Innholdsfortegnelse
329 relasjoner: Abeona Mons, Akatsuki, Al-Uzza, Almanakk for Norge, Alpha Regio, Ammi-saduqas Venus-tavler, Anahita, Antoine Watteau, Aphrodite Terra, Arabisk mytologi, Aristarkhos, Artemis, Astarte, Asteroidebeltet, Astronomi, Astronomiens historie, Astronomisk passasje, Astronomiske symboler, Atmosfære, Atmosfærisk vindu, Æneiden, Émilie du Châtelet, Ban Zhao, Basalt, Beta Regio, Betelgeuse, Betlehemsstjernen, Blotte øye, Bumerke, C.S. Lewis, Cai Wenji, Cassini-Huygens, Cassini-Huygens tidslinje, Ceres (dvergplanet), Chasma, Chester Lyman, Christina-piercing, Chumash, Cloaca Maxima, COROT-teleskopet, Cupid og Psyche, Dagen da jorden smilte, Dan Dare, David Grinspoon, De alfonsinske tabeller, De sphaera mundi, Den europeiske romfartsorganisasjon, Den hellige gravs kirke, Den store røde flekken, Det sene tunge bombardementet, ... Utvid indeks (279 mer) »
Abeona Mons
Abeona Mons Abeona Mons er et fjell på Venus, oppkalt etter gudinnen Abeona.
Akatsuki
Akatsuki, tidligere kjent som PLANET-C og Venus Climate Orbiter (VCO), er en japansk romsonde som har som formål å utforske planeten Venus.
Al-Uzza
Al-'Uzzā (arabisk: العزى al-ʿUzzā, «den sterkeste») er i henhold til arabisk mytologi den ene av de tre fremste gudinnene som ble dyrket i det før-islamske Arabia; de andre to var Allāt og Manāt.
Almanakk for Norge
Almanakk for Norge er en almanakk som har blitt utgitt av Universitetet i Oslo hvert år siden 1814.
Se Venus og Almanakk for Norge
Alpha Regio
Magellan-sonden. Alpha Regio er et isolert høylandsmassiv på Venus med komplekse strukturer.
Ammi-saduqas Venus-tavler
Ammi-saduqas Venus-tavler, datert 1581 f.Kr., inneholder observasjoner av babylonske astrologer. Den refererer til Venus som ''Nin-dar-an-na'', eller «den lyse dronningen av himmelen». Ammi-saduqas Venus-tavler (Enuma anu enlil tavle 63) refererer seg til registreringen av astronomiske observasjoner av planeten Venus som er bevart i en rekke leirtavler med kileskrift fra det første årtusen før vår tidsregning.
Se Venus og Ammi-saduqas Venus-tavler
Anahita
Anahita («plettfri») var fruktbarhetens og vannets gudinne i persisk mytologi.
Antoine Watteau
Jean-Antoine Watteau (1684–1721) var en fransk maler, tegner og grafiker fra rokokkoperioden.
Aphrodite Terra
Topografi over Aphrodite Terra Aphrodite Terra er et av de to høylandene på planeten Venus, beliggende nær planetens ekvator.
Arabisk mytologi
Satellittfoto av Den arabiske halvøy mellom Rødehavet i vest, Persiabukta i øst og Arabiahavet i sør Arabisk mytologi, eller religion i det førislamske Arabia, var en blanding av polyteisme (flerguderi), kristendom, jødedom, og ulike iranske religioner.
Aristarkhos
Aristarkhos fra Samos (født rundt 310 f.Kr., død rundt 230 f.Kr.) var en gresk astronom og matematiker fra antikken.
Artemis
Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.
Astarte
Astarte, også omtalt som Asjtoret og under andre navn, er en semittisk gudinne som var kjent i forskjellige varianter over hele Midtøsten i oldtida. Astarte tilsvarer Istar i mesopotamisk mytologi og var fønikernes og kanaanittens viktigste kvinnelige guddom. Hun var blant annet himmelgudinne for kjærlighet, fruktbarhet og krig.
Asteroidebeltet
Mars og Jupiter. Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter.
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Astronomiens historie
Astronomisk tabell fra det engelske oppslagsverket ''Cyclopaedia'', utgitt i 1728. Astronomi er verdens eldste naturvitenskap, med en historie som strekker seg til antikken og opphav i religiøse tradisjoner fra forhistorisk tid.
Se Venus og Astronomiens historie
Astronomisk passasje
Et bilde av Venus som passerer Jupiter, slik det kunne ha sett ut 3. januar 1818. En astronomisk passasje er en begivenhet hvor to himmellegemer passerer hverandre sett fra et bestemt punkt.
Se Venus og Astronomisk passasje
Astronomiske symboler
Kinesiske stjernesymbol på et antikk bronsespeil. Astronomiske symboler er symboler som blir brukt til å representere ulike himmellegemer, teoretiske utledninger og observerende hendelser innen astronomi.
Se Venus og Astronomiske symboler
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Atmosfærisk vindu
Atmosfæriske vinduer viser til de delene av det elektromagnetiske spekteret som blir svakt absorbert når jordatmosfæren er i sin naturlige tilstand.
Æneiden
«Aineias flykter fra Troja»Federico Barocci, 1598; Galleria Borghese, Roma. «Didos død»Heinrich Friedrich Füger, 1792. Æneiden, Eneiden, eller Aeneiden er et romersk nasjonalepos med utgangspunkt i den trojanske sagnkrets, skrevet av Vergil ca.
Émilie du Châtelet
Gabrielle Émilie Le Tonnelier de Breteuil, markise du Châtelet, kjent som Émilie du Châtelet (født 17. desember 1706 i Paris, død 10. september 1749) var en fransk matematiker, fysiker og forfatter i opplysningstiden.
Se Venus og Émilie du Châtelet
Ban Zhao
Ban Zhao (tradisjonell kinesisk: 班昭, pinyin: Bān Zhāo, født 45? i Anling i Shaanxi i Kina, død 116?) var en kinesisk hoffdame, forfatter og historiker som i år 111 ferdigstilte Hanshu, en historikekrønike i 100 kapittel om Det vestre hanriket.
Basalt
Basalt er en relativt tung, magmatisk bergart, av vulkansk opprinnelse.
Beta Regio
Beta Regio er en region på Venus, kjent som en «vulkansk høyland».
Betelgeuse
Betelgeuse også kjent ved Bayer-betegnelsen Alfa Orionis (α Orionis, α Ori), er den niende mest lyssterke stjernen på nattehimmelen og den nest mest lyssterke i stjernebildet Orion.
Betlehemsstjernen
Mosaikk som fremstiller de tre vismennene i det de følger Betlehemsstjernen. Betlehemsstjernen eller Julestjernen knytter seg til en forestilling fremsatt i Matteusevangeliet, om at en spesiell stjerne skulle ha vist seg på himmelen ved Jesu fødsel, som symbol på den ekstraordinære hendelsen som fant sted.
Blotte øye
Det blotte øye Blotte øye er betegnelsen for praksisen å foreta visuell persepsjon uten hjelp av forstørrende eller lyssamlende optiske instrumenter, slik som et teleskop eller mikroskop.
Bumerke
Eksempel på et bumerke fra Norge med variant av figuren timeglass.skjold med bumerke på husfasade fra 1572, med variant av figuren dobbelthake Bumerke er en grafisk figur som består av enkle streker uten faste farger og som blir brukt som kjennetegn.
C.S. Lewis
Clive Staples Lewis, mer kjent som C.S. Lewis, (født 29. november 1898 i Belfast i Nord-Irland, død 22. november 1963 i Oxford) var en britisk forfatter og litteraturviter.
Cai Wenji
Cai Wenji (kinesisk: 蔡文姬, pinyin: Cài Wénjī; født 177 i prefekturet Yu i kommanderiet Chenjiu i Kina, død 250) var en dikter og musiker fra Han-dynastiets tid i det gamle Kina.
Cassini-Huygens
Cassini-Huygens var en ubemannet romferd og et samarbeidsprosjekt mellom NASA, ESA og den italienske romfartsorganisasjonen Agenzia Spaziale Italiana med formål å studere Saturn og dens måner.
Cassini-Huygens tidslinje
Cassini-Huygens tidslinje er en kronologisk oversikt over ferden finnes til romsonden Cassini-Huygens.
Se Venus og Cassini-Huygens tidslinje
Ceres (dvergplanet)
Ceres (symbol: ⚳), formelt 1 Ceres, er den eneste dvergplaneten i det indre solsystemet, og den største asteroiden.
Se Venus og Ceres (dvergplanet)
Chasma
Chasma er et begrep brukt i astrogeologien for å vise til en «dyp, langstrakt forsenkning med bratte sider».
Chester Lyman
Chester Smith Lyman (født 13. januar 1814 i Manchester, Connecticut, død 29. januar 1890) var en amerikansk lærer, prest og astronom.
Christina-piercing
Kvinne med Christina-piercing. En Christina-piercing, også kjent som en Venus-piercing, er en kjønnspiercing hos kvinner.
