Raskere tilgang enn browser!
146 relasjoner: Acidofile organismer, Akatsuki, Albedo, Amatørastronomi, Andeler per million, Antarktika, Antisyklon, Astronomisk spektroskopi, Atmosfærisk trykk, Bar (enhet), Baugsjokket, Bølgelengde, Bly, David Grinspoon, Deuterium, Dipol, Dissosiasjon (kjemi), Dopplereffekt, Drivhuseffekt, Eksitasjon, Eksoplanet, Eksosfæren, Ekstremofile organismer, Elektromagnetisk spekter, Elektron, Elektronvolt, Encyclopædia Britannica, Flussyre, Fotokjemi, Foton, Gass, Geoffrey A. Landis, Geostrofisk vind, Hadleycelle, Hav, Helium, Hydrogen, Hydrogenklorid, Hydrogensulfid, Hypertermofile organismer, Infrarød stråling, Ion, Ionisering, Ionosfæren, Isotop, JAXA, Jorden, Jordens atmosfære, Jupiter, Karbondioksid, ..., Karbonmonoksid, Karbonylsulfid, Kelvin, Klimagass, Klor, Kokepunkt, Kolonisering av Venus, Komet, Konveksjon, Lux, Lyn, Magellan (romsonde), Magnetfelt, Magnetohale, Magnetopause, Magnetosfære, Magnetosheath, Mantelen, Mariner 2, Mars (planet), Masse, Merkur, Mesopausen, Mesosfæren, Mikhail Lomonosov, Mikroelektronikk, Mikrometer, Mikroorganisme, Molekyl, Nanometer, NASA, New Frontiers-programmet, Nitrogen, Nitrogenmonoksid, Okkultasjon, Oksygen, Opportunity, Organisme, Orkan, Partikkelakselerator, PH, Pioneer Venus-prosjektet, Planet, Plasma (fysikk), Polarvirvel, Polyekstremofile organismer, Retrograd og prograd bevegelse, Romskip, Rupert Wildt, Sentrifugalkraft, Siderisk tid, Sink, Smeltepunkt, Solcelle, Solen, Solenergi, Solsystemet, Soltid, Solvind, Sonal og meridional, Sonal strøm, Sovjetunionen, Spirit (Mars-rover), Spredningstverrsnitt, Støkiometri, Storm, Strømningssjikt, Superkritisk væske, Svoveldioksid, Svovelsyre, Svoveltrioksid, Termodynamisk likevekt, Termofile organismer, Termosfæren, Tesla, Tinn (grunnstoff), Topografi, Tropopause, Troposfæren, Trykkgradient, Tyngdekraft, Ultrafiolett stråling, Universalgeni, Vann, Vanndamp, Variasjoner i solaktiviteten, Vega-programmet, Venera 4, Venera-programmet, Venus, Venus Express, Venus In-Situ Explorer, Venuspassasje, Verdensrommet, Virga, Vulkan. Utvid indeks (96 mer) »
Acidofile organismer
Acidofile organismer en organismer som vokser optimalt ved en pH på under 5,5.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Acidofile organismer · Se mer »
Akatsuki
Akatsuki, tidligere kjent som PLANET-C og Venus Climate Orbiter (VCO), er en japansk romsonde som har som formål å utforske planeten Venus.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Akatsuki · Se mer »
Albedo
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Albedo · Se mer »
Amatørastronomi
Amatørastronomer ved Delawareelven benundrer nattehimmelen under meteorsvermen Perseidene i august 2006. Amatørastronomi er studier av astronomiske objekter og fenomener som utføres amatørmessig (her i betydningen ikke-yrkesmessig), med eller uten hjelpemiddel.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Amatørastronomi · Se mer »
Andeler per million
Andeler per million, engelsk parts per million (ppm) er en enhet for angivelse av konsentrasjon.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Andeler per million · Se mer »
Antarktika
Antarktika Antarktis i grønt Et sammensatt bilde av Antarktika tatt av satellitt Antarktika, også kalt Sydpolfastlandet eller Det antarktiske kontinent, er jordens sydligste kontinent.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Antarktika · Se mer »
Antisyklon
En antisyklon oppstår under et høytrykksområde med synkende luft i senteret og luft som strømmer vekk fra senteret i en spiralbevegelse med klokka på den nordlige halvkule, og mot klokka på den sørlige.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Antisyklon · Se mer »
Astronomisk spektroskopi
Astronomisk spektroskopi er den teknikken for spektroskopi som brukes innen astronomi.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Astronomisk spektroskopi · Se mer »
Atmosfærisk trykk
Gjennomsnittlig atmosfærisk trykk ved havoverflaten for 15 år, øverst er for månedene juni, juli og august, nederst for desember, januar og februar Med atmosfærisk trykk (eller lufttrykk) menes luftens hydrostatiske trykk på et gitt sted i jordens atmosfære.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Atmosfærisk trykk · Se mer »
Bar (enhet)
