Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Skyttergravskrig og Vestfronten (første verdenskrig)
Skyttergravskrig og Vestfronten (første verdenskrig) har 24 ting til felles (i Unionpedia): Andre verdenskrig, Artilleri, Østfronten (første verdenskrig), Belgia, Boerkrigen, Brigade, Cambrai, Divisjon (forband), Douglas Haig, Ententemaktene, Første verdenskrig, Flandern, Granat (ammunisjon), Ieper, Infanteri, Julius Cæsar, Korps (forband), Maginotlinjen, Napoléon Bonaparte, Piggtråd, Slaget ved Somme, Slaget ved Verdun, Stridsvogn, Våroffensiven.
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Skyttergravskrig · Andre verdenskrig og Vestfronten (første verdenskrig) ·
Artilleri
thumb Artilleri er opprinnelig maskineri for å kaste prosjektiler, slik som beleiringsmaskiner og kanoner.
Artilleri og Skyttergravskrig · Artilleri og Vestfronten (første verdenskrig) ·
Østfronten (første verdenskrig)
Østfronten var en krigsskueplass i første verdenskrig i Sentral- og hovedsakelig Øst-Europa.
Østfronten (første verdenskrig) og Skyttergravskrig · Østfronten (første verdenskrig) og Vestfronten (første verdenskrig) ·
Belgia
Belgia, offisielt Kongeriket Belgia, er et land i Vest-Europa.
Belgia og Skyttergravskrig · Belgia og Vestfronten (første verdenskrig) ·
Boerkrigen
Kvinner og barn i en britisk konsentrasjonsleir for boere under Boerkrigen 1899–1902. Boerkrigen (også kalt «den annen boerkrig») er krigen fra ca.
Boerkrigen og Skyttergravskrig · Boerkrigen og Vestfronten (første verdenskrig) ·
Brigade
En amerikansk infanteribrigade med rundt formatnum:3200 mannskaper, delt inn i åtte grupper på bataljons størrelse En brigade er en større militæravdeling (forband), ofte bestående av flere bataljoner eller regimenter.
Brigade og Skyttergravskrig · Brigade og Vestfronten (første verdenskrig) ·
Cambrai
Cambrai (nederlandsk: Kamerijk; gammel stavelse Cambray) er en by og kommune nord i Frankrike.
Cambrai og Skyttergravskrig · Cambrai og Vestfronten (første verdenskrig) ·
Divisjon (forband)
Slik markeres en divisjon på feltkartet En divisjon er, innen landmilitærvirksomhet, et stort militært forband, vanligvis med rundt 10 000–25 000 soldater.
Divisjon (forband) og Skyttergravskrig · Divisjon (forband) og Vestfronten (første verdenskrig) ·
Douglas Haig
Douglas Haig, 1.
Douglas Haig og Skyttergravskrig · Douglas Haig og Vestfronten (første verdenskrig) ·
Ententemaktene
Ententemaktene er en betegnelse på de landene som kjempet mot sentralmaktene under første verdenskrig.
Ententemaktene og Skyttergravskrig · Ententemaktene og Vestfronten (første verdenskrig) ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Skyttergravskrig · Første verdenskrig og Vestfronten (første verdenskrig) ·
Flandern
Flandern, på nederlandsk Vlaanderen og fransk Flandre, er en region i Belgia.
Flandern og Skyttergravskrig · Flandern og Vestfronten (første verdenskrig) ·
Granat (ammunisjon)
Granater fra første verdenskrig Granat (fra latin: granatus, «som inneholder kjerner, kornet») er en metallhylse eller et prosjektil som inneholder sprengstoff og som vanligvis utskytes av artilleri.
Granat (ammunisjon) og Skyttergravskrig · Granat (ammunisjon) og Vestfronten (første verdenskrig) ·
Ieper
Ieper (fransk: Ypres, vestflamsk: Yper, tysk: Ypern) er en kommune i den belgiske provinsen Vest-Flandern.
Ieper og Skyttergravskrig · Ieper og Vestfronten (første verdenskrig) ·
Infanteri
Infanteri er en våpenart bestående av soldater som hovedsakelig kjemper til fots.
Infanteri og Skyttergravskrig · Infanteri og Vestfronten (første verdenskrig) ·
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Julius Cæsar og Skyttergravskrig · Julius Cæsar og Vestfronten (første verdenskrig) ·
Korps (forband)
Slik markeres ett korps på feltkartet Et korps er et stort forband i en hær.
Korps (forband) og Skyttergravskrig · Korps (forband) og Vestfronten (første verdenskrig) ·
Maginotlinjen
Kart over Maginotlinjen Inngangen til en bunker i linjen Maginotlinjen var et omfattende fransk forsvarsverk som ble bygd langs grensen til Tyskland i tiden mellom første og andre verdenskrig.
Maginotlinjen og Skyttergravskrig · Maginotlinjen og Vestfronten (første verdenskrig) ·
Napoléon Bonaparte
Jacques-Louis Davids berømte maleri fra 1801 av Napoléon som krysser Sankt Bernhard. Napoléon Bonaparte (1769–1821) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene.
Napoléon Bonaparte og Skyttergravskrig · Napoléon Bonaparte og Vestfronten (første verdenskrig) ·
Piggtråd
Forskjellige typer piggtråd. Rusten piggtråd. Piggtråd er gjerdetråd av ståltråd med spisse pigger som stikker ut.
Piggtråd og Skyttergravskrig · Piggtråd og Vestfronten (første verdenskrig) ·
Slaget ved Somme
Slaget ved Somme betegner en britisk-fransk offensiv under første verdenskrig med sikte på å bryte gjennom de tyske frontlinjene på Vestfronten langs en 40 km lang front nord og sør for elven Somme i Nord-Frankrike. Målet var i utgangspunktet å lette presset på Det russiske keiserdømmet og avlaste de franske styrkene ved Verdun, men slaget utviklet seg til å bli et av de blodigste i historien. Slaget varte fra 1. juli 1916 til 18. november 1916. Britisk infanteri under framrykning ved Morval.
Skyttergravskrig og Slaget ved Somme · Slaget ved Somme og Vestfronten (første verdenskrig) ·
Slaget ved Verdun
Slaget ved Verdun var et slag under første verdenskrig, et av de største slagene noensinne utkjempet.
Skyttergravskrig og Slaget ved Verdun · Slaget ved Verdun og Vestfronten (første verdenskrig) ·
Stridsvogn
M1A1 Abrams stridsvogn En finsk bt-42. En stridsvogn eller panservogn, noen ganger omtalt som tanks, er et beltedrevet militært kampkjøretøy utstyrt med kanon for å bekjempe pansrede kjøretøy.
Skyttergravskrig og Stridsvogn · Stridsvogn og Vestfronten (første verdenskrig) ·
Våroffensiven
Våroffensiven betegner den offensiven som tyskerne under første verdenskrig til ententens store overraskelse innledet på Vestfronten våren 1918.
Skyttergravskrig og Våroffensiven · Våroffensiven og Vestfronten (første verdenskrig) ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Skyttergravskrig og Vestfronten (første verdenskrig)
- Det de har til felles Skyttergravskrig og Vestfronten (første verdenskrig)
- Likheter mellom Skyttergravskrig og Vestfronten (første verdenskrig)
Sammenligning mellom Skyttergravskrig og Vestfronten (første verdenskrig)
Skyttergravskrig har 115 relasjoner, mens Vestfronten (første verdenskrig) har 151. Som de har til felles 24, er den Jaccard indeksen 9.02% = 24 / (115 + 151).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Skyttergravskrig og Vestfronten (første verdenskrig). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
