Åpne i Google MapsInnholdsfortegnelse
49 relasjoner: Armbrøst, Arnmødlingene, Berserk, Bjarne Kolbeinsson, Bue Digre, Burislav, Eiliv Godrunarsson, Einar Skålaglam, Einar Tambarskjelve, Eirik Håkonsson, Fagrskinna, Grid (historie), Gunnlaug Ormstunge, Harald Blåtann, Hareidlandet, Håkon Sigurdsson, Hålogaland, Hjørundfjorden, Irpa (gudinne), Jernskjegge, Jomsvikingene, Jomsvikingenes saga, Kommunevåpen i Norge, Ladejarlene, Leidang, Liste over nordiske slag, Menneskeofring, Norgesveldet, Olav Tryggvasons saga, Raudøya landskapsvernområde, Sigvalde jarl, Strut-Harald, Svein Håkonsson, Svein Tjugeskjegg, Tenge, Thorgerd Horgabrud og Irpa, Thrugot Ulvsson Fagerskinna, Tind Hallkjellsson, Tora Skagesdatter, Tore Hjort, Torgerd Hølgebrud, Torkjell Høge, Tormod Kark, Torsdråpa, Vagn Åkesson, Vellekla, Vikingtiden i Norge, Wibeke Knagenhjelm, 1986.
Armbrøst
Buen står på tvers av kolben der pila ligger i en renne. Buestrengen er låst i en spent stilling bak pila. Under er avtrekkeren. Bøylen foran brukes når skytterne spenner buen ved at de setter våpenet mot bakken, stikker foten i bøylen og trekker strengen på plass med hendene eller en spennemekanisme.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Armbrøst
Arnmødlingene
Arnmødlingene eller Arnungene («ørnungene») var en norsk stormannsætt.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Arnmødlingene
Berserk
Berserker var ville krigere. Gerhard Munthes tegning av uværsslaget ved Hjørungavåg. Berserk var et begrep i vikingtiden for en norrøn kriger grepet av et vilt raseri der han angrep alt omkring seg, en tilstand kalt «berserkergang», «berserksgang» eller «berserkgang» (latin: furor berserkicus).
Se Slaget ved Hjørungavåg og Berserk
Bjarne Kolbeinsson
Bjarne Kolbeinsson (født ca. 1150, død 15. september 1223 i Norge) var biskop på Orknøyene fra 1188 og fram til sin død.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Bjarne Kolbeinsson
Bue Digre
Uværet i Hjørungavåg, vignett ved Gerhard Munthe.Bue Digre (norrønt Búi digri) var en legendarisk kriger, og kanskje også en historisk figur, som deltok på dansk side i slaget ved Hjørungavåg.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Bue Digre
Burislav
Burislav (Burisleif, Byrislaw, død 1008) ifølge sagalitteraturen navn på mytisk konge i Vendland.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Burislav
Eiliv Godrunarsson
Eiliv Godrunarsson (norrønt Eilífr Goðrúnarson) var en av Håkon jarls skalder, kjent for hyldningskvad til guden Tor, Torsdråpa.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Eiliv Godrunarsson
Einar Skålaglam
Einar Skålaglam, egentlig Einar Helgesson, var en islandsk skald som levde på 900-tallet.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Einar Skålaglam
Einar Tambarskjelve
Einar Eindrideson Tambarskjelve (født ca. 980, død ca. 1050; norrønt Einarr Þambarskelfir) fikk trolig tilnavnet «Tambarskjelve» (av norrønt Þǫmb ('den utspilte bue') fordi han var den beste bueskytteren i landet. Han er en av de mest omtalte personene i sagalitteraturen.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Einar Tambarskjelve
Eirik Håkonsson
Eirik Håkonsson Ladejarl (norrønt: Eiríkr hlađajarl Hákonarsun), født 957, død 1024, var jarl på Lade for Trøndelag og Hålogaland (ca. 995–1012), hersker av Norge ved å anerkjenne danskekongens overherredømme (1000–1012), og jarl av Northumbria (1016–1023).
