Raskere tilgang enn browser!
85 relasjoner: Aerosol, Aksehelning, Albedo, Antarktis, Atmosfærisk tilbakestråling, Australia, Baroklinitet, Biosfære, Breddegrad, Damptrykk, Den industrielle revolusjon, Den lille istid, Drivhuseffekt, Duggpunkt, Eksentrisitet, Ekstratropisk syklon, Ekvator, El Niño, Elektromagnetisk absorpsjon, Energi, Europa, FNs klimapanel, Galakse, Gass, Global oppvarming, Grønland, Hav, Indonesia, Irradians, Iskjerneprøve, Island, Istid, Jordens atmosfære, Jordens strålingsbalanse, Karbondioksid, Klima, Klimaendring, Klimafølsomhet, Klimagass, Kondensasjon, Kondensasjonskjerne, Kvasibiennal oscillasjon, Luftfuktighet, Luminositet, Maunder minimum, Milanković-syklusene, Milutin Milanković, NASA, Nature, Nedbør, ..., Nordatlantisk oscillasjon, Nordpolen, Partialtrykk, Passatvind, Platetektonikk, Relativ fuktighet, Romvær, Solflekk, Solflekksyklusen, Solstråling, Solvinkelens effekt på klima, Stefan-Boltzmanns lov, Stillehavet, Stratosfæren, Strålingspådriv, Sulfat, Svart legeme, Svovel, Svoveldioksid, Svovelsyre, Sydpolen, Syklon, Tektonikk, Temperatur, Temperaturgradient, Terrestrisk stråling, Tilbakekoblingsmekanisme (klima), Tropene, Troposfæren, Ultrafiolett stråling, Universitetet i Bergen, Vanndamp, Varmekapasitet, Varmestråling, Vegetasjon. Utvid indeks (35 mer) »
Aerosol
Aerosolforurensning i Øst-India og Bangladesh Aerosol er ørsmå, finforstøvede partikler av enten fast stoff eller væske i en gass.
Ny!!: Klimapådriv og Aerosol · Se mer »
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Ny!!: Klimapådriv og Aksehelning · Se mer »
Albedo
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Klimapådriv og Albedo · Se mer »
Antarktis
Kart over Antarktis. Den grønne sonen markerer områdets nordlige avgrensning. Antarktis er området rundt Sørpolen.
Ny!!: Klimapådriv og Antarktis · Se mer »
Atmosfærisk tilbakestråling
NASA Earth Observatory Atmosfærisk tilbakestråling er varmestråling fra atmosfæren i retning ned mot jorden, som dermed er energi som forblir i jordens klimasystem.
Ny!!: Klimapådriv og Atmosfærisk tilbakestråling · Se mer »
Australia
Australia, offisielt Samveldet Australia, er et land i Oseania sør for Indonesia og Papua Ny-Guinea.
Ny!!: Klimapådriv og Australia · Se mer »
Baroklinitet
Baroklinitet er i meteorologien og oseanografien et mål på lagdelinga i atmosfæren eller i havet.
Ny!!: Klimapådriv og Baroklinitet · Se mer »
Biosfære
Biosfære er helheten av alle jordens økosystemer og omfatter alle levende organismer.
Ny!!: Klimapådriv og Biosfære · Se mer »
Breddegrad
Jordens koordinatsystem i lengdegrader og breddegrader. 0'''°''' N, 0'''°''' Ø. Breddegrad, eller polhøyde, er den ene av to akser i jordens koordinatsystem, der linjer med breddegrad holdt konstant går parallelt med ekvator.
Ny!!: Klimapådriv og Breddegrad · Se mer »
Damptrykk
Illustrasjon av hva som foregår ved fordampning. Dette er en faseovergang mellom væske og damp. Damptrykket er det trykket som en gass av et stoff utøver når den er i termodynamisk likevekt med det samme stoffet i fast eller flytende form.
Ny!!: Klimapådriv og Damptrykk · Se mer »
Den industrielle revolusjon
Maleriet ''Jern og kull'' fra 1855–60 av William Bell Scott illustrerer hvordan bearbeiding av metall ved hjelp av kull la grunnlaget for teknologi under den industrielle revolusjon. Den industrielle revolusjon er den omfattende sosiale, økonomiske og teknologiske forandringen, som ble innledet med utvikling av arbeidseffektiviserende maskineri.