psi og bar. En bar er en måleenhet for trykk med symbolet bar.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Bar (enhet) · Se mer »
Baugsjokket
interstellare materiet; Jorden er for liten til å bli sett i denne skalaen. Merk at intensiteten i dette sjokket er sterkt overdrevet. Baugsjokket eller buesjokket er en grense mellom en magnetosfære og en ambient materie.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Baugsjokket · Se mer »
Bølgelengde
Bølgelengden i en sinuskurve tilsvarer avstanden mellom to bølgetopper. Bølgelengde er avstanden mellom to bølger i en gitt periode.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Bølgelengde · Se mer »
Bly
Bly er et grunnstoff med kjemisk symbol Pb og atomnummer 82.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Bly · Se mer »
David Grinspoon
David H. Grinspoon er en amerikansk astrobiolog.
Ny!!: Venus’ atmosfære og David Grinspoon · Se mer »
Deuterium
Deuterium Historisk prøve med deuteriumoksid (tungtvann, Norsk Hydro Deuterium, også kalt tungt hydrogen, er en stabil isotop av hydrogen.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Deuterium · Se mer »
Dipol
Dipolmomentet '''p''' er en vektor som går fra den negative (blå) til den positive (rød) ladningen. En dipol (gresk δίς (dis).
Ny!!: Venus’ atmosfære og Dipol · Se mer »
Dissosiasjon (kjemi)
Dissosiasjon i kjemi og biokjemi er en generell prosess hvor molekyler, ioner eller radikaler separerer eller splittes opp til mindre molekyler, ioner eller radikaler.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Dissosiasjon (kjemi) · Se mer »
Dopplereffekt
Et objekt beveger seg fra høyre til venstre mens det sender ut bølger. Bølgelengden blir kortere til venstre og lengre til høyre. Dopplereffekten er den tilsynelatende endringen i frekvens eller bølgelengde av en bølge som registreres av en observatør som beveger seg relativt til bølgens kilde.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Dopplereffekt · Se mer »
Drivhuseffekt
Enkelt diagram som viser mekanismene for drivhuseffekten. Solstråling varmer opp jordoverflaten, noe som fører til at jordoverflaten sender ut varmestråling som atmosfæren delvis absorberer. Atmosfæren sender noe av denne strålingen tilbake til jorden. Selve drivhuseffekten er strålingen tilbake til jorden (atmosfærisk tilbakestråling) markert med den oransje pilen nedover. Illustrasjon: Finn Bjørklid Drivhuseffekt er oppvarming av atmosfæren og jordoverflaten som følge av at noen av atmosfærens gasser absorberer en del av den infrarøde varmestrålingen fra jordoverflaten.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Drivhuseffekt · Se mer »
Eksitasjon
Illustrasjon av grunntilstand, eksiterte tilstander samt eksitasjonsprosessen for et elektron i et atom Eksitasjon i kjemi er å heve ett eller flere av elektronene i et atom til en høyere energitilstand.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Eksitasjon · Se mer »
Eksoplanet
Oversikt over antallet eksoplaneter som oppdages Eksoplaneter, eller ekstrasolare planeter (fra gresk ekso, «ute», «utenfor»), er planeter som går i bane rundt andre stjerner enn solen.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Eksoplanet · Se mer »
Eksosfæren
Lagene i atmosfæren. Eksosfæren er det øverste laget av jordens atmosfære.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Eksosfæren · Se mer »
Ekstremofile organismer
Ekstremofile organismer er en samlebetegnelse for diverse organismer (vanligvis mikroskopiske) som tåler og/eller trives i ekstreme miljøer.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Ekstremofile organismer · Se mer »
Elektromagnetisk spekter
Det elektromagnetiske spekteret er en benevnelse som omfavner all elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Elektromagnetisk spekter · Se mer »
Elektron
Et elektron er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Elektron · Se mer »
Elektronvolt
En elektronvolt (symbol: eV) er en måleenhet for energimengde.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Elektronvolt · Se mer »
Encyclopædia Britannica
Annonse fra 1913 for 1911 utgaven av leksikonet, med slagordet "When in doubt – 'look it up' in the Encyclopædia Britannica" Encyclopædia Britannica er det mest anerkjente leksikonet i den engelskspråklige verden.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Encyclopædia Britannica · Se mer »
