Raskere tilgang enn browser!
67 relasjoner: Akşehir, Akropolis, Aleksander den store, Anatolia, Antalya, Antikkens Hellas, Apamea, Apostelen Paulus, Apostlenes gjerninger, Arabere, Arzawa, Augustus, Augustus’ mausoleum, Østromerriket, Eğirdirsjøen, Europa, Frygia, Galatia, Hellenisme, Hellenistisk sivilisasjon, Hettittene, Islam, Isparta, Isparta (provins), Kappadokia, Keltiske språk, Konstantin den store, Konstantinopel, Korsfarer, Kristendom, Kybele, Latin, Magnesia ved Meander, Mesopotamia, Middelhavet, Modergudinne, Neolittisk tid, Oldtiden, Oldtidens Egypt, Paleolitikum, Pergamon, Perserriket, Pisidia, Promagistrat, Res Gestae Divi Augusti, Roma, Romerriket, Ruiner, Seldsjukkene, Selevkide-dynastiet, ..., Selevkos I Nikator, Slaget ved Kadesj, Steinalderen, Sultanfjellene, Tarsus, Taurusfjellene, Tyrkia, Umajjadene, Yalvaç, 11. århundre, 1175, 12. århundre, 1924, 1950, 311, 6. århundre, 713. Utvid indeks (17 mer) »
Akşehir
Akşehir (osmantyrkisk:اقشهر) er by og et distrikt i Konya-provinsen i Sentral-Anatolia i Tyrkia.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Akşehir · Se mer »
Akropolis
Nike (oppe til venstre). Akrokorint Akropolis (gresk: ἀκρόπολις, sammensatt av ἄκρος, ákros, «høyest, øverst» og πόλις, pólis, «bystat, by») er en betegnelse på høyborgen i de eldste greske byene, som i senere tid fikk templer, altere og statuer til ære for gudene.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Akropolis · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Aleksander den store · Se mer »
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Anatolia · Se mer »
Antalya
Antalya (tidligere kjent som Adalia; fra gresk: Αττάλεια Attália) er hovedstaden i Antalya-provinsen og ligger ved Antalyabukta ved middelhavskysten i Tyrkia.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Antalya · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Antikkens Hellas · Se mer »
Apamea
* stort engfly.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Apamea · Se mer »
Apostelen Paulus
Apostelen Paulus (Saulus, født ca. 10 e.Kr. i Tarsus, død ca. 67 i Roma) var en av oldkirkens apostler, og forfatter av flere brev som er inkludert i Det nye testamente. Han regnes for å ha vært en av de første kristne misjonærer og en av de første teologer. Hans teologi la grunnlaget for den moderne kristendom. Den viktigste kilde til kunnskap om ham er hans egne brev, dernest Apostlenes gjerninger.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Apostelen Paulus · Se mer »
Apostlenes gjerninger
Lukas, som blir regnet som forfatteren av Apostlenes gjerninger Apostlenes gjerninger (Acta) er den femte boken i Det nye testamente i Bibelen.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Apostlenes gjerninger · Se mer »
Arabere
Araberne (arabisk: عرب ʻarab) er en kulturell og språklig folkegruppe, med språklige røtter fra Den arabiske halvøy.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Arabere · Se mer »
Arzawa
Inskripsjonen på hellerisningen Karabel i fyrstekrigermonumentet i fjellet Nif er blitt tolket som tilskrevet til ''«Tarkasnawa, kongedømmet Mira»'', som var en del av kongedømmet Arzawa. Arzawa var en område og en politisk enhet (et «kongerike» eller et forbund av lokale småriker) i det vestlige Anatolia fra rundt slutten av 1400-tallet f.Kr.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Arzawa · Se mer »
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Augustus · Se mer »
Augustus’ mausoleum
Augustus' mausoleum i Roma var gravmælet til keiser Augustus, som ble påbegynt år 29 f.Kr. Flere medlemmer av det Julo-claudiske dynasti ble gravlagt der, så vel som flere av de romerske keiserne.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Augustus’ mausoleum · Se mer »
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Østromerriket · Se mer »
Eğirdirsjøen
Strandvegetasjon ved Egridirsjøen Eğirdirsjøen (tyrkisk Eğirdir Gölü) er en innsjø i Tyrkia.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Eğirdirsjøen · Se mer »
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Europa · Se mer »
Frygia
En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius).
