerid Blanca Juell Dal (født 2. august 1895 i Kristiania, død 27. februar 1985 i Oslo) var en norsk filosofiorientert språkforsker, kjent for sine bidrag til germansk lingvistikk.
J.M. Stenersens Forlag
J.M. Stenersens Forlag AS er et norsk bokforlag grunnlagt i 1892, som siden 2003 har vært eid og drevet sammen med Kagge forlag.
Se Riksmål og J.M. Stenersens Forlag
Jan Kjærstad
Jan Kjærstad (født 6. mars 1953 i Oslo) er en norsk forfatter, bosatt i Oslo.
Jan Willoch
Jan Isaachsen Willoch (født 15. desember 1924, død 22. desember 2000) var en norsk fabrikkeier, riksmålsmann og politiker (H).
Jens Bjørneboe
Jens Ingvald Bjørneboe (født 9. oktober 1920 i Kristiansand, død 9. mai 1976 på Eikvold på Veierland i Nøtterøy) var en norsk forfatter med stor produksjon og sterkt samfunnsengasjement.
Jens Bratlie
Jens Kristian Meinich Bratlie (født 17. januar 1856 i Nordre Land i Oppland, død 15. september 1939 i Oslo) var en norsk offiser, jurist og politiker for Høyre.
John Brynildsen
John Brynildsen (født 14. april 1852, død 29. oktober 1926) var en norsk filolog og leksikograf (en som lager ordbok) som samlet inn ord og utga ordbøker på et uavhengig riksmål.
Jonas Hestnes
Jonas Johansen Hestnes (født 27. oktober 1869 i Halsa på Nordmøre, død 19. november 1926) var en norsk avisredaktør og politiker (V).
Kajennepepper
Kajennepepper (bokmål) eller cayennepepper (riksmål), er et veldig sterkt krydderpulver og er en variant av chilipepper.
Kampanologi
Kampanologi (også skrevet campanologi på riksmål) er læren om klokker, klokkenes historikk, utforming, støp og teknologien rundt (som fortsatt er i utvikling) samt kunsten og tradisjoner rundt klokkeringing.
Kapitel
Kapitel (latin «hode») kan sikte til.
Karibia
Kart over Karibia og Mellom-Amerika FNs inndeling av verden i subregioner Karibia (spansk: Caribe; nederlandsk: Caraïben; fransk: Caraïbe eller mer vanlig Antilles), på norsk også kalt Vestindia, De vestindiske øyer eller Antillene er en subregion i Amerika som består av Det karibiske hav og den tilhørende øygruppen, de karibiske øyer, som kurver i tilnærmet halvsirkelform fra sørspissen av Florida i nord til i Venezuela i sør.
Kjønn (grammatikk)
Kjønn eller genus er innen lingvistikk en morfologisk kategori, der et ords tilhørighet uttrykkes gjennom bøying.
Se Riksmål og Kjønn (grammatikk)
Kjøpmannen i Venedig
Kjøpmannen i Venedig (engelsk The Merchant of Venice) er et skuespill av William Shakespeare, skrevet mellom 1596 og 1597.
Se Riksmål og Kjøpmannen i Venedig
Knud Knudsen
Holt ved Tvedestrand vokste Knud Knudsen opp. I dag tilhører husmannsstua Aust-Agder kulturhistoriske senter i Arendal.KEN Knud Knudsen (født 6. januar 1812 i Holt ved Tvedestrand, død 4. mars 1895 i Kristiania) var norsklærer og språkforsker.
Knut Hamsun
Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 1859 i Vågå/Lom, død 19. februar 1952 på Nørholm) var en norsk forfatter.
Konjunksjon
Konjunksjoner (fra latin, «forbindelse») eller sideordningsord er ord eller fraser som har til oppgave å knytte sammen grammatisk like ledd, setninger og avsnitt.
Løype
Løype, på riksmål også løpe, også kalt ostelø(y)pe når den brukes til ysting, er en blanding av enzymer som får melkeproteinet kasein til å løpe sammen (koagulere) og danne en tett struktur, ostemasse.
Løypemage
Løypemage (lat. abomasum), på riksmål også løpemage, er siste del av drøvtyggernes firedelte mage.
Leif Wærenskjold
Leif Wærenskjold (født 1907, død 1977) var en norsk antroposof og forfatter.
Se Riksmål og Leif Wærenskjold
Lesebok for Folkeskolen
Lesebok for Folkeskolen (først Læsebog for Folkeskolen) var en svært utbredt lesebok redigert og utgitt av pedagogen og forfatteren Nordahl Rolfsen (1848–1928).
