Raskere tilgang enn browser!
63 relasjoner: Antimaterie, Astronomi, Atom, Baryon, Den generelle relativitetsteorien, Den spesielle relativitetsteorien, Dirac-ligning, Elektrodynamikk, Elektron, Elektrosvak vekselvirkning, Elementærpartikkel, Felt (fysikk), Finstrukturkonstant, Fundamentalkraft, Fysikk, Gaugeboson, Gaugetransformasjon, Gerardus ’t Hooft, Grassmann-algebra, Gruppeteori, Higgs-boson, Jack Steinberger, Kjernefysisk fusjon, Klassisk elektronradius, Kommutativ lov, Kosmologisk konstant, Kraft, Kvantefeltteori, Kvantemekanikk, Kvantisering (fysikk), Landés g-faktor, Leon M. Lederman, Magnetfelt, Martin L. Perl, Martinus J.G. Veltman, Matrisemekanikk, Måleenhet, Mørk materie, Melvin Schwartz, Meson, Nøytrino, Nøytrinooscillasjon, Nedkvark, Oskar Klein, Partikkelfysikk, Pascual Jordan, Paulis eksklusjonsprinsipp, Preon, Richard Feynman, Riemanns differensialgeometri, ..., Samtidshistorie, Smak (partikkelfysikk), Strengteori, Supersymmetri, Svak kjernekraft, Tensor, Teorien om alt, Tullio Levi-Civita, Uranus, Vitenskapelig modellering, Wilhelm Wien, Yukawa-potensial, 1970-årene. Utvid indeks (13 mer) »
Antimaterie
Antimaterie kan beskrives som materie der innholdet er antipartikler i stedet for partikler.
Ny!!: Standardmodellen og Antimaterie · Se mer »
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Ny!!: Standardmodellen og Astronomi · Se mer »
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Ny!!: Standardmodellen og Atom · Se mer »
Baryon
Et baryon er i partikkelfysikken en subatomær partikkel bestående av tre kvarker.
Ny!!: Standardmodellen og Baryon · Se mer »
Den generelle relativitetsteorien
Albert Einstein i 1921, vel et år etter hans generelle relativitetsteori viste seg å være riktig. Den generelle relativitetsteorien er en geometrisk teori som beskriver hvordan materie former egenskapene til tidrommet den befinner seg i og hvordan denne beveger seg i dette.
Ny!!: Standardmodellen og Den generelle relativitetsteorien · Se mer »
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Ny!!: Standardmodellen og Den spesielle relativitetsteorien · Se mer »
Dirac-ligning
Paul Dirac i 1933. Dirac-ligningen er en kvantemekanisk bølgeligning for en relativistisk partikkel med spinn s.
Ny!!: Standardmodellen og Dirac-ligning · Se mer »
Elektrodynamikk
Lorentz-kraften på en ladet partikkel i et konstant magnetfelt får den til å bevege seg i en heliks. Elektrodynamikk er den del av fysikken som omhandler krefter mellom elektrisk ladete partikler og deres bevegelse som skyldes elektrisk og magnetiske felt.
Ny!!: Standardmodellen og Elektrodynamikk · Se mer »
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Ny!!: Standardmodellen og Elektron · Se mer »
Elektrosvak vekselvirkning
Elektrosvak vekselvirkning er en fysikalsk teori som forener elektromagnetismen med den svake kjernekraften i en beskrivelse.
Ny!!: Standardmodellen og Elektrosvak vekselvirkning · Se mer »
Elementærpartikkel
Elementærpartikkel brukes i partikkelfysikk om partikler som ikke har en kjent delstruktur; de består altså ikke av mindre partikler, ifølge vitenskapen.
Ny!!: Standardmodellen og Elementærpartikkel · Se mer »
Felt (fysikk)
hesteskomagnet legger seg i en formasjoner som følger det magnetiske feltet. Spesielt ved magnetens nord- og sørpol er feltet sterkere enn andre steder, noe som gir mest jernfilspon her. I fysikken er et felt en kvantitet som beskrives med en tallverdi eller tensor som har en verdi for hvert punkt i tid og rom.
Ny!!: Standardmodellen og Felt (fysikk) · Se mer »
Finstrukturkonstant
Gaussiske målsystemet. Finstrukturkonstanten, vanligvis betegnet ved den greske bokstaven alfa, er en dimensjonsløs fysisk konstant som angir størrelsen til elektromagnetiske vekselvirkninger mellom elementærpartikler. Med god nøyaktighet er dens numeriske verdi α.