Ny!!: Klimapådriv og Den industrielle revolusjon · Se mer »
Den lille istid
Figuren trenger kilde og forklaring av hva linjene betyr Den lille istiden er betegnelsen på en periode i Europa og Nord-Amerika som var preget av kjøligere og mer ekstremt klima i forhold til den forutgående varme perioden i middelalderen.
Ny!!: Klimapådriv og Den lille istid · Se mer »
Drivhuseffekt
Enkelt diagram som viser mekanismene for drivhuseffekten. Solstråling varmer opp jordoverflaten, noe som fører til at jordoverflaten sender ut varmestråling som atmosfæren delvis absorberer. Atmosfæren sender noe av denne strålingen tilbake til jorden. Selve drivhuseffekten er strålingen tilbake til jorden (atmosfærisk tilbakestråling) markert med den oransje pilen nedover. Illustrasjon: Finn Bjørklid Drivhuseffekt er oppvarming av atmosfæren og jordoverflaten som følge av at noen av atmosfærens gasser absorberer en del av den infrarøde varmestrålingen fra jordoverflaten.
Ny!!: Klimapådriv og Drivhuseffekt · Se mer »
Duggpunkt
Dugg på et spindelvev Duggpunktet eller doggpunktet til en luftpakke er temperaturen luften må avkjøles til, ved konstant lufttrykk, for at vanndamp skal kondensere til vann, ofte kalt dugg.
Ny!!: Klimapådriv og Duggpunkt · Se mer »
Eksentrisitet
Eksentrisiteten definerer hvor nær en ideell sirkel en bane er.
Ny!!: Klimapådriv og Eksentrisitet · Se mer »
Ekstratropisk syklon
En fiktiv synoptisk analyse av en ekstratropisk syklon som treffer Storbritannia. Pilene mellom isobarene indikerer vindretningen, mens symbolet «L» viser lavtrykkets sentrum. Blå piler markerer kaldluft foran og bak varmfronten; røde piler varmluft i varmsektoren mellom varmfronten og kaldfronten. En ekstratropisk syklon eller ekstratropisk lavtrykk er det som på de nordlige breddegrader kjennes som et lavtrykk.
Ny!!: Klimapådriv og Ekstratropisk syklon · Se mer »
Ekvator
Verdenskart som viser ekvator markert med en rød strek. Ekvator er en av de fem viktige parallell­sirklene på jordoverflaten.
Ny!!: Klimapådriv og Ekvator · Se mer »
El Niño
El Niño, eller mer korrekt El Niño – sørlig oscillasjon (ENSO), er et globalt fenomen som oppstår i havet og atmosfæren.
Ny!!: Klimapådriv og El Niño · Se mer »
Elektromagnetisk absorpsjon
lysspektrumet) kjennetegnes ved at det er sort av farge. Energien i lyset fører til at legmet varmes opp. bibcode.
Ny!!: Klimapådriv og Elektromagnetisk absorpsjon · Se mer »
Energi
akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.
Ny!!: Klimapådriv og Energi · Se mer »
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Ny!!: Klimapådriv og Europa · Se mer »
FNs klimapanel
FNs klimapanel (engelsk:, forkortet IPCC) er en internasjonal institusjon opprettet av FN-organene Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.
Ny!!: Klimapådriv og FNs klimapanel · Se mer »
Galakse
NGC 4414, en typisk spiralgalakse i stjernebildet Berenikes hår, er ca. Formatnum:55000 lysår i diameter og befinner seg ca. 60 millioner lysår unna jorden. En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått, komponent som forsøksvis er kalt mørk materie.
Ny!!: Klimapådriv og Galakse · Se mer »
Gass
Driftende røykpartikler er et ledetråd for bevegelsen til den omkringliggende gassen. Gass er en aggregattilstand hvor stoffer består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.
Ny!!: Klimapådriv og Gass · Se mer »
Global oppvarming
usikkerhetsstolpene viser 95 %-konfidensintervallet.http://data.giss.nasa.gov/gistemp/ NASA GISS Global oppvarming og klimaendringer er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere atmosfære og havene og de tilhørende effekter.