Se Riksmål og Lesebok for Folkeskolen
Liste over professorer ved Det humanistiske fakultet (UiO)
Dette er en liste over tidligere og nåværende professorer ved Det humanistiske fakultet (tidligere «Det filosofiske fakultet» og «Det historisk-filosofiske fakultet») ved Universitetet i Oslo.
Se Riksmål og Liste over professorer ved Det humanistiske fakultet (UiO)
Lyrikkåret 1889
|- |April |27.
Lyrikkåret 1968
Lyrikkåret 1968 er en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og avdøde personer med tilknytning til lyrikk i 1968.
Lytterprisen
Lytterprisen var Norsk lytterforening for radio og televisjons pris «for bruk av fremragende sprog i radio og fjernsyn» fra 1960 til 2002.
Margrete Aamot Øverland
Margrete Aamot Øverland (født 11. februar 1913 i Stavanger, død 20. november 1978) var en norsk riksmålsforkjemper og motstandskvinne under andre verdenskrig.
Se Riksmål og Margrete Aamot Øverland
Marius Nygaard
Marius Nygaard (født 13. september 1838 i Bergen, død 7. februar 1912 i Kristiania) var en norsk norrøn filolog og pedagog.
Maskulinum
Maskulinum (hankjønn) er et grammatisk kjønn som finnes på mange språk, deriblant tysk, romanske språk og nynorsk samt bokmål.
Mål (målsetting)
Et mål eller målsetting (på riksmål også målsetning) er en klart formulert tanke, ide eller intensjon om en ønsket framtidig tilstand eller sluttpunkt som et individ eller organisasjon planlegger å oppnå.
Se Riksmål og Mål (målsetting)
Målform
Nøytral Målform er et uttrykk brukt av offentlige myndigheter til å beskrive offisielle språkformer (skriftnormaler) i et land eller i et begrenset geografisk område.
Müsli
200px Mysli (bokmål) eller müsli (riksmål) er en frokostblanding av ulike kornsorter, kli, nøtter, havregryn og tørket frukt.
Medeia (skuespill)
Medeia (gresk: Μήδεια, Mēdeia; latin: Medea) er en antikk gresk tragedie skrevet av Evripides basert på myten om Jason og Medeia, en kvinne fra Kolkis (i dagens Georgia); datter av kong Aietes, niese av trollkvinnen Kirke, og barnebarn av solguden Helios.
Se Riksmål og Medeia (skuespill)
Moderat bokmål
Moderat bokmål (konservativt bokmål) er en form for bokmål med ordfang og grammatikk som ligger nær riksmål, men som fortsatt oppfattes som samme system.
Myrfunn
Nydamskipet ble funnet i ei dansk myr. Myrfunn, på dansk og riksmål også kalt mosefunn, brukes i arkeologien om funn av gjenstander i myrer.
Nasjonalromantikken
Thomas Fearnley, «Labrofossen», Lillehammer kunstmuseum. Adolph Tidemand og Hans Gude, «Brudeferden i Hardanger», Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Nasjonalromantikken (også kalt Heidelbergromantikk) var en kulturhistorisk periode som oppstod i Tyskland på 1800-tallet.
Se Riksmål og Nasjonalromantikken
Nøytrum
Nøytrum, eller intetkjønn, er et grammatisk kjønn i mange språk, deriblant norsk.
Niels Chr. Geelmuyden
Niels Christian Geelmuyden (født 18. desember 1960) er en norsk forfatter og skribent.
Se Riksmål og Niels Chr. Geelmuyden
Nils Kjær
Nils Kjær (født 11. september 1870, død 9. februar 1924) var en norsk forfatter, essayist og litterær kritiker.
Nokturne
En nokturne eller noktyrn, også skrevet nocturne på riksmål, er et musikkstykke av romantisk eller drømmende karakter.
Norge
Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy.
Norges Grunnlov
Kongeriket Norges Grunnlov (riksmål: Kongeriget Norges Grundlov; nynorsk: Kongeriket Noregs Grunnlov) danner sammen med konstitusjonell sedvanerett Norges forfatningsrett.
Norges navn
Norge og varianter har vært i bruk siden vikingtiden eller tidligere om områder som helt eller delvis utgjør kongeriket Norge.
Norrøn litteratur
Röksteinen i Sverige med norrøn runeskrift Norrøn litteratur er diktning og litterære fortellinger på norrønt eller gammelnorsk språk fra den norrøne perioden ca.
Se Riksmål og Norrøn litteratur
Norsk
Norsk er et nordisk språk som, sammen med samisk, er et av Norges offisielle språk og morsmål til rundt 90 prosent av befolkningen i Norge.
Norsk ordbok
Norsk ordbok er en ordbok for riksmål og moderat bokmål.
