Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Samuelsbøkene

Index Samuelsbøkene

Samuel salver David av Israel til konge. Fra ''Ingeborg-psalteret'', ca. 1200 Samuelsbøkene (hebraisk: – Šĕmûʾēl, «Samuel») er del av Den hebraiske Bibelen (den jødiske Tanakh) og det kristne Det gamle testamentet.

Innholdsfortegnelse

  1. 86 relasjoner: Abigajil, Absalom, Adonja, Ahinoam, Akisj, Amalekittene, Amos’ bok, Antony F. Campbell, Ashdod, Astarte, Bøker i Bibelen, Bet-Sjean, Bibelen, Dan (kibbutz), David (Bernini), Davidsharpen, De historiske bøker (GT), Den fattige i Det gamle testamentet, Den rettskafnes bok, Det deuteronomistiske historieverk, Det forente kongedømme Israel, Det gamle testamentet, Dommernes bok, Edom, Ekron, Elkana, En-Dor, En-Rogel, Filistere, Fruktbarhetsreligion, Gibea, Gibeon, Gilboafjellet, Gilgal, Goliat, Goliatbiller, Gott ist mein König, Hallelujah, Hestestridsvogn, Isai, Jahve, Jattir, Jødisk mytologi, Jonatan (sønn av Saul), Kain og Abel, Karmel, Kedrondalen, Kong David, Kong Davids krigere, Kongebøkene, ... Utvid indeks (36 mer) »

Abigajil

''David og Abigajil'' av Antonio Molinari. ''Varsomme Abigajil'' av Juan Antonio Escalante. Abigajil (hebraisk: אֲבִיגַיִל / אֲבִיגָיִל, Avigáyil; «hennes fars glede» eller «kilde av glede»), fra Karmel, og var først hustru av Nabal og ble deretter hustru til kong David av Israel etter Nabals død, i henhold til Første Samuelsbok 25.

Se Samuelsbøkene og Abigajil

Absalom

alt.

Se Samuelsbøkene og Absalom

Adonja

Adonja (hebraisk: – ʾĂḏōniyyā́hû eller – ʾĂḏōniyyâ, «Jahve er Herren») var i henhold til Bibelen den fjerde sønn av kong David av Israel, født i Hebron.

Se Samuelsbøkene og Adonja

Ahinoam

Ahinoam (hebraisk: – ʾĂḥînṓʿam, bokstavelig «bror av velbehag», derav «velbehag»; i eldre oversettelser Akinoam) er navnet på to personer i Bibelen.

Se Samuelsbøkene og Ahinoam

Akisj

Akisj er navn i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) som er benyttet for to filistiske konger i bystaten Gat (den ene av fem slike), som er identifisert av de fleste forskere som dagens Tell es-Safi på Vestbredden.

Se Samuelsbøkene og Akisj

Amalekittene

Amalekittene var et nomadefolk, på Abrahams tid bosatt sørvest for Dødehavet og på Moses’ tid utbredt helt til grensen til Egypts grense og over storparten av Sinaihalvøya.

Se Samuelsbøkene og Amalekittene

Amos’ bok

Amos slik Gustave Doré tenkte seg ham. Amos i midten. Freske i Loreto. Amos (hebraisk: – ʿĀmôs) er en av profetbøkene i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamente, og er således en del av den religiøse kanon for både jødedommen og kristendommen.

Se Samuelsbøkene og Amos’ bok

Antony F. Campbell

Antony Francis Campbell (født 24. august 1934 i Christchurch i New Zealand, død 2. august 2020 i Camberwell i Victoria i Australia) var en katolsk prest til hørende jesuittordenen som spesialeiserte seg på studiet av Det gamle testamente.

Se Samuelsbøkene og Antony F. Campbell

Ashdod

Ashdod (hebraisk: אַשְׁדּוֹד – Ašdod) er en by i Israel.