Se Venus og Christina-piercing
Chumash
Chumash-indianerne er et amerikansk urfolk som har bodd i Sør-California i mer enn 12 000 år.
Cloaca Maxima
keisertiden. Den røde streken er Cloaca Maxima Cloaca Maxima (også kalt Maxima Cloaca) – «hovedkloakken» – er et av verdens tidligste avløpssystemer.
COROT-teleskopet
COROT-teleskopet (formelt COROT space telescope) er et europeisk romteleskop.
Cupid og Psyche
Cupid og Psyche, også kjent som Fortellingen om Amor og Psyche og Eros og Psyche, er en opprinnelig gresk legende som første gang er kjent for å ha funnet en skriftlig utgave som digresjonsfortelling fortalt av en gammel kvinne i Lucius Apuleius Platonicus’ roman Metamorphoses eller Det gyldne esel fra midten av 100-tallet e.Kr.
Dagen da jorden smilte
Prosessert mosaikk av bilder som ble tatt av romsonden ''Cassini'' den 19. juli 2013 Jorden kan bli sett som en blå flekk under ringene til Saturn på dette bildet som ble tatt av romsonden ''Cassini'' den 19. july, 2013. Fotomosaikk fra NASA's "Wave at Saturn" kampanje.
Se Venus og Dagen da jorden smilte
Dan Dare
Dan Dare, Pilot of the Future er en britisk science fiction tegneserie som ble skapt av Frank Hampson.
David Grinspoon
David H. Grinspoon er en amerikansk astrobiolog.
De alfonsinske tabeller
Alfonsinske tabeller De alfonsinske tabeller (latinsk: Tabulae Alphonsinae, spansk: Tablas Alfonsíes, ofte også Tabulae Alphonsine) er en historisk astronomisk samling av tabeller, efemeride, for å beregne planetenes posisjoner.
Se Venus og De alfonsinske tabeller
De sphaera mundi
Sacroboscos ''De Sphaera''. En side av ''Tractatus de Sphaera'' De sphaera mundi (latin for Om verdens sfære; den latikske tittel også gjengitt som Tractatus de sphaera, Textus de sphaera, eller De sphaera) er en middelaldersk introduksjon til astronomiens grunnleggende elementer.
Den europeiske romfartsorganisasjon
Den europeiske romfartsorganisasjon (European Space Agency, ESA; Agence spatiale européenne, ASE) er en samarbeidsorganisasjon mellom 22 europeiske land med utforskning av verdensrommet som formål.
Se Venus og Den europeiske romfartsorganisasjon
Den hellige gravs kirke
Aediculaen i Den hellige gravs kirke som er oppført over Jesu grav Den hellige gravs kirke, også kalt Oppstandelseskirken og Gravkirken, er en kristen kirke i Jerusalem, bygget på det som ifølge tradisjonen er Golgata, stedet hvor Jesus ifølge kristen tro ble korsfestet.
Se Venus og Den hellige gravs kirke
Den store røde flekken
Den store røde flekken er et mursteinsrødt og oransjefarget høytrykksområde, som produserer en antisyklonisk storm i planeten Jupiters atmosfære.
Se Venus og Den store røde flekken
Det sene tunge bombardementet
En kunstners fremstilling av månen under det sene tunge bombardementet og i dag Det sene tunge bombardementet (STB) var en periode for rundt 3.8 till 4 milliarder år siden, da månen, jorden, Merkur, Venus og Mars var gjenstand for en rekke nedslag fra verdensrommet.
Se Venus og Det sene tunge bombardementet
Dido av Kartago
Dido var, i henhold til antikkens greske og romerske kilder, grunnleggeren og den første dronning av Kartago (i dagens Tunisia).
Dorsai
Dorsai er navnet på en planet i et fiktivt fremtidsunivers skapt av den kanadiske sciencefictionforfatteren Gordon R. Dickson.
Drivhuseffekt
Enkelt diagram som viser mekanismene for drivhuseffekten. Solstråling varmer opp jordoverflaten, noe som fører til at jordoverflaten sender ut varmestråling som atmosfæren delvis absorberer. Atmosfæren sender noe av denne strålingen tilbake til jorden. Selve drivhuseffekten er strålingen tilbake til jorden (atmosfærisk tilbakestråling) markert med den oransje pilen nedover.
Dvergplanet
Dawn i mai 2015. Det er den eneste dvergplaneten i asteroidebeltet. Pluto fotografert av romsonden New Horizons 13. juli 2015 Namaka. En kunstners fremstilling av Makemake Eris sett med Hubble-teleskopet En dvergplanet er i henhold til Den internasjonale astronomiske unions (IAU) definisjon et himmellegeme i direkte bane rundt solen, og som har tilstrekkelig masse til at formen kontrolleres av gravitasjonskrefter snarere enn mekaniske krefter (og dermed er en ellipsoide), men som ikke har ryddet sin egen naboregion for andre legemer.
Ekstraterrestrisk atmosfære
Forenklet fremstilling av solsystemet (ikke i skala) Ekstraterrestrisk atmosfære er et aktivt felt innenfor forskning, både som en side av astronomien og som et ledd i å oppnå økt innsikt i jordens atmosfære.
Se Venus og Ekstraterrestrisk atmosfære
Electra (stjerne)
Electra, også kalt 17 Tauri, er en kjempestjerne i stjernehopen pleiadene.
Elongasjon
Diagrammet viser elongasjonen (vinkelen) mellom jorden, et gitt objekt og solen Elongasjon er i astronomien en planets tilsynelatende vinkelavstand fra solen, sett fra jorden.
Empire of the Atom
Empire of the Atom er en science fiction-roman av A.E. van Vogt, en såkalt «fix-up» der noveller er satt sammen til en roman.
Se Venus og Empire of the Atom
Erot
Amorinene har lagt sine piler og buer fra seg (i nedre billedkant) på Francesco Albanis ''«Danza degli amorini»'' (ca. 1620-1630; ''Pinacoteca di Brera'', Milano). En erot er i gresk mytologi en mangfoldiggjort Eros, tilsvarende amorin eller cupido i romersk mytologi, en mangfoldiggjort Amor.
Eudoksos fra Knidos
Eudoksos fra Knidos (gresk: Εὔδοξος; født 410 eller 408 f.Kr., død 355 eller 347 f.Kr.) var en gresk astronom og matematiker.
Se Venus og Eudoksos fra Knidos
Eugène Michel Antoniadi
Eugène Michel Antoniadi (født 1. mars 1870 i Konstantinopel, død 10. februar 1944), eller Eugenios Mikhail Antoniadis (gresk Ευγένιος Μιχαήλ Αντωνιάδης), var en gresk astronom som i store deler av sitt liv oppholdt seg i Frankrike.
Se Venus og Eugène Michel Antoniadi
Fasevinkel
Innen astronomiske observasjoner er fasevinkelen vinkelen mellom lyshendelsen på et observert objekt og lyset som reflekteres fra objektet.
Fosfor
Fosfor er et grunnstoff med kjemisk symbol P (av latin phosphorus) og atomnummer 15.
Fosforos
Fosforos (gresk Phōsphoros), et navn som betyr «bringeren av lys», er morgenstjernen, planeten Venus om morgenen.
Fossa (geologi)
NASA Fossa er betegnelsen for en lang, smal forsenkning på et himmellegeme, som for eksempel Mars.
François Boucher
François Boucher (født 29. september 1703 i Paris, død 30. mai 1770 i Paris) var en fransk maler.
Frankenstein
Frankenstein (engelsk originaltittel Frankenstein; or, The Modern Prometheus) er den britiske forfatteren Mary Shelleys debutroman som ble utgitt anonymt i 1818.
Franz de Paula Triesnecker
Franz de Paula Triesnecker født 2. april 1745 i Mallon ved Kirchberg am Wagram i Erkehertugdømmet Østerrike, død 29. januar 1817 i Wien) var en østerriksk katolsk prest tilhørende jesuittordenen og astronom.
Se Venus og Franz de Paula Triesnecker
Fredag
Frigg og Odin, illustrasjon av Lorenz Frølich til ''Grimnesmål'', 1895. Fredag er dagen som kommer etter torsdag og før lørdag.
Fuglenes parlament
Fuglenes parlament, opprinnelige titler har vært Parlement of Foules, Parliament of Fowls, Parlement of Briddes, Assembly of Fowls eller Assemble of Foules, er et dikt på mellomengelsk av Geoffrey Chaucer (1343? – 1400) og består av nøyaktig 699 linjer.
Se Venus og Fuglenes parlament
Gad (guddom)
Det senere astronomiske symbolet for planten Jupiter som representerte Gad i oldtidens Midtøsten Gad var navnet på en fellessemittisk guddom for lykke og skjebne.
Galateia
Falconets skulptur fra 1763 (Walters Art Gallery, Baltimore) Pygmalion og Galatea, maleri av Ernest Normand, 1886 Galateia eller Galatea (gresk: Γαλάτεια; «den melkehvite») er et navn som har blitt brukt om en statue av elfenbein som forestiller Pygmalion fra Kypros.