Flussyre
Flussyre er ei svak syre med kjemisk formel HF.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Flussyre · Se mer »
Fotokjemi
Bølgelengder i det elektromagnetiske spektret Fotokjemi, et felt innen kjemi, er studien av interaksjoner mellom atomer, små molekyler og elektromagnetisk stråling (fremfor alt synlig lys samt infrarød og ultrafiolett stråling).
Ny!!: Venus’ atmosfære og Fotokjemi · Se mer »
Foton
Lys fra lasere er stråler av koherente fotoner med samme frekvens. Her i forskjellige farger. Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Foton · Se mer »
Gass
Driftende røykpartikler er et ledetråd for bevegelsen til den omkringliggende gassen. Gass er en aggregattilstand hvor stoffer består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Gass · Se mer »
Geoffrey A. Landis
Geoffrey A Landis (født 18. mai 1955 i Detroit) er en amerikansk astronom og science fiction-forfatter.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Geoffrey A. Landis · Se mer »
Geostrofisk vind
Geostrofisk vind er definert som vinden som kommer av det som kalles "geostrofisk balanse" mellom corioliskraften og trykkgradientkraften som virker på en luftpakke.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Geostrofisk vind · Se mer »
Hadleycelle
Hadleycellen fører varme og fukt fra tropene i retning mot polene. Hadleycellen er et sirkulasjonsmønster som dominerer den tropiske troposfæren med stigende bevegelser nær ekvator, og en luftstrøm mot polene 10-15 km over bakken.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Hadleycelle · Se mer »
Hav
Hav er det sammenhengende vannområdet som skiller kontinentene eller noen del av dette område.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Hav · Se mer »
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Helium · Se mer »
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Hydrogen · Se mer »
Hydrogenklorid
Hydrogenklorid er en kjemisk forbindelse med formel HCl.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Hydrogenklorid · Se mer »
Hydrogensulfid
Hydrogensulfid (H2S) er en fargeløs, giftig, brannfarlig gass ved romtemperatur med en karakteristisk, stikkende lukt av råtne egg.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Hydrogensulfid · Se mer »
Hypertermofile organismer
varme kilden ''Grand Prismatic Spring'' i Yellowstone National Park.Hypertermofile organismer er organismer som kan leve i ekstremt varme omgivelser — fra 60 °C og oppover.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Hypertermofile organismer · Se mer »
Infrarød stråling
Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Infrarød stråling · Se mer »
Ion
O+), et positivt ladd ion. Et ion (gresk: ἰόν, «en som går») er et elektrisk ladd atom.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Ion · Se mer »
Ionisering
Ionisering eller ionisasjon er en prosess der et atom eller et molekyl omdannes til ioner.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Ionisering · Se mer »
Ionosfæren
Forholdet mellom atmosfæren og ionosfæren Ionosfæren er den øverste delen av jordatmosfæren og skiller seg fra atmosfæren under ved at den blir ionisert av solstråling.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Ionosfæren · Se mer »
Isotop
Hydrogen har tre naturlige isotoper: Protium, deuterium og tritium. Alle har samme antall protoner og elektroner (ett av hvert ved dette tilfellet, merket med rødt og blått. Deuterium og tritium har i tillegg til protonet, henholdsvis ett og to nøytroner (merket med sort). På grunn av samme antall protoner (ett ved dette tilfellet), er alle tre isotoper former av samme grunnstoff, hydrogen, men altså forskjellige isotoper. Isotoper (fra gresk, av iso- (ἴσος), «lik», og -top, til gresk topos (τόπος), «sted», idet isotopene står på samme sted i grunnstoffenes periodesystem) er variasjoner av et spesielt kjemisk grunnstoff som varierer i antall nøytroner i kjernen.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Isotop · Se mer »
JAXA
JAXA (av det engelske navnet Japan Aerospace Exploration Agency som brukes internasjonalt, på japansk 宇宙航空研究開発機構) er Japans nasjonale romforskningsorganisasjon.