Se Samuelsbøkene og Ashdod

Astarte

Astarte, også omtalt som Asjtoret og under andre navn, er en semittisk gudinne som var kjent i forskjellige varianter over hele Midtøsten i oldtida. Astarte tilsvarer Istar i mesopotamisk mytologi og var fønikernes og kanaanittens viktigste kvinnelige guddom. Hun var blant annet himmelgudinne for kjærlighet, fruktbarhet og krig.

Se Samuelsbøkene og Astarte

Bøker i Bibelen

Ifølge protestantisk kanonforståelse er det 66 bøker i Bibelen, 39 i Det gamle testamente og 27 i Det nye testamente.

Se Samuelsbøkene og Bøker i Bibelen

Bet-Sjean

Bet-Sjean (hebraisk:, Beth Šəān; «stillhetens hus»;Shahin, Mariam (2005): Palestine: A Guide. Interlink Books. ISBN 1-56656-557-X. s. 159–165. arabisk:بيسان, Beesān) er en by i Norddistriktet i Israel som har hatt en betydningsfull historisk rolle grunnet stedets geografiske lokalisering ved knutepunktet av Jordanelven og Jisreeldalen.

Se Samuelsbøkene og Bet-Sjean

Bibelen

Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.

Se Samuelsbøkene og Bibelen

Dan (kibbutz)

Dan (hebraisk skrift) er en kibbutz nord i Huladalen ved foten av Hermonfjellet i Øvre Galilea i Israel.

Se Samuelsbøkene og Dan (kibbutz)

David (Bernini)

Animert 3D-utgave av skulpturen. David er en marmorstatue av den bibelsk helt David av Israel som ble gjort av italienske Gian Lorenzo Bernini.

Se Samuelsbøkene og David (Bernini)

Davidsharpen

Davidsharpen er et symbol i jødisk og kristen salmetradisjon.

Se Samuelsbøkene og Davidsharpen

De historiske bøker (GT)

De historiske bøker er en samlebetegnelse på en gruppe bøker i Det gamle testamentet.

Se Samuelsbøkene og De historiske bøker (GT)

Den fattige i Det gamle testamentet

Job, malt av Léon Bonnat fra Bayonne i Frankrike (1880).Den fattige i Det gamle testamente (Tanak i jødisk tradisjon) representerer et fenomen som tillegges stor vekt både i tekstene selv og i de jødiske og kristne tradisjoner som er knyttet til dem.

Se Samuelsbøkene og Den fattige i Det gamle testamentet

Den rettskafnes bok

Den rettskafnes bok eller Jashers bok (סֵפֶר הַיׇּשׇׁר; uttale: sēfer hajāsjār) er en tapt eller ikke-eksisterende bok som nevnes to steder i det gamle testamentets historiske skrifter.

Se Samuelsbøkene og Den rettskafnes bok

Det deuteronomistiske historieverk

Det deuteronomistiske historieverk (ofte forkortet enten DtrH eller DtrG) er en betegnelse på følgende historiske bøker i Det gamle testamente: Deutronomium (5. Mosebok), Josvas bok, Dommernes bok, Samuelsbøkene, og Kongebøkene.

Se Samuelsbøkene og Det deuteronomistiske historieverk

Det forente kongedømme Israel

Ulike fortolkninger om hva Bibelen forteller om størrelsen på kong Davids rike. Det forente kongedømme Israel var et kongedømme som eksisterte i Israels land, i henhold til Bibelen, bestående av begge de etterfølgende kongedømmet Israel og kongedømmet Judea; en periode som blir referert til av forskerne som «Det forente monarki».

Se Samuelsbøkene og Det forente kongedømme Israel

Det gamle testamentet

Det gamle testamentet, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift.

Se Samuelsbøkene og Det gamle testamentet

Dommernes bok

Illustrert side fra ''Dommernes bok'' i en tysk Bibel datert 1485 (Bodleian Library) Dommerne (hebraisk:, «Dommere») er den syvende bok i Den hebraiske Bibelen (jødedommens Tanakh) og det kristne Det gamle testamentet.

