Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Natur og Naturmiljø
Natur og Naturmiljø har 58 ting til felles (i Unionpedia): Aksehelning, Arktisk klima, Atmosfære, Biologisk mangfold, Biosfære, Dinitrogenoksid, Dyr, Ekvator, Endorheisk bekken, Energi, Estetikk, Eukaryoter, Ferskvann, Fotosyntese, Geologi, Grunnstoff, Grunnvann, Hydrogen, Hydrosfære, Invaderende art, Is, Isbre, Istid, Jord, Jordens atmosfære, Landform, Litosfære, Liv, Menneske, Menneskelig innvirkning på naturmiljøet, ..., Metan, Meteorologi, Mineral, Naturhistorie, Naturlandskap, Naturlov, Næringskjede, Nedbør, Nitrogen, Oksygen, Organisme, Overflateavrenning, Ozonlaget, Planteetere, Plasma (fysikk), Platetektonikk, Protein, Samfunn (økologi), Temperert klima, Tropisk klima, Troposfæren, Ultrafiolett stråling, Vannets kretsløp, Varme, Verdenshav, Villmark, Vilt, Vulkan. Utvid indeks (28 mer) »
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Aksehelning og Natur · Aksehelning og Naturmiljø ·
Arktisk klima
date.
Arktisk klima og Natur · Arktisk klima og Naturmiljø ·
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Atmosfære og Natur · Atmosfære og Naturmiljø ·
Biologisk mangfold
A. Birken Biologisk mangfold eller biodiversitet er mangfoldet av levende organismer.
Biologisk mangfold og Natur · Biologisk mangfold og Naturmiljø ·
Biosfære
Biosfære er helheten av alle jordens økosystemer og omfatter alle levende organismer.
Biosfære og Natur · Biosfære og Naturmiljø ·
Dinitrogenoksid
Dinitrogenoksid (best kjent som «lystgass» eller «lattergass») er en fargeløs, ikke-brennbar gass ved romtemperatur og atmosfærisk trykk med en behagelig, lett søtlig lukt.
Dinitrogenoksid og Natur · Dinitrogenoksid og Naturmiljø ·
Dyr
* bilaterier.
Dyr og Natur · Dyr og Naturmiljø ·
Ekvator
Verdenskart som viser ekvator markert med en rød strek. Ekvator er en av de fem viktige parallell­sirklene på jordoverflaten.
Ekvator og Natur · Ekvator og Naturmiljø ·
Endorheisk bekken
Ved bredden av Lake Hart, en endorheisk ørkensjø i Sør-Australia Et endorheisk bekken (også kalt et terminalt, lukket eller internt bekken, nedslagsfelt eller dreneringssystem) er et nedslagsfelt som ikke har eksternt avløp for vann, hverken på overflaten som elver, eller underjordisk via sprekker og huler, eller diffusjon gjennom stein eller gjennomtrengelig materiale.
Endorheisk bekken og Natur · Endorheisk bekken og Naturmiljø ·
Energi
akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.
Energi og Natur · Energi og Naturmiljø ·
Estetikk
Tittelbladet til ''Aesthetica ''(1750—58) Estetikk (fra gresk aisthesis, αἴσθησις, «sansekunnskap» eller «oppfatning») er «læren om det vakre og skjønne i kunsten».
Estetikk og Natur · Estetikk og Naturmiljø ·
Eukaryoter
* Alveolata.
Eukaryoter og Natur · Eukaryoter og Naturmiljø ·
Ferskvann
Kran fra ferskvannskilde i Sveits. Nok ferskvann er vitalt viktig for de fleste planter og dyr. Ferskvann eller ferskvatn er vann med bare et minimalt innhold av oppløste salter, spesielt natriumklorid, til forskjell fra saltvann og brakkvann.
Ferskvann og Natur · Ferskvann og Naturmiljø ·
Fotosyntese
Fotosyntesen (fra gresk, φῶς, «lys», og σύνθεσις, «sette sammen») er en kjemisk prosess som bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser som for eksempel karbohydrater.