Ny!!: Venus’ atmosfære og JAXA · Se mer »
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Jorden · Se mer »
Jordens atmosfære
haloen som her sees fra verdensrommet, fra ''den internasjonale romstasjonen,'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius. CO2 var 0,043 % i 2014). Tallene gjelder for flere år (hovedsakelig 1987, med CO2 og metan fra 2009), og representerer ikke en enkelt kilde. Jordens atomsfære er sammensatt av gasser, vanligvis omtalt som luft, som omgir planeten og holdes på plass av jordens tyngdekraft.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Jordens atmosfære · Se mer »
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Jupiter · Se mer »
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Karbondioksid · Se mer »
Karbonmonoksid
Karbonmonoksid, også kalt kullos og karbonoksid, er en fargeløs, tilnærmet luktfri, brennbar og svært giftig gass.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Karbonmonoksid · Se mer »
Karbonylsulfid
Karbonylsulfid er en kjemisk forbindelse med formelen OCS.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Karbonylsulfid · Se mer »
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Kelvin · Se mer »
Klimagass
En klimagass eller drivhusgass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Klimagass · Se mer »
Klor
Klor er et grunnstoff med kjemisk symbol Cl (av gresk chloros) og atomnummer 17.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Klor · Se mer »
Kokepunkt
Kokepunkt er den temperaturen hvor et stoff går over fra flytende fase til gassfase.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Kokepunkt · Se mer »
Kolonisering av Venus
Venus Kolonisering av Venus er en tenkt prosess som ikke har funnet sted i virkeligheten.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Kolonisering av Venus · Se mer »
Komet
Kometen Hale-Bopp Kometen McNaught En komet (fra, astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Komet · Se mer »
Konveksjon
mantel. Rødlige farger er varme områder og blålige farger er kalde områder. Konveksjon er strømmer som transporterer energi, for eksempel varme, i væsker og gasser.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Konveksjon · Se mer »
Lux
Luxmeter for å måle belysning på arbeidsplasser. Lux er en avledet SI-enhet for måling av belysningsstyrke.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Lux · Se mer »
Lyn
Lyn som treffer Eiffeltårnet (1902-06-03 21:20) Et lyn er en stor elektrisk utladning mellom sky og jord eller sky og hav, eller mellom sky og sky.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Lyn · Se mer »
Magellan (romsonde)
Magellan Magellan var en romsonde som ble skutt opp av NASA med romferden STS-30 den 4. mai 1989.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Magellan (romsonde) · Se mer »
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Magnetfelt · Se mer »
Magnetohale
Jordens plasmasfære sett fra IMAGE-satellitten ved bruk av dens ''Extreme Ultraviolet''-bildeinstrumentet (EUV). En magnetisk hale eller magnetohale blir dannet av trykk fra solvinden på en planets magnetosfære.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Magnetohale · Se mer »
Magnetopause
Skisse over jordens magnetosfære, med magnetopausen markert i blått. Solen er langt til venstre utenfor bildet, slik at solvinden blåser fra venstre mot høyre. En magnetopause er innen romfysikken den yttergrensen som avgrenser en magnetosfære mot rommet utenfor.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Magnetopause · Se mer »
Magnetosfære
Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).
