Raskere tilgang enn browser!
81 relasjoner: Acolhua, Ahuizotl, Amerikanske urfolk, Arkeologiåret 1824, Arkeologiåret 1978, Arkeologiåret 2005, Arkitekturåret 1455, Atenco, Aubin Codex, Avenida Chapultepec, Aztekere, Aztekisk mytologi, Aztekisk skrift, Aztlán, Ītzcóātl, Ācamāpīchtli, Āxāyacatl, Bystat, Bystaten Texcoco, Cacamatzin, Calmecac, Calzada de los Misterios, Chapultepec-akvedukten, Chīmalpopōca, Ciudad Azteca metrostasjon, Cuitlāhuac, Den aztekiske trippelalliansen, Den sorte solen, Dialekter av nahuatl, Diego de Ordás, Fernando Alvarado Tezozómoc, Florentinerkodeksen, Hernán Cortés, Huītzilihhuitl, Huitzilopochtli, Kolibrier, Liste over herskere i aztekerriket, Liste over verdensarvsteder, Mayakalender, Mayakulturen, Meksikansk peso, Menneskeofring, Mesoamerika, Mesoamerikansk ballspill, Mesoamerikansk kronologi, Mexico, Mexico by, Mexico bys historiske sentrum, Mexico bys katedral, Mexicos historie, ..., Mexicos riksvåpen, Moctezuma I, Moctezuma II, Moquihuixtli, Myter fra Meso-Amerika, Nahuatl, Nezahualcoyotl, Nezahualpilli, Paso de Cortés, Pedro de Alvarado, Plaza de las Tres Culturas, Politikkåret 1486, Popotla metrostasjon, Quetzalcoatl, San Antonio Abad metrostasjon, Sumpsypress, Tīzoc, Templo Mayor, Texcoco, Texcocosjøen, Tidlig moderne krigføring, Tlacopan, Tlatelolco, Urfolk i Mexico, Vasco de Quiroga, Veracruz (by), Vitenskapsåret 1519, Xalapa, 13. mars, 1325, 1519. Utvid indeks (31 mer) »
Acolhua
Acolhuacan (rødt) i 1418 ''Acolhuacan-Tetzcoco'' i Codex Mendoza Glyfen ''Acolhua'' Acolhua (nahuatl Ācōlhuah) var et nahuafolk i Mexicodalen; deres rike bir kalt Acolhuacán.
Ny!!: Tenochtitlan og Acolhua · Se mer »
Ahuizotl
Ahuizotl (født i Tenochtitlan, død 2. september 1502 i Tenochtitlan) var «Stortaler» av Tenochtitlan mellom 13. april 1486 og sin død i 1502.
Ny!!: Tenochtitlan og Ahuizotl · Se mer »
Amerikanske urfolk
Dakota-sioux; 13.; 14. Mandanere; 15. Apache; 16. Puebloindianer; 17. Meksikansk indianer; 18.; 19. Omagua; 20. 21. Aimoréfolket (mann og kvinne); 22. 23. Tikunafolket (mann og kvinne); 24; 25. Peruaner fra Cerro de Pasco; 26.; 27.; 28; 29. Moxofolket; 30; 31. Urfolk fra Patagonia; 32. Mapuche; 33. Ildlendere; Amerikas urfolk bodde i Nord- og Sør-Amerika før den europeiske oppdagelsen og koloniseringen av Amerika fra 1492.
Ny!!: Tenochtitlan og Amerikanske urfolk · Se mer »
Arkeologiåret 1824
Arkeologiåret 1824 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1824.
Ny!!: Tenochtitlan og Arkeologiåret 1824 · Se mer »
Arkeologiåret 1978
Arkeologiåret 1978 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1978.
Ny!!: Tenochtitlan og Arkeologiåret 1978 · Se mer »
Arkeologiåret 2005
Arkeologiåret 2005 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 2005.
Ny!!: Tenochtitlan og Arkeologiåret 2005 · Se mer »
Arkitekturåret 1455
Modell av Templo Mayor Arkitekturåret 1455 er en oversikt over blant annet fullførte bygninger av arkitektonisk betydning, priser, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkitektur i 1455.
Ny!!: Tenochtitlan og Arkitekturåret 1455 · Se mer »
Atenco
Atenco er en kommune øst i delstaten México i Mexico.
