Innholdsfortegnelse
30 relasjoner: Andromedagalaksen, Astronomi, Brun dverg, De Mairans tåke, Fobos-Grunt, Fragmentskive, Galakse, Galaktisk astronomi, Galaktisk sammenslåing, Galaktisk skive, Halleys komet, Interplanetarisk materie, Interstellar sky, Komethale, Kometkjerne, Liste over objekter i solsystemet, Messier 110, Messier 32, Meteorsverm, Nebularhypotesen, Neptun (planet), Planetsystem, Protostjerne, Røntgenbinær, Robert Julius Trumpler, Saturn, Solsystemet, Støv, Støv (verdensrommet), Stjernedannelse.
Andromedagalaksen
Andromedagalaksen er en spiralgalakse omtrent fra jorden.
Se Støv (verdensrommet) og Andromedagalaksen
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Se Støv (verdensrommet) og Astronomi
Brun dverg
Den brune dvergen (til høyre) går i omløp rundt stjernen Gliese 229. Systemet ligger i stjernebildet Haren omtrent 19 lysår fra jorden. Den brune dvergen, kalt Gliese 229B, er rundt 20 til 50 ganger mer massiv enn Jupiter. En brun dverg er en stjerne som aldri har fått nok masse til å starte fusjonsprosessen i kjernen.
Se Støv (verdensrommet) og Brun dverg
De Mairans tåke
De Mairans tåke (katalogisert som Messier 43, også kjent som M43 og NGC 1982) er en H II-region i stjernebildet Orion.
Se Støv (verdensrommet) og De Mairans tåke
Fobos-Grunt
Fobos-Grunt (russisk) var en mislykket russisk romsonde som skulle hente prøver fra marsmånen Phobos.
Se Støv (verdensrommet) og Fobos-Grunt
Fragmentskive
Hubble-teleskopet En fragmentskive er en ringformet skive av romstøv og fragmenter i omløp rundt en stjerne.
Se Støv (verdensrommet) og Fragmentskive
Galakse
NGC 4414, en typisk spiralgalakse i stjernebildet Berenikes hår, er ca. Formatnum:55000 lysår i diameter og befinner seg ca. 60 millioner lysår unna jorden. En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått, komponent som forsøksvis er kalt mørk materie.
Se Støv (verdensrommet) og Galakse
Galaktisk astronomi
Galaktisk astronomi er en gren av astronomien og omhandler studier av vår egen galakse, Melkeveien, og alt innhold i den.
Se Støv (verdensrommet) og Galaktisk astronomi
Galaktisk sammenslåing
Musegalaksene (NGC 4676 A&B) i ferd med å slås sammen. Denne kunstnerens fremstilling viser sammenslåingen av to galakser som blir til en skivegalakse. En galaktisk sammenslåing kan oppstå når to eller flere galakse kolliderer.
Se Støv (verdensrommet) og Galaktisk sammenslåing
Galaktisk skive
Billedhuggergalaksen (NGC 253) er et eksempel på en skivegalakse En galaktisk skive er en bestanddel i skivegalakser, slik som spiralgalakser eller linseformede galakser.
Se Støv (verdensrommet) og Galaktisk skive
Halleys komet
Halleys komet, offisiell betegnelse 1P/Halley, er den mest kjente av de kortperiodiske kometene og er synlig fra jorden hvert 75–76.
Se Støv (verdensrommet) og Halleys komet
Interplanetarisk materie
Interplanetarisk materie er det plasmaet og de små, faste støvpartikler som finnes i rommet mellom våre planeter i solsystemet eller andre planetsystem.
Se Støv (verdensrommet) og Interplanetarisk materie
Interstellar sky
Mer enn 200 nydannede stjerner er spredt innenfor den gassformede interstellare skyen (NGC 604). Stjernene bestråler gassen med energirikt ultrafiolett stråling som river løs elektroner fra atomer og eksiterer dem, noe som gir en karakteristisk glød. En interstellar sky er en ansamling av gass, plasma og romstøv som danner noe som er tykkere enn gjennomsnittet i det interstellare materie.