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Gan De
Gān Dé (kinesisk: 甘德, Wade-Giles: Kan Te, født cirka 400 f.Kr., død cirka 340 f.Kr.), var en kinesisk astronom født i staten Qi også kjent som Herren Gan (Gan Gong).
Gavin Douglas
Gavin Douglas (født ca. 1474, død 22. september 1522), født ved Tantallon Castle i East Lothian som tredje sønnen av Archibald, 5. jarl av Angus, var en skotsk poet og biskop.
George Adamski
George Adamski (født 17. april 1891, død 23. april 1965) var en polskfødt amerikaner som var en av de første som hevdet å ha sett en UFO.
Ghidorah, the Three-Headed Monster
Ghidorah, the Three-Headed Monster (三大怪獣 地球最大の決戦, San Daikaijū: Chikyū Saidai no Kessen) er en japansk film fra 1964 regissert av Ishirô Honda.
Se Venus og Ghidorah, the Three-Headed Monster
Giordano Bruno
Giordano Bruno (født Filippo Bruno; januar 1548 i Nola i Italia, henrettet 17. februar 1600 i Roma) var en religiøs og naturfilosofisk tenker i renessansen som ble dømt og henrettet for vranglære.
Giovanni Battista Zupi
Krateret Zupus på månen er oppkslt etter Zupi. Giovanni Battista Zupi eller Zupus (født 2. november 1589 (eller 1590) i Catanzaro i kongedømmet Napoli, død 26. august 1667 i Napoli) var en italiensk astronom, matematiker og katolsk prest tilhørende jesuittordenen.
Se Venus og Giovanni Battista Zupi
Gordon Pettengill
Gordon Pettengill (født 1926 i Providence, Rhode Island) er en amerikansk radioastronom og planetfysiker.
Gottlob Frege
Friedrich Ludwig Gottlob Frege (født 8. november 1848 i Wismar i Tyskland, død 26. juli 1925 i Bad Kleinen i Tyskland) var en tysk matematiker, logiker og filosof, som anses som en av opphavsmennene til matematisk logikk og analytisk filosofi.
Gresk religion i antikken
Zevs, den øverste gud, konge av andre guder, kontrollerte himmelen og tordenen. Gresk religion i antikken besto av en samling av trosforestillinger og ritualer som ble praktisert i form av både populær offentlig religion og kulter.
Se Venus og Gresk religion i antikken
Gudinne
Slangegudinne eller -prestinne fra palasset i Knossos på Kreta ca. 1600 f. Kr. mesopotamiske gudinna Lilit var nattdemon for jødene. Gudinne kan vise til en kvinnelig guddom i mytologier og religioner som er monoteistiske, dualistiske, eller polyteistiske.
Halleys komet
Halleys komet, offisiell betegnelse 1P/Halley, er den mest kjente av de kortperiodiske kometene og er synlig fra jorden hvert 75–76.
Helena
Helena (gresk: Ἑλένη, Helénē), også kalt for «Den skjønne Helena», var i henhold til gresk mytologi en datter av Zevs og Leda.
Helene (andre betydninger)
«Helene» kan sikte til.
Se Venus og Helene (andre betydninger)
Hesperidene
Hesperidene (gresk: Ἑσπερίδες, hesperídes) er i henhold til gresk mytologi nymfer for kvelden og solnedgangens gylne lys.
Hesperos
Hesperos (gresk: Ἓσπερος) er i henhold til gresk mytologi Kveldsstjernen, planeten (astron planeta) Venus om kvelden.
HMS «Endeavour»
Kaptein James Cook, portrettmaleri av Nathaniel Dance-Holland, ca. 1775. HMS «Endeavour» var et britisk forskningsfartøy tilhørende den britiske marine (Royal Navy) som den britiske oppdageren James Cook brukte på sin første oppdagelsesreise til Australia og New Zealand mellom 1769 og 1771.
Hughes Aircraft Company
Hughes Aircraft Company var en stor amerikansk flyprodusent og forsvarsleverandør grunnlagt i 1932 av Howard Hughes i Glendale, California som en avdeling av Hughes Tools Company.
Se Venus og Hughes Aircraft Company
Hunn
Hunn eller hunkjønn er en betegnelse for individer av hunkjønn til forskjell fra hann.
Inanna
Inanna sammen med sin ektefelle, hyrden Dumuzi. Reproduksjon av en sumerisk skulptur. Inanna (kileskrift DINGIRINANNA) var en sumerisk gudinne for fysisk kjærlighet, fruktbarhet og krig.
InSight
InSight (akronym for Interior Exploration using Seismic Investigations, Geodesy and Heat Transport) er en romsonde fra National Aeronautics and Space Administration (NASA) som ble skutt opp 5.
Interpretatio graeca
Akeloos i Hellas), 1. hundreåret e.Kr. Interpretatio graeca er et latinsk begrep for en felles tendens hos antikkens greske forfattere til å sette likhetstegn med utenlandske guddommer med medlemmer av deres egen gudeverden.
Se Venus og Interpretatio graeca
Ishtar
Ishtar holder sitt våpen, Louvre. Ishtar eller Istar (Isjtar, Ištar, Ischtar, Ishhara, Irnini) var den assyriske og babylonske gudinnen for fruktbarhet, krig, kjærlighet og sex.
Ishtar Terra
Topografi over Ishtar Terra Ishtar Terraer et av de to høylandene på planeten Venus.
James Bradley (astronom)
James Bradley (født 3. mars 1693 i Shelborne i Gloucestershire i England, død 13. juli 1762 i Chalford) var en engelsk anglikansk prest og astronom.
Se Venus og James Bradley (astronom)
James Cook
James Cook (født, død 14. februar 1779) var en britisk oppdager og navigatør.
James Hansen
James E. «Jim» Hansen (født 29. mars 1941 i Denison i Iowa) er en amerikansk klimaforsker, som var leder for NASA Goddard Institute for Space Studies i New York fra 1981 til 2013.
Johann Hieronymus Schröter
Johann Hieronymus Schröter (eller Schroeter, født 30. august 1745 i Erfurt, død 29. august 1816 samme sted) var en tysk astronom.
Se Venus og Johann Hieronymus Schröter
John Bevis
John Bevis (født 31. oktober 1693 eller 10. november 1695 i Old Sarum, Wiltshire, død 6. november 1771) var en engelsk lege og astronom, best kjent for å ha oppdaget krabbetåken i 1731.
John Gower
John Gower (født ca. 1330, død oktober 1408) var en engelsk poet, en samtidig med William Langland og en personlig venn av Geoffrey Chaucer.
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Jordmasse
Jordmasse (M🜨) er en måleenhet som tilsvarer jordens masse, 1 M🜨.
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Jupiters magnetosfære
Jupiters magnetosfære er et område rundt planeten Jupiter, hvor planetens magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma som dannes i solvinden.
Se Venus og Jupiters magnetosfære
Jyotisha
Jyotisha (sanskrit ज्योतिष, jyotiṣa, hindi ज्योतिष, jyotiṣ) er klassisk indisk astronomi og astrologi.
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse.
Karbonplanet
De planetnee som kretser rundt pulsaren PSR B1257+12 kan være karbonplaneter En karbonplanet, også kalt diamantplanet, er en teoretisk type steinplaneter foreslått av Marc Kuchner med indre lag av diamant som kan være flere kilometer tykke.
Kassiopeia
Stjernebildet Kassiopeia er synlig i nord og ligger mellom stjernebildene Persevs og Kefeus og galaksen Andromeda.
Kepler-20e
Kepler-20e og Kepler-20f sammenlignet med Venus og jorden. Kepler-20e er en eksoplanet i bane rundt Kepler-20.
Keramikk
Mikrografi av keramisk komposittmateriale Keramikk er produkter fremstilt ved å brenne uorganiske, ikke-metalliske materialer som tørket leire over åpen ild, i en grop eller i en ovn.
Kerbal Space Program
Kerbal Space Program (ofte forkortet til KSP) er en fly- og rakettsimulator utviklet og distribuert av den meksikanske videospillutvikleren Squad for Microsoft Windows, OS X, Linux, PlayStation 4, og Xbox One.
Se Venus og Kerbal Space Program
Kileken
Kileken (noen ganger Kileghen) er gjenstand for en myte av Masaier–folket om planeten Venus.
Kjønnssymboler
Kjønnssymboler er grafiske piktogrammer eller symboler som brukes i forbindelse med omtale av kjønn i ulike sammenhenger.
Kolonisering av Venus
Venus Kolonisering av Venus er en tenkt prosess som ikke har funnet sted i virkeligheten.
Se Venus og Kolonisering av Venus
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Kongedømmet Israel (Samaria)
Kongedømmene Israel (blått) og Judea (oransje). Kongeriket Israel (hebraisk: מַמְלֶכֶת יִשְׂרָאֵל, Mamlekhet Yisra'el) var i henhold til Bibelen en av etterfølgerstatene til Det forente kongedømme Israel (som også ble kalt for «kongeriket Israel»).
