Tåtten om Torleiv Jarlsskald

Torleif skal ha framsagt kvadet «Jarlsnida» på en slik måte at sverd ble levende og drepte flere av jarlens menn. Jarlen selv skal ha fått varige merker på hår og skjegg.Christian Krohgs tegning av Håkon jarl fra 1899-utgaven av Heimskringla. Tåtten om Torleiv Jarlsskald (Þorleifs þáttr jarlsskálds) er en tått, en kort islendingesaga, fra ca 1300.

3 relasjoner: Liste over islendingesagaene, Soga om svarvdølane, Torleif Jarleskald.

Liste over islendingesagaene

Liste over islendingesagaene omfatter islendingesagaer (også kjent som ættesagaer) og tåtter, som sammen utgjør den delen av den islandske sagalitteraturen som er episke prosafortellinger som skildrer hendelser på Island i den såkalte sagatiden, fra landnåmstidens avslutning omkring 930 og fram til utpå 1000-tallet.

Ny!!: Tåtten om Torleiv Jarlsskald og Liste over islendingesagaene · Se mer »

Soga om svarvdølane

Fra Svarfaðardal Soga om svarvdølane (Svarfdæla saga) er en islendingesaga fra 1200-tallet, som i dag kjennes i en omskrevet versjon fra 1400-tallet.

Ny!!: Tåtten om Torleiv Jarlsskald og Soga om svarvdølane · Se mer »

Torleif Jarleskald

Ifølge ''Þorleifs þáttr jarlsskálds'' skal Torleif ha framsagt kvadet «Jarlsnida» på en slik måte at sverd ble levende og drepte flere av jarlens menn. Jarlen selv skal ha fått varige merker på hår og skjegg.Christian Krohgs tegning av Håkon jarl fra 1899-utgaven av Heimskringla. Torleif Asgeirsson eller Torleif Jarleskald (norrønt Þorleifr Ásgeirsson jarlsskáld; ca 940-995) var en islandsk skald som virket ved hoffet til Håkon jarl, og senere hos den danske kong Svein Tjugeskjegg.

Ny!!: Tåtten om Torleiv Jarlsskald og Torleif Jarleskald · Se mer »

Omdirigeringer her:

Þorleifs þáttr jarlsskálds.

Unionpedia er et konsept kart eller semantisk nettverk organisert som et oppslagsverk eller ordbok. Det gir en kort definisjon av hvert konsept og dets forbindelser.

Dette er en gigantisk online mentalt kart som fungerer som grunnlag for konsept diagrammer. Det er gratis å bruke og hver artikkel eller et dokument kan lastes ned. Det er et verktøy, ressurs eller referanse for studier, forskning, utdanning, læring eller undervisning, som kan brukes av lærere, lærere, elever eller studenter; for den akademiske verden: for skole, grunnskole, videregående, videregående skole, midten, høyskole, teknisk grad, høyskole, universitet, student, master- eller doktorgrader ; for papers, rapporter, prosjekter, ideer, dokumentasjon, undersøkelser, sammendrag, eller avhandling. Her er en definisjon, forklaring, beskrivelse, eller betydningen av hver betydelig som du trenger informasjon, og en liste over de tilhørende begreper som en ordliste. Tilgjengelig på Norsk bokmål, Engelsk, Spansk, Portugisisk, Japansk, Kinesisk, Fransk, Tysk, Italiensk, Pusse, Nederlandsk, Russisk, Arabisk, Hindi, Svensk, Ukrainsk, Ungarsk, Katalansk, Tsjekkisk, Hebraisk, Danish, Finnish, Indonesisk, Rumensk, Tyrkisk, Vietnamesisk, Koreansk, Thailandsk, Gresk, Bulgarsk, Kroatisk, Slovakisk, Litauisk, Filippinsk, Latvisk, Estisk og Slovensk. Flere språk snart.

All informasjonen ble hentet fra Wikipedia, og det er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår.

Unionpedia er ikke støttet av eller tilknyttet Wikimedia Foundation.

Google Play, Android og Google Play-logoen er varemerker tilhørende Google Inc.

Personvern