Ny!!: Venus’ atmosfære og Magnetosfære · Se mer »
Magnetosheath
Skjematisk oversikt over jordens magnetosfære. Skjemaet viser den relative posisjonen til magnetosheathen. Magnetosheath er regionen mellom magnetopausen og baugsjokket for en planets magnetosfære.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Magnetosheath · Se mer »
Mantelen
Illustrasjon av jordens lag, med mantelen angitt i lyst og mørkt oransje. Mantelen, som betyr kappe, ligger under jordskorpa og over jordens kjerne.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Mantelen · Se mer »
Mariner 2
Mariner 2 var den andre romsonden i det amerikanske Mariner-programmet.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Mariner 2 · Se mer »
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Mars (planet) · Se mer »
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Masse · Se mer »
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Merkur · Se mer »
Mesopausen
Lagene i atmosfæren. Mesopausen er grensen mellom mesosfæren og termosfæren, som er to lag i jordatmosfæren.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Mesopausen · Se mer »
Mesosfæren
Lagene i atmosfæren. Mesosfæren er det laget av jordens atmosfære som ligger over stratosfæren og under termosfæren.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Mesosfæren · Se mer »
Mikhail Lomonosov
Mikhail Vasiljevitsj Lomonosov (russisk: Михаил Васильевич Ломоносов, født i Misjaninskaja, nå Lomonosovo, ved Kholmogory i Arkhangelsk oblast), død i St. Petersburg) var en russisk polyhistor, naturviter og forfatter som bidro sterkt til utviklingen av litteratur, pedagogikk og naturvitenskap. En av hans oppdagelser var Venus' atmosfære. Hans kunnskapsfelt innbefattet blant annet kjemi, fysikk, mineralogi, historie, kunst, filologi og optiske instrumenter. Lomonosov var også poet, og skapte grunnlaget for det moderne russiske litterære språket.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Mikhail Lomonosov · Se mer »
Mikroelektronikk
Altera Cyclone FPGA, Mikroelektronikk er den del av elektronikk som omhandler utvikling, produksjon og anvendelser av elektroniske kretser og er en fellesbenevnelse på integrerte kretser konstruert på mikro- eller submikronivå, det vil si i en skala der lengden på den minste transistoren oppgis i mikrometer.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Mikroelektronikk · Se mer »
Mikrometer
Mikrometer er en avledet SI-enhet for avstand.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Mikrometer · Se mer »
Mikroorganisme
Bakterier er mikroskopiske organismer uten cellekjerne. Bildet viser en samling E. coli-bakterier forstørret 10 000 ganger i elektronmikoskop. Enkeltbakteriene er avlange. Også virus regnes som en form for mikroorganismer. Her forskjellige herpesvirus. Slimsopp (Mycetozoa) i en skog i USA. Mikroorganismer, også kalt mikrober, er mikroskopiske organismer, det vil si selvstendige livsformer som man ikke kan se med det blotte øye.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Mikroorganisme · Se mer »
Molekyl
2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Molekyl · Se mer »
Nanometer
Nanometer er en avledet SI-enhet for avstand.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Nanometer · Se mer »
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
Ny!!: Venus’ atmosfære og NASA · Se mer »
New Frontiers-programmet
New Frontiers-programmet er en rekke sterkt fokuserte romforskningsprosjekt fra NASA der kostnaden ikke får overstige 700 millioner USD.