Ny!!: Klimapådriv og Global oppvarming · Se mer »
Grønland
Grønland (grønl. Kalaallit Nunaat, er verdens største øy. Geografisk hører den til Nord-Amerika, men politisk til Europa. Grønland inngikk i Norgesveldet i 1261. I 1814 ble realunionen mellom Danmark og Norge oppløst som følge av Kieltraktaten, og Norge ble tvunget inn i en ny union med Sverige. De gamle norske skattlandene Island, Færøyene og Grønland fulgte derimot ikke med Norge, men ble beholdt av Danmark og innlemmet i riksfellesskapet. Grønland var frem til 5. juni 1953 en dansk koloni. Ved endringen av den danske grunnloven fikk øya da status som et dansk amt. Etter en folkeavstemning i 1978 fikk Grønland selvstyre med virkning fra 1. mai 1979. I 2009 ble selvstyret utvidet til å gjelde de fleste områder, bortsett fra i utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dermed ble ytterligere makt og ansvar overført fra danske til grønlandske politiske myndigheter. Grønland har siden 2009 gradvis overtatt mer og mer av det økonomiske og forvaltningsmessige ansvaret fra den danske staten.
Ny!!: Klimapådriv og Grønland · Se mer »
Hav
Hav er det sammenhengende vannområdet som skiller kontinentene eller noen del av dette område.
Ny!!: Klimapådriv og Hav · Se mer »
Indonesia
Indonesia, offisielt Republikken Indonesia, er et land bestående av 17 508 øyer i Sørøst-Asia mellom Australia og det asiatiske fastlandet.
Ny!!: Klimapådriv og Indonesia · Se mer »
Irradians
Irradians, eller innstrålingstetthet, er et begrep som brukes om styrken på elektromagnetisk stråling på ei overflate.
Ny!!: Klimapådriv og Irradians · Se mer »
Iskjerneprøve
Lonnie Thompson, Byrd Polar Research Center En iskjerneprøve er en kjerneprøve som vanligvis fjernes fra en innlandsis, vanligvis fra iskappen over Antarktis, Grønland eller fra en isbre i høyfjellet andre steder.
Ny!!: Klimapådriv og Iskjerneprøve · Se mer »
Island
Island, offisielt Republikken Island, er en europeisk republikk som omfatter en øy i Nord-Atlanteren på Den midtatlantiske ryggen, like syd for polarsirkelen.
Ny!!: Klimapådriv og Island · Se mer »
Istid
Isdekket på Antarktis forteller at vi lever i en istid i glasiologisk forstand. Grafer som viser temperaturer, CO2-nivå og støvmengde på målestasjonen Vostok i Antarktis de siste 400 000 år, basert på boreprøver fra innlandsisen. Istid er et begrep innen geovitenskap og klimatologi som betegner en tidsperiode med lavere temperaturer, hvor større områder enn ellers er dekket av is.
Ny!!: Klimapådriv og Istid · Se mer »
Jordens atmosfære
haloen som her sees fra verdensrommet, fra ''den internasjonale romstasjonen,'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius. CO2 var 0,043 % i 2014). Tallene gjelder for flere år (hovedsakelig 1987, med CO2 og metan fra 2009), og representerer ikke en enkelt kilde. Jordens atomsfære er sammensatt av gasser, vanligvis omtalt som luft, som omgir planeten og holdes på plass av jordens tyngdekraft.
Ny!!: Klimapådriv og Jordens atmosfære · Se mer »
Jordens strålingsbalanse
atmosfæren og verdensrommet. Merk at energien som går inn i et nivå er lik energien som går ut av nivået, siden strålingsbudsjettet er i balanse. Strålingsbalansen er en balanse mellom solstrålingen som kommer inn i atmosfæren og ned til jordoverflaten, og varmeutstrålingen (langbølge) og reflektert (kortbølge) stråling fra Jorda og ut igjen i verdensrommet.
Ny!!: Klimapådriv og Jordens strålingsbalanse · Se mer »
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Ny!!: Klimapådriv og Karbondioksid · Se mer »
Klima
Erlend Bjørtvedt Klima er typisk værmønster på et sted, basert på statistikk over været, vanligvis over et 30-års intervall.
Ny!!: Klimapådriv og Klima · Se mer »
Klimaendring
William Crochot Klimaendringer er forandringer i den statistiske fordelingen av værmønstre når denne forandringen varer i en lengre periode, det vil si fra noen tiår til millioner av år.
