Raskere tilgang enn browser!
17 relasjoner: Øystein Rian, Bergen, Første verdenskrig, Filosofisk doktorgrad, Knut Mykland, Narve Bjørgo, Parlamentarisme, Professor, Sverre Steen, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, 1921, 1957, 1995, 2. mars, 2013, 24. august.
Øystein Rian
Øystein Rian (født 23. februar 1945 i Fåberg, nå Lillehammer kommune) er en norsk historiker.
Ny!!: Alf Kaartvedt og Øystein Rian · Se mer »
Bergen
Bergen er en by og kommune i Vestland og et tidligere fylke (til 1972) på Norges vestkyst, omgitt av «De syv fjell», og omtalt som «Vestlandets hovedstad».
Ny!!: Alf Kaartvedt og Bergen · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Alf Kaartvedt og Første verdenskrig · Se mer »
Filosofisk doktorgrad
De syv frie kunstene, de tradisjonelle fagene ved det filosofiske fakultet Filosofisk doktorgrad (latin: doctor philosophiae eller philosophiae doctor) er en akademisk gradsbetegnelse med røtter i den humboldtske universitetstradisjonen i Tyskland.
Ny!!: Alf Kaartvedt og Filosofisk doktorgrad · Se mer »
Knut Mykland
Knut Mykland (født 20. april 1920 i Mykland i Aust-Agder, død 4. november 2005 i Bergen) var norsk historiker og spesialist på Dansketiden og 1814.
Ny!!: Alf Kaartvedt og Knut Mykland · Se mer »
Narve Bjørgo
Narve Bjørgo (født 3. mai 1936 i Meland) er en norsk middelalderhistoriker.
Ny!!: Alf Kaartvedt og Narve Bjørgo · Se mer »
Parlamentarisme
Parlamentarisme er en politisk styreform som innebærer at det er parlamentet som avgjør hvilken regjering som skal lede den utøvende makt.
Ny!!: Alf Kaartvedt og Parlamentarisme · Se mer »
Professor
Professor (av latin profiteri, «offentlig fremføre», en som hevder offentlig å være ekspert) er den høyeste stilling for en person som forsker og/eller underviser ved et universitet eller annen forskningsinstitusjon.
Ny!!: Alf Kaartvedt og Professor · Se mer »
Sverre Steen
Sverre Steen (født 1. august 1898, død 23. juni 1983) var en norsk professor og historiker med Norges historie som spesialfelt.
Ny!!: Alf Kaartvedt og Sverre Steen · Se mer »
Universitetet i Bergen
Universitetet i Bergen (UiB) er et forskningsintensivt statlig norsk universitet.
Ny!!: Alf Kaartvedt og Universitetet i Bergen · Se mer »
Universitetet i Oslo
Universitetet i Oslo (forkortet UiO) er et norsk forskningsintensivt statlig universitet.
Ny!!: Alf Kaartvedt og Universitetet i Oslo · Se mer »
1921
1921 (MCMXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en lørdag.
Ny!!: Alf Kaartvedt og 1921 · Se mer »
1957
1957 (MCMLVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Alf Kaartvedt og 1957 · Se mer »
1995
1995 (MCMXCV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Alf Kaartvedt og 1995 · Se mer »
2. mars
2.
Ny!!: Alf Kaartvedt og 2. mars · Se mer »
2013
2013 (MMXIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Alf Kaartvedt og 2013 · Se mer »
24. august
24.
Ny!!: Alf Kaartvedt og 24. august · Se mer »