Norsk Riksmålsordbok
Noreng, 1995, annen utgave Norsk Riksmålsordbok, første utgave Norsk Riksmålsordbok er et omfattende ordboksverk over det norske riksmål, utgitt mellom 1937 og 1995 i seks bind.
Se Riksmål og Norsk Riksmålsordbok
Norsk språkhistorie
Norsk språkhistorie omhandler det norske språkets utvikling fra dets opprinnelse som eget språk frem til i dag.
Se Riksmål og Norsk språkhistorie
Norsk språkhistorie (1830–1900)
I 1830-årene ble språket i Norge et nasjonalt debattemne.
Se Riksmål og Norsk språkhistorie (1830–1900)
Norsk språkhistorie (20. århundre)
Norsk språkhistorie i det 20.
Se Riksmål og Norsk språkhistorie (20. århundre)
Norske rettskrivninger
De store fellesrettskrivingene for nynorsk og bokmål i 1917 og 1938.
Se Riksmål og Norske rettskrivninger
Nye Veier
Nye Veier AS er et norsk statsaksjeselskap stiftet 4.
Nygle
Nygle, også skrevet nugle på riksmål, er en tapp i bunnen på en båt som man tar ut når båten står på land og skal tømmes for vann.
Nynorsk
Nynorsk, frem til 1929 kalt landsmål, er et av de to offisielle norske skriftspråkene som ble vedtatt ved likestillingsvedtaket av den 12.
Odd Eidem
Odd Eidem (født 23. oktober 1913 i Kristiania, død 10. juni 1988 på Nesodden) var en norsk journalist, forfatter og litteraturkritiker, og bror til forfatter og journalist Knut Eidem.
OFL
OFL og ofl kan referere til.
Ola Raknes
Ola Raknes (født 17. januar 1887 på Osterøy, død 28. januar 1975 i Oslo) var en norsk psykolog, filolog og faglitterær forfatter.
Olaf Bull
Anders Beer Wilse, 1919 Olaf Jacob Martin Luther Bull (født 10. november 1883 i Kristiania, død 29. juni 1933, Oslo) var en norsk dikter.
Ole Paus
Ole Christian Paus (1947–2023) var en norsk visesanger, musiker, forfatter og skuespiller.
Onyx
Onyx Onyx, ubehandlet Onyx (riksmål) eller onyks (riksmål og bokmål; fra gresk ὄνυξ, ónyx, opprinnelig betydning «klo, fingernegl») er en type halvedelsten.
Oransje
Oransje (også skrevet orange på riksmål) er en farge mellom rødt og gult i fargespekteret.
Ordet (tidsskrift)
Ordet er et tidsskrift som utgis fire ganger i året av Riksmålsforbundet.
Se Riksmål og Ordet (tidsskrift)
Oskar Braaten
Chris Nyborg Oskar Alexander Braaten (1881–1939) var en norsk forfatter av noveller, romaner og dramaer.
Oslo
Operahuset Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) er Norges hovedstad, minste fylke i areal og mest folkerike by.
Paa Guds Veje
Paa Guds Veje er en didaktisk roman fra 1889 av Bjørnstjerne Bjørnson.
Paul Botten-Hansen jr.
Paul Botten-Hansen jr. (født 20. mars 1864 i Christiania, død 22. november 1948 i Vardal) var en norsk lektor og personalhistoriker.
Se Riksmål og Paul Botten-Hansen jr.
Per Egil Hegge
Per Egil Hegge (1940–2023) var en norsk journalist, redaktør forfatter og oversetter.
Presens
Presens er en grammatisk tid som på norsk vanligvis brukes til å uttrykke at handlingen skjer i nåtid, eller noe som er en generell sannhet.
Preterito-presentiske verb
Preterito-presentiske verb er en liten gruppe av verb i de germanske språkene som har et spesielt bøyningsmønster.
Se Riksmål og Preterito-presentiske verb
Preteritum
Preteritum er en grammatisk tid.
Radikalt bokmål
Radikalt bokmål er en form for bokmål som benytter de formene som kalles «radikale», og som står nærmere nynorsk og de norske dialektene enn det som er tilfellet med moderat bokmål og riksmål.
Ragnar Solberg
Ragnar Solberg (født 30. september 1898 på Dovre, død 9. desember 1967) var en norsk dikter.
Ragnvald Blix
Ragnvald Blix (født 12. september 1882 i Oslo, død 2. mai 1958 i København) var en norsk avis- og karikaturtegner.
Reformasjonen
Den tyske teologen Martin Luther (1483–1546) utløste reformasjonen i 1517. karikerer Pavekirkens uhyrligheter. Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther, som utferdiget 95 teser mot sider av avlatshandelen lørdag 31.
Rekviem
Et rekviem (riksmålsform: requiem, fra latin) er i musikken en komposisjon, vanligvis for soli, kor og orkester, med tekster, oftest på latin, fra den romersk-katolske rekviemmessen.