Se Venus og Kongedømmet Israel (Samaria)
Konjunksjon (astronomi)
Tre dager med konjunksjon mellom månen og Venus. Konjunksjon (Konjunksjon) eller samstilling kalles det når to himmellegemer synes nær hverandre eller fremfor den ene på himmelen, nærmere bestemt når begge har samme rektascensjon, De indre planetene, Merkur og Venus, kan befinne seg i nedre eller øvre konjunksjon med solen.
Se Venus og Konjunksjon (astronomi)
Kosmos (TV-serie)
Kosmos (orig: Cosmos: A Personal Voyage) er en amerikansk dokumentarserie på 13 episoder som gikk på PBS i 1980.
Kosmos 21
Kosmos 21 var en sovjetisk romsonde med ukjent oppdrag.
Kosmos 27
Kosmos 27 (russisk) var en romferd ment å passere Venus.
Kosmos 482
Kosmos 482 var en sovjetisk romsonde, skutt opp 31.
Kristian Birkeland
Olaf Kristian Bernhard Birkeland (født 13. desember 1867 i Christiania (dagens Oslo), død 15. juni 1917 i Tokyo i Japan) var en norsk professor i fysikk ved Det Kongelige Fredriks Universitet i Oslo.
Se Venus og Kristian Birkeland
Laran
Laran var i etruskisk mytologi en gud for krig.
Løpsk rakett til Venus
Løpsk rakett til Venus (amerikansk tittel) er en amerikansk science fiction-komedie fra 1959 regissert av David Lowell Rich.
Se Venus og Løpsk rakett til Venus
Linea (astrogeologi)
Lineae på Europa Linea, latin for «linje», blir innenfor astrogeologien benyttet om lange streker, mørke eller lyse, på overflaten til en planet eller naturlig satellitt.
Se Venus og Linea (astrogeologi)
Lise Meitner
Lise Meitner (født 7. november 1878, død 27. oktober 1968) var en svensk kjernefysiker av østerriksk opphav.
Liste over gater i Molde
Cecilienfrydvegen Liste over gater i Molde inneholder 257 gater i byområdet i Molde kommune i Møre og Romsdal fra Leirgrovvik i øst til Djupdalen i vest.
Se Venus og Liste over gater i Molde
Liste over konjunksjoner (astronomi)
Dette er en liste over nylige astronomiske konjunksjoner: konjunksjoner inntreffer når to himmellegemer har den samme rektascensjonen eller den samme ekliptiske lengden sett fra jorda.
Se Venus og Liste over konjunksjoner (astronomi)
Liste over naturlige satellitter
Liste over naturlige satellitter er en liste over solsystemets 176 naturlige satellitter, eller måner, eksklusive de i bane rundt smålegemer i solsystemet.
Se Venus og Liste over naturlige satellitter
Liste over objekter i solsystemet
Det følgende er en liste over objekter i solsystemet etter bane, satt opp i økende avstand fra solen.
Se Venus og Liste over objekter i solsystemet
Liste over objekter i solsystemet etter størrelse
Graf over massene til de tyngste objektene Dette er en liste over objekter i solsystemet etter størrelse, arrangert i synkende rekkefølge etter volumetrisk radius.
Se Venus og Liste over objekter i solsystemet etter størrelse
Liste over sfæriske objekter i solsystemet
Liste over sfæriske objekter i solsystemet omfatter himmellegemer i solsystemet som har oppnådd hydrostatisk likevekt.
Se Venus og Liste over sfæriske objekter i solsystemet
Luca Giordano
Luca Giordano, kalt Fa Presto (født 18. oktober 1632, død 12. januar 1705) var en italiensk barokkmaler og raderer av den napolitanske skole.
Lucas Cranach den eldre
Cranachs signatur, en bevinget slange. Lucas Cranach den eldre (egentlig Lucas Maler; født 4. oktober 1472 i Kronach, Oberfranken; død 16. oktober 1553 i Weimar) var en betydningsfull tysk renessansekunstner (maler og grafiker).
Se Venus og Lucas Cranach den eldre
Lucifer
Lucifers fall, Gustave Dorés illustrasjon til ''Det tapte paradis'' av John Milton. Lucifer er et latinsk navn som betyr «lysbærer».
Lucretius
Lucretius eller Lucrets, egentlig Titus Lucretius Carus (født ca. 95 f.Kr., død ca. 55 f.Kr.) var en romersk poet og filosof.
Lukian
Lukian (gresk Λουκιανὸς Σαμοσατεύς, latin Lūciānus; født ca. 120, død etter 180 e.Kr.) var en assyrisk forfatter og retoriker som skrev på gresk.
Luytens stjerne
Luytens stjerne, også kjent under betegnelsene GJ 273, LHS 33 og HIP 36208, er en rød dverg i stjernebildet Den lille hund som ligger omkring 12,36 lysår (3,79 parsec) unna Solen.
Ma Shouzhen
Ma Shouzhen (kinesisk: 馬守真, født i 1548, død i 1604) var en kinesisk malerinne.
Magellan (romsonde)
Magellan Magellan var en romsonde som ble skutt opp av NASA med romferden STS-30 den 4. mai 1989.
Se Venus og Magellan (romsonde)
Magnitude
Magnitude (av latin: magnum) betyr størrelsesorden og brukes i vanlig engelsk dagligtale.
Maria Margaretha Kirch
Maria Margaretha Kirch (født Winckelmann; 25. februar 1670, død 29. desember 1720) var en tysk astronom.
Se Venus og Maria Margaretha Kirch
Mariner 1
Oppskytingen av Mariner 1 fra Cape Canaveral 22. juli 1962 Mariner 1 var den første romsonden i det amerikanske Mariner-programmet.
Mariner 10
Mariner 10 Mariner 10 var den siste romsonden i det amerikanske Mariner-programmet.
Mariner 2
Mariner 2 var den andre romsonden i det amerikanske Mariner-programmet.
Mariner 5
Mariner 5 Mariner 5 var en interplanetarisk romsonde bygget av den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA.
Mariner-programmet
Starten av Mariner 1 Det første nærbildet av Mars, fotografert av Mariner 4 Del av Valles Marineris, fotografert og oppdaget av Mariner 9. Mariner-programmet var en serie romsonder sendt opp av den amerikanske romorganisasjonen NASA for å undersøke de indre planetene Mars, Venus og Merkur.
Se Venus og Mariner-programmet
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Martianus Capella
Martianus Min(n)e(i)us Felix Capella (født i Madaura i provinsen Africa i Romerriket) var en romersk grammatiker og senantikk forfatter i andre halvdel av 400-tallet.
Maxwell Montes
Radarbilde av Maxwell Montes Maxwell Montes er en fjellkjede på planeten Venus og inneholder det høyeste punktet på planetens overflate.
Mayakulturen
Mayakulturen var en mesoamerikansk sivilisasjon, kjent for å være den eneste som hadde et fullt utviklet skriftspråk i det førkolumbiske Amerika, foruten også kjent for sin kunst, arkitektur, og matematiske og astronomiske systemer.
Mayamytologi
Mayagud utskåret i jadestein. Regnguden Chaac Mayamytologien gjenspeiler mayaenes verdensbilde og livsforståelse.
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Messenger (sonde)
En grafisk bilde av MESSENGER og instrumentene ombord Messenger var en amerikansk romsonde som utforsket solsystemets innerste planet, Merkur.
Mihai Eminescu
Mihai Eminescu (uttalt, født Mihail Eminovici, 15. januar 1850 i Botoșani ved Tsjernivtsi, død 15. juni 1889 i București) var en senromantisk dikter, som blir regnet for å være Romanias nasjonaldikter.
Mikhail Lomonosov
Mikhail Vasiljevitsj Lomonosov (russisk: Михаил Васильевич Ломоносов, født i Misjaninskaja, nå Lomonosovo, ved Kholmogory i Arkhangelsk oblast), død i St. Petersburg) var en russisk polyhistor, naturviter og forfatter som bidro sterkt til utviklingen av litteratur, pedagogikk og naturvitenskap.
Milanković-syklusene
Milanković-syklusene er de forandringene i Jordens strålingsbalanse som skyldes at relativt små endringer i Jordens bevegelse omkring Solen forandrer innstrålingen av sollys.
Se Venus og Milanković-syklusene
Mithras-kulten
Museet i Louvre. '''Først''':Mithras dreper oksen, overvåket av solguden og måneguden. '''Sist''': Mithras sitter med solguden.Mithras-kulten var en hellenistisk mysteriereligion som ble praktisert i Romerriket, dokumentert i Roma og Ostia Antica, i Mauretania, Britannia og i en del provinser langs grensen Rhinen og Donau.
Modergudinne
'''Venus fra Willendorf''', antatt å ha vært skåret ut mellom 24 000–22 000 f.Kr., fra paleolitikum eller eldre steinalder. Modergudinne, morsgudinne, Moder Jord, er begreper som refererer til enhver form for gudinne som er assosiert eller knyttet til moderskap, fruktbarhet, skapelse eller den gavmilde legemliggjøring eller inkarnasjon av Jorden.
