Innholdsfortegnelse
23 relasjoner: A priori og a posteriori, Aristoteles, Bevissthet, Eksistens (matematikk), Eksistensialisme, Erkjennelsesteori, Fenomen, Filosofi, Gud, Jean-Paul Sartre, Martin Heidegger, Materialisme, Materie, Metafysikk, Michel Foucault, Ontologi, Platon, Positivisme, Premiss, René Descartes, Sannhet, Sansesystem, Søren Kierkegaard.
- Ontologi
- Virkelighet
A priori og a posteriori
A priori kommer fra latin, og betyr «fra det tidligere».
Se Eksistens og A priori og a posteriori
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Bevissthet
Framstilling av bevissthet fra 1600-tallet. Bevissthet er erkjennelse; viten (om egne forhold); en egenskap ved sinnet som i alminnelighet anses å romme slike kvaliteter som subjektivitet, selvbevissthet, sansing og klokskap samt evnen til å oppfatte forholdet mellom en selv og ens miljø.
Eksistens (matematikk)
Eksistens betegner innen matematikk at det finnes en verdi, ligning, løsning eller lignende til noe.
Se Eksistens og Eksistens (matematikk)
Eksistensialisme
Med klokken fra øverst til venstre: Søren Kierkegaard, Fjodor Dostojevskij, Jean-Paul Sartre, Friedrich Nietzsche Eksistensialisme er en filosofisk bevegelse som fokuserer på det konkrete individets eksistens.
Se Eksistens og Eksistensialisme
Erkjennelsesteori
Erkjennelsesteori eller epistemologi (fra gresk επιστήμη (episteme), «fornuft» og λόγος (logos), «vitenskap») er læren om viten og erkjennelse.
Se Eksistens og Erkjennelsesteori
Fenomen
En nylig tent fyrstikk er et eksempel på et fenomen. En regnbue er et eksempel på et optisk fenomen. Fenomen er en sanselig observerbar forekomst av noe som skjer eller manifesterer seg selv.
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Gud
Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.
Jean-Paul Sartre
Jean-Paul Sartre (født 21. juni 1905, død 15. april 1980) var en fransk eksistensialistisk filosof, dramatiker, romanforfatter, politisk aktivist, intellektuell og litteraturkritiker.
Se Eksistens og Jean-Paul Sartre
Martin Heidegger
Mesmerhaus i Meßkirch, der Heidegger vokste opp. Martin Heideggers gravstøtte i Meßkirch. Martin Heidegger (født 26. september 1889 i Meßkirch i Tyskland, død 26. mai 1976) var en tysk filosof.
Se Eksistens og Martin Heidegger
Materialisme
krefter som virker på disse. Bildet viser et lithium-atom. Materialisme er en monistisk filosofisk retning som hevder at materien, som menneskene kan erfare gjennom sine sanser og utforske gjennom vitenskapelige undersøkelser, er det eneste som eksisterer.
Materie
Standardmodellens elementærpartikler Materie defineres som de aller minste og mest fundamentale enhetene som utforskes innen fysikken.
Metafysikk
Metafysikk er den grenen av filosofien som stiller de mest grunnleggende spørsmål.
Michel Foucault
Paul-Michel Foucault (født 15. oktober 1926, død 26. juni 1984) var en fransk filosof og idehistoriker.
Se Eksistens og Michel Foucault
Ontologi
Ontologi (fra gresk, onto-, «å være», og -logia, «læren om») er studiet av hva som eksisterer, og former for eksistens.
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Positivisme
Positivismen var en av de mest betydningsfulle filosofiske retningene på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.
Premiss
Premiss kommer fra det latinske praemisus (pre- -mittere), som betyr å plassere foran, det vil si å forutsette.
René Descartes
René Descartes (latinif. Cartesius) (født 31. mars 1596 i La Haye en Touraine (nå Descartes) i Frankrike, død 11. februar 1650 i Stockholm i Sverige) var en fransk filosof og matematiker.
Se Eksistens og René Descartes
Sannhet
Sannhet er et sentralt filosofisk begrep, men ikke desto mindre vanskelig å definere nøyaktig.
Sansesystem
Sansesystem beskriver de deler av et nervesystem som formidler signaler fra individets mottaksapparat (reseptororganer) for inntrykk fra indre eller ytre miljø til behandling og eventuell reaksjon i andre deler av nervesystemet.
Søren Kierkegaard
Søren Aabye Kierkegaard (født 5. mai 1813 i, død 11. november 1855 i) var en dansk teolog, filosof og psykolog.
Se Eksistens og Søren Kierkegaard
Se også
Ontologi
- Analyse
- Begrep
- Bevissthet
- Det ontologiske gudsbevis
- Eksistens
- Ekstase
- Emergens
- Faktisitet
- Fornuft
- Fysikalisme
- Idé
- Ingenting
- Intensjonalitet
- Introspeksjon
- Legeme (fysikk)
- Materialisme
- Naturlig type
- Nominalisme
- Ontologi
- Pirsigs kvalitetsmetafysikk
- Prinsipp
- Qualia
- Representasjon (psykologi)
- Sannhet
- Taksonomi
- Teori
- Theory of mind
- Tid
- Transcendent (filosofi)
- Verden
- Virkelighet
Virkelighet
- Eksistens
- Sannhet
- Tid
- Virkelighet
Også kjent som Eksistensielle spørsmål, Eksistere, Være.