Rettskriving
Rettskriving, rettskrivning eller ortografi (fra de greske ordstammene orthos, «korrekt»/«riktig», og graphè, «skrift») er det settet av skriftspråklige normer som gjelder for et skriftspråk.
Rettskrivinga av 1917
Rettskrivingen av 1917 var en reform av norsk skriftspråk som omfattet både bokmål og nynorsk, den gang kalt riksmål og landsmål.
Se Riksmål og Rettskrivinga av 1917
Rettskrivningen av 1907
Rettskrivningen av 1907 var en reform av norsk skriftspråk som omfattet riksmål.
Se Riksmål og Rettskrivningen av 1907
Rettskrivningen av 1938
Rettskrivingsreformen av 1938 er en språkreform som hadde en stor betydning for samnorskpolitikken.
Se Riksmål og Rettskrivningen av 1938
Rettskrivningen av 1941
«Gulbrand Lundes rettskrivning» utgitt på Blix forlag i 1941 Rettskrivningen av 1941 var en rettskrivningsreform basert på tanker som rådde i partiet Nasjonal Samling (NS).
Se Riksmål og Rettskrivningen av 1941
Rettskrivningen av 1986
Rettskrivningen av 1986 er den gjeldende rettskrivningen for norsk riksmål, og ble fastsatt av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur i 1986.
Se Riksmål og Rettskrivningen av 1986
Rettskrivningen av 2005
Rettskrivningen av 2005 er den gjeldende rettskrivningen for norsk bokmål.
Se Riksmål og Rettskrivningen av 2005
Rhododendronslekta
* Azaleastrum.
Se Riksmål og Rhododendronslekta
Riksmålsforbundet
Dikteren Bjørnstjerne Bjørnson grunnla Riksmålsforbundet i 1907 Riksmålsforbundet er en norsk språkpolitisk organisasjon som særlig arbeider for å hevde riksmålets posisjon som offisielt skriftspråk og kulturspråk i Norge.
Se Riksmål og Riksmålsforbundet
Riksmålsforbundets litteraturpris
Riksmålsforbundets litteraturpris deles hvert år ut av Riksmålsforbundet for fremragende behandling av riksmålet.
Se Riksmål og Riksmålsforbundets litteraturpris
Riksmålsforbundets mediepriser
Riksmålsforbundets mediepriser er en samlebetegnelse på tre priser som deles ut av Riksmålsforbundet.
Se Riksmål og Riksmålsforbundets mediepriser
Riksmålsordlisten
Riksmålsordlisten (Riksmålsforbundets ordliste) er en ordliste som utgis av Riksmålsforbundet.
Se Riksmål og Riksmålsordlisten
Riksmålsvernet
Riksmålsvernet var en norsk språkorganisasjon som ble stiftet 30.
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Romeo og Julie
Romeo og Julie er en tragedie, skrevet tidlig i forfatteren William Shakespeares karriere.
Salsa
* Salsa – En musikk- og dansestil.
Samnorsk
Riksarkivet Samnorsk var en tenkt, fremtidig norsk skriftnorm der nynorsk og bokmål skulle være smeltet sammen til ett språk «på norsk folkemåls grunn».
Særskriving
Ståle Johnsen (2006) Særskriving vil si deling av flerleddede, faste uttrykk i enkeltord i skriftlig fremstilling på norsk.
Sidestillingsvedtaket
Underskriftene på vedtaket fra 1885 Sidestillingsvedtaket, likestillingsvedtaket eller jamstillingsvedtaket var et vedtak i Stortinget den 12. mai 1885 med 78 venstrestemmer (mot 31 høyrestemmer) som anmodet regjeringen «om at træffe fornøden Forføining til at det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog».
Se Riksmål og Sidestillingsvedtaket
Sigrid Undset
Sigrid Undset (født 20. mai 1882 i Kalundborg i Danmark, død 10. juni 1949 på Lillehammer i Norge) var en norsk forfatter som mottok Nobelprisen i litteratur i 1928, «spesielt for sine mektige beskrivelser av livet i Norden i middelalderen».
Sigurd Hoel
Sigurd Hoel (født 14. desember 1890 i Nord-Odal, død 14. oktober 1960) var en norsk forfatter og forlagskonsulent.
Sigurd Smebye
Sigurd Jahr Smebye (1922–1985) var en norsk meteorolog.
Siter
Konsert-siter Siteren kom opprinnelig fra Alpene og heter på tysk ''Zither. Tafelberg-siter En siter (bokmål og riksmål) eller citer (riksmål) er et klimpreinstrument som er bygd opp av en resonanskasse uten hals og med flere strenger.