MS «Venus»
MS «Venus» (kallesignal LDSV - LJRK) var et motorskip bygd i 1931 som passasjer- og lasteskip.
Natur
Natur i videste forstand er ensbetydende med det fysiske universet.
Navagraha
Graha (fra) er en 'kosmisk påvirker' på de levende vesener av mor Bhumidevi (jorden).
Nebularhypotesen
Nebularhypotesen er innen kosmologien den mest aksepterte modellen som forklarer solsystemets opprinnelse og utvikling.
Nedre og øvre planeter
Planetene i solsystemet kan deles inn i nedre og øvre planeter ut fra hvor langt de er fra solen i forhold til det jorden er.
Se Venus og Nedre og øvre planeter
Newton-teleskop
abbr.
Night of the Living Dead
Night of the Living Dead er en skrekkfilm regissert av George A. Romero, som fikk ideen fra romanen Det siste mennesket (I am Legend) av Richard Matheson.
Se Venus og Night of the Living Dead
Norges postvesen
Postkasser og innleveringspostkasse i Moskenes Postflagg på skipet MS «Finnmarken» Norges postvesen begynte, som i de fleste andre land i Europa, med tildeling av privilegiebrev til private.
Okkultasjon
Planeten Saturn blir okkultert av månen Cassini. Okkultasjon er et astronomiuttrykk for når et himmellegeme passerer fremfor et annet slik at hele eller deler av det bakre legemet blir dekket.
Omløpstid
Omløpstid er tiden et objekt i bane bruker på én runde rundt en sentral masse.
Oppdagelse av måner
Oppdagelse av måner er en oversikt over når naturlige satellitter i vårt Solsystem ble oppdaget.
Se Venus og Oppdagelse av måner
Orionidene
En meteor fra Orionidene (til høyre i midten) farer over himmelen under Melkeveien og til høyre for Venus. Zodiakallys kan også ses på bildet. Orionidene er en årlig meteorsverm forbundet med Halleys komet.
Ovda Regio
Topografi over Aphrodite Terra. Ovda Regio i vest, Thetis Regio i øst og Aremis Corona i sørøst Ovda Regio er en region på planeten Venus som danner den vestlige delen av Aphrodite Terra.
Paestum
Paestum er et klassisk romersk navn for en betydelig gresk-romersk by i Campania-regionen i Italia.
Paracelsus
Paracelsus ble født Theophrastus Bombastus von Hohenheimen (11. november eller 17. desember 1493 i Einsiedeln i Sveits, død 24. september 1541) og var en berømt lege, alkymist og astrolog.
Parkerspiral
Mars og Jupiter) rundt Parker-spiralen.http://wso.stanford.edu/gifs/helio.gif Parkerspiral er formen til solens magnetfelt som strekker seg gjennom solsystemet I motsetning til feltets kjente form fra en magnet, blir solens utvidede felt vridd inn i en arkimedisk spiral av magnetohydrodynamisk påvirkning av solvinden.
Paul Delvaux
Paul Delvaux under en signeringstilstelling i Brussel 28. januar 1972. Paul Delvaux (født 23. september 1897 i Anheit, i provinsen Liège, død 20. juli 1994 i Veurne) var en belgisk maler som var løst tilknyttet surrealismen.
Perelandra-trilogien
Perelandra-trilogien er en trilogi av tre kosmiske romaner av den irske forfatter C.S. Lewis.
Se Venus og Perelandra-trilogien
Piero di Cosimo
Piero di Cosimo, også kjent som Piero di Lorenzo (født 1462, død 1521/1522), var en maler fra Firenze i Italia.
Pioneer Venus-prosjektet
Pioneer Venus Orbiter Pioneer Venus Project var et av NASAs konstruerte romsondeprosjekt.
Se Venus og Pioneer Venus-prosjektet
Pioneer-programmet
det ytre solsystemet, og de første som gikk utenfor Plutos bane. Pioneer-programmet er en serie amerikanske ubemannede romsonder som var beregnet og bygget med henblikk på utforsking av planeter.
Se Venus og Pioneer-programmet
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Planeta bur
Planeta bur (originaltittel: Планета бурь) er en sovjetisk film fra 1961, regissert av Pavel Klusjantsev.
Planetarisk fase
En planetarisk fase er betegnelsen som brukes for å beskrive tilsynekomsten av den belyste delen av en planet.
Planetdefinisjon
''Voyager 2'', 1989 Antall aksepterte planeter i solsystemet gjennom historien. Definisjonen av planeter har vært tema for en intensiv debatt innen astronomien.
Planetkjerne
Steinplanetenes indre En planetkjerne er de innerste lagene av en planet.
Planetsystem
En kunstners oppfatning av et planetsystem. Et planetsystem eller solsystem består av en rekke ikke-stjernelegemer som går i bane rundt en stjerne, slik som planeter, dvergplaneter, måner, asteroider, kometer og kosmisk støv.
Platetektonikk
Kart over de tektoniske platene slik de er kartlagt i dag. Platene ble kartlagt i andre del av det 20. århundre. De tektoniske platene med arealet bevart Platetektonikk (fra senlatin: tectonicus, avledet fra gammelgresk: τεκτονικός, bokstavelig «vedrørende bygningen») er innenfor geologi den vitenskapen som utforsker og forklarer jordskorpens bevegelse.
Polarvirvel
Polarvirvelen eller Polarhvirvelen er en vedvarende, storskala syklon man finner nær polene i den midtre og øvre troposfæren og i stratosfæren.
Pompeii
Pompeii (italiensk Pompei) er en romersk by i Italia som ligger 23 kilometer sør for Napoli i regionen Campania, ved utløpet til elven Sarno.
Pompeius
Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen.
Postvesen
Dansk postbud Norske postkasser Transport av luftpost med fly i USA Et postvesen er en organisasjon som driver befordring av brev, tidsskrifter og pakker.
Poul Anderson
Poul William Anderson (født 25. november 1926 i Bristol i Pennsylvania, USA, død 31. juli 2001) var en amerikansk sciencefictionforfatter fra SciFi- gullalderen.
Protoplanet
Protoplanetar skive En protoplanet (fra det greske πρώτος, protos, «første») er en forgjenger til en planet i dens utvikling.
Pytagoras
Pytagoras (gresk: Πυθαγόρα&sigmaf) (født ca. 570 f.Kr. på Samos, død ca. 490 f.Kr. i Kroton i Calabria) var en gresk filosof, mystiker og matematiker, samt grunnlegger av den pytagoreiske skolen, et filosofisk, matematisk og religiøst brorskap i Kroton.
Rød kjempe
Om 5 milliarder år blir solen en rød kjempe og kommer til å svelle opp til ca. 250 ganger sin nåværende størrelse. De innerste planetene, Merkur, Venus og jorden, kommer til å slukes. Rød kjempe er et stadium en hovedseriestjerne inntar når forbrenningen går over fra hydrogenfusjon til heliumfusjon i stjernens kjerne, og er et stadium på veien til å bli en hvit dverg eller en rød superkjempe.
Regulus
Regulus' plassering i Løven Regulus er den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Løven, og en av de mest lyssterke stjernene på stjernehimmelen sett fra Jorden.
Retrograd og prograd bevegelse
Retrograd bevegelse er et uttrykk som brukes i astronomien og betyr at en planet, måne, asteroide eller en komet roterer motsatt vei av det som er vanlig rotasjonsretning i et solsystem.
Se Venus og Retrograd og prograd bevegelse
Rikseple
Rikseple er en kuleformet gjenstand av metall som er et makt- og verdighetstegn for gudeskikkelser, monarker og deres ektefeller.
Rombout Verhulst
Rombout Verhulst (Mechelen, 15. januar 1624 – Den Haag, begravet 27. november 1698) var en billedhugger fra flamsk Brabant.
Romersk kunst
Ektepar fra Pompeii, romersk veggmaleri, ''Paquius Proculus og hans hustru''. Napoli. Portrett av Gnæus Domitius Corbulo, romersk general, i marmor. Roma Romersk kunst omfatter de visuelle kunster som ble skapt i antikkens Roma og i områdene underlagt Romerriket.
Romkappløpet
Romkappløpet var en uformell rivalisering mellom USA og Sovjetunionen som varte fra rundt 1957 til 1975.
Romsonde
Romsonder er ubemannede romfartøy som blir sendt bort fra jorden.
Roseromanen
''Lystighet'' og ''Glede'' leder en dans i denne miniatyren fra et manuskript av ''Roseromanen'' som i dag er i Bodleian Library ved Universitetet i Oxford (Douce 195, folio 1r). Roseromanen, eller på fransk Le Roman de la Rose, er et storstilt fransk fortellende middelalderdikt fra 1200-tall.
Rotasjonsperiode
Rotasjonsperioden er den tiden det tar for et legeme i rommet å rotere én gang rundt sin egen akse.