Se Samuelsbøkene og Dommernes bok

Edom

Edom (egyptisk: Aduma og Se'ir; assyrisk: U-du-um-ma-ai, U-du-mu, U-du-mi; gresk: Idumea) med betydningen «rød», trolig etter rødfargen på sandsteinsklippene i området, var et kongerike i Midtøsten som eksisterte i det siste årtusen f.Kr.

Se Samuelsbøkene og Edom

Ekron

Ekron (hebraisk: עֶקְרוֹן, ʿeqrōn) var en av de fem byene i filistrenes pentapolis i oldtiden.

Se Samuelsbøkene og Ekron

Elkana

Elkana er navnet på flere personer i Bibelen.

Se Samuelsbøkene og Elkana

En-Dor

En-Dor eller Endor var en by eller landsby i Kanaan som er nevnt i Josvas bok som en av de uavhengige byene som israelittene ikke greide å erobre.

Se Samuelsbøkene og En-Dor

En-Rogel

''Jonatan og Ahimaas skjuler seg fra Absalom'', tresnitt av Johann Christoph Weigel, 1695. En-Rogel eller Rogelkilden (hebraisk:, ‛êyn rôgêl) var et landemerke og en vannkilde i nærheten av Jerusalem i oldtidens Israel.

Se Samuelsbøkene og En-Rogel

Filistere

Kart av sørlige Levanten, rundt 800 f.Kr. med vekt på kongedømmene Judea og Israel, og de rikene som lå rundt. Filisteres rike var bystater ute ved kysten, omtrent dagens Gazastripen (til venstre). Filistere (hebraisk: פְלִשְׁתִּים‎, p'lishtim) var et folk som i Midtøstens jernalder bodde ved Middelhavet på sørkysten av Kanaan, og i senere tider har dette området blitt referert til som Filistia og dekket omtrent det samme området som dagens Gazastripen.

Se Samuelsbøkene og Filistere

Fruktbarhetsreligion

Venus fra Willendorf. Naturhistorische Museum i Wien. Fruktbarhetsreligion er et begrep som har blitt benyttet som analytisk term av religionshistorikere og teologer for å betegne religiøse ritualer og forestillinger som kretser rundt tilvekst på marker og i dyrebudskap, og barnefødsler.

Se Samuelsbøkene og Fruktbarhetsreligion

Gibea

Gibea var en by i Benjamin.

Se Samuelsbøkene og Gibea

Gibeon

Gibeons brønn, 2011 Gibeon (hebraisk: גבעון‎, Giv'on) var en by i Kanaan nord for Jerusalem som ble erobret av Josva, israelittenes leder etter Moses' død.

Se Samuelsbøkene og Gibeon

Gilboafjellet

Utsikt fra Gilboafjellet. Utsikt fra Gilboafjellet. Gilboafjellet (hebraisk: הר הגלבוע‎) er en fjellkjede overfor Jisreeldalen i nordlige Israel.

Se Samuelsbøkene og Gilboafjellet

Gilgal

«Israels barnkrysser Jordanelven», illustrasjon av Gustave Doré. Deretter kom israelittene til Gilgal, Gilgal er et stedsnavn i oldtidens Israel som hovedsakelig viser til det første leirstedet til israelittene, i henhold til Josvas bok, da de kom til landet vest for Jordanelven.

Se Samuelsbøkene og Gilgal

Goliat

David møter Goliat i tilsynelatende ujevn tvekamp. Fremstilling fra det trettende århundre, noe som synes på klesdraktene og utrustningen Goliat (hebraisk: – Gålyāṯ; arabisk: جَالُوت – Ǧālūt) er en figur fra Det gamle testamentet i Bibelen, også kjent som Goliat fra Gat (en av fem bystater til filisterne), var en filistisk kriger, beskrevet som en kjempe, og kjent for sin berømte kamp mot den unge israelske gjetergutten David, den framtidige konge av Israel.

Se Samuelsbøkene og Goliat

Goliatbiller

Goliatbiller (Goliathus spp.) er en slekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).