Ny!!: Venus’ atmosfære og New Frontiers-programmet · Se mer »
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Nitrogen · Se mer »
Nitrogenmonoksid
Nitrogenmonoksid, NO Nitrogenmonoksid NO er et nitrogenoksid NOx.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Nitrogenmonoksid · Se mer »
Okkultasjon
Planeten Saturn blir okkultert av månen Cassini. Okkultasjon er et astronomiuttrykk for når et himmellegeme passerer fremfor et annet slik at hele eller deler av det bakre legemet blir dekket.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Okkultasjon · Se mer »
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Oksygen · Se mer »
Opportunity
Opportunity, også kjent som Mars Exploration Rover – B (MER‑B), var den andre av to rovere i NASAs Mars Exploration Rover-program.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Opportunity · Se mer »
Organisme
rekken ''Mycetozoa'' En organisme er et levende vesen; et individ av eller en representant for en biologisk art, eksempelvis et dyr, en plante, en sopp eller mikroorganisme.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Organisme · Se mer »
Orkan
Seilet Hotel i Molde høsten 2011. Orkan (fra spansk huracán, egentlig en vestindisk stormgud) er en kraftig vind med middelstyrke over 32,6 m/s (63 knop, 118 km/t), målt ti meter over bakken over en periode på minst ti minutter.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Orkan · Se mer »
Partikkelakselerator
En enkelttrinns 2 MeV linear Van de Graaff-akselerator fra 1960, her åpnet for vedlikehold En partikkelakselerator er en innretning som benytter elektrisk kraft for å drive frem elektrisk ladede partikler til høye hastigheter.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Partikkelakselerator · Se mer »
PH
pH er en måleenhet for surhetsgrad i vannløsninger.
Ny!!: Venus’ atmosfære og PH · Se mer »
Pioneer Venus-prosjektet
Pioneer Venus Orbiter Pioneer Venus Project var et av NASAs konstruerte romsondeprosjekt.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Pioneer Venus-prosjektet · Se mer »
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Planet · Se mer »
Plasma (fysikk)
Mircea Madau Plasma er regnet som den fjerde aggregattilstand og er oftest en gassaktig substans.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Plasma (fysikk) · Se mer »
Polarvirvel
Polarvirvelen eller Polarhvirvelen er en vedvarende, storskala syklon man finner nær polene i den midtre og øvre troposfæren og i stratosfæren.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Polarvirvel · Se mer »
Polyekstremofile organismer
Polyekstremofile organismer er en organisme som kombinerer flere ekstremofile egenskaper.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Polyekstremofile organismer · Se mer »
Retrograd og prograd bevegelse
Retrograd bevegelse er et uttrykk som brukes i astronomien og betyr at en planet, måne, asteroide eller en komet roterer motsatt vei av det som er vanlig rotasjonsretning i et solsystem.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Retrograd og prograd bevegelse · Se mer »
Romskip
McDonnell Douglas DC-X Et romskip eller romfartøy er et fartøy, en beholder eller en innretning som er beregnet på å bevege seg i verdensrommet.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Romskip · Se mer »
Rupert Wildt
Rupert Wildt (1905–1976) var en tysk-amerikansk astronom.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Rupert Wildt · Se mer »
Sentrifugalkraft
Sentrifugalkraften er en opplevd men ikke-reell kraft som tilsynelatende slynger et legeme bort fra et rotasjonssentrum.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Sentrifugalkraft · Se mer »
Siderisk tid
Siderisk tid eller stjernetid er et mål for jordens posisjon i rotasjonen om sin egen akse, eller tid målt ved hjelp av den tilsynelatende daglige bevegelsen av vårjevnsdøgnspunktet, som er meget nær, men ikke helt likt, stjernenes bevegelse.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Siderisk tid · Se mer »
Sink
Sink er et grunnstoff med atomsymbol Zn (av tysk Zink) og atomnummer 30.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Sink · Se mer »
Smeltepunkt
Smeltepunkt er den temperaturen hvor et stoff endrer fase fra faststoff til væske.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Smeltepunkt · Se mer »
Solcelle
En solcelle En solcelle omdanner solenergi direkte til elektrisk energi ved hjelp av fotovoltaisk effekt.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Solcelle · Se mer »
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Solen · Se mer »
Solenergi
Flyttbart panel for solenergi, India Solenergi er betegnelsen på den energien som solen produserer og avgir gjennom stråling.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Solenergi · Se mer »
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Solsystemet · Se mer »
Soltid
solen og en gitt fjern stjerne begge på maks høyde. Ved tid 2 har planeten rotert 360° og den fjerne stjerna er igjen på maks høyde (1→2.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Soltid · Se mer »
Solvind
Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Solvind · Se mer »
Sonal og meridional
Sonal og meridional er to uttrykk som brukes for å skildre retninger på en klode.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Sonal og meridional · Se mer »
Sonal strøm
Et sonalt strømregime. Legg merke til den dominerende vest-mot-øst-rettede strømmen i 500 hPa-høyde. Sonal strøm er et meteorologisk begrep som betyr at det generelle strømmønsteret er fra vest mot øst langs Jordens breddegradslinjer (det motsatte av meridional strøm).