Sjanger
Sjanger eller genre (fra fransk genre, latin genus.
Sjibbolet
Et sjibbolet, også skrevet sjibolett, sjibbolett, shibbolet(riksmål) og schibbolet på norsk, er en særegen uttale eller en uttaleform av et ord som avslører språket, dialekten og dermed bakgrunnen til den som sier det.
Sjur Brækhus
Sjur Brækhus (født 19. juni 1918 i Bergen, død 19. mai 2009) var en norsk jurist.
Skjærefjel
Skjærefjel og kjøkkenkniv Skjærefjel eller skjærefjøl er et underlag brukt til å skjære noe på, især mat og råvarer.
Skoleungdommens Riksmålsforbund
Skoleungdommens Riksmålsforbund var en norsk språkpolitisk ungdomsorganisasjon tilsluttet Riksmålsforbundet.
Se Riksmål og Skoleungdommens Riksmålsforbund
Snø
Snødekte grantrær. Snø, eller sne, er nedbør i form av gjennomsiktige krystaller av is som er dannet rundt små partikler i atmosfæren.
Sofie Helene Wigert
Sofie «Sosse» Helene Wigert (født Olsen 25. august 1913, død 9. september 1989) var en norsk skipsreder og i en årrekke redaktør for riksmålsavisen Frisprog.
Se Riksmål og Sofie Helene Wigert
Solvejg Eriksen
Solvejg Marie Wexelsen Eriksen (født 9. august 1903 i Karlsøy, død 10. august 1993) var en norsk journalist, forfatter, oversetter, filmregissør, manusforfatter og kvinnesakskvinne.
Som dere vil ha det
Som dere vil ha det eller Som dere vil (engelsk As You Like It) er en romantisk komedie av William Shakespeare, skrevet en gang rundt 1599.
Se Riksmål og Som dere vil ha det
Spagetti
Kokt spagetti Spagetti før den er kokt Spagettirett med tomatsaus og parmesan Spagetti (bokmål) eller spaghetti (riksmål) er en type pasta som er formet som lange, tynne, runde strimler eller tråder av middels tykkelse (1,8–2,4 mm).
Språknormering
Språknormering er en bevisst prosess hvor man søker å påvirke eller styre et språks utvikling når det gjelder nyord, struktur eller bruk.
Språkvask
Språkvask er å rette opp språket i en tekst slik at den blir mer begripelig og/eller i tråd med normer og regler i et forlag, en avis eller et annet medium.
Standard østnorsk
Standard østnorsk, også omtalt som norsk standardtalemål, brukes innen sosiolingvistikk for å betegne et norsk standardspråk (i motsetning til dialekt) som er den talte normalform for bokmål/riksmål slik dette språket brukes på store deler av Østlandet.
Se Riksmål og Standard østnorsk
Sterke verb
Sterke verb er et særmerke for germanske språk.
Stigma
''Por haber nacido en otra parte'' («Fordi hun er født et annet sted») av Francisco Goya fra perioden 1814-1823. Tegningen viser hvordan den spanske inkvisisjonen stigmatiserte og merket den straffedømte med en høy, spiss hatt (kalt ''coroza'' eller ''Flammenhut'') og en kappe (''sanbenito'') der en skrev dommen for å ydmyke offeret.
Svart
Svart (på riksmål også sort) regnes i dagligtalen som en farge.
Svart messe
''The Guibourg Mass'' av Henry de Malvost, i boka ''Le Satanisme et la magie'' av Jules Bois, Paris, 1903. Svart messe (riksmålsform: sort messe) er ifølge (katolsk) litterær tradisjon et ritual hvor satanister dyrker djevelen som en guddom, formet som en forvrengning av den katolske messen.
Svart-hvitt
Et bilde i svarthvitt Svarthvitt, svartkvitt eller sort-hvitt er monokrome fargetoner eller gråtoner.
Talemål
Talemål er innen lingvistikken språk slik de brukes muntlig (ved tale).
Tønsbergs Blad
Tønsbergs Blad, forkortet TB, er en dagsavis som kommer ut i Tønsberg og Færder kommuner i Vestfold og Telemark fylke.
Terje Stigen
Terje Stigen (født 28. juni 1922 i Kjelvik, død 14. august 2010 i Oslo) var en norsk forfatter.
Thorleif Dahls kulturbibliotek
Thorleif Dahls Kulturbibliotek er en serie av klassiske europeiske bokverk som har blitt utgitt på norsk riksmål siden 1960 med støtte fra et fond etablert av Thorleif Dahl i 1956, Stiftelsen Thorleif Dahls Kulturbibliotek.
Se Riksmål og Thorleif Dahls kulturbibliotek
Trollheimshytta
Trollheimshytta er ei betjent turisthytte som ligger i fjellområdet Trollheimen i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag.