Fotosyntese og Natur · Fotosyntese og Naturmiljø ·
Geologi
«Oppbrytingen av Pangea», fra Alfred Wegeners ''Die Entstehung der Kontinente und Ozeane'', utgitt i 1929. Bildet viser rekonstruerte verdenskart for de geologiske tidsperiodene tidligkarbon, eocen og kvartær (pleistocen). Tyskeren Abaham Werner formulerte den såkalte neptunismen, et faglig blindspor som dominerte geologifaget i lang tid. Studiet av bergarter står sentralt i geologien. Her et stykke gabbro, en typisk tung og ung havbunnsbergart. Kalklag på Kypros. Med forståelsen av de sedimentære bergartenes lag (strata) ble det banet vei for en rekke erkjennelser innen geologien, evolusjonslæren og paleontologien. Den skotske geologen og stratigrafen Charles Lyell (1797-1875) øvde stor innflytelse på Darwins forståelse av jordens høye alder. Baltazar Mathias Keilhau - den norske geologiens pioner - portrettert av Christiane Schreiber ca. 1857. Geologi er læren om jordens opprinnelse, oppbygging og forandring.
Geologi og Natur · Geologi og Naturmiljø ·
Grunnstoff
Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer.
Grunnstoff og Natur · Grunnstoff og Naturmiljø ·
Grunnvann
Kilde i Åstadalen, Hedmark. Vannet ledes gjennom et rør for å lette tilgjengeligheten da kilden benyttes som drikkevann. Kilde i Åstadalen, Hedmark. Grunnvannets stabile temperatur året gjennom hindrer isdannelser vinterstid. Bildet er tatt i en kuldeperiode (-20°). Grunnvann er vann som befinner seg under bakkenivå der alle sprekker og porer i grunnen er helt fylt med vann.
Grunnvann og Natur · Grunnvann og Naturmiljø ·
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Hydrogen og Natur · Hydrogen og Naturmiljø ·
Hydrosfære
Jorden sett fra siden til Stillehavet. Hydrosfæren (fra gammelgresk ὕδωρ, húdōr, «vann», og σφαῖρα, sphaîra, «kule») er betegnelsen på alt vann på jorda, i fast, flytende og gassform.
Hydrosfære og Natur · Hydrosfære og Naturmiljø ·
Invaderende art
Brunrotten regnes som en invaderende art En invaderende art (eller invasiv art) er en biologisk art som utvider sitt forekomstareal.
Invaderende art og Natur · Invaderende art og Naturmiljø ·
Is
Snøfnugg av Wilson Bentley, 1902 En isblokk. Is på en høyde nær Alta dannet ved temperaturer under −30°C Is er et mineral av oksidklassen som er fellesnevneren for de 14 kjente faste fasene av vann.
Is og Natur · Is og Naturmiljø ·
Isbre
Engabreen, Svartisen, Meløy, Nordland En isbre eller jøkel er en stor, langvarig masse av is som er blitt til på landjorden og som beveger seg på grunn av gravitasjon og som gjennomgår indre deformasjon.
Isbre og Natur · Isbre og Naturmiljø ·
Istid
Isdekket på Antarktis forteller at vi lever i en istid i glasiologisk forstand. Grafer som viser temperaturer, CO2-nivå og støvmengde på målestasjonen Vostok i Antarktis de siste 400 000 år, basert på boreprøver fra innlandsisen. Istid er et begrep innen geovitenskap og klimatologi som betegner en tidsperiode med lavere temperaturer, hvor større områder enn ellers er dekket av is.
Istid og Natur · Istid og Naturmiljø ·
Jord
Et eksempel på en jordprofil. Jord utgjør pedosfæren og ligger i grensesnittet mellom litosfæren, biosfæren, atmosfæren og hydrosfæren.
Jord og Natur · Jord og Naturmiljø ·
Jordens atmosfære
haloen som her sees fra verdensrommet, fra ''den internasjonale romstasjonen,'' i en høyde av 402 – 424 km fra bakken. Diagram av jordens atmosfære (med lagene i skala). Avstand fra overflaten til toppen av stratosfæren er i underkant av 1 % av jordens radius. CO2 var 0,043 % i 2014). Tallene gjelder for flere år (hovedsakelig 1987, med CO2 og metan fra 2009), og representerer ikke en enkelt kilde. Jordens atomsfære er sammensatt av gasser, vanligvis omtalt som luft, som omgir planeten og holdes på plass av jordens tyngdekraft.