Ny!!: Venus’ atmosfære og Sonal strøm · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Sovjetunionen · Se mer »
Spirit (Mars-rover)
Spirit, også kjent som Mars Exploration Rover – A (MER‑A), er den første av to rovere i NASAs Mars Exploration Rover-program.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Spirit (Mars-rover) · Se mer »
Spredningstverrsnitt
Spredning av to partikler hvor ''θ '' er sprednings-vinkelen og avstanden ''b'' er støtparameteren. Spredningstverrsnitt eller virkningstverrsnitt er en størrelse som benyttes innen kjernefysikk og partikkelfysikk for å uttrykke sannsynligheten for at en vekselvirkning mellom to partikler skal inntreffe.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Spredningstverrsnitt · Se mer »
Støkiometri
Støkiometri (fra gresk stoicheion, grunnstoff, og metron, mål) er læren om mengdeforhold i kjemiske reaksjoner.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Støkiometri · Se mer »
Storm
Skip i storm i den nordlige del av Atlanterhavet Storm (fra norrønt stormr) er et uttrykk for styrken til vind sterkere enn kuling, men «svakere» enn orkan – med fart fra 20,8 m/s (41 knop) til 32,5 m/s (63 knop).
Ny!!: Venus’ atmosfære og Storm · Se mer »
Strømningssjikt
interplanetariske materien.http://wso.stanford.edu/gifs/HCS.html «En kunstners fremstilling av det heliosfæriske strømningssjiktet» Wilcox Solar Observatory, Stanford University Et strømningssjikt er en elektrisk strøm som er begrenset til en overflate snarere enn å være spredt gjennom et volum av rom.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Strømningssjikt · Se mer »
Superkritisk væske
Fasediagram for karbondioksid. En superkritisk væske er et stoff som befinner seg under så høyt trykk og temperatur at fasegrensen mellom væske og gass har forsvunnet.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Superkritisk væske · Se mer »
Svoveldioksid
TheBrockenInaGlory (2008) Svoveldioksid er en fargeløs gass som dannes ved at svovel brenner.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Svoveldioksid · Se mer »
Svovelsyre
Svovelsyre er en sterk syre med kjemisk formel H2SO4.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Svovelsyre · Se mer »
Svoveltrioksid
Svoveltrioksid (SO3) er et svært flyktig stoff hvis damp bidrar til sur nedbør.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Svoveltrioksid · Se mer »
Termodynamisk likevekt
Termodynamisk likevekt er et termodynamisk system innen termodynamikk som er i termal, mekanisk og kjemisk likevekt.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Termodynamisk likevekt · Se mer »
Termofile organismer
Termofiler lever gjerne i varme kilder, som denne på Island. Termofile organismer er en (mikro)organisme som trives best ved svært høye temperaturer, over 45 °C.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Termofile organismer · Se mer »
Termosfæren
Lagene i atmosfæren. Termosfæren er et lag av jordatmosfæren som strekker seg fra omtrent 85 til omtrent 6-700 km over jordoverflaten.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Termosfæren · Se mer »
Tesla
Tesla er en avledet SI-enhet for måling av magnetisk flukstetthet, oppkalt etter Nikola Tesla.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Tesla · Se mer »
Tinn (grunnstoff)
Tinn er et grunnstoff med kjemisk symbol Sn (av latin: stannum) og atomnummer 50.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Tinn (grunnstoff) · Se mer »
Topografi
Et topografisk kart med ekvidistanse Topografi er beskrivelse av terrengforhold, som høyde, vegetasjon, hav, innsjøer, elver, bebyggelse, veier med mer.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Topografi · Se mer »
Tropopause
Lagene i atmosfæren. Tropopausen er en grense i atmosfæren mellom troposfæren og stratosfæren.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Tropopause · Se mer »
Troposfæren