Sabotørene
Sabotørene er en norsk sciencefictionroman av Øyvind Myhre, utgitt på J.W. Cappelens Forlag i 1978.
Sacagawea
Sacagawea (også Sakakawea og Sacajawea, født ca 1788, død 20. desember 1812) var en amerikansk indianerkvinne av Shoshonestammen var med på Lewis og Clarks ekspedisjon.
Sarpanitu
Sarpanitu (Ṣarpānītu(m)), alternativt Sarpanit, Zarpanit, Zarpandit, Zerpanitum, Zerbanitu, eller Zirbanit, er i henhold til babylonsk mytologi en modergudinne, gemalinne av guden Marduk og var mor til Nebo.
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Sørgermansk mytologi
Gjengivelse av runeinskripsjon på Pforzen-brosjen. (cf. Düwel, side 19) Sørgermansk mytologi eller kontinental germansk mytologi er en undergruppe av germansk mytologi (som også norrøn (nordlig) og angelsaksisk mytologi (vestlig) tilhørte) som går tilbake til sørgermansk polyteisme som ble praktisert i deler av Sentral-Europa i førkristen tid, fra før den gradvise innføringen av kristendommen i løpet av 500-tallet til 700-tallet, men ble delvis opprettholdt i muntlige legender, og middelhøytyske epos i løpet av middelalderen.
Se Venus og Sørgermansk mytologi
Schiehallion-eksperimentet
Schiehallions isolert plassering og fjellets symmetriske form egner seg godt til eksperimentet. Schiehallion-eksperimentet var et eksperiment som ble gjennomført i det 18.
Se Venus og Schiehallion-eksperimentet
Sedna Planitia
Sedna Planitia Sedna Planitia er et stort lavlandsområde på Venus.
Shukra
Venus Shukra (शुक्र,சுக்ரன், ಶುಕ್ರ, IAST Śukra), sanskrit for «klar, ren» eller «glans, klarhet», er navnet på sønnen til Bhrigu, veileder for Daityas og guru av Asuras, identifisert med planeten Venus og en av Navagrahaene (med adressering शुक्राचार्य Shukracharya).
Sirius
Sirius eller hundestjernen (bayerbetegnelse alfa Canis majoris – α CMa) er den lyseste stjernen på nattehimmelen.
Sky
En sky over de østerrikske alper Skyer over Hellas, tatt fra fly En variasjon av skyformasjoner. Globalt skjema over skyenes optiske tykkelse. En sky er en synlig mengde kondenserte vanndråper eller iskrystaller i atmosfæren.
Se Venus og Sky
Solar Orbiter
Solar Orbiter er en ubemannet europeisk romsonde for undersøkelser av solen og solvinden som ble skutt opp 10.
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Solsystemets oppdagelse og utforskning
Solsystemets oppdagelse og utforskning har pågått over flere hundre år.
Se Venus og Solsystemets oppdagelse og utforskning
Solsystemets opprinnelse og utvikling
En kunstners konsept av en protoplanetarisk skive Solsystemets opprinnelse og utvikling er estimert til å ha begynt for 4,568 milliarder år siden med gravitasjonskollapsen av en liten del av en stor molekylsky.
Se Venus og Solsystemets opprinnelse og utvikling
Spica
Hvordan du finner Spica Spica er den klareste stjernen i stjernebildet Jomfruen, på latin Virgo, og er den 15.
Sputnik 19
Sputnik 19 var det tredje oppdraget i det sovjetiske Venera-programmet og var tenkt å lande på planeten Venus.
Sputnik 21
Sputnik 21 var det fjerde oppdraget i det sovjetiske Venera-programmet og var tenkt å gjøre en forbiflyvning av planeten Venus.
Stasjon Nexus
Stasjon Nexus er en romstasjon som opptrer i flere av historiene til Jon Bing og Tor Åge Bringsværd, særlig i tilknytning til romskipet Marco Polo.
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Stjerneforskningens historie
Store bjørn, i Norge mer kjent som Karlsvognen, har vært en del av seremonier og tilbedelse av utallige sivilisasjoner. Stjerneforskningens historie omhandler vår forståelse og kunnskap om stjernene gjennom historien.
Se Venus og Stjerneforskningens historie
STS-30
STS-30 var en romferd, arrangert av NASA, med romfergen Atlantis.
Sumer
Den rekonstruerte fasaden av den store ziggurat i Ur fra tredje dynasti, nærheten av Nasiriyah, Irak. Sumer (fra akkadisk Šumeru; sumerisk ki-en-ĝir 15, tilnærmet «landet til de innfødte herrer» eller «innfødt land») var en sivilisasjon og historisk region i sørlige Mesopotamia (dagens Irak) i oldtiden, det vil si kobberalderen og tidlig bronsealder.
Tannhäuser
Tannhäuser (full tittel: Tannhäuser und der Sängerkrieg auf Wartburg), WWV 70, er en tyskspråklig opera i tre akter med musikk og libretto av Richard Wagner.
Tekla Bądarzewska
Tekla Bądarzewska-Baranowskas grav på Powązki-kirkegården Tekla Bądarzewska-Baranowska (født 1834 i Mława nær Warszawa, død 29. september 1861 i Warszawa) var en polsk komponist.
Terraforming av Venus
terraformet Venus Skyformasjonene er avbildet med antakelse om at rotasjonen ikke har økt. Terraforming av Venus er en hypotetisk prosess med prosjektering av et globalt miljø på planeten Venus, på en slik måte at det er egnet for menneskelig bosetting.
Se Venus og Terraforming av Venus
Terrestrisk planet
De indre planetene med innbyrdes størrelsesforhold. En terrestrisk planet, tellurisk planet eller steinplanet er en planet som hovedsakelig er oppbygd av silikatbergarter.
Se Venus og Terrestrisk planet
Theia (planet)
En kunstners forestilling av Theia i sammenstøt med jorden. Theia er navnet på en hypotetisk planet, som ifølge en teori om månens dannelse, kolliderte med proto-jorden (Eros) for om lag 4,53 milliarder år siden.
Tidslinje for oppdagelsen av planeter og deres måner i solsystemet
Tidslinje for oppdagelsen av planeter og deres måner i solsystemet viser fremdriften i oppdagelsen av nye legemer gjennom historien.
Se Venus og Tidslinje for oppdagelsen av planeter og deres måner i solsystemet
Tilbakekoblingsmekanisme (klima)
Steve Jurvetson En tilbakekoblingsmekanisme er en prosess som gjør at effekten av endret klimapådriv forsterkes eller dempes.
Se Venus og Tilbakekoblingsmekanisme (klima)
Titan (måne)
Titan (eller Saturn VI) er planeten Saturns største måne.
Tlahuizcalpantecuhtli
Tlahuizcalpantecuhtli (Også uttalt som Tlahuizcalpantecutli eller Tlahuixcalpantecuhtli) var omtalt som morgenstjernen i aztekisk mytologi, som refererer seg til planeten Venus sett om morgenen.
Se Venus og Tlahuizcalpantecuhtli
Triton (måne)
Triton er planeten Neptuns største måne, oppdaget 10.
Turan (guddom)
Turan var i etruskisk mytologi gudinnen for kjærlighet og vitalitet, og hun var beskytter av byen Volci.
Tussmørke
«Der Abend» (1820) av Caspar David Friedrich Skumring over Lake Crescent i Washington Neon- og gatelys er en del av den moderne opplevelsen av skumring. Skumring i Sheung Shui i Kina. Skumring i Midtvesten i USA, med Venus som en strålende aftenstjerne og månen Tussmørke er tiden før soloppgang, som kalles demring, og tiden etter solnedgang, som kalles skumring.
Twilight of the Ice Nymphs
Twilight of the Ice Nymphs er en canadisk romantisk fantasyfilm fra 1997, regissert av Guy Maddin.
Se Venus og Twilight of the Ice Nymphs
Tychonisk system
Det tychoniske system var en modell for solsystemet utgitt av Tycho Brahe mot slutten av det 16.
Unnslipningshastighet
Banen til et legeme med 5 forskjellige hastigheter. Laveste hastighet A og B fører til at legemet faller tilbake til jorden. C og D havner i bane, mens E har unnslipningshastighet og forlater kloden Unnslipningshastighet eller parabolsk hastighet er minimumshastigheten et legeme må ha for å unnslippe gravitasjonsfeltet til et annet legeme.
Se Venus og Unnslipningshastighet
Uranos
Uranos (gresk: Οὐρανός, Ouranos, «himmel»; latin: Uranus) var i gresk mytologi guden som personifiserte himmelen.
Urindoeuropeisk religion
Vognen som symbol på en sosial rang og militær styrke, men også mytologisk som solvogn, her ved danske Trundholmsvognen fra nordisk bronsealder, ca. 1600 f.Kr., var utstrakt i indoeuropeiske mytologier, selv om motivet er fra en senere dato enn den urindoeuropeiske periode og må ha sin grunn i den kulturelle spredning på 2000-tallet f.Kr.West 2007, s.
