Raskere tilgang enn browser!
23 relasjoner: Adrien de Gerlache, Antarktis, Antwerpen, Belgia, Første verdenskrig, Fridtjof Nansen, Harstad, Harstad Tidende, Hvalbåt, Lofotfisket, Roald Amundsen, Stangnes, Svalbard, Svelvik, 16. august, 1884, 1896, 1898, 1899, 19. mai, 1940, 28. februar, 5. november.
Adrien de Gerlache
Adrien Victor Joseph de Gerlache de Gomery (født 2. august 1866, død 4. desember 1934) var en offiser i den belgiske marine.
Ny!!: «Belgica» og Adrien de Gerlache · Se mer »
Antarktis
Kart over Antarktis. Den grønne sonen markerer områdets nordlige avgrensning. Antarktis er området rundt Sørpolen.
Ny!!: «Belgica» og Antarktis · Se mer »
Antwerpen
''Onze-Lieve-Vrouwekathedraal'' Rådhuset Rådhuset i Antwerpen ("Het Stadhuis van Antwerpen") Antwerpen ''Grote Markt'' Antwerpen (fransk: Anvers) er en havneby og kommune i Belgia.
Ny!!: «Belgica» og Antwerpen · Se mer »
Belgia
Belgia, offisielt Kongeriket Belgia, er et land i Vest-Europa.
Ny!!: «Belgica» og Belgia · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: «Belgica» og Første verdenskrig · Se mer »
Fridtjof Nansen
Fridtjof Nansen (født 10. oktober 1861 i Aker kommune, død 13. mai 1930 på Lysaker i Bærum) var en norsk polfarer, oppdager, diplomat og vitenskapsmann.
Ny!!: «Belgica» og Fridtjof Nansen · Se mer »
Harstad
Harstad (på nordsamisk Hárstták. Besøkt 3. mai 2023.) er nest største kommune i Troms og Finnmark, etter folketall.
Ny!!: «Belgica» og Harstad · Se mer »
Harstad Tidende
Harstad Tidende er Nord-Norges tredje største avis som utgis i Harstad i Troms.
Ny!!: «Belgica» og Harstad Tidende · Se mer »
Hvalbåt
Hvalbåter ca. 1790. Hvalbåt fra andre halvdel av 1800-tallet. «Southern Actor» ved Museumsbrygga i Sandefjord i Vestfold Hvalbåt betegner en båt som er brukt til eller bygd for å jakte og skyte hval.
Ny!!: «Belgica» og Hvalbåt · Se mer »
Lofotfisket
Lofotfiske utenfor Flakstadøya i mars 2005. Kristian Magnus Kanstad Lofotfisket er det viktigste sesongfisket etter torsk i Norge.
Ny!!: «Belgica» og Lofotfisket · Se mer »
Roald Amundsen
Roald Engelbregt Gravning Amundsen (født 16. juli 1872 i Borge i Smaalenenes amt, forsvant rundt 18. juni 1928 nær Bjørnøya i øygruppen Svalbard) var en norsk polfarer og oppdagelsesreisende.
Ny!!: «Belgica» og Roald Amundsen · Se mer »
Stangnes
Stangnes er en bydel i Harstad, sørøst for sentrum.
Ny!!: «Belgica» og Stangnes · Se mer »
Svalbard
Svalbard er en norsk øygruppe i Arktis.
Ny!!: «Belgica» og Svalbard · Se mer »
Svelvik
Bykart over Svelvik, 1904 «Svelviksund» i trafikk over Svelvikstrømmen mellom Verket og Svelvik. Svelvik er en liten by og et tettsted i Drammen kommune i Viken fylke (fram til 1/1-2020 tidligere Vestfold fylke) ved Svelvikstrømmen i Drammensfjorden.
Ny!!: «Belgica» og Svelvik · Se mer »
16. august
16.
Ny!!: «Belgica» og 16. august · Se mer »
1884
1884 (MDCCCLXXXIV) var et skuddår som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og et skuddår som begynte på en torsdag i den julianske kalender.
Ny!!: «Belgica» og 1884 · Se mer »
1896
1896 (MDCCCXCVI) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en onsdag.
Ny!!: «Belgica» og 1896 · Se mer »
1898
1898 (MDCCCXCVIII) var et år uten skuddag som begynte på en lørdag i den gregorianske kalender og på en mandag i den julianske kalender.
Ny!!: «Belgica» og 1898 · Se mer »
1899
1899 (MDCCCXCIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: «Belgica» og 1899 · Se mer »
19. mai
19.
Ny!!: «Belgica» og 19. mai · Se mer »
1940
1940 (MCMXL) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en mandag.
Ny!!: «Belgica» og 1940 · Se mer »
28. februar
28.
Ny!!: «Belgica» og 28. februar · Se mer »
5. november
5.
Ny!!: «Belgica» og 5. november · Se mer »