Se Slaget ved Hjørungavåg og Eirik Håkonsson
Fagrskinna
Fagrskinna (norrønt: Nóregs konungatal) finnes i to avskrifter av et eldre forelegg.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Fagrskinna
Grid (historie)
Eirik jarl gir grid til Vagn og jomsvikingene etter slaget ved Hjørungavåg. Grid (norrønt: grið) er i norrøn historie en form for amnesti eller ettergivelse av straff gitt til en person som på en eller annen måte har forbrudt seg mot lover eller myndighetspersoner.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Grid (historie)
Gunnlaug Ormstunge
Gunnlaug Illugesson Ormstunge (norrønt Gunnlaugr Illugason ormstunga, født ca. 983, død ca. 1008 i Norge) var en islandsk skald, helten i Gunnlaug Ormstunges saga som er et tett trekantdrama skrevet i andre halvdel av 1200-tallet av en ukjent forfatter.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Gunnlaug Ormstunge
Harald Blåtann
Harald Gormsson Blåtann, norrønt Haraldr Blátǫnn, (født ca. 930 kanskje i Jelling, dødsdag tradisjonelt angitt som 1. november 985, 986 eller 987) regnes som Danmarks første reelle konge, som med utgangspunkt i en mindre region ble konge over hele det som i dag er Danmark.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Harald Blåtann
Hareidlandet
Hareidlandet er ei øy i Møre og Romsdal og ligger i Hareid og Ulstein kommuner.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Hareidlandet
Håkon Sigurdsson
Håkon Sigurdsson Ladejarl (norrønt: Hákon hlaðajarl Sigurðarsun) også Håkon jarl den mektige (norrønt: Hákon jarl inn ríki), født desember ca.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Håkon Sigurdsson
Hålogaland
Kart over Hålogaland før ca. år 1000 e. Kr. Hålogaland (norrønt: Hálogaland eller Háleygjafylkí, nordsamisk: Holgoláddi) er det historiske navnet på Nord-Norge.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Hålogaland
Hjørundfjorden
Aage Schølberg Johan Simon Seland Hjørundfjorden er en arm av Storfjorden på Sunnmøre i kommunene Ørsta og Sykkylven i Møre og Romsdal.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Hjørundfjorden
Irpa (gudinne)
Slaget ved Hjørungavåg, vignett til Heimskringla, Gerhard Munthe, 1899 Uværet under slaget ved Hjørungavåg, illustrasjon til Heimskringla, Halfdan Egedius, 1899 Irpa er en mytologisk kvinnefigur i norrøn mytologi.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Irpa (gudinne)
Jernskjegge
Arnstein RønningJernskjegge (Jarnskjegge), død 997, egentlig Skjegge Asbjørnson, var en trøndersk stormann, og ifølge Sagaen om Olav Tryggvason var han en av kong Olav Tryggvasons motstandere, som var lederen for de hedenske bøndene i Trøndelag.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Jernskjegge
Jomsvikingene
''Uværet, Hjørungavåg'', Gerhard Munthe ''Uveiret under Slaget i Hjårungavaag'' Jomsvikingene var en gruppe vikinger som levde på 900- og 1000-tallet.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Jomsvikingene
Jomsvikingenes saga
Jomsvikingenes saga (Jómsvíkíngasaga), er en islandsk saga som forteller om festningen Jomsborg, som ble grunnlagt av Palnatoke, og det berømte krigerbrorskapet av jomsvikinger.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Jomsvikingenes saga
Kommunevåpen i Norge
Kommunevåpnene i Norge er merker som blir brukt av kommuner og fylkeskommuner som kjennetegn og symbol.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Kommunevåpen i Norge
Ladejarlene
Statuen «Ladejarlen» av billedhoggeren Harald Samuelsen. Statuen sto opprinnelig i en nisje foran apoteket «Ladejarlen» i Trondheim og var bekostet av apoteker Aasmund Laugsand. Statuen står idag i hagen til Laugsand aldershjem like ved det tidligere apoteket.http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Ladejarlene
Leidang
«Strax om Høsten bød Kong Magnus Leding ud over hele Trondhjem.», illustrasjon av Halfdan Egedius til «Magnus den godes saga» i Snorre Sturlasons ''Heimskringla'', utgitt av J.M. Stenersen & Co i 1899. Leidang (av norrønt leið.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Leidang
Liste over nordiske slag
Liste over nordiske slag.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Liste over nordiske slag
Menneskeofring
Verkstedet til Rembrandt, 1636. Menneskeofring er en religiøs praksis der mennesker blir drept på rituelt vis, gjerne i en seremoni, som et offer til en guddom eller ånd.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Menneskeofring
Norgesveldet
Kart over Norgesveldet Mulig norsk flagg i middelalderen, tegnet etter samtidige avbildninger av flagg fra Skandinavia og Skottland. Norgesveldet (norrønt: Noregsveldi) er en betegnelse som kom i bruk på 1800-tallet i forbindelse med nasjonalromantiske forestillinger om at Norge hadde en fortid som stormakt, og var en betegnelse på de besittelsene som var underlagt den norske kongen i høymiddelalderen, etter at det hadde blitt landefred på fastlandet etter borgerkrigene, altså etter 1227.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Norgesveldet
Olav Tryggvasons saga