Ny!!: Klimapådriv og Klimaendring · Se mer »
Klimafølsomhet
Karl, Thomas R., Melillo, Jerry M., and Peterson, Thomas C. Klimafølsomhet beskriver den global temperaturen ved likevekt som oppstår i atmosfæren etter en endring av strålingspådrivet.
Ny!!: Klimapådriv og Klimafølsomhet · Se mer »
Klimagass
En klimagass eller drivhusgass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming.
Ny!!: Klimapådriv og Klimagass · Se mer »
Kondensasjon
Vanndamp kondenserer over en kopp varm te Kondensasjon er en faseovergang fra gass (eller damp) til en væske.
Ny!!: Klimapådriv og Kondensasjon · Se mer »
Kondensasjonskjerne
Aerosolforrureining over Nord-India og Bangladesh - NASA. Kondensasjonskjerner er små partikler (typisk 0,0002 mm eller 1/100 av størrelsen til en skydråpe) som vanndamp kan kondensere på.
Ny!!: Klimapådriv og Kondensasjonskjerne · Se mer »
Kvasibiennal oscillasjon
Den kvasibiennale oscillasjonen (kvasi-toårig svingning eller på engelsk quasi-biennial oscillation (QBO)) er en kvasiperiodisk oscillasjon i det sonale vindmønsteret i stratosfæren over ekvator.
Ny!!: Klimapådriv og Kvasibiennal oscillasjon · Se mer »
Luftfuktighet
Kondensert vanndamp på et vindu viser at luften er fuktig. Luftfuktighet er et mål på hvor mye vanndamp det er i luften og kan angis enten som absolutt luftfuktighet, relativ luftfuktighet, spesifikk luftfuktighet eller som forskjell mellom temperatur og duggpunktstemperatur.
Ny!!: Klimapådriv og Luftfuktighet · Se mer »
Luminositet
Luminositet angir i astronomien et himmellegemes totale utstråling av elektromagnetisk energi.
Ny!!: Klimapådriv og Luminositet · Se mer »
Maunder minimum
Maunder Minimum i en 400-årsperiode med tall for solflekker Maunder minimum (også prolonged sunspot minimum) er en periode med sterkt redusert solflekkaktivitet som inntraff i årene 1645–1715.
Ny!!: Klimapådriv og Maunder minimum · Se mer »
Milanković-syklusene
Milanković-syklusene er de forandringene i Jordens strålingsbalanse som skyldes at relativt små endringer i Jordens bevegelse omkring Solen forandrer innstrålingen av sollys.
Ny!!: Klimapådriv og Milanković-syklusene · Se mer »
Milutin Milanković
Milutin Milanković (serbisk (kyrillisk): Милутин Миланковић, født 28. mai 1879 i Dalj i det daværende Østerrike-Ungarn, død 12. desember 1958 i Beograd i Jugoslavia) var en serbisk byggingeniør og geofysiker, best kjent for sin teori om istider.
Ny!!: Klimapådriv og Milutin Milanković · Se mer »
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
Ny!!: Klimapådriv og NASA · Se mer »
Nature
Nature er et britisk naturvitenskapelig tidsskrift med høyt renommé.
Ny!!: Klimapådriv og Nature · Se mer »
Nedbør
Regnbyge i Danmark Nedbør er en meteorologisk betegnelse for vann som treffer jordens overflate.
Ny!!: Klimapådriv og Nedbør · Se mer »
Nordatlantisk oscillasjon
Nordatlantisk oscillasjon (NAO) er et komplekst klimatisk fenomen som observeres nord i Atlanterhavet, og henspiller på de klimatiske variasjonene mellom Island og Asorene.
Ny!!: Klimapådriv og Nordatlantisk oscillasjon · Se mer »
Nordpolen
Kart over NordpolenDen geografiske nordpol er planeten Jordens nordligste punkt.
Ny!!: Klimapådriv og Nordpolen · Se mer »
Partialtrykk
Partialtrykk er det trykket en enkelt gass utøver dersom det var den eneste gassen i et volum.
Ny!!: Klimapådriv og Partialtrykk · Se mer »
Passatvind
vestvindbeltene markeres av blå piler. Passatvind (fra nederlandsk, av italiensk, passare, «passere, gjennomgang») er et vindmønster i tropiske strøk på begge sider av ekvator.