Trond Winje
Trond Winje (født 6. september 1928, død 22. mars 2002) var en norsk oversetter av tysk litteratur.
Trygve Gulbranssen
Trygve Emanuel Gulbranssen (døpt Trygve Emanuel Gulbrandsen; født 15. juni 1894 i Kristiania, død 10. oktober 1962 i Eidsberg) var en norsk forfatter, forretningsmann og journalist.
Se Riksmål og Trygve Gulbranssen
Tungetaledebatten
Tungetaledebatten var en litterær debatt om den modernistiske lyrikken i Norge.
Se Riksmål og Tungetaledebatten
Utrum
Utrum (latin, norsk: felleskjønn) er et grammatisk kjønn som finnes i dansk, norsk (riksmål, moderat bokmål samt bergensk dialekt), svensk og nederlandsk, og er en felles form for maskulinum og femininum.
Valp
Valper som leker En valp (på riksmål skrevet hvalp) er en benevnelse man helst bruker om avkom etter hundedyr, bjørner, rødpanda og halvbjørner.
Vogt-komitéen
Vogt-komiteen ble oppnevnt i 1964 for å «vurdere språksituasjonen i Norge og foreslå lovregler eller tiltak for å ta vare på og utvikle» den norske språkarv.
Wikipedia på bokmål og riksmål
Wikipedia på bokmål og riksmål er en norskspråklig utgave av Wikipedia, etablert i 2001.
Se Riksmål og Wikipedia på bokmål og riksmål
Wikipedia på nynorsk
Wikipedia på nynorsk er et fritt oppslagsverk på nynorsk og en del av Wikipedia-prosjektet.
Se Riksmål og Wikipedia på nynorsk
19. februar
19.
2 (tall)
2 (to) er det naturlige tallet som kommer etter 1 og før 3.
20 (tall)
20 (tjue, også skrevet tyve på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 19 og kommer før 21.
21 (tall)
21 (tjueen, også skrevet enogtyve på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 20 og kommer før 22.
22 (tall)
22 (tjueto, også skrevet toogtyve på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 21 og kommer før 23.
23 (tall)
23 (tjuetre, også skrevet treogtyve på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 22 og kommer før 24.
24 (tall)
24 (tjuefire, også skrevet fireogtyve på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 23 og kommer før 25.
25 (tall)
25 (tjuefem, også skrevet femogtyve på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 24 og kommer før 26.
26 (tall)
26 (tjueseks, også skrevet seksogtyve på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 25 og kommer før 27.
27 (tall)
27 (tjuesju, også skrevet syvogtyve på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 26 og kommer før 28.
28 (tall)
28 (tjueåtte, også skrevet åtteogtyve på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 27 og kommer før 29.
29 (tall)
29 (tjueni, også skrevet niogtyve på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 28 og kommer før 30.
30 (tall)
30 (tretti, også skrevet tredve på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 29 og kommer før 31.
31 (tall)
31 (trettien, også skrevet enogtredve på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 30 og kommer før 32.
32 (tall)
32 (trettito, også skrevet toogtredve på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 31 og kommer før 33.
33 (tall)
33 (trettitre, også skrevet treogtredve på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 32 og kommer før 34.
34 (tall)
34 (trettifire, også skrevet fireogtredve på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 33 og kommer før 35.
35 (tall)
35 (trettifem, også skrevet femogtredve på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 34 og kommer før 36.
36 (tall)
36 (trettiseks, også skrevet seksogtredve på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 35 og kommer før 37.
37 (tall)
37 (trettisju, også skrevet syvogtredve på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 36 og kommer før 38.
38 (tall)
38 (trettiåtte, også skrevet åtteogtredve på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 37 og kommer før 39.
39 (tall)
39 (trettini, også skrevet niogtredve på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 38 og kommer før 40.
41 (tall)
41 (førtien, også skrevet enogførti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 40 og kommer før 42.
42 (tall)
42 (førtito, også skrevet toogførti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 41 og kommer før 43.
43 (tall)
43 (førtitre, også skrevet treogførti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 42 og kommer før 44.
44 (tall)
44 (førtifire, også skrevet fireogførti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 43 og kommer før 45.
45 (tall)
45 (førtifem, også skrevet femogførti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 44 og kommer før 46.
46 (tall)
46 (førtiseks, også skrevet seksogførti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 45 og kommer før 47.
47 (tall)
47 (førtisju, også skrevet syvogførti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 46 og kommer før 48.
48 (tall)
48 (førtiåtte, også skrevet åtteogførti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 47 og kommer før 49.
49 (tall)
49 (førtini, også skrevet niogførti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 48 og kommer før 50.