Jordens atmosfære og Natur · Jordens atmosfære og Naturmiljø ·
Landform
Salta (Argentina). En landform er et naturlig trekk ved den faste overflaten på Jorden eller andre himmellegemer.
Landform og Natur · Landform og Naturmiljø ·
Litosfære
Tverrsnitt av jordens indre. Litosfære («steinete sfære», fra gresk λίθος (lithos), «stein») er det faste, ytterste laget på en steinete planet.
Litosfære og Natur · Litosfære og Naturmiljø ·
Liv
Liv er et fenomen som skiller bakterier, dyr og andre organismer fra døde organismer og fra anorganiske (ikke-organiske) gjenstander som krystaller.
Liv og Natur · Liv og Naturmiljø ·
Menneske
* ? H. s. denisova.
Menneske og Natur · Menneske og Naturmiljø ·
Menneskelig innvirkning på naturmiljøet
Alan Levine Menneskelig innvirkning på naturmiljøet – direkte og indirekte – fører til reduksjon av naturressurser, endringer av økosystemer, reduksjon av biologisk mangfold og forurensing deriblant økte klimautslipp.
Menneskelig innvirkning på naturmiljøet og Natur · Menneskelig innvirkning på naturmiljøet og Naturmiljø ·
Metan
Metan er den enklest mulige av millioner av hydrokarboner – kjemiske forbindelser mellom karbon og hydrogen.
Metan og Natur · Metan og Naturmiljø ·
Meteorologi
Meteorologi er den tverrfaglige vitenskapen om jordas atmosfære.
Meteorologi og Natur · Meteorologi og Naturmiljø ·
Mineral
Beryll Mineraler er homogene, naturlig forekommende, faste, uorganiske stoffer med en definert krystallstruktur av atomer av bestemte grunnstoffer som sitter i bestemte posisjoner.
Mineral og Natur · Mineral og Naturmiljø ·
Naturhistorie
En naturhistorisk samling i en fransk offentlig ungdomsskole Naturhistorie er en fellesbetegnelse for alle vitenskapsfelt som studerer naturen og alle dets objekter, slik som geologi, botanikk, paleontologi og zoologi.
Natur og Naturhistorie · Naturhistorie og Naturmiljø ·
Naturlandskap
Naturlandskap brukes om landskap hvor menneskers påvirkning er liten og ubetydelig og er preget av naturlig potensiell vegetasjon.
Natur og Naturlandskap · Naturlandskap og Naturmiljø ·
Naturlov
En naturlov er en sammenheng i naturen som gjelder overalt, alltid og nødvendigvis, men som logisk sett ikke hadde trengt å gjelde.
Natur og Naturlov · Naturlov og Naturmiljø ·
Næringskjede
produsent nederst. En næringskjede er en rekke av organismer, der hvert ledd nærer seg av leddet foran og utgjør samtidig næring for leddet etter.
Næringskjede og Natur · Næringskjede og Naturmiljø ·
Nedbør
Regnbyge i Danmark Nedbør er en meteorologisk betegnelse for vann som treffer jordens overflate.
Natur og Nedbør · Naturmiljø og Nedbør ·
Nitrogen
Nitrogen eller tidligere kalt kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
Natur og Nitrogen · Naturmiljø og Nitrogen ·
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Natur og Oksygen · Naturmiljø og Oksygen ·
Organisme
rekken ''Mycetozoa'' En organisme er et levende vesen; et individ av eller en representant for en biologisk art, eksempelvis et dyr, en plante, en sopp eller mikroorganisme.
Natur og Organisme · Naturmiljø og Organisme ·
Overflateavrenning
Overflatevann som renner inn i et overvannssluk Overflateavrenning er vannstrømmen som oppstår når jordsmonnet er mettet av vann og ikke er i stand til å infiltrere alt regnvannet, smeltevannet eller vann fra andre kilder og vannet blir rennende på overflaten.
Natur og Overflateavrenning · Naturmiljø og Overflateavrenning ·
Ozonlaget
Ozonlaget er den del av stratosfæren, i ca.
Natur og Ozonlaget · Naturmiljø og Ozonlaget ·
Planteetere
Fontley Planteetere eller plantespisere (herbivorer) er primærkonsumenter i næringskjeden.