Ny!!: Tenochtitlan og Atenco · Se mer »
Aubin Codex
Aubin Codex Aubin Codex, også kalt Manuscrito de 1576 (manuskriptet fra 1576), er en fortelling i tekst og bilder, skrevet i Nahuatl, som beskriver Aztekernes historie, fra deres avreise fra det mytologiske hjemlandet Aztlán, gjennom den spanske erobringen av Mexico, frem til den tidligere spanske kollonitiden i 1607.
Ny!!: Tenochtitlan og Aubin Codex · Se mer »
Avenida Chapultepec
Avenida Chapultepec er en av hovedveiene i Mexico by.
Ny!!: Tenochtitlan og Avenida Chapultepec · Se mer »
Aztekere
Den aztekiske kalender på den såkalte Piedra del Sol, «Solsteinen» Aztekerne var et mesoamerikansk folk som dominerte det sentrale Mexico i århundrene før den spanske okkupasjonen i 1521.
Ny!!: Tenochtitlan og Aztekere · Se mer »
Aztekisk mytologi
Statue av Coatlicue, en jordgud. Aztekisk mytologi refererer til den polyteistiske religion og mytologi i den førkristne aztekiske sivilisasjon i sentrale Mexico som var rådende fram til kulturen ble knust ved den spanske erobring av landet på begynnelsen av 1500-tallet.
Ny!!: Tenochtitlan og Aztekisk mytologi · Se mer »
Aztekisk skrift
Stedsnavna Mapachtepec, Mazatlan og Huitztlan i det aztekiske skriftsystemet Aztekisk skrift er et piktografisk og ideografisk skriftsystem som blei brukt i det sentrale Mexico av aztekerne til å skrive klassisk nahuatl.
Ny!!: Tenochtitlan og Aztekisk skrift · Se mer »
Aztlán
En illustrasjon i Codex Boturini fra 1500-tallet, som avbilder reisen fra Aztlán Aztlán (spansk uttale, fra nahuatl Aztlān, IPA) eller Aztatlān, er det mytisk-legendariske hjemlandet til nahuaene, som var et dominerende kulturfolk i Mesoamerika.
Ny!!: Tenochtitlan og Aztlán · Se mer »
Ītzcóātl
Ītzcóātl Ītzcóātl (født ca 1381?, død 1440) var en «Stortaler» av Tenochtitlan fra 1428 og frem til 1440.
Ny!!: Tenochtitlan og Ītzcóātl · Se mer »
Ācamāpīchtli
Ācamāpīchtli (død 1395) var den første «stortaler» for Mexica av Tenochtitlan og grunnlegger av det aztekiske imperiet.
Ny!!: Tenochtitlan og Ācamāpīchtli · Se mer »
Āxāyacatl
Āxāyacatl (død 1481) var «Stortaler» av Tenochtitlan mellom 1469 og 1481.
Ny!!: Tenochtitlan og Āxāyacatl · Se mer »
Bystat
Bystaten Firenze. Tresnitt fra ''Weltchronik'' av Hartmann Schedel (Nürnberg 1493) En bystat er en by eller en noe større region som er kontrollert av en by, og som regel har suverenitet eller en suverenitetslignende stilling, slik det var tilfellet med riksumiddelbare stater i Det tysk-romerske rike.
Ny!!: Tenochtitlan og Bystat · Se mer »
Bystaten Texcoco
Kart over Texcocosjøen rundt 1519 som viser Texcocos beliggenhet Bystaten Texcoco, eller Tetzcuco, var en bystat, eller altepetl, ved den vestlige bredden av Texcocosjøen i Mexicodalen.
Ny!!: Tenochtitlan og Bystaten Texcoco · Se mer »
Cacamatzin
Cacamatzin, eller Cacama (født 1483, død 1520) var stortaler (tlatoani) av Bystaten Texcoco, i dagens Mexico.
Ny!!: Tenochtitlan og Cacamatzin · Se mer »
Calmecac
Calmecac (nahuatl for «ættens hus») var en skole for barna til aztekiske adelige (pīpiltin) i den seine postklassiske perioden av Mesoamerikas historie, hvor de fikk religiøs og militær opplæring.
Ny!!: Tenochtitlan og Calmecac · Se mer »
Calzada de los Misterios
Starten på Calzada de los Misterios i nord Monumentet som representerer mysteriet «kroninga av jomfrua» Calzada de los Misterios er en 4,20 km lang aveny nord i Mexico by.