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Frygia · Se mer »
Galatia
Provinsen Galatia i 125 e.Kr. Galatia (gresk: Γαλατία) var i antikken et område i høylandet i sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Galatia · Se mer »
Hellenisme
Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Hellenisme · Se mer »
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Hellenistisk sivilisasjon · Se mer »
Hettittene
Kart over Det hettittiske storriket da det var på høyden av sin makt c. 1290 f.Kr. Gravering av Suppiluliuma II, den siste kjente kongen av hetittene Hettittene var et oldtidsfolk som snakket hettittisk, et språk fra den anatoliske gruppen av de indoeuropeiske språkene.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Hettittene · Se mer »
Islam
Islam (arabisk) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Islam · Se mer »
Isparta
Isparta er en by vest i Tyrkia og administrasjonssenter i Isparta (provins).
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Isparta · Se mer »
Isparta (provins)
Isparta er en av Tyrkias 81 provinser.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Isparta (provins) · Se mer »
Kappadokia
Kart over østlige Middelhavet og avgrensende land, med Kappadokia markert i grønt. Üçhisar, en typisk fjellby i Kappadokia som i dag har fått en moderne bebyggelse ved fjellets fot. Turiststeder i Kappadokia Kappadokia (gresk: Kappadokia, latin: Cappadocia, gammelpersisk: Katpatuka) var et oldtidsrike og landskap i innlandet i det midtre og østlige Lilleasia (Tyrkia).
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Kappadokia · Se mer »
Keltiske språk
De keltiske språkenes utbredelse i Europa i dag Keltiske språk er en gruppe indoeuropeiske språk som ble talt av folkegruppen keltere.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Keltiske språk · Se mer »
Konstantin den store
Konstantin den store (latin: Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus; født 27. februar ca 272, død 22. mai 337), også nevnt som Konstantin den første eller sankt Konstantin, var romersk keiser fra 306 og til 337.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Konstantin den store · Se mer »
Konstantinopel
Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Konstantinopel · Se mer »
Korsfarer
Korsfarere var frivillige og kristne soldater som «tok opp korset», det vil si at de tok hellig ed på å kjempe i korstogene i Det hellige land.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Korsfarer · Se mer »
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Kristendom · Se mer »
Kybele
Kybele (frygisk: Matar Kubileya/Kubeleya «Kubelanske Moder», kanskje «Fjellmoderen»; lydisk Kuvava; gresk: Κυβέλη, Kybele; Κυβήβη, Kybebe; Κύβελις, Kybelis) var opprinnelig en modergudinne i Anatolia,, Theoi Project eller kanskje heller en maktgudinne i stil med Zevs, men lite er kjent om hennes eldste anatoliske kulter, annet enn hennes tilknytning til fjell, hauker og løver.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Kybele · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Latin · Se mer »
Magnesia ved Meander
Ruiner av et tempelkompleks ved Magnesia Magnesia ved Meander (gresk: Μαγνησία ἡ πρὸς Μαιάνδρῳ eller Μαγνησία ἡ ἐπὶ Μαιάνδρῳ; latin: Magnesia ad Maeandrum) var en antikk gresk by i Jonia i ved kysten av Anatolia.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Magnesia ved Meander · Se mer »
Mesopotamia
Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Mesopotamia · Se mer »
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Middelhavet · Se mer »
Modergudinne