Gerhard Munthes innledningsvignett til ''Olav Tryggvasons saga'' i ''Heimskringla'', J.M. Stenersen & Co, 1899. Olav Tryggvasons saga av Snorre Sturlason er fortellingen om kong Olav Tryggvason (ca. 968 – 1000) som var konge av Norge fra 995 etter et bondeopprør førte til at ladejarlen Håkon Sigurdsson ble drept og til knappe fem år senere da Olav dør i et sjøslag i nærheten av Danmark.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Olav Tryggvasons saga
Raudøya landskapsvernområde
Raudøya landskapsvernområde er et landskapsvernområde med plantelivsfredning som ligger i Ørsta kommune i Møre og Romsdal.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Raudøya landskapsvernområde
Sigvalde jarl
Håkon jarl, i tegning av Halvdan Egedius.Sigvalde jarl var en delvis legendarisk jomsviking som kanskje levde en gang i slutten av 900-tallet.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Sigvalde jarl
Strut-Harald
Strut-Harald var en småkonge i Skåne i det daværende Danmark i tidsrommet ca.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Strut-Harald
Svein Håkonsson
Svein Håkonsson (norrønt Sveinn Hákonarson), død ca.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Svein Håkonsson
Svein Tjugeskjegg
Svein Tjugeskjegg (norrønt: Sveinn tjúguskegg; dansk: Svend Tveskæg), født ca.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Svein Tjugeskjegg
Tenge
Tenge er en sjøtaktisk beskrivelse av en krigsflåte i vikingtiden og middelalderen oppstilt i slagorden for et sjøslag.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Tenge
Thorgerd Horgabrud og Irpa
En illustrasjon som viser Thorgerd Horgabrud som møter Jomsvikingenes flåte (1895) av Jenny Nyström. Thorgerd Horgabrud (Thorgerdr Holgabrudr) og Irpa er guddommelige figurer i norrøn mytologi.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Thorgerd Horgabrud og Irpa
Thrugot Ulvsson Fagerskinna
Thrugot Ulvsson Fagerskinna (død ca. 1070) var en dansk jarl som var sønn av jarl Ulv Galiciefarer og Bodil Håkonsdatter, datter av Håkon Eiriksson.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Thrugot Ulvsson Fagerskinna
Tind Hallkjellsson
Tind Hallkjellsson (norrønt Tindr Hallkelsson) var en islandsk skald som var aktiv i siste halvdel av 900-tallet, kanskje født ca.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Tind Hallkjellsson
Tora Skagesdatter
Tora Skagesdatter (norrønt: Þóra Skagasdóttir) var gift med ladejarlen Håkon Sigurdsson som var norsk regent (jarl av Norge) fra 970 til 995.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Tora Skagesdatter
Tore Hjort
Tore Hjort (død 999), sønn av Halfdan Eysteinsson, var en norsk høvding fra Vågan i Hålogaland.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Tore Hjort
Torgerd Hølgebrud
Slaget i Hjørungavåg, vignett til Heimskringla, Gerhard Munthe, 1899 Uværet under slaget i Hjørungavåg, illustrasjon til Heimskringla, Halfdan Egedius, 1899 Torgerd Hølgebrud eller Torgerd Holgebrud (norrønt: Þorgerðr Holgabrúðr) er en mytologisk kvinnefigur i norrøn mytologi.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Torgerd Hølgebrud
Torkjell Høge
Jomsvikingene kjempet under en haglstorm i slaget ved Hjørungavåg U 344 i Orkesta, Uppland, Sverige, ble reist av en viking ved navn Ulf som minnet at han hadde tatt danegeld i England sammen med Torkjell Høge. Torkjell Høge (norrønt Þorkell hávi) (død i slag 1039) var en jomsviking på første halvdel av 1000-tallet, sønn av en småkonge i Skåne ved navn Strut-Harald, og bror av Sigvalde jarl, og som deltok i slaget ved Hjørungavåg i 986 og i slaget ved Svolder i 1000, og ble Svein Tjugeskjeggs jarl i East Anglia i 1014.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Torkjell Høge
Tormod Kark
Kark dreper Haakon jarl. Illustrasjon av Christian Krohg til den illustrerte 1899-utgaven av ''Heimskringla'', ''Snorres kongesagaer''. Tormod Kark (i Fagrskinna kalles han Skofte Kark; født ca. 935; død ca. 995) var ifølge Snorres saga om Olav Tryggvason en av jarl Håkon Sigurdssons treller, ifølge Fagrskinna var Kark jarlens skosvein.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Tormod Kark
Torsdråpa
Torsdråpa er et lengre kvad av den norske eller islandske skalden Eiliv Godrunarsson som var i Håkon jarls hird.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Torsdråpa
Vagn Åkesson
grid til Vagn etter slaget ved Hjørungavåg. Illustrasjon av Christian Krohg. Vagn Åkesson var en legendarisk dansk kriger på slutten av 900-tallet som har en betydelig rolle i Jomsvikingenes saga, og nevnes også i andre sagaer.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Vagn Åkesson
Vellekla
Håkon jarl Sigurdsson. Illustrasjon av Christian Krohg til Heimskringla i 1899 Vellekla er et islandsk skaldekvad – en dråpa – diktet av skalden Einar Skålaglam, sannsynligvis år 986.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Vellekla
Vikingtiden i Norge
Vikingtiden i Norge regnes arkeologisk sett fra ca.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Vikingtiden i Norge
Wibeke Knagenhjelm
330x330px Wibeke Sophie Knagenhjelm (født Haffner den 14. desember 1918 i Kristiania, død 1. november 2003) var en norsk journalist, motstandskvinne, lokalhistoriker og manusforfatter.
Se Slaget ved Hjørungavåg og Wibeke Knagenhjelm
1986
1986 (MLMXXXVI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Se Slaget ved Hjørungavåg og 1986
Også kjent som Slaget i Hjørungavåg.