Se Støv (verdensrommet) og Interstellar sky
Komethale
En komethale er strømmer av støv og gass som på grunn av solens strålingstrykk og solvinden blir frigjort fra den ekstremt tynne atmosfæren (komaen) som omgir en komet.
Se Støv (verdensrommet) og Komethale
Kometkjerne
En kometkjerne er den faste, sentrale delen av en komet.
Se Støv (verdensrommet) og Kometkjerne
Liste over objekter i solsystemet
Det følgende er en liste over objekter i solsystemet etter bane, satt opp i økende avstand fra solen.
Se Støv (verdensrommet) og Liste over objekter i solsystemet
Messier 110
Messier 110 (også kjent som M110 og NGC 205) en elliptisk dverggalakse som er en satellittgalakse til Andromedagalaksen.
Se Støv (verdensrommet) og Messier 110
Messier 32
Messier 32 (også kjent som M32, NGC 221 og Le Gentil) er en elliptisk dverggalakse beliggende omtrent unna i stjernebildet Andromeda.
Se Støv (verdensrommet) og Messier 32
Meteorsverm
Meteorsvermen ''Leonidene'', Nord-Amerika i 1833. Gravering fra 1888. Radiant (utgangspunkt) for meteorsvermen Perseidene, i stjernebildet Persevs. En meteorsverm eller meteorstorm er en astronomisk begivenhet der et stort antall meteorer er synlige i løpet av svært kort tid.
Se Støv (verdensrommet) og Meteorsverm
Nebularhypotesen
Nebularhypotesen er innen kosmologien den mest aksepterte modellen som forklarer solsystemets opprinnelse og utvikling.
Se Støv (verdensrommet) og Nebularhypotesen
Neptun (planet)
Neptun er den åttende og ytterste planeten i solsystemet regnet fra solen, og den eneste planeten det er umulig å se fra jorden med det blotte øyet.
Se Støv (verdensrommet) og Neptun (planet)
Planetsystem
En kunstners oppfatning av et planetsystem. Et planetsystem eller solsystem består av en rekke ikke-stjernelegemer som går i bane rundt en stjerne, slik som planeter, dvergplaneter, måner, asteroider, kometer og kosmisk støv.
Se Støv (verdensrommet) og Planetsystem
Protostjerne
Spitzer Space Telescope. En protostjerne er et forstadium i en stjernes utvikling, der skyer av hydrogen, helium og kosmisk støv konsentreres inntil den når den såkalte hovedserien.
Se Støv (verdensrommet) og Protostjerne
Røntgenbinær
En kunstners tolkning av en røntgenbinær. Materie fra stjernen fanges inn av det kompakte objektet og danner en akkresjonsskive med bipolar utstråling. Røntgenbinærer er tette dobbeltstjerner som i hovedsak gir seg til kjenne gjennom sin sterke røntgenstråling.
Se Støv (verdensrommet) og Røntgenbinær
Robert Julius Trumpler
Robert Julius Trumpler (født 2. oktober 1886 i Zürich, Sveits, død 10. september 1956 i Berkeley, California, USA) var en sveitsisk-amerikansk astronom.
Se Støv (verdensrommet) og Robert Julius Trumpler
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Se Støv (verdensrommet) og Saturn
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Se Støv (verdensrommet) og Solsystemet
Støv
Hybelkaniner Støv (eller dust) er det alminnelige navnet på meget små faste partikler med diameter på mindre enn 500 mikrometer (se ellers sand eller granulat), og, mer generelt, for findelt materie.
Se Støv (verdensrommet) og Støv
Støv (verdensrommet)
Støv i verdensrommet er en form for støv som er til stede i det ytre rom, hvor gasser og støvskyer er de primære forløperne til planetære systemer.
Se Støv (verdensrommet) og Støv (verdensrommet)
Stjernedannelse
Oriontåken er som en bildebok over stjerner som dannes. Området er et av de mest dramatiske og fotogene «stjernefabrikker» i vår del av galaksen. Der kan mange stjerner i ulike stadier i deres utvikling observeres. Stjernedannelse er den prosessen der kompakte molekylskyer kollapser til en plasma og senere blir til en stjerne.
Se Støv (verdensrommet) og Stjernedannelse
Også kjent som Kosmisk støv, Romstøv.