'''Venus fra Willendorf''', antatt å ha vært skåret ut mellom 24 000–22 000 f.Kr., fra paleolitikum eller eldre steinalder. Modergudinne, morsgudinne, Moder Jord, er begreper som refererer til enhver form for gudinne som er assosiert eller knyttet til moderskap, fruktbarhet, skapelse eller den gavmilde legemliggjøring eller inkarnasjon av Jorden.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Modergudinne · Se mer »
Neolittisk tid
Neolittisk tid eller neolitikum, er en historisk betegnelse på bondesteinalderen eller yngre steinalder.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Neolittisk tid · Se mer »
Oldtiden
Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Oldtiden · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Oldtidens Egypt · Se mer »
Paleolitikum
beltedyr. Maleri av Heinrich Harder, ca. 1920. Paleolittisk bergkunst i Altamiragrotten i nordlige Spania. Paleolitikum eller paleolittisk tid, også kalt eldre steinalder (fra gresk παλαιός paleos, «gammel» og λίθος lithos, «stein»), regnes som den første perioden i steinalderen og er en periode i menneskets forhistorie som utmerker seg ved den opprinnelige utviklingen av steinredskaper, og som representerer nesten hele perioden med menneskelig forhistorisk teknologi.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Paleolitikum · Se mer »
Pergamon
Ruinene av det rekonstruerte tempelet til Trajan i Pergamon Restene av teateret i Pergamon Pergamon (gresk: Πέργαμον eller Πέργαμος), eller Pergamum, var en gresk oldtidsby i landskapet Mysia ved kysten i Anatolia (Lilleasia) i dagens Tyrkia, i dag lokalisert rundt 26 km fra Egeerhavet på en høyde på nordsiden av elven Kaïkos (dagens Bakırçay).
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Pergamon · Se mer »
Perserriket
Perserriket henviser til et antall historiske dynastier som har hersket over landet Iran.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Perserriket · Se mer »
Pisidia
Pisidia (gresk Πισιδία, latin Pisidia) var en region i oldtidens Anatolia i Lilleasia lokalisert nord for Lykia, og grenset til Karia, Lydia, Frygia og Pamfylia.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Pisidia · Se mer »
Promagistrat
En promagistrat var en person i antikkens Roma som hadde autoritet og kapasitet lik en magistrat, men som ikke hadde en magistratstilling.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Promagistrat · Se mer »
Res Gestae Divi Augusti
Deler av inskripsjonen ''Res Gestae Divi Augusti'' Res Gestae Divi Augusti, latin for «Prestasjonene til den guddommelige Augustus», er gravinskripsjonen for den første romerske keiser, Augustus, og som gir en nedtegnelse i første person om hans liv og hva han oppnådde.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Res Gestae Divi Augusti · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Roma · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Romerriket · Se mer »
Ruiner
Klosterruinen på Tautra Colosseum: Gangene under arenaen. Ruiner er levningene av menneskeskapt arkitektur, altså rester etter sammenraste bygninger, som har blitt helt eller delvis ødelagt av menneskelig aktivitet, naturkatastrofer, eller har rast sammen av seg selv på grunn av manglende vedlikehold over lengre tid.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Ruiner · Se mer »
Seldsjukkene
Seldsjukkenes rike, 1092 Seldsjukkene (tyrkisk: Selçuklular; persisk: آل سلجوق, Al-e Saljuq) var en oghuzisk stamme og et tyrkisk muslimsk dynasti som regjerte flere stater i Midtøsten og Sentral-Asia fra 1000- til 1300-tallet.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Seldsjukkene · Se mer »
Selevkide-dynastiet
Selevkidedynastiet (fra gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk kongefamilie som hersket over Selevkideriket som ble grunnlagt av Selevkos I Nikator etter at Aleksander den stores veldige rike ble oppdelt etter hans død i 323 f.Kr..