Se Venus og Urindoeuropeisk religion
Utforskningen av Jupiter
Cassini''. Dette er det mest detaljerte globale fargebidet av Jupiter noen sinne satt sammen. Utforskningen av Jupiter har hittil blitt gjennomført via nære observasjoner av robot-romsonder.
Se Venus og Utforskningen av Jupiter
Valbergtårnet
Valbergtårnet er et tidligere branntårn på Valberget i Stavanger, 26,66 meter høyt.
Vaner
''Frøya'', en av vanene, illustrasjon av John Bauer (1882-1918). Vaner (norrønt vanr, vanir) er i norrøn mytologi en gudeslekt (den andre slekten er æsene).
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Vær (meteorologi)
Tordenvær på Madeira. Hagl Vind kan gjøre store skader. Vær omfatter alle de forskjellige kortvarige fenomenene som opptrer i atmosfæren til et himmellegeme.
Vega 1
Vega 1 (sammen med tvillingen Vega 2) er en sovjetisk romsonde og en del av Vega-programmet.
Vega 2
Vega 2 (sammen med tvillingen Vega 1) er en sovjetisk romsonde og en del av Vega-programmet.
Vega-programmet
Vega-programmet var et sovjetisk romprosjekt med formål å utføre undersøkelser av Venus, men det ble også brukt til å undersøke Halleys komet.
Venera 1
Venera 1 var den første interplanetariske romsonden og hadde som mål å nå planeten Venus.
Venera 10
Venera 10 (russisk) var en sovjetisk romsonde, en del av Venera-programmet, for å utforske Venus.
Venera 11
Venera 11 (russisk) var en sovjetisk ubemannet romferd som en del av Venera-programmet for å utforske planeten Venus.
Venera 12
Venera 12 (russisk) var en sovjetisk ubemannet romsonde som en del av Venera-programmet for å utforske planeten Venus.
Venera 13
Venera 13 (russisk) var en sonde i det sovjetiske Venera-programmet for utforskning av Venus.
Venera 14
Venera 14 (russisk) var en sonde i det sovjetiske Venera-programmet for utforskning av Venus.
Venera 15
Venera 15 (russisk) var en romsonde, en del av Venera-programmet, sendt mot Venus av Sovjetunionen.
Venera 16
Venera 16 (russisk) var en romsonde, en del av Venera-programmet, sendt mot Venus av Sovjetunionen.
Venera 2
Venera 2 (produsentenes betegnelse: 3MV-4) var en romsonde, en del av Venera-programmet, bygget og skutt opp av Sovjetunionen for å utforske Venus.
Venera 3
Venera 3 (russisk) (produsentenes betegnelse: 3MV-3) var en romsonde, en del av Venera-programmet, bygget og skutt opp av Sovjetunionen for å utforske Venus' overflate.
Venera 4
Venera 4 (russisk, Венера betyr Venus; produsentenes betegnelse: 1V (V-67)) var en sonde i det sovjetiske Venera-programmet for utforskningen av Venus.
Venera 5
Venera 5 (russisk) (produsentenes betegnelse: 2V (V-69)) var en romsonde, en del av Venera-programmet, bygget og skutt opp av Sovjetunionen for å utforske Venus' atmosfære.
Venera 6
Venera 6 (russisk) (produsentenes betegnelse: 2V (V-69)) var en romsonde, en del av Venera-programmet, bygget og skutt opp av Sovjetunionen for å utforske Venus' atmosfære.
Venera 7
Venera 7 (russisk: Венера-7) var en sovjetisk romsonde og en del av Venera-programmets romsonder til Venus.
Venera 8
Venera 8 (russisk) (produsentenes betegnelse: 3V (V-72)) var en sonde i det sovjetiske Venera-programmet for å utforske Venus.
Venera 9
Venera 9 (russisk) (produsentenes betegnelse: 4V-1 No. 660) var en sovjetisk romsonde, en del av Venera-programmet, for å utforske Venus Den bestod av en omløpssonde og et landingsfartøy.
Venera-D
Venera-D (russisk) er en fremtidig russisk romsonde til Venus, som planlegges skutt opp tidligst i 2024.
Venera-programmet
Venera (russisk: Венера, som betyr Venus på russisk) var navnet på en serie romsonder utviklet av Sovjetunionen mellom 1961 og 1984 med formål å utforske og samle data fra planeten Venus.
Venosa
Venosa, antikkens Venusia, er en by i den italienske provinsen Potenza, i regionen Basilicata.
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Venus (andre betydninger)
Venus kan vise til.
Se Venus og Venus (andre betydninger)
Venus Express
Tegning av Venus Express i bane rundt Venus Venus Express (VEX) er den første romsonden til Venus fra Den europeiske romfartsorganisasjonen.
Venus fra Arles
Venus fra Arles. Venus fra Arles er antikk skulptur av den greske gudinnen Afrodite i legemsstørrelse, 1,94 meter høy, som i dag står i Musée du Louvre i Paris.
Venus fra Milo
Venus fra Milo Afrodite fra Milos (gresk Ἀφροδίτη τῆς Μήλου, Aphroditē tēs Mēlou), bedre kjent som Venus fra Milo, er en antikk gresk statue og et av de mest berømte verker innenfor antikkens greske statuer.
Venus In-Situ Explorer
Konsept for Venus In-Situ Explorer. Venus In-Situ Explorer (VISE) er en planlagt romsonde for å studere Venus' sammensetning og å samle jordprøver.
Se Venus og Venus In-Situ Explorer
Venus’ aspekter
Tabellen inneholder Venus' spesielle posisjoner frem til 2021.
Venus’ atmosfære
Venus' atmosfære er mye tettere og varmere enn jordens atmosfære.
Venus’ faser
Faser av Venus og utviklingen av dens tilsynelatende diameter. Venus' faser er de ulike variasjonene av lys ett på planetens overflate, på samme måte som månefaser.
Venuspassasje
Venuspassasjen i 2012 fotografert fra Minneapolis. nl En venuspassasje oppstår når planeten Venus passerer mellom solen og jorden slik at Venus fra jorden fremstår som en liten svart flekk som beveger seg over solskiven.
Venusvegen (Molde)
Venusvegen er en gate i Molde kommune i Møre og Romsdal.
Se Venus og Venusvegen (Molde)
Very Large Telescope
ESOs fire teleskoper ved Paranal. Panorama 360° av nattehimmelen over Cerro Paranal. Lysbuen er Melkeveien. Very Large Telescope (VLT) er et sammensatt optisk teleskop bestående av fire teleskoper på 8,2 meter plassert i en formasjon.
Se Venus og Very Large Telescope
Vesuv
I.C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) Kart over området som ble rammet av utbruddet i år 79 Vesuv (italiensk: Monte Vesuvio, latin: Mons Vesuvius) er en stratovulkan i Napolibukten i Italia, rundt 9 km øst for Napoli og en kort avstand fra kysten.
Vinkeldiameter
Vinkeldiameteren til et objekt, sett fra en gitt posisjon, er den «visuelle diameteren» til objektet målt som en vinkel.
Vippepunkt (klima)
Reto Stöckli/NASA Et vippepunkt i jordens klimasystem er en mekanisme som fører til at klimaet endres fra én stabil tilstand til en annen, om visse terskelverdier overskrides ved klimaendring.
Se Venus og Vippepunkt (klima)
Visen om Vigeland
Tørtberg fotografert i 1932 av Ruth Raabe. Tørtberg var en husmannsplass under Frogner Hovedgård. Husmannsplassen lå der Monolitten er i dag. Fotografiet inngår i fotosamlingen til Oslo Museum - OMu.F26549 Monolitten fotografert i 2018 av Ingebjorg Mogstad ved Vigelandmuseet Visen om Vigeland er en revyvise fra 1939, laget av Bias Bernhoft og Arild Feldborg.
Vitenskapsåret 1027
Vitenskapsåret 1027 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1027.
Se Venus og Vitenskapsåret 1027
Vitenskapsåret 1570
Vitenskapsåret 1570 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1570.
Se Venus og Vitenskapsåret 1570
Vitenskapsåret 1610
Vitenskapsåret 1610 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1610.
Se Venus og Vitenskapsåret 1610
Vitenskapsåret 1665
atlaset «Theatrum Orbis Terrarum».
Se Venus og Vitenskapsåret 1665
Vitenskapsåret 1962
Rachel Carson publiserer ''Den tause våren Vitenskapsåret 1962 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1962.
Se Venus og Vitenskapsåret 1962
Vitenskapsåret 1975
Vitenskapsåret 1975 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1975.
Se Venus og Vitenskapsåret 1975
Vitenskapsåret 1980
Vitenskapsåret 1980 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1980.
Se Venus og Vitenskapsåret 1980
Vitenskapsåret 1982
Vitenskapsåret 1982 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1982.
Se Venus og Vitenskapsåret 1982
Vitenskapsåret 1990
Vitenskapsåret 1990 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1990.