Ny!!: Standardmodellen og Finstrukturkonstant · Se mer »
Fundamentalkraft
Skisse over fundamentale krefter i standardmodellen Fundamentalkrefter eller fundamentalvekselvirkninger er navnet på grunnleggende krefter eller vekselvirkninger i naturen.
Ny!!: Standardmodellen og Fundamentalkraft · Se mer »
Fysikk
En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Standardmodellen og Fysikk · Se mer »
Gaugeboson
Gauge-bosoner eller justerbosoner er partikler som fungerer som bærere av fundamentalkreftene i naturen.
Ny!!: Standardmodellen og Gaugeboson · Se mer »
Gaugetransformasjon
Gaugetransformasjoner er spesielle, matematiske forandringer eller variasjoner av de fundamentale felt som beskriver elementærpartiklene.
Ny!!: Standardmodellen og Gaugetransformasjon · Se mer »
Gerardus ’t Hooft
Gerardus 't Hooft (født 5. juli 1946 i Den Helder) er en nederlandsk fysiker og nobelprisvinner.
Ny!!: Standardmodellen og Gerardus ’t Hooft · Se mer »
Grassmann-algebra
Et parallellepiped definert ved vektoren '''a''', '''b''' og '''c''' har et volum gitt ved kileproduktet '''a''' ∧ '''b''' '''∧ c'''. Grassmann-algebra eller ytre algebra er definert i et lineært vektorrom over en gitt tallkropp som inneholder et enhetselement.
Ny!!: Standardmodellen og Grassmann-algebra · Se mer »
Gruppeteori
Klassifisering av åtte baryoner i en '''8'''-representasjon av Lie-gruppen SU(3). Gruppeteori er en gren innenfor matematikk som omhandler den algebraiske struktur til grupper.
Ny!!: Standardmodellen og Gruppeteori · Se mer »
Higgs-boson
En simulering som viser hvordan det forventes at Higgs-bosonet kan dannes gjennom en proton-proton-kollisjon i Large Hadron Collider. Higgs-bosonet henfaller til stråler av hadroner og elektroner (de gule linjene). Et Higgs-boson er en elementærpartikkel postulert i 1964.
Ny!!: Standardmodellen og Higgs-boson · Se mer »
Jack Steinberger
Hans Jakob «Jack» Steinberger (født 25. mai 1921 i Bad Kissingen i Bayern i Tyskland, død 12. desember 2020) var en tysk-amerikansk fysiker I 1988 mottok han Nobelprisen i fysikk.
Ny!!: Standardmodellen og Jack Steinberger · Se mer »
Kjernefysisk fusjon
fusjonskraftverk. I fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne.
Ny!!: Standardmodellen og Kjernefysisk fusjon · Se mer »
Klassisk elektronradius
Klassisk elektronradius er en lengde som en gang var ment å angi størrelsen av et elektron.
Ny!!: Standardmodellen og Klassisk elektronradius · Se mer »
Kommutativ lov
Kommutativitet i addisjon: 3 + 2.
Ny!!: Standardmodellen og Kommutativ lov · Se mer »
Kosmologisk konstant
Den kosmologiske konstanten (vanligvis skrevet med den greske bokstaven lambda: &Lambda) ble fremsatt av Albert Einstein som del av hans generelle relativitetsteori, for å oppnå et statisk univers.
Ny!!: Standardmodellen og Kosmologisk konstant · Se mer »
Kraft
Krefter beskrives også som et dytt eller drag på et legeme. De kan skyldes fenomener som gravitasjon, magnetisme, eller andre fenomener som kan føre til at et legeme for eksempel akselererer eller deformeres. I fysikken er en kraft enhver interaksjon som forsøker å endre bevegelsen eller formen til et legeme, om det ikke er andre krefter som motvirker dette.
Ny!!: Standardmodellen og Kraft · Se mer »
Kvantefeltteori
Kvantefeltteori (engelsk QFT, Quantum field theory) er en fysisk teori som anvender kvantemekanikk på felter.
Ny!!: Standardmodellen og Kvantefeltteori · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Standardmodellen og Kvantemekanikk · Se mer »
Kvantisering (fysikk)
Kvantisering i kvantemekanikk er en prosedyre for å definere et kvantemekanisk system.