Ny!!: Klimapådriv og Passatvind · Se mer »
Platetektonikk
Kart over de tektoniske platene slik de er kartlagt i dag. Platene ble kartlagt i andre del av det 20. århundre. De tektoniske platene med arealet bevart Platetektonikk (fra senlatin: tectonicus, avledet fra gammelgresk: τεκτονικός, bokstavelig «vedrørende bygningen») er innenfor geologi den vitenskapen som utforsker og forklarer jordskorpens bevegelse.
Ny!!: Klimapådriv og Platetektonikk · Se mer »
Relativ fuktighet
Et hygrometer brukt til å måle luftfuktigheten. Relativ fuktighet er forholdet mellom vanndampmengden i luft og den maksimale vanndampmengden som luften kan inneholde om luften var mettet.
Ny!!: Klimapådriv og Relativ fuktighet · Se mer »
Romvær
NASA Romvær er en fellesbetegnelse på de stadig skiftende forholdene i romplasmaet rundt jorden.
Ny!!: Klimapådriv og Romvær · Se mer »
Solflekk
Solflekker i juni 2004 En solflekk er et temporært fenomen på solens synlige overflate (fotosfæren) som innenfor det synlige spektrum opptrer som mørkere enn områdene omkring.
Ny!!: Klimapådriv og Solflekk · Se mer »
Solflekksyklusen
Solflekksyklus over de siste 400 år Solflekksyklusen er perioden fra antallet solflekker når sitt maksimum og til det inntreffer igjen.
Ny!!: Klimapådriv og Solflekksyklusen · Se mer »
Solstråling
atmosfæren. Solstråling er strålingsenergi sendt ut fra solen, og da særlig elektromagnetisk energi.
Ny!!: Klimapådriv og Solstråling · Se mer »
Solvinkelens effekt på klima
'''Figur 1'''En figur over årstider. Nordpolen har her mørketid, mens Sørpolen har midnattssol. '''Figur 2''' Solstrålene som kommer inn med 30 graders vinkel fordeles på et dobbelt så langt område som de som kommer rett ned (midt på dagen ved ekvator). '''Figur 3''' Solstrålene nær nordpolen spres over et større område og går lengre vei gjennom atmosfæren før de treffer jorden. Vinkelen som sollyset treffer Jorden med varierer med breddegrad, tid på dagen og med årstidene.
Ny!!: Klimapådriv og Solvinkelens effekt på klima · Se mer »
Stefan-Boltzmanns lov
Stefan-Boltzmanns lov i fysikken angir hvor mye energi per flateenhet og tidsenhet som blir sendt ut fra overflaten til et svart legeme i form av varmestråling som en funksjon av legemets temperatur.
Ny!!: Klimapådriv og Stefan-Boltzmanns lov · Se mer »
Stillehavet
Stillehavet er jordens største havområde.
Ny!!: Klimapådriv og Stillehavet · Se mer »
Stratosfæren
Lagene i atmosfæren. Stratosfæren er det laget av jordens atmosfære som ligger mellom troposfæren og mesosfæren.
Ny!!: Klimapådriv og Stratosfæren · Se mer »
Strålingspådriv
Menneskeskapte strålingspådriv pr. 2005 (i forhold til førindustrielt nivå).Fra IPCCs fjerde hovedrapport Strålingspådriv eller strålingspådrag er et mål på hvilken virkning en naturlig eller menneskeskapt faktor har som mulig klimaendringsmekanisme.
Ny!!: Klimapådriv og Strålingspådriv · Se mer »
Sulfat
'''Sulfat'''-anion, SO42− Sulfat (SO42-) er et anion bygd opp av ett svovelatom og 4 oksygenatomer.
Ny!!: Klimapådriv og Sulfat · Se mer »
Svart legeme
Utstråling fra svarte legemer av ulik temperatur. Et svart legeme betegner i fysikken et legeme som absorberer alt lys og all elektromagnetisk stråling som treffer det uavhengig av frekvens eller innfallsvinkel.
Ny!!: Klimapådriv og Svart legeme · Se mer »
Svovel
Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.
Ny!!: Klimapådriv og Svovel · Se mer »
Svoveldioksid
TheBrockenInaGlory (2008) Svoveldioksid er en fargeløs gass som dannes ved at svovel brenner.
