Raskere tilgang enn browser!
24 relasjoner: Aphelium, Armbåndsur, Astronomisk klokke, Daglig bevegelse, Døgn, Foucaults pendel, Geostasjonær bane, Geostasjonær satellitt, Geosynkron bane, Himmelpol, Horisontalkoordinater, Jevndøgn, Liste over naturlige satellitter, Meridian (astronomi), Merkur, Oslo rådhus, Perihelium, Rasmus Sørnes, Rektascensjon, Sfærisk astronomi, Soltid, Timevinkel, Venus, Venus’ atmosfære.
Aphelium
Jordens bane rundt solen. Aphelium, eller aphel eller solfjerne, er det punkt i en planets, komets eller romsondes elliptiske solbane som er lengst fra solen (helios).
Ny!!: Siderisk tid og Aphelium · Se mer »
Armbåndsur
350x350pk mwheat art deco-stil laget av sveitsiske Carl F. Bucherer i 1919. Dette var produsentens første armbåndsur for kvinner. Et armbåndsur er et ur som er laget for å bli båret på håndleddet.
Ny!!: Siderisk tid og Armbåndsur · Se mer »
Astronomisk klokke
Astronomisk urskive med animerte figurer. Den astronomiske klokken i Praha En astronomisk klokke er en klokke med spesielle mekanismer, visere og skiver som viser astronomisk informasjon, slik som den relative posisjonen til solen, månen, stjernetegn i zodiaken og planetene.
Ny!!: Siderisk tid og Astronomisk klokke · Se mer »
Daglig bevegelse
Daglig bevegelse er et astronomisk begrep som refererer til den tilsynelatende, daglige bevegelsen til stjernene rundt jorden, eller mer presist rundt de to himmelpolene.
Ny!!: Siderisk tid og Daglig bevegelse · Se mer »
Døgn
Døgn (fra norrønt) eller jorddøgn er en grunnleggende astronomisk tidsenhet.
Ny!!: Siderisk tid og Døgn · Se mer »
Foucaults pendel
Animasjon som viser Foucalts pendel Foucaults pendel i Realfagbygget ved NTNU i Trondheim. Foucaults pendel ble funnet opp av Jean Bernard Léon Foucault i 1851 for å anskueliggjøre jordens rotasjon om sin egen akse.
Ny!!: Siderisk tid og Foucaults pendel · Se mer »
Geostasjonær bane
Geostasjonær bane En geostasjonær bane eller geostasjonær jordbane (GEO) er en sirkulær bane ca.
Ny!!: Siderisk tid og Geostasjonær bane · Se mer »
Geostasjonær satellitt
En geostasjonær satellitt er en satellitt som går i geostasjonær bane i en høyde på 35 768 kilometer rett over ekvator, og sirkler om jorda i samme retning som jordrotasjonen (fra vest mot øst).
Ny!!: Siderisk tid og Geostasjonær satellitt · Se mer »
Geosynkron bane
En geosynkron bane (også kalt GSO) er en sirkulær eller elliptisk bane omkring jorda med omløpstid (orbital periode) lik jordens rotasjon om seg selv, ett siderisk døgn (23 timer 56 minutter og 4.1 sekunder).
Ny!!: Siderisk tid og Geosynkron bane · Se mer »
Himmelpol
Den nordlige og den sørlige himmelpolen og deres forhold til rotasjonsaksen, baneplanet og aksehellingen. Den nordlige og den sørlige himmelpolen er de to imaginære punktene på himmelen hvor jordens rotasjonsakse, «uendelig forlenget», skjærer den imaginære, roterende kulen med stjerner kalt himmelkulen.
Ny!!: Siderisk tid og Himmelpol · Se mer »
Horisontalkoordinater
Et diagram om begrepene «asimut» og «høyde». Horisontalkoordinater eller horisontkoordinater gir retningen til et objekt basert på horisontalplanet for observatørens lokale posisjon.
Ny!!: Siderisk tid og Horisontalkoordinater · Se mer »
Jevndøgn
Solhøyder ved sommersolverv (rød), jevndøgn (sort) og vintersolverv (blå).Vist ved rundt 49° N, dvs. omtrent Paris' breddegrad. Jevndøgn eller jamdøgn (ekvinoktium av latin aequus «lik» og nox «natt») inntreffer de to dagene i året da dag og natt er like lange, det vil si tolv timer hver.
Ny!!: Siderisk tid og Jevndøgn · Se mer »
Liste over naturlige satellitter
Liste over naturlige satellitter er en liste over solsystemets 176 naturlige satellitter, eller måner, eksklusive de i bane rundt smålegemer i solsystemet.
Ny!!: Siderisk tid og Liste over naturlige satellitter · Se mer »
Meridian (astronomi)
Meridianen er den oransje sirkelen som går gjennom Z (senit), Z' (nadir) og P og P' (himmelpolene). O er observatøren. På himmelen er en meridian en tenkt storsirkel på himmelkulen.
Ny!!: Siderisk tid og Meridian (astronomi) · Se mer »
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Ny!!: Siderisk tid og Merkur · Se mer »
Oslo rådhus
Rådhuset (flyfoto 2015) Oslo rådhus er en kommunal bygning i Oslo som huser bystyret, byrådet og visse andre kommunale organer.
Ny!!: Siderisk tid og Oslo rådhus · Se mer »
Perihelium
Jordens bane rundt solen. Perihelium eller perihel er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest solen (helios).
Ny!!: Siderisk tid og Perihelium · Se mer »
Rasmus Sørnes
Rasmus Jonassen Sørnes (født 22. mars 1893 i Sola, død 15. februar 1967 i Moss) var en norsk oppfinner, klokkemaker og radiotekniker.
Ny!!: Siderisk tid og Rasmus Sørnes · Se mer »
Rektascensjon
deklinasjon for en stjerne tegnet inn på himmelhvelvingen. Rektascensjon (forkortet RA eller α) for et objekt på himmelhvelvingen betegner vinkelavstanden mellom vårjevndøgnspunktet ♈︎ og det punkt på himmelekvator der meridianen gjennom objektet skjærer denne.
Ny!!: Siderisk tid og Rektascensjon · Se mer »
Sfærisk astronomi
Sfærisk astronomi er grenen av astronomi som brukes til å bestemme objekters posisjon på himmelkula, observert på en spesiell dato, tid og sted på jorda.
Ny!!: Siderisk tid og Sfærisk astronomi · Se mer »
Soltid
solen og en gitt fjern stjerne begge på maks høyde. Ved tid 2 har planeten rotert 360° og den fjerne stjerna er igjen på maks høyde (1→2.
Ny!!: Siderisk tid og Soltid · Se mer »
Timevinkel
himmel-ekvator fra sydlig retning og øker i vestlig retning. Timevinkel er i astronomien en av koordinatene som brukes i ekvatorialkoordinatsystemet for å beskrive et punkts posisjon på himmelkulen.
Ny!!: Siderisk tid og Timevinkel · Se mer »
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Ny!!: Siderisk tid og Venus · Se mer »
Venus’ atmosfære
Venus' atmosfære er mye tettere og varmere enn jordens atmosfære.
Ny!!: Siderisk tid og Venus’ atmosfære · Se mer »
Omdirigeringer her:
Siderisk døgn, Stjernedøgn, Stjernetid.