Ny!!: Standardmodellen og Kvantisering (fysikk) · Se mer »
Landés g-faktor
Forskjellige energinivå i et atom til venstre splittes opp i et ytre magnetfelt til høyre. Størrelsen av denne Zeeman-effekten er gitt ved Landés g-faktor. Landés g-faktor er en numerisk størrelse som benyttes i atomfysikk til å angi størrelsen av det magnetiske momentet til et atom i forhold til dets kvantemekaniske spinn.
Ny!!: Standardmodellen og Landés g-faktor · Se mer »
Leon M. Lederman
Leon Max Lederman (født 15. juli 1922 i New York City, død 3. oktober 2018 i Rexburg i Idaho) var en amerikansk matematiker og fysiker.
Ny!!: Standardmodellen og Leon M. Lederman · Se mer »
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Ny!!: Standardmodellen og Magnetfelt · Se mer »
Martin L. Perl
Martin L. Perl (født 24. juni 1927 i Brooklyn i New York, død 30. september 2014 i Palo Alto) var en amerikansk fysiker og nobelprisvinner.
Ny!!: Standardmodellen og Martin L. Perl · Se mer »
Martinus J.G. Veltman
Martinus J.G. Veltman (født 27. juni 1931 i Waalwijk i Nederland, død 4. januar 2021 i Bilthoven) var en nederlandsk fysiker.
Ny!!: Standardmodellen og Martinus J.G. Veltman · Se mer »
Matrisemekanikk
Werner Heisenberg i et foto fra 1927. Matrisemekanikk betegner den første versjon av moderne kvantemekanikk som ble utarbeidet av Werner Heisenberg sommeren 1925.
Ny!!: Standardmodellen og Matrisemekanikk · Se mer »
Måleenhet
NIST ble tidligere brukt som måleenhet for masse. Måleenhet eller målenhet er en gjenstand eller definisjon som brukes for å kunne angi størrelsen av en fysisk egenskap.
Ny!!: Standardmodellen og Måleenhet · Se mer »
Mørk materie
Mørk materie er en betegnelse innen astrofysikk for materie som ikke gir fra seg, eller reflekterer, nok elektromagnetisk stråling til å kunne oppdages direkte.
Ny!!: Standardmodellen og Mørk materie · Se mer »
Melvin Schwartz
Melvin Schwartz (født 2. november 1932 i New York i USA, død 28. august 2006 i Twin Falls County i Idaho) var en amerikansk fysiker.
Ny!!: Standardmodellen og Melvin Schwartz · Se mer »
Meson
I partikkelfysikken er meson et sterkt vekselvirkende boson, noe som betyr at det er et hadron med heltallig spinn.
Ny!!: Standardmodellen og Meson · Se mer »
Nøytrino
Et nøytrino er en elementærpartikkel uten elektrisk ladning som første gang ble postulert av Wolfgang Pauli i 1931.
Ny!!: Standardmodellen og Nøytrino · Se mer »
Nøytrinooscillasjon
Nøytrinooscillasjon er et fenomen innen elementærpartikkelfysikken som innebærer at nøytrinoer, som dannes og oppdages i tre veldefinerte forskjellige slag (aromer), kan endre karakter på veg fra kilden til detektorer.
Ny!!: Standardmodellen og Nøytrinooscillasjon · Se mer »
Nedkvark
Nedkvarken er en førstegenerasjonskvark, den nest letteste av kvarkene.
Ny!!: Standardmodellen og Nedkvark · Se mer »
Oskar Klein
Oskar Benjamin Klein (født 15. september 1894 i Mörby, død 5. februar 1977 i Stockholm) var en svensk fysiker.
Ny!!: Standardmodellen og Oskar Klein · Se mer »
Partikkelfysikk
Partikkelfysikk er den delen av fysikken som handler om materiens minste bestanddeler, og kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Standardmodellen og Partikkelfysikk · Se mer »
Pascual Jordan
Ernst Pascual Jordan (født 18. oktober 1902 i Hannover, død 31. juli 1980 i Hamburg) var en tysk teoretisk fysiker.
Ny!!: Standardmodellen og Pascual Jordan · Se mer »
Paulis eksklusjonsprinsipp
Paulis eksklusjonsprinsipp, eller bare Pauli-prinsippet, er et kvantemekanisk prinsipp formulert av Wolfgang Pauli i 1925.
Ny!!: Standardmodellen og Paulis eksklusjonsprinsipp · Se mer »
Preon
Preon i partikkelfysikk er postulerte «punkt-partikler».
Ny!!: Standardmodellen og Preon · Se mer »
Richard Feynman
Richard Phillips Feynman (født 11. mai 1918, død 15. februar 1988) var en av de mest innflytelsesrike amerikanske fysikere i det 20. århundre, med uvurderlige bidrag til forståelsen av kvantemekanikk og elementærpartikkelfysikk.