51 (tall)
51 (femtien, også skrevet enogfemti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 50 og kommer før 52.
52 (tall)
52 (femtito, også skrevet toogfemti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 51 og kommer før 53.
53 (tall)
53 (femtitre, også skrevet treogfemti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 52 og kommer før 54.
54 (tall)
54 (femtifire, også skrevet fireogfemti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 53 og kommer før 55.
55 (tall)
55 (femtifem, også skrevet femogfemti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 54 og kommer før 56.
56 (tall)
56 (femtiseks, også skrevet seksogfemti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 55 og kommer før 57.
57 (tall)
57 (femtisju, også skrevet syvogfemti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 56 og kommer før 58.
58 (tall)
58 (femtiåtte, også skrevet åtteogfemti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 57 og kommer før 59.
59 (tall)
59 (femtini, også skrevet niogfemti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 58 og kommer før 60.
61 (tall)
61 (sekstien, også skrevet enogseksti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 60 og kommer før 62.
62 (tall)
62 (sekstito, også skrevet toogseksti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 61 og kommer før 63.
63 (tall)
63 (sekstitre, også skrevet treogseksti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 62 og kommer før 64.
64 (tall)
64 (sekstifire, også skrevet fireogseksti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 63 og kommer før 65.
65 (tall)
65 (sekstifem, også skrevet femogseksti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 64 og kommer før 66.
66 (tall)
66 (sekstiseks, også skrevet seksogseksti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 65 og kommer før 67.
67 (tall)
67 (sekstisju, også skrevet syvogseksti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 66 og kommer før 68.
68 (tall)
68 (sekstiåtte, også skrevet åtteogseksti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 67 og kommer før 69.
69 (tall)
69 (sekstini, også skrevet niogseksti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 68 og kommer før 70.
71 (tall)
71 (syttien, også skrevet enogsytti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 70 og kommer før 72.
72 (tall)
72 (syttito, også skrevet toogsytti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 71 og før 73.
73 (tall)
73 (syttitre, også skrevet treogsytti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 72 og kommer før 74.
74 (tall)
74 (syttifire, også skrevet fireogsytti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 73 og kommer før 75.
75 (tall)
75 (syttifem, også skrevet femogsytti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 74 og kommer før 76.
76 (tall)
76 (syttiseks, også skrevet seksogsytti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 75 og kommer før 77.
77 (tall)
77 (syttisju, også skrevet syvogsytti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 76 og kommer før 78.
78 (tall)
78 (syttiåtte, også skrevet åtteogsytti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 77 og kommer før 79.
79 (tall)
79 (syttini, også skrevet niogsytti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 78 og kommer før 80.
81 (tall)
81 (åttien, også skrevet enogåtti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 80 og kommer før 82.
82 (tall)
82 (åttito, også skrevet toogåtti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 81 og kommer før 83.
83 (tall)
83 (åttitre, også skrevet treogåtti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 82 og kommer før 84.
84 (tall)
84 (åttifire, også skrevet fireogåtti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 83 og kommer før 85.
85 (tall)
85 (åttifem, også skrevet femogåtti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 84 og kommer før 86.
86 (tall)
86 (åttiseks, også skrevet seksogåtti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 85 og kommer før 87.
87 (tall)
87 (åttisju, også skrevet syvogåtti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 86 og kommer før 88.
88 (tall)
88 (åttiåtte, også skrevet åtteogåtti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 87 og kommer før 89.
89 (tall)
89 (åttini, også skrevet niogåtti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 88 og kommer før 90.
91 (tall)
91 (nittien, også skrevet enognitti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 90 og kommer før 92.
92 (tall)
92 (nittito, også skrevet toognitti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 91 og kommer før 93.
93 (tall)
93 (nittitre, også skrevet treognitti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 92 og kommer før 94.
94 (tall)
94 (nittifire, også skrevet fireognitti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 93 og kommer før 95.
95 (tall)
95 (nittifem, også skrevet femognitti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 94 og kommer før 96.
96 (tall)
96 (nittiseks, også skrevet seksognitti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 95 og kommer før 97.
97 (tall)
97 (nittisju, også skrevet syvognitti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 96 og kommer før 98.
98 (tall)
98 (nittiåtte, også skrevet åtteognitti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 97 og kommer før 99.
99 (tall)
99 (nittini, også skrevet niognitti på riksmål) er det naturlige tallet som kommer etter 98 og kommer før 100.
Også kjent som Riksmålet, Riksmålsform.