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Selevkide-dynastiet · Se mer »
Selevkos I Nikator
Selevkos I (gitt tilnavnet Nikator av senere generasjoner, gresk: Σέλευκος Νικάτωρ; Selevkos Viktor («Seierherre»); født ca. 358, død 281 f.Kr.) var en ledende makedonsk hærfører og offiser av Aleksander den stores koriniske forbund og en av diadokene. I diadokenes krig, som fant sted i kjølvannet av Aleksanders død i 323 f.Kr., etablerte Selevkos sin eget dynasti, Selevkidedynastiet, og sitt eget rike, Selevkideriket. Hans kongedømme ble en av de siste gjenværende delene av Aleksanders tidligere veldige rike som sto imot Romerrikets ekspansjon. Det var kun det ptolemeiske kongedømme i Egypt som varte lengre med rundt 34 år. Etter Aleksanders død ble Selevkos nominert som satrap av Babylon i 320 f.Kr. Han ble tvunget av Antigonos I Monofthalmos, en av de andre diadokene, til å flykte fra byen, men med støtte fra Ptolemaios I Soter i Egypt var han i 312 f.Kr. i stand til å komme tilbake. Selevkos' senere erobringer omfattet Persia og Media. Han ble beseiret av keiseren av India, Chandragupta Maurya, og aksepterte en ekteskapsallianse for 500 elefanter etter å ha avstått områder som ble betraktet som en del av India. Selevkos beseiret Antigonos i slaget ved Ipsos i 301 f.Kr. og Lysimakhos, en annen av diadokene, i slaget ved Korupedion i 281 f.Kr. Han ble myrdet av Ptolemaios Keraunos, konge av Makedonia, det samme året og ble etterfulgt av sin sønn Antiokos I Soter. Selevkos grunnla en rekke nye byer, blant dem Antiokia ved Orontes og Seleukia, begge i dag en del av henholdsvis Tyrkia og Irak.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Selevkos I Nikator · Se mer »
Slaget ved Kadesj
Ramses II i sin stridsvogn i slaget ved Kadisj, relieff ved Abu Simbel i sørlige Egypt. Slaget ved Kadesj skjedde mellom styrkene til oldtidens Egypt under farao Ramses II og det hettittiske rike under kong Muwatalli II ved byen Kadesj langs elven Orontes i hva som i dag er Syria.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Slaget ved Kadesj · Se mer »
Steinalderen
Steinalderen er en betegnelse på den epoken i menneskehetens historie da man hovedsakelig brukte egger av stein til å kutte med.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Steinalderen · Se mer »
Sultanfjellene
Sultanfjellene (tyrkisk Sultan Dağları) er en kort fjellkjede vest i sentrale Anatolia i Tyrkia.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Sultanfjellene · Se mer »
Tarsus
Moské og biler i Tarsus. Andre betydninger – se hase. Tarsus er en by i Tyrkia, på slettelandet ved elva Seyhans utløp innerst i Middelhavet.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Tarsus · Se mer »
Taurusfjellene
Den vestlige delen av Taurusfjellene Taurusfjellene (tyrkisk: Toros Dağlari eller Bulğar-Dağ) er en fjellkjede i Tyrkia.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Taurusfjellene · Se mer »
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Tyrkia · Se mer »
Umajjadene
Det umajjadiske dynasti (arabisk: الأمويون / بنو أمية. umawiyy; tyrkisk Emevi) var et arabisk kongedynasti fra 600- til 900-tallet e.Kr, som gjorde store erobringer, og som var det første kalifatet som ikke nedstammet direkte fra profeten Muhammed.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Umajjadene · Se mer »
Yalvaç
Yalvaç er en by med 47 064 innbyggere (2016) i den tyrkiske provinsen Isparta.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og Yalvaç · Se mer »
11. århundre
11.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og 11. århundre · Se mer »
1175
Kategori:1175.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og 1175 · Se mer »
12. århundre
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og 12. århundre · Se mer »
1924
1924 (MCMXXIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og 1924 · Se mer »
1950
1950 (MCML) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og 1950 · Se mer »
311
Kategori:311.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og 311 · Se mer »
6. århundre
Statsdannelser ved begynnelsen av 6. århundre. 6.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og 6. århundre · Se mer »
713
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Antiokia i Pisidia og 713 · Se mer »