Se Samuelsbøkene og Goliatbiller

Gott ist mein König

Omslagsside, 1708 Bachs egenhendige navnetrekk på omslaget til kantate ''Gott ist mein König'' (1708) skrevet på italiensk vis som «Gio. Bast. Bach», dvs ''Giovanni Bastiano Bach'' Gott ist mein König (BWV 71), er en kantate av Johann Sebastian Bach.

Se Samuelsbøkene og Gott ist mein König

Hallelujah

«Hallelujah» er en sang skrevet av Leonard Cohen og opprinnelig utgitt på studioalbumet Various Positions (1984).

Se Samuelsbøkene og Hallelujah

Hestestridsvogn

En assyrerkonge (med en bue i spenn) på en stridsvogn i nærheten av to løver som er truffet av piler. Omtrentlig historisk utbredelse av hestestridsvogner, 2000 –500 f.Kr. Stridsvogn er en særskilt vogn trukket av en eller flere hester, og styrt av en fører.

Se Samuelsbøkene og Hestestridsvogn

Isai

Isai Isai (hebraisk: – Yišay, i pausa – Yišāy, «Gud eksisterer» eller «Guds gave»; gresk: – Iessaí; arabisk: يَسَّى‎ – Yassa; latin: Isai eller Jesse) er i Bibelen far til David.

Se Samuelsbøkene og Isai

Jahve

Guds navn skrevet inni en davidsstjerne i St Anne's Church i Manchester. Jahve (hebraisk) eller Jehova er Guds egennavn i Det gamle testamente (jødisk Tanak), og nevnes over ganger der.

Se Samuelsbøkene og Jahve

Jattir

Jattir var en by i oldtidens Israel av ukjent størrelse.

Se Samuelsbøkene og Jattir

Jødisk mytologi

Jødisk mytologi er generelt de hellige og tradisjonelle fortellingene som hjalp til å forklare og symbolisere den jødiske religion hvor jødisk folkeminne og sagn består av folkelige fortellinger og legender som eksisterte i den generelle jødiske kulturen.

Se Samuelsbøkene og Jødisk mytologi

Jonatan (sønn av Saul)

date.

Se Samuelsbøkene og Jonatan (sønn av Saul)

Kain og Abel

«Kain dreper Abel» malt av Rubens 1608-1609. Ifølge en fortelling i ''Første Mosebok'' i ''Tanakh'' og ''Det gamle testamentet'' ble Adam og Evas førstefødte sønn Kain rasende da jødenes guddom Jahve bare «så med velvilje» på offergavene fra den yngre broren Abel.

Se Samuelsbøkene og Kain og Abel

Karmel

Karmel var by i oldtidens kongedømmet Judea.

Se Samuelsbøkene og Karmel

Kedrondalen

Kedrondalen eller Kidrondalen er en smal dal på østsiden av Jerusalems gamleby, også kalt «Nahal Kidron» på hebraisk, og skiller tempelhøydene fra Oljeberget.

Se Samuelsbøkene og Kedrondalen

Kong David

David (hebraisk: – Dāwiḏ eller – Dāwîḏ, «elsket»/«onkel»; gresk: – Dauíd; arabisk: دَاوُود – Dāwūd) var den andre kongen av det forente kongedømme Israel i henhold til Bibelen.

Se Samuelsbøkene og Kong David

Kong Davids krigere

Kong David i spissen for sin krigere. Billedkort utgitt i 1896. Kong Davids krigere er en gruppe av bibelske figurer knyttet til kong David av Israel som er uttrykkelig utpekt i et tillegg i Samuelsbøkene i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente).

Se Samuelsbøkene og Kong Davids krigere

Kongebøkene

Jerusalems ødeleggelse 586 f.Kr., akvarell av James Tissot. Kongebøkene (hebraisk: – Mĕlāḵîm, «Konger») er den ellevte og tolvte bok, henholdsvis Første Kongebok og Andre Kongebok, men var opprinnelig en bok i Den hebraiske Bibelen (jødiske Tanakh) og den kristne Bibelens gamle testamente.