Lagene i atmosfæren. Troposfæren er den laveste delen av jordens atmosfære og det er i denne delen skyer og de fleste værfenomener dannes.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Troposfæren · Se mer »
Trykkgradient
Trykkgradient er en fysisk størrelse som beskriver romlig variasjon i trykket i en væske.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Trykkgradient · Se mer »
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Tyngdekraft · Se mer »
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Ny!!: Venus’ atmosfære og Ultrafiolett stråling · Se mer »
Universalgeni
Maleren, billedhoggeren, arkitekten, oppfinneren og vitenskapsmann Leonardo da Vinci (1452–1519) blir ansett som kroneksempelet på et mangesidig universalgeni (en polyhistor) såvel som et «renessansemenneske». Universalgeni (fra latin genius universalis), universalist (Homo universalis), generalist, polyhistor (gresk for «megetviter»), polymath («meget lærd») eller allviter er en lærd person med usedvanlig brede kunnskaper innen de forskjelligste områder innen vitenskapene og ofte også kunstene.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Universalgeni · Se mer »
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Vann · Se mer »
Vanndamp
Vanndamp som kondenserer over en kopp varm te. Vanndamp eller vassdamp er gassfasen til vann.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Vanndamp · Se mer »
Variasjoner i solaktiviteten
Målinger av solstrålingen de siste 30 årene. Variasjoner i solaktiviteten viser til endringer i mengden energi som solen sender ut i form av stråling.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Variasjoner i solaktiviteten · Se mer »
Vega-programmet
Vega-programmet var et sovjetisk romprosjekt med formål å utføre undersøkelser av Venus, men det ble også brukt til å undersøke Halleys komet.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Vega-programmet · Se mer »
Venera 4
Venera 4 (russisk, Венера betyr Venus; produsentenes betegnelse: 1V (V-67)) var en sonde i det sovjetiske Venera-programmet for utforskningen av Venus.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Venera 4 · Se mer »
Venera-programmet
Venera (russisk: Венера, som betyr Venus på russisk) var navnet på en serie romsonder utviklet av Sovjetunionen mellom 1961 og 1984 med formål å utforske og samle data fra planeten Venus.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Venera-programmet · Se mer »
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Venus · Se mer »
Venus Express
Tegning av Venus Express i bane rundt Venus Venus Express (VEX) er den første romsonden til Venus fra Den europeiske romfartsorganisasjonen.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Venus Express · Se mer »
Venus In-Situ Explorer
Konsept for Venus In-Situ Explorer. Venus In-Situ Explorer (VISE) er en planlagt romsonde for å studere Venus' sammensetning og å samle jordprøver.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Venus In-Situ Explorer · Se mer »
Venuspassasje
Venuspassasjen i 2012 fotografert fra Minneapolis. nl En venuspassasje oppstår når planeten Venus passerer mellom solen og jorden slik at Venus fra jorden fremstår som en liten svart flekk som beveger seg over solskiven.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Venuspassasje · Se mer »
Verdensrommet
Hubble-Telescope som viser et av de tommeste regionene av himmelen sett fra jorden. Alle lyskildene er egne galakser. Verdensrommet, også kalt det ytre rom eller bare rommet, er astronomiske begreper på det som er utenfor jordatmosfæren.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Verdensrommet · Se mer »
Virga
Nimbostratus virga Virga er nedbør som faller fra en sky, men fordamper før den når bakken.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Virga · Se mer »
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Ny!!: Venus’ atmosfære og Vulkan · Se mer »