Ny!!: Klimapådriv og Svoveldioksid · Se mer »
Svovelsyre
Svovelsyre er en sterk syre med kjemisk formel H2SO4.
Ny!!: Klimapådriv og Svovelsyre · Se mer »
Sydpolen
Kartografisk fremstilt bilde over sydpolen. Sydpolen, eller Sørpolen, er det geografisk sydligste punktet på jordkloden, i kartografiske henseende definert som 90°S.
Ny!!: Klimapådriv og Sydpolen · Se mer »
Syklon
En tropisk syklon på den nordlige halvkule. En syklon er et område med lavt trykk i atmosfæren som er karakterisert ved vind som på den nordlige halvkule blåser mot klokken i en spiral inn mot senteret av lavtrykket.
Ny!!: Klimapådriv og Syklon · Se mer »
Tektonikk
Tektonikk er vitenskapen om den strukturelle oppbyggingen av jordskorpen, hvordan denne ble dannet, deformert og den historiske utviklingen.
Ny!!: Klimapådriv og Tektonikk · Se mer »
Temperatur
Temperatur (fra latin temperatura, grunnbetydning «passende blanding») er den fysiske egenskapen som er det viktigste grunnlaget for om en gjenstand oppfattes som varm eller kald.
Ny!!: Klimapådriv og Temperatur · Se mer »
Temperaturgradient
Temperaturgradient er et mål for romlig variasjon i temperaturen.
Ny!!: Klimapådriv og Temperaturgradient · Se mer »
Terrestrisk stråling
2003-2010 Årlig gjennomsnittlig terrestrisk stråling Terrestrisk stråling, eller utgående langbølget stråling, er elektromagnetisk stråling med bølgelengder mellom 3,0 og 100 µm  ut fra jordoverflaten og atmosfære og ut i verdensrommet i form av varmestråling.
Ny!!: Klimapådriv og Terrestrisk stråling · Se mer »
Tilbakekoblingsmekanisme (klima)
Steve Jurvetson En tilbakekoblingsmekanisme er en prosess som gjør at effekten av endret klimapådriv forsterkes eller dempes.
Ny!!: Klimapådriv og Tilbakekoblingsmekanisme (klima) · Se mer »
Tropene
Verdenskart der tropene er merket med rødt. Tropene (fra gresk τροπή, tropos, «å snu, vende») er det geografiske området av jordkloden der klimaet i alminnelighet er tropisk.
Ny!!: Klimapådriv og Tropene · Se mer »
Troposfæren
Lagene i atmosfæren. Troposfæren er den laveste delen av jordens atmosfære og det er i denne delen skyer og de fleste værfenomener dannes.
Ny!!: Klimapådriv og Troposfæren · Se mer »
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Ny!!: Klimapådriv og Ultrafiolett stråling · Se mer »
Universitetet i Bergen
Universitetet i Bergen (UiB) er et forskningsintensivt statlig norsk universitet.
Ny!!: Klimapådriv og Universitetet i Bergen · Se mer »
Vanndamp
Vanndamp som kondenserer over en kopp varm te. Vanndamp eller vassdamp er gassfasen til vann.
Ny!!: Klimapådriv og Vanndamp · Se mer »
Varmekapasitet
Varmekapasiteten C  for en gjenstand er forholdet mellom varmen ΔQ  tilført (eller avgitt fra) gjenstanden, og den resulterende temperaturendringen gjenstanden får, Enhet for varmekapasitet er joule per kelvin,.
Ny!!: Klimapådriv og Varmekapasitet · Se mer »
Varmestråling
Varmt metall hos en smed. Den gul-oransje fargen er den synlige delen av varmestrålingen som blir stråling ut frå metallet på grunn av høy temperatur. Alt annet på bildet lyser med varmestråling også, men mye svakere og ved lengre bølgelengder enn det menneskeøyet kan se. Et infrarødt kamera vil kunne se dette. Varmestråling er elektromagnetisk stråling som er i termisk likevekt med omgivelsene ved en gitt temperatur.
Ny!!: Klimapådriv og Varmestråling · Se mer »
Vegetasjon
Vegetasjon er samfunnet av alle plantearter, eller plantebestanden, innen et bestemt område.
Ny!!: Klimapådriv og Vegetasjon · Se mer »