Se Samuelsbøkene og Kongebøkene

Kongedømmet Judea

Nabatu-stammer Kongedømmet Judea (hebraisk מַלְכוּת יְהוּדָה, Malḫut Yəhuda eller Malḵûṯ Yəhûḏāh) (ca. 930–586 f.Kr.) var i jernalderen et kongerike i sør i Midtøsten.

Se Samuelsbøkene og Kongedømmet Judea

Krønikebøkene

Oppslag på ''Krønikebøkene'' i en ny tysk Bibel. Krønikebøkene (hebraisk: – Diḇrê hayyāmîm, «Dagenes anliggender (hendelser)») er samlebetegnelsen for to bøker i Det gamle testamente: Første og Andre Krønikebok.

Se Samuelsbøkene og Krønikebøkene

Merab

Merab (hebraisk מֵרַב, i betydning «rikelig») var i henhold til Første Samuelsbok 14:49 den eldste av de to døtrene til kong Saul av oldtidens Israel.

Se Samuelsbøkene og Merab

Messias

En jødisk torah – en lovrull Messias (heb. משיח maschiach, også moschiach, arameisk meschiah) er et begrep som i utgangspunktet betyr salvet.

Se Samuelsbøkene og Messias

Midrasj Tehillim

Midrasj Tehillim (hebraisk: מדרש תהלים), det vil si «Midrasj til salmene», er aggadaisk midrasj som er kjent siden 1000-tallet e.Kr.

Se Samuelsbøkene og Midrasj Tehillim

Mikal (bibelsk person)

Den første av to vinduscener i fortellingen om David og Mikal: Mikal lar David slippe unna fra sin fars mordere ved å la ham hale seg ned med et tau. Illustrasjon av Gustave Doré, 1865. arken (Francesco Salviati, 1554) Mikal (hebraisk: מיכל; i betydning ‎«bekk», se nedenfor) Behind the name: var den yngste av Saul, den første kongenes Konge av Bibelens Israels to døtre.

Se Samuelsbøkene og Mikal (bibelsk person)

Musikkterapi

Musikkterapi er et fagområde som beskriver sammenhenger mellom musikk og helse på en systematisk og vitenskapelig måte.

Se Samuelsbøkene og Musikkterapi

Nabal

Nabal (hebraisk נבל, i betydningen «dåre», «nedrig»/«ussel») var i henhold til Første Samuelsbok 25 i Den hebraiske Bibelen (Det nye testamente) en rik mann med mange sauer fra Kalebs ætt og stamme, men som også ble beskrevet som grov og gretten.

Se Samuelsbøkene og Nabal

Natan

Natan, til høyre, gir råd til kong David, maleri av Matthias Scheits. Profeten Natan, russisk ikon fra begynnelsen av 1700-tallet. Natan (hebraisk: – Nāṯān; ca. 1000 f.Kr.) var en profet og rådgiver ved hoffet til kong David av Israel som er beskrevet i Det gamle testamente i Bibelen.

Se Samuelsbøkene og Natan

Nebiim

Neviím (hebraisk:, Nevi'im), eller Profetene, utgjør den andre av tre hoveddeler av Tanákh, eller den hebraiske Bibelen.

Se Samuelsbøkene og Nebiim

Nefilim

Nefilim (hebraisk: נְפִילִים, ne-fi-lim, entall נָפִיל, nafil, «de som har falt» og liknende, oftest fritt oversatt med «kjempe», norsk flertallsform også nefilimer) er gåtefulle, store og mektige skapninger eller folk i jødisk mytologi.

Se Samuelsbøkene og Nefilim

Paran-ørkenen

''Abraham sender Hagar og Ismael ut i ørkenen'', av Gustave Doré. Paran-ørkenen, Paran-fjellet, eller bare Paran, også skrevet Faran, er et område nevnt i Det gamle testamente og Den hebraiske bibel.