Ny!!: Tenochtitlan og Calzada de los Misterios · Se mer »
Chapultepec-akvedukten
Restene av Chapultepec-akvedukten langs Avenida Chapultepec Restene av Chapultepec-akvedukten langs Avenida Chapultepec Chapultepec-akvedukten (spansk: Acueducto de Chapultepec) er en akvedukt i Mexico by.
Ny!!: Tenochtitlan og Chapultepec-akvedukten · Se mer »
Chīmalpopōca
Chīmalpopōca, «stortaler» av Mexica Chīmalpopōca (født 1397, død 1427) var «Stortaler» av Tenochtitlan fra 1417 til 1427.
Ny!!: Tenochtitlan og Chīmalpopōca · Se mer »
Ciudad Azteca metrostasjon
Ciudad Azteca er den nordlige endestasjonen til Mexico bys metros Linje B. Den ligger i kommunen Ecatepec i delstaten México, nord for Mexico by.
Ny!!: Tenochtitlan og Ciudad Azteca metrostasjon · Se mer »
Cuitlāhuac
Cuitlāhuac (født 1476, død 1520) var «Stortaler» av Tenochtitlan i omtrent 80 dager i 1520.
Ny!!: Tenochtitlan og Cuitlāhuac · Se mer »
Den aztekiske trippelalliansen
Trippelalliansens maksimale utstrekning, i 1519 Den aztekiske trippelalliansen, også kjent som Det aztekiske riket, begynte som en allianse mellom de tre nahuiske bystatene (altepeme) Tenochtitlan, Texcoco og Tlacopan 13.
Ny!!: Tenochtitlan og Den aztekiske trippelalliansen · Se mer »
Den sorte solen
Sort sol (fotografisk negativ). Den sorte solen er et element i mesoamerikansk mytologi.
Ny!!: Tenochtitlan og Den sorte solen · Se mer »
Dialekter av nahuatl
Dialekter av nahuatl tar for seg dialektene av det uto-aztekiske språket nahuatl, og beskriver vanskelighetene med å sette klare grenser mellom dialektene og med å avgjøre om det er snakk om dialekter av ett og samme språk eller om det er snakk om egne språk.
Ny!!: Tenochtitlan og Dialekter av nahuatl · Se mer »
Diego de Ordás
Diego de Ordás, også kjent som Diego de Ordas (1480–1532) dro til Cuba som ung hvor han deltok under Spanias erobring av Cuba under conquistadoren Diego Velázquez de Cuéllar.
Ny!!: Tenochtitlan og Diego de Ordás · Se mer »
Fernando Alvarado Tezozómoc
Fernando, eller Hernando (de) Alvarado Tezozómoc, var en nahuisk adelsmann i det koloniale Mexico.
Ny!!: Tenochtitlan og Fernando Alvarado Tezozómoc · Se mer »
Florentinerkodeksen
Side 51 i bok IX fra Den florentinske kodeksen. Teksten er på nahuatl. Florentinerkodeksen er en samling på tolv bøker om aztekisk mytologi og precolumbiansk meksikansk historie som ble skrevet under oppsyn av den spanske fransiskaneren Bernardino de Sahagún ca.
Ny!!: Tenochtitlan og Florentinerkodeksen · Se mer »
Hernán Cortés
Hernán Cortés de Monroy y Pizarro Altamirano, marki av Valle de Oaxaca, (født 1485, død 2. desember 1547 i Castilleja de la Cuesta) var en conquistador som erobret Mexico for Spania.
Ny!!: Tenochtitlan og Hernán Cortés · Se mer »
Huītzilihhuitl
Huītzilihhuitl (født i 1370-åra, død 1417) var «Stortaler» av Tenochtitlan mellom 1396 og 1417.
Ny!!: Tenochtitlan og Huītzilihhuitl · Se mer »
Huitzilopochtli
Krigs- og solguden Huitzilopochtli med ildslangen Xiuhcoatl i hånden. Huitzilopochtli var – på samme måte som Topiltzin Quetzalcoatl – en mektig «menneskegud» (spansk: hombre-diós), gud i menneskeskikkelse, i aztekisk mytologi.
Ny!!: Tenochtitlan og Huitzilopochtli · Se mer »
Kolibrier
* Florisuginae.
Ny!!: Tenochtitlan og Kolibrier · Se mer »
Liste over herskere i aztekerriket
aztekerne. Tegning fra 1500-tallet. Liste over tlatoanier omfatter herskere i aztekerriket, som de selv kalte «Mexica».
