Raskere tilgang enn browser!
51 relasjoner: Adel, Ancona, Andre verdenskrig, Armégruppe, Østerrike-Ungarn, Østerriksk Schlesien, Østfronten (første verdenskrig), Den østerriksk-ungarske hær under første verdenskrig, Dragon, Første verdenskrig, Friherre, General, Generalfeltmarskalk, Generaloberst, Kadett, Kirkestaten, Kraków, Løytnant, Lviv, Major, Odesa, Opava, Pour le Mérite, Sankt Pölten, Serbia, Sersjant, Slaget ved Novara (1849), Stabsoffiser, Sudetenland, Theresianische Militärakademie, Tsjekkoslovakia, Tyskland, Tysklands historie (1933–1945), Ukraina, Wien, Wiener Neustadt, 1. mai, 12. februar, 1856, 1875, 1877, 1885, 1912, 1916, 1918, 1919, 1928, 1938, 1941, 31. januar, ..., 9. desember. Utvid indeks (1 mer) »
Adel
Adel er betegnelsen på en samfunnsklasse, en elite med nedarvet politisk og sosial forrang begrunnnet med avstamning eller militær tjenesteplikt.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Adel · Se mer »
Ancona
Ancona er en by i Italia med om lag 100 000 innbyggere.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Ancona · Se mer »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Andre verdenskrig · Se mer »
Armégruppe
Slik markeres en armégruppe på feltkartet En armégruppe er et stort forband i en hær, bestående av to eller flere armeer, mellom 0,5 og 1 million mann og i utgangspunktet selvforsynt på ubestemt tid.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Armégruppe · Se mer »
Østerrike-Ungarn
Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Østerrike-Ungarn · Se mer »
Østerriksk Schlesien
Østerriksk Schlesien innen Østerrike-Ungarn Området i 1746 Området år 1900 Østerriksk Schlesien var den sørøstligste delen av Schlesien, som forble hos huset Habsburg etter at Preussen i 1742 hadde erobret Ober- og Niederschlesien.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Østerriksk Schlesien · Se mer »
Østfronten (første verdenskrig)
Østfronten var en krigsskueplass i første verdenskrig i Sentral- og hovedsakelig Øst-Europa.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Østfronten (første verdenskrig) · Se mer »
Den østerriksk-ungarske hær under første verdenskrig
Denne artikkelen beskriver den østerriksk-ungarske hæren ved krigsutbruddet og under første verdenskrig (1914–1918) og deres aktiviteter under krigen.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Den østerriksk-ungarske hær under første verdenskrig · Se mer »
Dragon
Detachementet Norrlands dragoner, en svensk arméleir i Arvidsjaur. En dragon var fra 1500-tallet en soldat som beveget seg til slagmarken til hest, men steg av for å slåss som en infanterist.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Dragon · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Første verdenskrig · Se mer »
Friherre
Dansk-norsk friherrekrone Svensk friherrekrone Nyere tysk friherrekrone Eldre tysk friherrekrone Friherre (tysk Freiherr) er en adelstittel som brukes i den tyskspråklige del av Europa inkludert de baltiske stater og hele Østerrike-Ungarn, i Sverige, Finland og i noen grad også Danmark(-Norge).
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Friherre · Se mer »
General
Norges forsvarssjef fra 1994 til 1999 Arne Solli med generals distinksjoner General er i de fleste land den høyeste offisersgraden i hæren, i noen land også i flyvåpenet.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og General · Se mer »
Generalfeltmarskalk
Marskalk­stav for general­felt­marskalk von Richthofen Generalfeltmarskalk (tysk Generalfeldmarschall, forkortet GFM) var den høyeste militære graden i den tyske, prøyssiske, saksiske og østerriksk-ungarske hæren.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Generalfeltmarskalk · Se mer »
Generaloberst
Generaloberst (Wehrmacht) Generaloberst (NVA) Generaloberst var en generalsgrad som eksisterte i Preussen, Tyskland, Østerrike-Ungarn og DDR.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Generaloberst · Se mer »
Kadett
Kadetter ved United States Military Academy. Kadett kommer av det franske cadet (hunkjønn cadette) som betegner den nest eldste.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Kadett · Se mer »
Kirkestaten
Kirkestaten er den betegnelse som er innarbeidet på norsk om de territorier som fra middelalderen og frem til Italias samling i 1870 var en selvstendig stat med Paven som overhode.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Kirkestaten · Se mer »
Kraków
Kraków er en av de største og eldste byer i Polen.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Kraków · Se mer »
Løytnant
Distinksjon (krave) for løytnant i British Army 1856–1880 Løytnant (fra fransk lieutenant, «stedfortreder», den høyeste etter sjefen, tidligere skrevet lieutenant, leutnant og løitnant på norsk) er den nest laveste graden for offiserer i det norske forsvaret.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Løytnant · Se mer »
Lviv
Lviv er en by med ca.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Lviv · Se mer »
Major
Major (av latin «større») er en militær grad for offiserer på mellomnivå, vanligvis rett over kaptein og rett under oberstløytnant.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Major · Se mer »
Odesa
Odesa (ukrainsk: Одеса), eller Odessa (russisk: Одесса), er en havneby i Odesa oblast i Ukraina.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Odesa · Se mer »
Opava
Opava (tysk: Troppau) er en tsjekkisk by som ligger øst landet.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Opava · Se mer »
Pour le Mérite
Pour le Mérite Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste Pour le Mérite (fransk for «For fortjeneste»), også kjent som Blauer Max, er en tysk orden, opprinnelig innstiftet i 1677.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Pour le Mérite · Se mer »
Sankt Pölten
Sankt Pölten er hovedstad i delstaten Niederösterreich i Østerrike.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Sankt Pölten · Se mer »
Serbia
Serbia, offisielt Republikken Serbia, er et land på Balkan i Europa.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Serbia · Se mer »
Sersjant
Distinksjon for sersjant i Hæren. U.S. Marine Corps (til venstre) på rekruttskole Sersjant (sjt.) er rang som brukes i mange land innen militærvesen og/eller politi.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Sersjant · Se mer »
Slaget ved Novara (1849)
Slaget ved Novara eller slaget ved Bicocca (Bicocca er en forstad til Novara) var ett av slagene utkjempet mellom keiserdømmet Østerrike og kongedømmet Sardinia under første italienske frigjøringskrig i tidsepoken for Italias samling.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Slaget ved Novara (1849) · Se mer »
Stabsoffiser
Stabsoffiser er en fellesbetegnelse på de militære gradene oberst, oberstløytnant og major (og tilsvarende grader i marinen).