Se Samuelsbøkene og Paran-ørkenen

Ruts bok

Rut, statue av Heinrich Maximilian Imhof, 1859. Innhøstingen på markene, illustrasjon av Gustave Doré. Rut (hebraisk: – Rûṯ; gresk: – Rhoúth) er en av bøkene i Den hebraiske Bibelen (i tredje del av Ketuvim, «Skriftene») og i Det gamle testamente.

Se Samuelsbøkene og Ruts bok

Salme 23

kong David spiller harpe sammen med musikere og en skriver, framstilt i et bokmaleri fra den østerrikske poeten Rudolf von Ems' ''Weltkronik'' i en versjon fra ca. 1340. David har ifølge tradisjonen skrevet nesten halvparten av salmene i Salmenes bok i Bibelen. Salme 23 (Salme 22 i Septuaginta) er en av salmene i Salmenes bok i Bibelen.

Se Samuelsbøkene og Salme 23

Salme 48

Matthias Kabel Salme 48 er en av salmene i Salmenes bok i Det gamle testamente, og er med det en av tekstene både i jødenes Tanákh og den kristne Bibelen.

Se Samuelsbøkene og Salme 48

Salme 8

Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer månen og stjernene som du har satt der (Salme 8:4) Salme 8 er en av salmene i Salmenes bok i Det gamle testamente.

Se Samuelsbøkene og Salme 8

Salme 87

Salme 87 er en salme i Salmenes bok i Det gamle testamente.

Se Samuelsbøkene og Salme 87

Salomos tempel

En skisse av Salamos tempel, vendt mot øst. Salomos tempel (hebraisk:, Beit HaMikdash, «Huset av Det som er Hellig»), også kjent som Det første tempelet i Jerusalem, var i henhold til den hebraiske Bibelen, det første tempelet for religionen til de bibelske israelitter (jødene), opprinnelig bygget av kong Salomo på den høyde som er kalt Moria i Jerusalem.

Se Samuelsbøkene og Salomos tempel

Saltbyen

Saltbyen (hebraisk:, Ir-hammelaḥ) var en by eller bosetning i oldtidens Israel som er omtalt i den hebraiske Bibelen (det gamle testamente).

Se Samuelsbøkene og Saltbyen

Samuel (bibelsk person)

David salves til konge av Samuel. Illustrasjon fra Ingeborg-Psalteret Samuel (hebraisk: – Šĕmûʾēl; gresk: – Samouḗl) var profet i Israel og den siste av de såkalte dommerne i Israel.

Se Samuelsbøkene og Samuel (bibelsk person)

Satan

Gustave Dorés fremstilling av Satan fra John Miltons ''Det tapte paradis''. Satan (på standard hebraisk Satan, gresk latin Sátanas, arameisk, som betyr «motstander») er en engel, demon eller en undergud i mange religioner.

Se Samuelsbøkene og Satan

Saul

Saul (også Saul ben Kisj; hebraisk: – Šāʾûl, «Etterspurt»; gresk: Σαούλ; latin: Saul) (1079–1010 f.Kr.) var den muligens fiktive første kongen for Det forente kongedømme Israel og regjerte i 40 år fra 1047 til 1010 f.Kr., i henhold til Den hebraiske Bibelen.

Se Samuelsbøkene og Saul

Septuaginta

Side fra Codex Vaticanus, 300-tallet. Innledningen i Aristeasbrevet. Septuaginta er en oversettelse av Det gamle testamente og noen beslektede skrifter til gresk, laget en gang mellom 200-tallet og 100-tallet f.Kr.

Se Samuelsbøkene og Septuaginta

Sion

Sion (hebraisk:, Tziyyon, «høyde») er et stedsnavn ofte benyttet som et synonym for Jerusalem og områdene rundt.

Se Samuelsbøkene og Sion

Sionfjellet

Sionfjellet sett fra Abu Tor. Sionfjellet (hebraisk הַר צִיוֹן, Har Tsiyyon; arabisk جبل صهيون, Jabel Sahyoun) er en ås i Jerusalem like utenfor Gamlebyens murer.