Ny!!: Tenochtitlan og Liste over herskere i aztekerriket · Se mer »
Liste over verdensarvsteder
Flagg med verdensarvsymbolet Liste over verdensarvsteder (Verdensarvlisten / World Heritage List) er UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder («Verdensarven») sortert etter land i alfabetisk rekkefølge.
Ny!!: Tenochtitlan og Liste over verdensarvsteder · Se mer »
Mayakalender
Tre kolonner med glyfer fra år 2 e.Kr. Venstre kolonne viser langtidsdato, dato for 8.5.16.9.9, eller 156 e.Kr. De to høyre kolonnene er glyfer fra Epi-Olmek-skriptet, ''La Mojarra Stele 1''. Kart over mayaområder. Mayakalendere er et system av bestemte kalendere og almanakker som ble benyttet av mayasivilisasjonen i de mesoamerikanske precolumbianske kulturer, og av mayasamfunn i Mexico, Guatemala, Belize, El Salvador og vestlige Honduras.
Ny!!: Tenochtitlan og Mayakalender · Se mer »
Mayakulturen
Mayakulturen var en mesoamerikansk sivilisasjon, kjent for å være den eneste som hadde et fullt utviklet skriftspråk i det førkolumbiske Amerika, foruten også kjent for sin kunst, arkitektur, og matematiske og astronomiske systemer.
Ny!!: Tenochtitlan og Mayakulturen · Se mer »
Meksikansk peso
Meksikansk peso (ISO 4217 MXN og symbolet $) er den offisielle myntenheten i Mexico.
Ny!!: Tenochtitlan og Meksikansk peso · Se mer »
Menneskeofring
Verkstedet til Rembrandt, 1636. Menneskeofring er en religiøs praksis der mennesker blir drept på rituelt vis, gjerne i en seremoni, som et offer til en guddom eller ånd.
Ny!!: Tenochtitlan og Menneskeofring · Se mer »
Mesoamerika
alt.
Ny!!: Tenochtitlan og Mesoamerika · Se mer »
Mesoamerikansk ballspill
Ballspillbane i Monte Albán Kåre Thor Olsen Mesoamerikansk ballspill var en idrett som ble praktisert i over 3000 år av førkolumbiske folk i Mesoamerika.
Ny!!: Tenochtitlan og Mesoamerikansk ballspill · Se mer »
Mesoamerikansk kronologi
Mesoamerikansk kronologi deler det førkolumbiske Mesoamerikas historie inn i ulike perioder, fra de tidligste tegna på sivilisasjon fram til kolonialperioden som starta med den spanske koloniseringa.
Ny!!: Tenochtitlan og Mesoamerikansk kronologi · Se mer »
Mexico
Mexico, offisielt De forente meksikanske stater, er en nordamerikansk republikk som grenser mot USA i nord og Guatemala og Belize i sørøst.
Ny!!: Tenochtitlan og Mexico · Se mer »
Mexico by
Mexico by (spansk: Ciudad de México, tidligere México, D.F.) er hovedstaden og den største byen i Mexico.
Ny!!: Tenochtitlan og Mexico by · Se mer »
Mexico bys historiske sentrum
Katedralen i Mexico bys historiske sentrum Palacio de Bellas Artes Palacio de Minería Museo Nacional de Arte Mexico bys historiske sentrum (spansk: Centro histórico de la Ciudad de México) er den eldste delen av Mexico by, og har en historie som strekker seg mye lenger tilbake enn siden spanjolene ankom Amerika.
Ny!!: Tenochtitlan og Mexico bys historiske sentrum · Se mer »
Mexico bys katedral
Mexico bys katedral (spansk: Catedral Metropolitana de la Asunción de María) er den største og eldste katedralen i Amerika.
Ny!!: Tenochtitlan og Mexico bys katedral · Se mer »
Mexicos historie
Mexico var åstedet for oppblomstringen av flere høykulturer gjennom 3000 år før den spanske erobringen fra 1519 av.
Ny!!: Tenochtitlan og Mexicos historie · Se mer »
Mexicos riksvåpen
Mexicos riksvåpen. Mexicos riksvåpen har vært et viktig politisk og kulturelt symbol i Mexico gjennom flere hundre år.