Se Venus og Vitenskapsåret 1990
Vitenskapsåret 1994
Vitenskapsåret 1994 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1994.
Se Venus og Vitenskapsåret 1994
Vitenskapsåret 1998
Vitenskapsåret 1998 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1998.
Se Venus og Vitenskapsåret 1998
Vitenskapsåret 1999
Vitenskapsåret 1999 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1999.
Se Venus og Vitenskapsåret 1999
Vitenskapsåret 2005
Vitenskapsåret 2005 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2005.
Se Venus og Vitenskapsåret 2005
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Vulkanisme på Io
Io, med to søyler som stiger opp fra overflaten Vulkanologi på Io er det vitenskapelige studiet (vulkanologi) av vulkanisme, lavastrømmer og vulkanske groper og søyler på overflaten av Io, en av de fire galileiske måner og en av de 67 månene til planeten Jupiter.
Vulkanisme på Venus
Magellan-sondens radarbilder og er skalert 22,5 ganger vertikalt. Venus' overflate domineres av vulkanisme og har produsert flere vulkaner enn noen annen planet i solsystemet.
Se Venus og Vulkanisme på Venus
Wie schön leuchtet der Morgenstern (Bach)
Wie schön leuchtet der Morgenstern (BWV 1) er en kantate av Johann Sebastian Bach, som er basert på koralen med samme navn («Ei morgonstjerne klår og fin»/«Av høyheten opprunnet er») av Philipp Nicolai fra året 1599.
Se Venus og Wie schön leuchtet der Morgenstern (Bach)
Worlds in Collision
Worlds in Collision er en bok av Immanuel Velikovskij som første gang ble utgitt den 3.
Se Venus og Worlds in Collision
Zond 1
Zond 1 var en del av det sovjetiske Zond-programmet.
(524522) 2002 VE68
2002 VE68 (også skrevet 2002 VE68) er en asteroide oppdaget 11.
Se Venus og (524522) 2002 VE68
11. april
11.
1173 Anchises
1173 Anchises er en trojansk jupitertrojan og ligg i L5 lagrangepunktet til Jupiter.
16. november
16.
18. oktober
18.
1966
1966 (MCMLXVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
1969
1969 (MCMLXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
1982
1982 (MCMLXXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
1990
1990 (MCMXC) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
2 Pallas
Pallas (symbol: ⚴), småplanetnavn 2 Pallas, er den andre asteroiden som ble oppdaget (etter Ceres), og en av de største i solsystemet.
2004
2004 (MMIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
2004 JG6
2004 JG6 (også skrevet 2004 JG6) er en uvanlig asteroide.
2005
2005 (MMV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
2006
2006 (MMVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
24. århundre
Det 24.
24. oktober
24.
25. århundre
Det 25.
3. juni
3.
4450 Pan
4450 Pan er en asteroide oppdaget av Eugene og Carolyn Shoemaker 25.
5261 Eureka
5261 Eureka ble oppdaget fra Palomarobservatoriet 20.
8. juni
8.
Også kjent som Aftenstjernen, Morgenstjernen, Venus (planet).
, Dido av Kartago, Dorsai, Drivhuseffekt, Dvergplanet, Ekstraterrestrisk atmosfære, Electra (stjerne), Elongasjon, Empire of the Atom, Erot, Eudoksos fra Knidos, Eugène Michel Antoniadi, Fasevinkel, Fosfor, Fosforos, Fossa (geologi), François Boucher, Frankenstein, Franz de Paula Triesnecker, Fredag, Fuglenes parlament, Gad (guddom), Galateia, Galileo Galilei, Gan De, Gavin Douglas, George Adamski, Ghidorah, the Three-Headed Monster, Giordano Bruno, Giovanni Battista Zupi, Gordon Pettengill, Gottlob Frege, Gresk religion i antikken, Gudinne, Halleys komet, Helena, Helene (andre betydninger), Hesperidene, Hesperos, HMS «Endeavour», Hughes Aircraft Company, Hunn, Inanna, InSight, Interpretatio graeca, Ishtar, Ishtar Terra, James Bradley (astronom), James Cook, James Hansen, Johann Hieronymus Schröter, John Bevis, John Gower, Jorden, Jordmasse, Jupiter, Jupiters magnetosfære, Jyotisha, Karbondioksid, Karbonplanet, Kassiopeia, Kepler-20e, Keramikk, Kerbal Space Program, Kileken, Kjønnssymboler, Kolonisering av Venus, Komet, Kongedømmet Israel (Samaria), Konjunksjon (astronomi), Kosmos (TV-serie), Kosmos 21, Kosmos 27, Kosmos 482, Kristian Birkeland, Laran, Løpsk rakett til Venus, Linea (astrogeologi), Lise Meitner, Liste over gater i Molde, Liste over konjunksjoner (astronomi), Liste over naturlige satellitter, Liste over objekter i solsystemet, Liste over objekter i solsystemet etter størrelse, Liste over sfæriske objekter i solsystemet, Luca Giordano, Lucas Cranach den eldre, Lucifer, Lucretius, Lukian, Luytens stjerne, Ma Shouzhen, Magellan (romsonde), Magnitude, Maria Margaretha Kirch, Mariner 1, Mariner 10, Mariner 2, Mariner 5, Mariner-programmet, Mars (planet), Martianus Capella, Maxwell Montes, Mayakulturen, Mayamytologi, Merkur, Messenger (sonde), Mihai Eminescu, Mikhail Lomonosov, Milanković-syklusene, Mithras-kulten, Modergudinne, MS «Venus», Natur, Navagraha, Nebularhypotesen, Nedre og øvre planeter, Newton-teleskop, Night of the Living Dead, Norges postvesen, Okkultasjon, Omløpstid, Oppdagelse av måner, Orionidene, Ovda Regio, Paestum, Paracelsus, Parkerspiral, Paul Delvaux, Perelandra-trilogien, Piero di Cosimo, Pioneer Venus-prosjektet, Pioneer-programmet, Planet, Planeta bur, Planetarisk fase, Planetdefinisjon, Planetkjerne, Planetsystem, Platetektonikk, Polarvirvel, Pompeii, Pompeius, Postvesen, Poul Anderson, Protoplanet, Pytagoras, Rød kjempe, Regulus, Retrograd og prograd bevegelse, Rikseple, Rombout Verhulst, Romersk kunst, Romkappløpet, Romsonde, Roseromanen, Rotasjonsperiode, Sabotørene, Sacagawea, Sarpanitu, Saturn, Sørgermansk mytologi, Schiehallion-eksperimentet, Sedna Planitia, Shukra, Sirius, Sky, Solar Orbiter, Solen, Solsystemet, Solsystemets oppdagelse og utforskning, Solsystemets opprinnelse og utvikling, Spica, Sputnik 19, Sputnik 21, Stasjon Nexus, Stjerne, Stjerneforskningens historie, STS-30, Sumer, Tannhäuser, Tekla Bądarzewska, Terraforming av Venus, Terrestrisk planet, Theia (planet), Tidslinje for oppdagelsen av planeter og deres måner i solsystemet, Tilbakekoblingsmekanisme (klima), Titan (måne), Tlahuizcalpantecuhtli, Triton (måne), Turan (guddom), Tussmørke, Twilight of the Ice Nymphs, Tychonisk system, Unnslipningshastighet, Uranos, Urindoeuropeisk religion, Utforskningen av Jupiter, Valbergtårnet, Vaner, Vann, Vær (meteorologi), Vega 1, Vega 2, Vega-programmet, Venera 1, Venera 10, Venera 11, Venera 12, Venera 13, Venera 14, Venera 15, Venera 16, Venera 2, Venera 3, Venera 4, Venera 5, Venera 6, Venera 7, Venera 8, Venera 9, Venera-D, Venera-programmet, Venosa, Venus, Venus (andre betydninger), Venus Express, Venus fra Arles, Venus fra Milo, Venus In-Situ Explorer, Venus’ aspekter, Venus’ atmosfære, Venus’ faser, Venuspassasje, Venusvegen (Molde), Very Large Telescope, Vesuv, Vinkeldiameter, Vippepunkt (klima), Visen om Vigeland, Vitenskapsåret 1027, Vitenskapsåret 1570, Vitenskapsåret 1610, Vitenskapsåret 1665, Vitenskapsåret 1962, Vitenskapsåret 1975, Vitenskapsåret 1980, Vitenskapsåret 1982, Vitenskapsåret 1990, Vitenskapsåret 1994, Vitenskapsåret 1998, Vitenskapsåret 1999, Vitenskapsåret 2005, Vulkan, Vulkanisme på Io, Vulkanisme på Venus, Wie schön leuchtet der Morgenstern (Bach), Worlds in Collision, Zond 1, (524522) 2002 VE68, 11. april, 1173 Anchises, 16. november, 18. oktober, 1966, 1969, 1982, 1990, 2 Pallas, 2004, 2004 JG6, 2005, 2006, 24. århundre, 24. oktober, 25. århundre, 3. juni, 4450 Pan, 5261 Eureka, 8. juni.