Se Samuelsbøkene og Sionfjellet

Sionsalmene

Sionsalmene er en betegnelse som er blitt brukt for å kategorisere noen av salmene i Salmenes bok i Det gamle testamentet i Bibelen.

Se Samuelsbøkene og Sionsalmene

Sjamgar

Sjamgar var ifølge Bibelen en av dommerne i Israel.

Se Samuelsbøkene og Sjamgar

Slynge

thumb Slynge er et våpen som man bruker til å kaste prosjektiler.

Se Samuelsbøkene og Slynge

Spåkvinnen fra En-Dor

Fra ''The story of the Bible from Genesis to Revelation'' utgitt 1873 Kong Saul i møde med heksen fra En-Dor og Samuels ånd, 1857. Spåkvinnen fra En-Dor var ifølge Første Samuelsbok i Det gamle testamentet en åndemaner og spåkone som bodde i landsbyen En-Dor i bibelens Israel.

Se Samuelsbøkene og Spåkvinnen fra En-Dor

Stjórn

En side fra Stjórn. Stjórn er en gammelnorsk oversettelse av Bibelens første del (deler av Det gamle testamentet).

Se Samuelsbøkene og Stjórn

Tabernakelet

Modell av tabernakelet i Timnadalen i Israel. Tabernakelet er den vanlige betegnelsen for den transportable helligdom som israelittene ifølge Det gamle testamente førte med seg under ørkenvandringen på Moses' tid og som ble brukt frem til Tempelet i Jerusalem ble bygget.

Se Samuelsbøkene og Tabernakelet

Tanákh

En bokrull med Tanákh Tanákh (hebraisk) er det mest brukte jødiske navnet for Den hebraiske Bibelen.

Se Samuelsbøkene og Tanákh

Terebintedalen

Utsikt over Terebintedalen Terebintedalen eller Elahdalen er et dalføre i Israel, sørvest for Jerusalem.

Se Samuelsbøkene og Terebintedalen

Tob

Tob (hebraisk for «God»/«Godhet»), Topicalbible.org er et sted i oldtidens Israel som er nevnt fem ganger i den hebraiske Bibelen (det gamle testamente).

Se Samuelsbøkene og Tob

Trell

Beowulfs trell stjeler et beger fra den sovende dragen, som dermed hevner seg på omgivelsene inntil Beowulf og Wiglaf lykkes i å drepe den. 1908. En trell (norrøn: þræll) var norrøn betegnelse på slave eller livegne i skandinaviske land i vikingtiden.

Se Samuelsbøkene og Trell

Wadi Gaza

Yerohamreservoaret i Israel Besorelven, Wadi Gaza, og nærliggende arkeologiske funnsteder. Wadi Gaza (translit) og HaBesor (hebraisk נחל הבשור, Nahal HaBesor) er en wadi der nedbørsområdet strekker seg fra kilder i Hebronhøydene på Vestbredden og det nordlige Negev i Israel.

Se Samuelsbøkene og Wadi Gaza

Også kjent som 1 Samuelsbok, 1. Samuelsbok, 2 Samuelsbok, 2. Samuelsbok, Andre Samuelsbok, Første Samuelsbok, Samuels første bok.

, Kongedømmet Judea, Krønikebøkene, Merab, Messias, Midrasj Tehillim, Mikal (bibelsk person), Musikkterapi, Nabal, Natan, Nebiim, Nefilim, Paran-ørkenen, Ruts bok, Salme 23, Salme 48, Salme 8, Salme 87, Salomos tempel, Saltbyen, Samuel (bibelsk person), Satan, Saul, Septuaginta, Sion, Sionfjellet, Sionsalmene, Sjamgar, Slynge, Spåkvinnen fra En-Dor, Stjórn, Tabernakelet, Tanákh, Terebintedalen, Tob, Trell, Wadi Gaza.