Ny!!: Standardmodellen og Richard Feynman · Se mer »
Riemanns differensialgeometri
Bernhard Riemann, ca. 1862 som professor ved Universitetet i Göttingen. Riemanns differensialgeometri omhandler matematiske egenskaper ved krumme flater og rom med vilkårlig høy dimensjon.
Ny!!: Standardmodellen og Riemanns differensialgeometri · Se mer »
Samtidshistorie
Berlinmurens fall i 1989 amerikanske flyvåpen. Visualisering av de ulike ruter gjennom en del av Internett. Demonstranter på et militært kjøretøy på Tahrir-plassen i Kairo, 29. januar 2011 Samtidshistorie (fransk histoire contemporaine, tysk Zeitgeschichte, engelsk contemporary history) er et perspektiv innen moderne historie som beskjeftiger seg med den aller nyeste historien.
Ny!!: Standardmodellen og Samtidshistorie · Se mer »
Smak (partikkelfysikk)
Smak (engelsk flavour eller flavor) eller arom er et kvantetall innen partikkelfysikken, som gjelder en elementærpartikkels svake vekselvirkning.
Ny!!: Standardmodellen og Smak (partikkelfysikk) · Se mer »
Strengteori
Strengteori er en modell i fysikken som har som mål å beskrive universets minste byggesteiner.
Ny!!: Standardmodellen og Strengteori · Se mer »
Supersymmetri
Supersymmetri, ofte forkortet SUSY er en teori i teoretisk fysikk som inntil funnet av Higgs-boson var regnet som en av de mest lovende utvidelsene av standardmodellen av elementærpartikler.
Ny!!: Standardmodellen og Supersymmetri · Se mer »
Svak kjernekraft
Svak kjernekraft eller svak vekselvirkning er en av fire grunnleggende krefter i naturen.
Ny!!: Standardmodellen og Svak kjernekraft · Se mer »
Tensor
spenningstensoren ''σij '' angir kraften i retning ''i'' som virker på en side med normal i retning ''j''. En tensor er et matematisk objekt som er sentralt i lineær algebra og differensialgeometri.
Ny!!: Standardmodellen og Tensor · Se mer »
Teorien om alt
Teorien om alt (engelsk: Theory of Everything, ofte forkortet ToE) brukes om en framtidig teori innen fysikk, som om mulig vil forene teorien om kvantemekanikk med Einsteins genererelle relativitetsteori og forutsi verdier som i dag må skrives inn manuelt i fysikernes teorier, da spesielt de forskjellige elementærpartiklenes masser.
Ny!!: Standardmodellen og Teorien om alt · Se mer »
Tullio Levi-Civita
Tullio Levi-Civita (født 29. mars 1873 i Padova, død 29. desember 1941 i Roma) var en italiensk matematiker som ga viktige bidrag til teoretisk fysikk.
Ny!!: Standardmodellen og Tullio Levi-Civita · Se mer »
Uranus
Uranus er den syvende planeten fra solen.
Ny!!: Standardmodellen og Uranus · Se mer »
Vitenskapelig modellering
Eksempler på vitenskapelig modellering Vitenskapelig modellering er en vitenskapelig aktivitet hvis formål er å gjøre en spesiell del eller egenskap av verden lett å forstå, definere, kvantifisere, visualisere eller simulere ved å referere til eksisterende og vanligvis anerkjent kunnskap.
Ny!!: Standardmodellen og Vitenskapelig modellering · Se mer »
Wilhelm Wien
Wilhelm Carl Werner Otto Fritz Franz Wien eller Willy Wien (født 13. januar 1864 i Gaffken nær Fischhausen i Samland i det gamle Østpreussen, død 30. august 1928 i München) var en tysk fysiker.
Ny!!: Standardmodellen og Wilhelm Wien · Se mer »
Yukawa-potensial
Yukawa tenkte at kraften mellom et proton og et nøytron skyldtes utveksling av et meson. Yukawa-potensialet benyttes for vekselvirkninger mellom subatomære partikler.
Ny!!: Standardmodellen og Yukawa-potensial · Se mer »
1970-årene
*Disco-musikken kommer for alvor på tampen av dette tiåret.
Ny!!: Standardmodellen og 1970-årene · Se mer »
Omdirigeringer her:
Standard Modellen, Standardmodell, Standardmodellen for partikkelfysikk.