Ny!!: Tenochtitlan og Mexicos riksvåpen · Se mer »
Moctezuma I
Moctezuma I (født 1398, død 1469), også kjent som Moctezuma Ilhuicamina, var «Stortaler» av Tenochtitlan mellom 1440 og 1469.
Ny!!: Tenochtitlan og Moctezuma I · Se mer »
Moctezuma II
Moctezuma IIs palass. Kilde: Códice Mendoza (Valle de México, ca. 1542), Reproducciones de James Cooper Clark, ed., The Codex Mendoza (Londres, 1938) Kart som viser utvidelsen av det aztekiske emperiet og områder erobret av aztekiske herskere. Det erobrede området under Moctezuma II er markert med grønt Moctezuma II, også kjent som Motecuhzoma Xocoyotzin (Motēuczōmā Xōcoyōtzin på nahuatl), (født 1466, død 29. juni 1520 i Tenochtitlan) var en aztekisk hersker (ofte mistolket som keiser, mens han derimot «bare» var huey tlahtoāni som betyr «stortaler» av Tenochtitlan).
Ny!!: Tenochtitlan og Moctezuma II · Se mer »
Moquihuixtli
Moquihuixs død, fra Mendoza-kodeksen. Moquihuix (også Moquihuixtli) (død 1473) var «stortaler» av Tlatelolco fra 1460 til 1473.
Ny!!: Tenochtitlan og Moquihuixtli · Se mer »
Myter fra Meso-Amerika
Lee Lawrie 1939 fra Library of Congress. Myter fra Meso-Amerika er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Lars Kirkhusmo Pharo og utgitt i 2007.
Ny!!: Tenochtitlan og Myter fra Meso-Amerika · Se mer »
Nahuatl
Nahuatl (IPA), også kalt aztekisk eller meksikansk, er et språk, eller en gruppe uto-aztekiske språk, som snakkes av i overkant av 1,5 millioner mennesker i Mexico.
Ny!!: Tenochtitlan og Nahuatl · Se mer »
Nezahualcoyotl
Nezahualcoyotl malt omtrent et århundre etter hans død (''Codex Ixtlilxochitl''). Acolmiztli Nezahualcoyotl (født 28. april 1402 i Texcoco, død 4. juni 1472), var «stortaler», eller «tlatoani», av Texcoco, i dagens Mexico, fra 1420 til 1472.
Ny!!: Tenochtitlan og Nezahualcoyotl · Se mer »
Nezahualpilli
Nezahualpilli (født 1464, død 1515) var stortaler (tlatoani) av Bystaten Texcoco i dagens Mexico.
Ny!!: Tenochtitlan og Nezahualpilli · Se mer »
Paso de Cortés
Haakon S. Krohn Paso de Cortés er fjellpasset mellom vulkanene Popocatépetl og Iztaccíhuatl i det sentrale Mexico.
Ny!!: Tenochtitlan og Paso de Cortés · Se mer »
Pedro de Alvarado
Pedro de Alvarado y Contreras (også kjent som Don Pedro de Alvarado og Tonatiuh av den meksikanske urbefolkningen) (født 1485 i Badajoz i Spania, død 4. juli 1541 i Guadalajara i Ny-Spania) var en spansk conquistador og guvernør av Guatemala, en berømt leder under oppdagelsen og erobringen av Amerika.
Ny!!: Tenochtitlan og Pedro de Alvarado · Se mer »
Plaza de las Tres Culturas
De aztekiske ruinene i forgrunnen, den katolske kirken til venstre og Torre de Tlatelolco til høyre Minnemonument på Plaza de las Tres Culturas over ofrene fra Tlatelolcomassakren i 1968 Plaza de las Tres Culturas («De tre kulturers plass», også kjent som Plaza de Tlatelolco, «Tlatelolco-plassen»), er en plass i Tlatelolco i distriktet Cuauhtémoc i Mexico by.
Ny!!: Tenochtitlan og Plaza de las Tres Culturas · Se mer »
Politikkåret 1486
Tudor-rose, som består av røde Lancaster- og hvite York-roser Auítzotl i ''Codex Mendoza'' Politikkåret 1486 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1486.
Ny!!: Tenochtitlan og Politikkåret 1486 · Se mer »
Popotla metrostasjon
Metro Popotla er en stasjon på Mexico bys metros Linje 2.