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Stabsoffiser · Se mer »
Sudetenland
Den etniske fordelingen i Østerrike-Ungarn i 1911, fra ''The Historical Atlas'', av William R. Shepherd, 1911 Provins Sudetenland Provins Deutschböhmen ''vist innenfor Deutschösterreich'' Reichsgau Sudetenland Sudetenland (eller Sudetland, Sudeterland) (tysk Sudetenland, tsjekkisk og slovakisk: Sudety, polsk Kraj Sudetów) er et historisk navn på en region i vestre og nordlige Böhmen og nordlige Mähren.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Sudetenland · Se mer »
Theresianische Militärakademie
Borgen i Wiener Neustadt Theresianische Militärakademie (MilAk) er en krigsskole for utdannelse av offiserer i Østerrike.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Theresianische Militärakademie · Se mer »
Tsjekkoslovakia
Tsjekkoslovakia var en stat i Europa som eksisterte i to perioder; fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992. Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918. Republikken ble dannet av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren som utgjorde de tsjekkiske kronlandene og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, etniske tyskere, slovaker, rutenere og etniske ungarere (madjarer) var de største, i tillegg jøder. Like før andre verdenskrig ble landet delt og okkupert: landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat under tysk innflytelse. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet. Nær tre millioner etniske tyskere og etniske ungarere ble i den første etterkrigstiden fordrevet fra landet med alliert godkjennelse. Omkring 75 % av de døde under krigen var jøder drept i holocaust. Etter andre verdenskrig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawapakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, Øst-Tyskland, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter fløyelsrevolusjonen og kommunismens fall ble Tsjekkoslovakia oppløst, og ble til Tsjekkia og Slovakia. Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha, og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna. I 1990 var 70 % av befolkningen katolikker og 20 % protestanter. Etnisk ble 63 % kategorisert som tsjekkere, 31 % som slovaker og 4 % som ungarere (madjarer), mens øvrig besto av etniske polske, tyske, ukrainske og sigøynere.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Tsjekkoslovakia · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Tyskland · Se mer »
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Tysklands historie (1933–1945) · Se mer »
Ukraina
Ukraina er et land i Øst-Europa.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Ukraina · Se mer »
Wien
Wien (uttales /viːn/, bairisk: Wean) er Østerrikes hovedstad og største by.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Wien · Se mer »
Wiener Neustadt
''Theresianische Militärakademie'' i Wiener Neustadt Wiener Neustadt er en by i den østerrikske delstaten Niederösterreich.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og Wiener Neustadt · Se mer »
1. mai
1.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og 1. mai · Se mer »
12. februar
12.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og 12. februar · Se mer »
1856
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og 1856 · Se mer »
1875
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og 1875 · Se mer »
1877
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og 1877 · Se mer »
1885
1885 (MDCCCLXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og 1885 · Se mer »
1912
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og 1912 · Se mer »
1916
1916 (MCMXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og 1916 · Se mer »
1918
1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og 1918 · Se mer »
1919
1919 (MCMXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og 1919 · Se mer »
1928
1928 (MCMXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en søndag.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og 1928 · Se mer »
1938
1938 (MCMXXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og 1938 · Se mer »
1941
1941 (MCMXLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og begynte på en onsdag.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og 1941 · Se mer »
31. januar
31.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og 31. januar · Se mer »
9. desember
9.
Ny!!: Eduard von Böhm-Ermolli og 9. desember · Se mer »
Omdirigeringer her:
Eduard Freiherr von Böhm-Ermolli, Eduard von Böhm-Ermolli (død 9. desember 1941), Eduard von Böhm-Ermolli (født 9. desember 1856), Eduard, Friherre av Böhm-Ermolli.