Natur og Planteetere · Naturmiljø og Planteetere ·
Plasma (fysikk)
Mircea Madau Plasma er regnet som den fjerde aggregattilstand og er oftest en gassaktig substans.
Natur og Plasma (fysikk) · Naturmiljø og Plasma (fysikk) ·
Platetektonikk
Kart over de tektoniske platene slik de er kartlagt i dag. Platene ble kartlagt i andre del av det 20. århundre. De tektoniske platene med arealet bevart Platetektonikk (fra senlatin: tectonicus, avledet fra gammelgresk: τεκτονικός, bokstavelig «vedrørende bygningen») er innenfor geologi den vitenskapen som utforsker og forklarer jordskorpens bevegelse.
Natur og Platetektonikk · Naturmiljø og Platetektonikk ·
Protein
α-helikser. Proteiner, også kalt eggehvitestoff, er en type molekyler som finnes i alle levende organismer, og er en av de grunnleggende bestanddelene for alt liv.
Natur og Protein · Naturmiljø og Protein ·
Samfunn (økologi)
Et samfunn (også biocønose) betegner i økologien helheten av artene som forekommer på et bestemt sted.
Natur og Samfunn (økologi) · Naturmiljø og Samfunn (økologi) ·
Temperert klima
Verdenskart med varmtempererte klimasoner merket med grønt og kaldtempererte klimasoner med fiolett. Temperert klima er et klima man finner geografisk mellom de arktiske og de subtropiske områdene, mellom de midtre breddegradene (23,5° til 66,5° nord-sør for ekvator), som strekker seg mellom tropene og polarområdene på jorden.
Natur og Temperert klima · Naturmiljø og Temperert klima ·
Tropisk klima
Verdenskart der tropene er merket med rødt. Tropisk klima er ifølge Köppens system for klima­klassifikasjon et ikke-tørt klima hvor alle tolv måneder i året har en middel­temperatur som overstiger 18 ℃.
Natur og Tropisk klima · Naturmiljø og Tropisk klima ·
Troposfæren
Lagene i atmosfæren. Troposfæren er den laveste delen av jordens atmosfære og det er i denne delen skyer og de fleste værfenomener dannes.
Natur og Troposfæren · Naturmiljø og Troposfæren ·
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Natur og Ultrafiolett stråling · Naturmiljø og Ultrafiolett stråling ·
Vannets kretsløp
Bevegelsen av vann rundt, over og gjennom jorda kalles '''vannets kretsløp'''. Vannets kretsløp, også kjent som den hydrologiske syklusen, er den kontinuerlige bevegelsen vann har i jordatmosfæren.
Natur og Vannets kretsløp · Naturmiljø og Vannets kretsløp ·
Varme
Varme (med standardsymbol Q) er, etter en streng definisjon, termisk energi overført fra et sted med høyere temperatur til et sted med lavere temperatur.
Natur og Varme · Naturmiljø og Varme ·
Verdenshav
Verdenshav er et uttrykk som brukes for å beskrive de største sammenhengende havstrekninger på kloden.
Natur og Verdenshav · Naturmiljø og Verdenshav ·
Villmark
Uberørt natur i Alaska Villmark Villmark og ødemark er begreper som brukes om villmarkspregete områder som ikke er berørt av nyere tids teknologi og fysiske inngrep (for eksempel veier, kraftutbygging), også kalt inngrepsfrie naturområder og «uberørt natur».
Natur og Villmark · Naturmiljø og Villmark ·
Vilt
Elg er definert som storvilt. Hare er definert som småvilt. Grågås er fuglevilt. Vilt eller ville dyr, også i noen sammenhenger kalt villdyr, er begreper som omhandler alle dyr som lever og formerer seg fritt i naturen.
Natur og Vilt · Naturmiljø og Vilt ·
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Natur og Naturmiljø
- Det de har til felles Natur og Naturmiljø
- Likheter mellom Natur og Naturmiljø
Sammenligning mellom Natur og Naturmiljø
Natur har 250 relasjoner, mens Naturmiljø har 275. Som de har til felles 58, er den Jaccard indeksen 11.05% = 58 / (250 + 275).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Natur og Naturmiljø. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