Ny!!: Tenochtitlan og Popotla metrostasjon · Se mer »
Quetzalcoatl
thumb Quetzalcoatl, også kjent som Quetzalcotat, den fjærkledde slangen, var en av de høyeste guder i flere mellomamerikanske indianerkulturer, som hos aztekerne, toltekerne, mayaene, mixtekere, k'iche' og olmekere.
Ny!!: Tenochtitlan og Quetzalcoatl · Se mer »
San Antonio Abad metrostasjon
San Antonio Abad er en stasjon på Mexico bys metros Linje 2.
Ny!!: Tenochtitlan og San Antonio Abad metrostasjon · Se mer »
Sumpsypress
Utbredelsen til var. ''mexicanum'' Sumpsypress (Taxodium distichum) er et bartre i sypressfamilien som vokser i Nord-Amerika.
Ny!!: Tenochtitlan og Sumpsypress · Se mer »
Tīzoc
Tīzoc Chālchiuhtlatona (født 1436, død 1486) var «Stortaler» av Tenochtitlan mellom 1481 og 1486.
Ny!!: Tenochtitlan og Tīzoc · Se mer »
Templo Mayor
Modell av Templo Mayor Ruinene av Templo Mayor Templo Mayor (nahuatl: Huey teocalli, «Det store gudshuset») var et av aztekernes viktigste templer.
Ny!!: Tenochtitlan og Templo Mayor · Se mer »
Texcoco
Texcoco sentrum Texcoco er en by og en kommune i sone III av delstaten México i Mexico.
Ny!!: Tenochtitlan og Texcoco · Se mer »
Texcocosjøen
Texcocosjøen i 1519 Haakon S. Krohn Texcocosjøen er en nå nesten uttørka innsjø i Mexico.
Ny!!: Tenochtitlan og Texcocosjøen · Se mer »
Tidlig moderne krigføring
Med tidlig moderne krigføring menes her fra skytevåpnene gjorde sitt inntog og gjorde middelaldersk krigføring umoderne fram til tiden rundt omveltningene rundt den franske revolusjon og napoleonskrigene.
Ny!!: Tenochtitlan og Tidlig moderne krigføring · Se mer »
Tlacopan
Tlacopan, også kjent som Tacuba, var en tepanekisk bystat (altepetl) ved den vestlige bredden av Texcocosjøen i Mexico.
Ny!!: Tenochtitlan og Tlacopan · Se mer »
Tlatelolco
Markedet i Tlatelolco på aztekernes tid, med Tenochtitlan i bakgrunnen Tlatelolco i dag Tlatelolco er et område administrativt under Cuauhtémoc i Mexico by.
Ny!!: Tenochtitlan og Tlatelolco · Se mer »
Urfolk i Mexico
thumb Mexico definerer seg selv i paragraf 2 i grunnloven som en «flerkulturell» nasjon, og anerkjenner dermed de ulike etniske gruppene i landet.
Ny!!: Tenochtitlan og Urfolk i Mexico · Se mer »
Vasco de Quiroga
Vasco de Quiroga, fullt navn Vasco Vázquez de Quiroga y Alonso de la Cárcel (født 1478 i Madrigal de las Altas Torres i bispedømmet Ávila i Spania, død 14. mars 1565 i Pátzcuaro i Ny-Spania), var katolsk biskop av Michoacán i Ny-Spania). Han ble den 18. august 1536 utnevnt til biskop av Michoacán, og bispeviet den 5. januar 1539 av biskop Juan de Zumárraga.
Ny!!: Tenochtitlan og Vasco de Quiroga · Se mer »
Veracruz (by)
Satellittbilde av Veracruz Veracruz er en av de største havnebyene i Mexico, og befinner seg i delstaten med samme navn.
Ny!!: Tenochtitlan og Veracruz (by) · Se mer »
Vitenskapsåret 1519
Vitenskapsåret 1519 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1519.
Ny!!: Tenochtitlan og Vitenskapsåret 1519 · Se mer »
Xalapa
Xalapa de Enríquez (også stava Jalapa) er hovedstad i den meksikanske delstaten Veracruz.
Ny!!: Tenochtitlan og Xalapa · Se mer »
13. mars
13.
Ny!!: Tenochtitlan og 13. mars · Se mer »
1325
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tenochtitlan og 1325 · Se mer »
1519
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Tenochtitlan og 1519 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Mēxihco-Tenōchtitlān, Tenochitlan, Tenochtilan, Tenochtitlan (grunnleggelse 13. mars 1325), Tenochtitlàn, Tenochtitlán.