, Finn-Erik Vinje, Fisker-pikens sang, Fjordabladet, Flyvende bil, Foreldreaksjonen mot samnorsk, Forfatterforeningen av 1952, Fra amt til fylke, Frisinnede Venstre, Frisprog, Fristaten Preussen, Georg Nordrum, Gerd Nyquist, Getto, Gobeleng, Gorgus Coward, Gråøya, Grenlandsmål, Haakon Rochseth, Hanna Castberg von der Lippe, Hans Eitrem, Harald Bakke, Harald Beyer, Håndtein, Høgnorsk, Heimskringla, Helene Uri, I dag, I morgen, Iliaden, Ingerid Dal, J.M. Stenersens Forlag, Jan Kjærstad, Jan Willoch, Jens Bjørneboe, Jens Bratlie, John Brynildsen, Jonas Hestnes, Kajennepepper, Kampanologi, Kapitel, Karibia, Kjønn (grammatikk), Kjøpmannen i Venedig, Knud Knudsen, Knut Hamsun, Konjunksjon, Løype, Løypemage, Leif Wærenskjold, Lesebok for Folkeskolen, Liste over professorer ved Det humanistiske fakultet (UiO), Lyrikkåret 1889, Lyrikkåret 1968, Lytterprisen, Margrete Aamot Øverland, Marius Nygaard, Maskulinum, Mål (målsetting), Målform, Müsli, Medeia (skuespill), Moderat bokmål, Myrfunn, Nasjonalromantikken, Nøytrum, Niels Chr. Geelmuyden, Nils Kjær, Nokturne, Norge, Norges Grunnlov, Norges navn, Norrøn litteratur, Norsk, Norsk ordbok, Norsk Riksmålsordbok, Norsk språkhistorie, Norsk språkhistorie (1830–1900), Norsk språkhistorie (20. århundre), Norske rettskrivninger, Nye Veier, Nygle, Nynorsk, Odd Eidem, OFL, Ola Raknes, Olaf Bull, Ole Paus, Onyx, Oransje, Ordet (tidsskrift), Oskar Braaten, Oslo, Paa Guds Veje, Paul Botten-Hansen jr., Per Egil Hegge, Presens, Preterito-presentiske verb, Preteritum, Radikalt bokmål, Ragnar Solberg, Ragnvald Blix, Reformasjonen, Rekviem, Rettskriving, Rettskrivinga av 1917, Rettskrivningen av 1907, Rettskrivningen av 1938, Rettskrivningen av 1941, Rettskrivningen av 1986, Rettskrivningen av 2005, Rhododendronslekta, Riksmålsforbundet, Riksmålsforbundets litteraturpris, Riksmålsforbundets mediepriser, Riksmålsordlisten, Riksmålsvernet, Roma, Romeo og Julie, Salsa, Samnorsk, Særskriving, Sidestillingsvedtaket, Sigrid Undset, Sigurd Hoel, Sigurd Smebye, Siter, Sjanger, Sjibbolet, Sjur Brækhus, Skjærefjel, Skoleungdommens Riksmålsforbund, Snø, Sofie Helene Wigert, Solvejg Eriksen, Som dere vil ha det, Spagetti, Språknormering, Språkvask, Standard østnorsk, Sterke verb, Stigma, Svart, Svart messe, Svart-hvitt, Talemål, Tønsbergs Blad, Terje Stigen, Thorleif Dahls kulturbibliotek, Trollheimshytta, Trond Winje, Trygve Gulbranssen, Tungetaledebatten, Utrum, Valp, Vogt-komitéen, Wikipedia på bokmål og riksmål, Wikipedia på nynorsk, 19. februar, 2 (tall), 20 (tall), 21 (tall), 22 (tall), 23 (tall), 24 (tall), 25 (tall), 26 (tall), 27 (tall), 28 (tall), 29 (tall), 30 (tall), 31 (tall), 32 (tall), 33 (tall), 34 (tall), 35 (tall), 36 (tall), 37 (tall), 38 (tall), 39 (tall), 41 (tall), 42 (tall), 43 (tall), 44 (tall), 45 (tall), 46 (tall), 47 (tall), 48 (tall), 49 (tall), 51 (tall), 52 (tall), 53 (tall), 54 (tall), 55 (tall), 56 (tall), 57 (tall), 58 (tall), 59 (tall), 61 (tall), 62 (tall), 63 (tall), 64 (tall), 65 (tall), 66 (tall), 67 (tall), 68 (tall), 69 (tall), 71 (tall), 72 (tall), 73 (tall), 74 (tall), 75 (tall), 76 (tall), 77 (tall), 78 (tall), 79 (tall), 81 (tall), 82 (tall), 83 (tall), 84 (tall), 85 (tall), 86 (tall), 87 (tall), 88 (tall), 89 (tall), 91 (tall), 92 (tall), 93 (tall), 94 (tall), 95 (tall), 96 (tall), 97 (tall), 98 (tall), 99 (tall).