Raskere tilgang enn browser!
25 relasjoner: Šiauliai, Første verdenskrig, Johannes Paul II, Katarina II av Russland, Kaunas fylke, Korshøyden, Latvia, Litauen, Litauens fylker, NATO, Panevėžys fylke, Russland, Sovjetunionen, Storfyrstedømmet Litauen, Tauragė fylke, Telšiai fylke, 17. desember, 18. århundre, 1918, 1937, 1940, 1950, 1990, 1994, 1998.
Šiauliai
Šiauliai (betyr «Skytterens by» og uttales «sjæolæi») er Litauens fjerde største by og ligger i den nordvestre del av landet.
Ny!!: Šiauliai fylke og Šiauliai · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Šiauliai fylke og Første verdenskrig · Se mer »
Johannes Paul II
Pave Johannes Paul II (født 18. mai 1920 i Wadowice nær Kraków, Polen, død 2. april 2005 i Vatikanstaten) ble valgt til pave den 16. oktober 1978.
Ny!!: Šiauliai fylke og Johannes Paul II · Se mer »
Katarina II av Russland
Katarina II, keiserinne av Russland. Fedor Rokotov, 1770. Katarina II av Russland (russisk: Екатерина II Алексеевна; kjent som Katarina den store; født i Stettin, død i Tsarskoje Selo) var tsarina av Det russiske keiserriket fra 1762 til hun døde i 1796.
Ny!!: Šiauliai fylke og Katarina II av Russland · Se mer »
Kaunas fylke
Kaunas fylke er et av ti fylker i Litauen.
Ny!!: Šiauliai fylke og Kaunas fylke · Se mer »
Korshøyden
Korshøyden Korshøyden (litauisk: Kryžių kalnas) i nærheten av Šiauliai i Litauen er en samling kors av forskjellige størrelser.
Ny!!: Šiauliai fylke og Korshøyden · Se mer »
Latvia
Latvia, offisielt Republikken Latvia, foreldet norsk Lettland, er et land i Nord-Europa og er en av de tre baltiske statene.
Ny!!: Šiauliai fylke og Latvia · Se mer »
Litauen
Republikken Litauen er et land som regnes til Nord-Europa.
Ny!!: Šiauliai fylke og Litauen · Se mer »
Litauens fylker
Litauens fylker Litauens fylker er 10 i tallet og omfatter 9 byer, 43 gamle og 8 nye kommuner.
Ny!!: Šiauliai fylke og Litauens fylker · Se mer »
NATO
NATO er en forsvarsorganisasjon og allianse bestående av 31 land i Europa og Nord-Amerika. Organisasjonen ble opprinnelig opprettet for å sikre et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen. Atlanterhavspakten, som ble undertegnet av tolv land i 1949, er grunnlaget for organisasjonen. Det nordatlantiske råd er organisasjonens øverste myndighet. Rådet har det endelig ansvaret i alle NATO-spørsmål, også de som angår det militære fellesforsvaret. Kjernen i NATO er Atlanterhavspaktens artikkel 5, som fastslår at et angrep på et medlemsland er et angrep på hele alliansen. Den eneste gangen den har blitt benyttet er i forbindelse med terrorangrepene mot USA i 2001, da den ble brukt som begrunnelse til angrepet på Afghanistan.
Ny!!: Šiauliai fylke og NATO · Se mer »
Panevėžys fylke
Panevėžys fylke er ett av ti fylker i Litauen.
Ny!!: Šiauliai fylke og Panevėžys fylke · Se mer »
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Ny!!: Šiauliai fylke og Russland · Se mer »
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Ny!!: Šiauliai fylke og Sovjetunionen · Se mer »
Storfyrstedømmet Litauen
Vytis'' på litauisk og ''Pogoń'' på polsk Storfyrstedømmet Litauen (litauisk: Lietuvos Didžioji Kunigaikštystė, belarusisk: Вялі́кае Кня́ства Літо́ўскае (ВКЛ), ukrainsk: Велике Князівство Литовське (ВКЛ), polsk: Wielkie Księstwo Litewskie rutensk: Великое князство Литовъское) var en østeuropeisk stat som eksisterte fra 1200- til 1500-tallet.
Ny!!: Šiauliai fylke og Storfyrstedømmet Litauen · Se mer »
Tauragė fylke
Tauragė fylke er ett av ti fylker i Litauen.
Ny!!: Šiauliai fylke og Tauragė fylke · Se mer »
Telšiai fylke
Telšiai fylke er ett av ti fylker i Litauen.
Ny!!: Šiauliai fylke og Telšiai fylke · Se mer »
17. desember
17.
Ny!!: Šiauliai fylke og 17. desember · Se mer »
18. århundre
Kolonimaktenes områder 1754 Det 18.
Ny!!: Šiauliai fylke og 18. århundre · Se mer »
1918
1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.
Ny!!: Šiauliai fylke og 1918 · Se mer »
1937
1937 (MCMXXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Šiauliai fylke og 1937 · Se mer »
1940
1940 (MCMXL) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en mandag.
Ny!!: Šiauliai fylke og 1940 · Se mer »
1950
1950 (MCML) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Šiauliai fylke og 1950 · Se mer »
1990
1990 (MCMXC) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Šiauliai fylke og 1990 · Se mer »
1994
1994 (MCMXCIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Šiauliai fylke og 1994 · Se mer »
1998
1998 (MCMXCVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
Ny!!: Šiauliai fylke og 1998 · Se mer »
